Satsning på aktivitet og deltagelse i hverdagsrehabilitering - hva erfarer brukerne? Trine A. Magne Kjersti Vik Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap Fakultet for medisin og helsevitenskap
Bakgrunn: Hverdagsrehabilitering er en tjeneste som skal fremme brukermedvirkning og selvhjulpenhet i hverdagslivet Hensikt med studiet: å belyse eldres erfaringer med hverdagsrehabilitering Kvalitativ studie: 10 dybdeintervju med eldre 2 ulike kommuner: by og land Intervju gjennomført i perioden de mottok tjenesten 2
Deltagerne Alder Intervju a Bolig Sivil status Hanna 94 2 Gårdshus Enke Ellinor 92 3 Gårdshus Enke Aksel 90 4 Rekkehus Enkemann Hans 91 2 Helse- og omsorgsbolig Enkemann Karen 87 1 Helse- og omsorgsbolig Enke Peter 83 1 Leilighet Enkemann Beate 83 1 Leilighet Enke Ole 82 5 Leilighet Gift Marie 87 4 Leilighet Enslig Kristin 70 4 Leilighet Enke a Antall uker siden oppstart av hverdagsrehabilitering, når intervju ble gjennomført 3
Hverdagsrehabilitering som tjeneste Ingen var klare på hvilken yrkesgruppe til trente med! Ingen ga klart utrykk for hva målsettingen var! Troen på effekt: «tenker ikke så mye på det», «tror ikke en blir bedre», «skjønner at det påvirker føttene», «blir bedre av å være i aktivitet», «vanskelig å måle» og «tror det hjelper»! Målsetting og type trening/øvelse: «ikke være redd for å gå ut», «kunne ta bussen», «bedre styrken i bena» og «bedre balansen» Opplevelsen av treningen/øvelser: «kjedelig med de samme øvelsene», «for enkler øvelser», «de passer på at en gjør øvelsene», «redd for at det skal gjøre vondt», «gjør øvelsene kun med trener», «blir kommandert», «blir trent av et helt kompani» og «får skryt». 4
Bruk av strategier i ADL Ulike strategier ble brukt for å mestre aktiviteter å fordele vasking av leilighet over flere dager å gå kortere turer å bruke lengre tid på gjennomføringen av morgenstell å snakke med venner på tlf. når de ikke får til å dra på besøk Hjemmetrenerne motiverer til å tenke på ulike strategier og prøve ut disse Søker hjelp av venner, familie og naboer fremfor hjemmetjenesten, når strategiene ikke strekker til 5
Betydningen av sosialt nettverk Naboer, venner og familien: er viktige for å føle seg trygg og for å leve selvstendig Naboer og venner Familien Kristin: «bor nærmere eldste sønnen. Han er innom og hjelper meg med regninger og sånne ting på PC-en» Aksel: «...leier naboen til det (å stelle hageflekk) klipper plenen og ordner» Peter: «(om venner) det er nå en par-tre stykker som treffes på kafeen om onsdagene» Ole: (om det å ha familien i nærheten) «det er så rart med det med familie, det er fint når en bli gammel. Man trenger det. Ja, det er ganske viktig» 6
Basert på brukernes erfaring i denne studien; Motivasjon for hverdagsrehabilitering henger sammen med forståelsen for- og forventninger til tjenesten. Skaper forventninger/fravær av forventninger hos bruker, barrierer for prosessen? Troen på endring og erfaring fører til trygghet i utførelsen av aktiviteter Hvordan forstår brukerne «treningen»? Hvordan og hva trenes? Strategier brukes for å mestre deltagelse i aktiviteter. Hvordan styrke/lære strategier? Hvordan trygge utførelsen av aktiviteter? Nettverket til bruker har betydning for det å kunne bo hjemme lengst mulig Hvordan kartlegge og involvere nettverket til bruker? Hvordan samarbeide med nettverket? 7
Takk til Forskergruppen: HVERDAGSREHABILITERING Kjersti Vik (professor og leder) Maria Ranner (post.dok) Fanny A. Jakobsen (stipendiat) Trine A. Magne, Gunn I. Fornes, Janne Liaaen Master studenter: Charlotte Jørmeland, Kristin Huse, Ine J Stræte og Maylen Dahl
Takk for oppmerksomheten For mer informasjon kontakt: Trine.a.magne@ntnu.no 9