NYE TRYKK EXPEDITION OF PRINTMAKERS: Ekspedycja Grafików. Nye Trykk L ÆRERVEILEDNING



Like dokumenter
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7.

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

TRYKK, MØNSTER & DESIGN. Lærerveiledning. VANDREUTSTILLING nr. 127 A En utstilling fra Kunst i Skolen

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk TRINN

ÅRSPLAN I K&H FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: MARTA GAMST

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

ÅRSPLAN I K&H FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

TRYKK! LINO Lærerveiledning

LINOSNITT INNHOLDSFORTEGNELSE

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014

SilketrykkWorkshop ElvetunUngdomshuset

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Læreplan i kunst og håndverk

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

ÅRSPLAN I K&H FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Trykk, mønster og design

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

«Visuell kunst er en fortelling i form og farger»

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

FORANKRING I LÆREPLAN:

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Du finner meg på Facebook her:

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen

Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse

Duodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer.

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

TEMA ER GLASS. Tegning og gravering på glass. 6.Klasser i Vadsø og Vestre Jakobselv. 4. Og 5. klasse i Vardø

Læreplan i kunst og håndverk

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018

Læreplan i kunst og håndverk

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR

Konkrete læringsmål (aktivitet og læringsmål) Jeg kan tegne et bilde fra sommerferien min

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk

I HAGEN TIL MIRÓ. Ruseløkka barnehage KORT OM PROSJEKTET

Ny nordisk glasskunst. Omvisning og kunstverksted med Glasskunstner Kari Malmberg og Kunstpedagog Kristin Risan

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR

5 4 3 Kunne gjenkjenne arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter. Gi eksempel på tilpasning til omgivelsene.

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 1. TRINN 2016/2017

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

FINURLIG - 7 humoristiske litografier av Eli Hovdenak

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER

Selvportretter og drømmer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

Papirprosjekt- utsmykning av egen skole BAKGRUNN

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Arkitektur Visuell kommunikasjon

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

ÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN 19/20

To metoder for å tegne en løk

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

Skutvik skole. Kunstuka til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Fag Kunst og håndverk Trinn /16

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. KLASSE 2017/2018. Kompetansemål Visuell kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Kunst og Handverk. 8. trinn

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK

Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn

BEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Transkript:

Nye Trykk Ekspedycja Grafików 1 L ÆRERVEILEDNING EXPEDITION OF PRINTMAKERS: NYE TRYKK Produksjon: Nordnorsk Kunstnersenter i samarbeid med grafikkavdelingen ved Jan Matejko Academy of Fine Arts i Krakow, Polen. Turné og formidling i Nord-Norge: SKINN Se Kunst i Nord-Norge. 2011-2012 Kunstnerisk koordinator: Elisabeth Alsos Strand, Mo i Rana og Marta Bozyk, Krakow, Polen. Utstillingsperiode: 10. september 2011-10. juni 2012 Ustillingen er en del av Den Kulturelle Skolesekken i Nordland og Finnmark For mer informasjon om utstillingen og formidlingstilbud - www.nnks.no www.skinn.org Kontaktinfo: SKINN Se Kunst i Nord-Norge. Pia Lidvall, koordinator utstilling og formidling, tel 75 52 12 82 / 911 04 805, mail: pia@skinn.org

EXPEDITION OF PRINTMAKERS: NYE TRYKK Expedition of Printmakers: Nye Trykk er en grafikkutstilling med 14 utstillende kunstnere. Det som møter oss i utstillingsrommet er slående bilder som tematisk og visuelt er knyttet sammen, men som samtidig representerer er rikt mangfold. Prosjektet i sin helhet handler imidlertid om mye mer enn det vi ser ved første øyekast. Da ideen om et samarbeid mellom kunstnere fra Nord-Norge og kunstnere fra Krakow oppsto, var det tanken om en reise som forløste planene. En reise gir et felles utgangspunkt, en ny situasjon, og en forventning om å møte nye mennesker og steder. Samtidig var ønsket å la de tradisjonelle grafiske teknikkene stå sentralt. Etter at de effektive digitale hjelpemidlene inntok de fleste områdene i samfunnet vårt, har det vært lite fokus på de langsomme metodene for å bearbeide plater eller steiner, og det å trykke et opplag med grafikk. Likevel er mange fremdeles fascinert av de billeduttrykkene grafikken gir, den fysiske kontakten med materialer og det sanselige i prosessen. Det vi ser i utstillingen, er med andre ord resultatet av en lang, kollektiv prosess som handler både om det å reise, og om det å være grafiker. Den kunstneriske ekspedisjonen besto av 7 norske og 7 polske kunstnere, og startet høsten 2010. Med utgangspunkt i Bodø dro deltagerne videre med Hurtigruta til Svolvær. I løpet av en uke besøkte de gallerier, kunstnere og muséer, og tok utflukter til øyene i Lofoten. Deretter sto Tromsø for tur. Her ventet flere inspirerende kulturopplevelser og utveksling av kunnskap om grafiske teknikker. Noen uker senere gikk turen til Krakow og omegn. Byen er full av inspirasjon når det gjelder estetikk, historie og kunst, men ikke minst var arbeidsøktene ved kunstakademiet et høydepunkt for de deltagerne. Ved læresteder i Norge er grafikkpressene stort sett pakket sammen, men i Krakow blir de tradisjonelle grafiske teknikkene verdsatt på en helt annen måte. En viktig del av ekspedisjonen, og arbeidet i etterkant av den, var å undersøke om grafikken kan tilføre oss noe nytt, og om den kan ha en fremtid. Etter at deltagerne kom hjem fra reisene, jobbet de med å bearbeide alle inntrykkene, og med å overføre dem til «Nye trykk». Nå er det de grafiske bladene som sendes ut på reise. De avspeiler kunstnernes plassering geografisk, enten det er en nordnorsk kunstner som står og jobber i et landskap for seg selv, eller en grafiker fra Krakow som har kort vei til nærmeste kollega. «Det er natt i august og vi seilte inn i Trollfjorden med hurtigruta Lofoten. Nettene er blitt mørkere og båten hadde et sterkt lys for å finne leia inn. Vi var omsluttet av fjell og stjerner, alt annet var borte.» Elisabet Alsos Strand: Passage II (tresnitt, 97 x 64 cm)

«Foran meg ser jeg himmelen med store, tunge skyer. Mellom dem skinner en intens blå himmel. Alt ser ut til å være i konstant bevegelse himmelen er en forestilling, en åpenbaring.» Marta Bozyk: Lofoten I (lino, 70x103 cm) «Desto fjernere vi er fra detaljer desto bedre ser vi helheten. Reiser gir oss mulighet til å få nødvendig avstand.» Stefan Kaczmarek: Ghama I (serigrafi, 100 x 70 cm) Is all that we see or seem But a dream within a dream? Edgar Allan Poe, A dream within a dream Monika Niwelinska: Looking glass land II (digitalt print, 40x60 cm) «Gjennom min verden av figurer og skikkelser uttrykker jeg stemninger fra det såre til det humoristiske eller fandenivoldske. Jeg prøver å gjøre mitt private til noe gjenkjennelig for betrakteren.» Janne Juvi Rasmussen: Dancing in Zakopane (lino, 50x40 cm)

MINI-GRAFIKK- LEKSIKON Grafikk er en fellesbetegnelse på alle reproduksjonsmåter av skrift og tegning. I tradisjonell kunstgrafikk, som prosjektet «Expedition of Printmakers» handler om, er det ferdige bildet et avtrykk fra en trykkplate. Et motiv arbeides inn i en plate (tre, metall eller andre materialer), deretter smøres det trykksverte på platen, så legges det et ark oppå trykkplaten, før den går igjennom en grafikkpresse. Det ferdige bildet kalles for det grafiske blad. Noe av det som skiller grafikk fra annen billedkunst (f. eks. maleri eller tegning), er at det ferdige kunstverket som oftest finnes i flere identiske eksemplarer. Hvert eksemplar, eller hvert grafiske blad, er et originalt kunstverk, og platene trykkes i begrensede og nummererte antall. Det vil si at det er trykket et opplag. Høytrykk er en fellesbetegnelse for ulike grafiske teknikker der avtrykket består av trykkeplatens høyeste punkter. Det som er hvitt, er det som er skåret bort fra platen. Eksempler på høytrykkteknikker er linosnitt og tresnitt. Dyptrykk er en fellesbetegnelse for ulike grafiske teknikker der avtrykket består av trykkplatens laveste punkter. Motivet arbeides inn i en metallplate ved hjelp av etsning, koldnål eller andre redskaper. Deretter påføres trykksverte. Trykksverten fjernes fra de uberørte delene av platen, og smøres inn i sporene i platen. I det grafiske bladet blir de områder i platen som ikke har blitt bearbeidet av kunstneren hvite, mens strekene som kunstneren har laget i platen blir svarte. Eksempler på dyptrykkteknikker er koldnål, etsning og mezzotint. Plantrykk er en fellesbetegnelse for grafiske teknikker der de partiene som trykkes ligger i samme plan som de ikketrykkende partiene. Litografi er den mest vanlige plantrykkteknikken. Etsning er en dyptrykkteknikk, der motivet er etses inn i en metallplate ved hjelp av syre. En metallplate påføres først en syrebestandig grunn. Deretter tegnes motivet inn i grunnen ved hjelp av ulike redskaper, som dermed blottlegger kobberplaten på de tegnede områdene. Så legges platen i et syrebad, og syren etser motivet inn i platen. Koldnål er en dyptrykkteknikk der motivet preges inn i en metallplate ved hjelp spisse verktøy, såkalte koldnåler. Teknikken kjennetegnes på de myke, nesten lodne linjene. Mezzotint er en dyptrykkteknikk spesielt egnet for framstilling av gråtoner og overganger fra lyse til mørke partier. Trykkplaten er som regel av kobber, og arbeidsredskapet er mezzotintvuggen, som har en taggete, kurvet egg. Dette redskapet «vugges» over platen og skaper en mengde små hull. Jo tettere hull, desto mørkere gråtone. Linosnitt, også kalt linoleumssnitt, eller bare lino, er en form for høytrykkteknikk. Trykkplaten består av et stykke linoleum. Motivet arbeides inn i linoleumen ved å skjære i platen. Det som står igjen blir påført trykksverte og blir de fargede partiene i det grafiske bladet. Det som er skåret bort, blir hvitt. Tresnitt er en høytrykkteknikk, og en av de eldste grafiske trykkteknikkene. Avtrykket oppstår etter trykking fra en utskåret plate av tre. Den er nært beslektet med linosnitt, men skiller seg fra den ved at strukturene i treverket ofte blir synlige, noe som kan benyttes som en del av det kunstneriske uttrykket. Litografi er en plantrykkteknikk som baserer seg på at vann og fett avstøter hverandre. Først blir bildet tegnet eller malt på en porøs kalkstein, en såkalt litostein, med et fett litokritt eller litotusj. Steinen blir deretter fuktet med vann. Når trykkfargen påføres, fester den seg bare til de fettholdige feltene på steinen, altså der fargen i den opprinnelige tegningen sitter, og ikke til de våte partiene. Litografi er en krevende teknikk, men gir store uttrykksmuligheter både når det gjelder farger og former. Teknikken kalles gjerne for «malernes grafikk». Serigrafi, eller silketrykk som det også kalles, er en teknikk der trykkfargen blir overført til underlaget gjennom en stram, finmasket duk. Motivet er avtegnet som en sjablong eller stensil med åpne og tette partier. Prinsippet består i at en tekstil spennes opp på en ramme. Når denne legges oppå et papir, og trykkfarge svabres over, vil fargen trenge gjennom duken og ned på underlaget. Det er vanlig å bruke fotografier som utgangspunkt for silketrykk (som hos Stefan Kazmarek); da belyses en lysømfintlig emulsjon på samme måte som når man overfører et fotografi til papir. Monotypi er en betegnelse for avtrykk innen grafikk der platen ikke er bearbeidet som trykkform, men kun påført trykkfarge. Den er ikke egnet for eksakt gjentagelse, så monotypier er aldri helt identiske.

FORSLAG TIL MUNTLIGE OPPGAVER I UTSTILLINGEN Kunstnerne snakker ulike språk, både i teksten sin og i billedspråket sitt. Kan man se forskjeller på norske og polske kunstnere? Velg deg et bilde fra utstillingen. Hva forteller det bildet du har valgt om det kunstneren har sett? Noen av kunstnerne har laget bilder fra reisen i Lofoten, andre har tatt utgangspunkt i reisen til Polen, mens andre igjen har jobbet med motiver fra begge reisene. Hva er Lofoten og hva er Polen i bildene? Velg en ett bilde og sammenlign det med sitatet fra kunstneren. Hvordan kommer det kunstneren har skrevet til utrykk i bildet? Velg to bilder med forskjellige grafiske teknikker. Hvordan skiller teknikkene seg fra hverandre? Hanne Grete Einarsen, Æ og kofta mi (Monotypi 40x41 cm)

FORSLAG TIL ETTERARBEID PÅ SKOLEN Bakgrunnen for denne utstillingen er ønsket om å reise. Kunstnere fra Norge og Polen har besøkt hverandre, reist sammen og sett på land og kultur med hverandres øyne. La klassen dra på en felles virtuell reise: Snurr en globus, la fingeren stoppe på et vilkårlig sted. Bruk internett og google stedet dere endte opp med. Ved hjelp av bilder, tekst og kanskje filmsnutter på internett, kan dere gjøre dere kjent med et sted dere kanskje aldri har vært. Deretter kan dere lage tegninger og en liten tekst som handler om dette stedet. Lag grafiske trykk som forteller om det stedet dere har reis til på internett. Her kan man velge ulike teknikker: Potet-trykk: Del en stor, rå potet på midten. Skjær enkle former på den flate siden av potetbiten. Legg en tynn svamp i et tefat, og hell deretter akrylfarge over. Dette vil fungere som en stempelputen og poteten blir et stempel. På et papir kan man trykke formene i poteten mange ganger. Å rive figurer i papir: Krøll sammen et papir for deretter å brette det ut igjen. Riv en figur, og legg den på et nytt ark. Påfør trykksverte med valse, svamp eller pensel. Til slutt legger du et nytt hvitt ark oppå og gnir over med skje eller fingre. Når du løfter det opp har du en monotypi i hånden. Fellesbilde: Først blir klassen enige om en liten fortelling de skal foretelle ved hjelp av et bilde. Deretter kan alle starte å klippe, rive, finne tråder, blonder, strå, løvblad, osv. Bare fantasien setter grenser. Rull inn en glassplate eller pleksiglass med trykksverte eller akrylmaling (i siste tilfelle må det jobbes fort). Elevene legger ting oppå sverten/malingen og komponerer et bilde sammen. Legg over et stort ark som dekker hele platen, helst trykkepapir. Så kan alle gni på arket for å få avtrykk av det som er lagt ned i sverten. Der man har lagt ting blir det hvitt, mens rundt tingene og gjennom blonder o.l, vil det bli avtrykk av fargen. Løft opp arket og la dere begeistre av resultatet! NB: Husk at når man jobber med grafikk, så må man tenke speilvendt! Bruk den fine katalogen om Expedition of Printmakers og lær mer om både prosjektet i sin helhet og de enkelte kunstnerne. Elevene kan velge en kunstner, og jobbe selvstendig eller i grupper. Man kan også bruke internett for å finne mer informasjon om kunstnerne. Til slutt presenteres det man har funnet ut i muntlige presentasjoner, gjerne med powerpoint-presentasjoner for å vise bilder. Grethe Winther-Svendsen. Different windows? different views (Lino 70x35 cm)

UTSTILLINGENS RELEVANS I LÆRERPLANEN Vi anbefaler utstillingen for elever på alle klassetrinn med referanse til Læreplan i kunst og håndverk for grunnskole og videregående skole. Elevene får oppleve gamle, tradisjonelle håndverksteknikker og se hvordan disse både ivaretas, utvikles videre og brukes i kombinasjon med nye teknikker. Fra læreplan i kunst og håndverk: Faget kunst og håndverk bærer i seg ulike tradisjoner, fra håndverkernes solide materialkunnskap og reproduserende arbeidsprosesser, via designernes idéutvikling og problemløsning til kunstnernes fritt skapende arbeid. Praktisk skapende arbeid i verkstedene med å gi form til opplevelser og utvikle produkter står helt sentralt i faget. Dette arbeidet omfatter bruk av tradisjonelle og nyere materialer, redskaper og teknikker. Utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag fra det enkle til det mer avanserte er viktige dimensjoner i faget og forutsetter tid til utprøving og fordypning. Dette gir den enkelte mulighet til å oppleve gleden ved å skape og mestre. Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer, fra det beskrivende til det mer analyserende og vurderende. Presentasjon av eget arbeid, muntlige beskrivelser og vurderinger står sentralt. Muntlig ferdighet er også viktig i forbindelse med refleksjon over og vurdering av opplevelser, estetiske virkemidler og sammenhenger. Kompetansemål Kunst Etter 2. årstrinn (KHV1Z01 - Kunst og håndverk 1.-2. årstrinn) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om bildene til ulike nasjonale, samiske og nordiske eventyrillustratører og bruke det som utgangspunkt for eget skapende arbeid. Etter 4. årstrinn (KHV1Z02 - Kunst og håndverk 3.-4. årstrinn) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om hvordan kunstnere i ulike kulturer har visualisert natur og benytte dette som utgangspunkt for eget arbeid samtale om sin opplevelse av samtidskunst Etter 7. årstrinn (KHV1Z03 - Kunst og håndverk 5.-7. årstrinn) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid med bilde og skulptur sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder Etter 10. årstrinn (KHV1Z04 - Kunst og håndverk 8.-10. årstrinn) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene, og bruke dette som utgangspunkt for eget skapende arbeid med portrett og skulptur samtale om opplevelse av hvordan kunstnere til forskjellige tider og i ulike kulturer har uttrykt seg gjennom foto, film og video, og bruke dette som utgangspunkt for eget arbeid sammenligne og vurdere ulike retninger og tradisjoner innenfor to- og tredimensjonal kunst