Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 06.08.2007 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Når sakene i oppvekst- og omsorgsutvalget er ferdigbehandlet blir det møte i klientutvalget. Sakene til klientutvalget vil bli lagt fram på møtet. Det vil derfor bli ca. 1 times pause mellom møtene til gjennomlesing og forberedelse av sakene som skal behandler i klientutvalget.
Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/07 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker RS 1/07 Kontrollrapport - Salgsbevilling - Ica-Nær AS 2007/338 RS 2/07 Kontrollrapport - salgsbevilling - Coop Marked 2007/338 RS 3/07 Kontrollrapport salgsbevilling - ICA Nær AS 2007/721 RS 4/07 Kontrollrapport salgsbevilling - Coop marked 2007/721 RS 5/07 Kontrollrapport skjenkebevilling - Den glade heksa 2007/718 RS 6/07 Kontrollrapport - Skjenkebevilling - Den glade heksa i Dyrøy 2007/338 RS 7/07 Kontrollrapport skjenkebevilling - Lefsekjerringa i Dyrøy 2007/718 RS 8/07 Årsrapport for 2005 - Krisesenteret i Midt-Troms 2007/338 RS 9/07 Analyseresultater - Brøstad vannverk - 31.01-05.02.2007 2007/49 RS 10/07 Analyseresultater - Bjørkebakken vannverk 31.01-05.02.07 2007/49 RS 11/07 Analyseresultater - Dyrøya vannverk - 31.01-05.02.07 2007/49 RS 12/07 Analyseresultater - Brøstad vannverk - Periode 24.04-27.04.07 RS 13/07 Analyseresultater - Bjørkebakken vannverk - Periode 24.04-27.04.2007 RS 14/07 Analyseresultater - Dyrøya vannverk - Periode 24.04-27.04.07 RS 15/07 Analyseresultater - Brøstad vannverk, perioden 25.06.07-28.06.07 RS 16/07 Analyseresultater - Bjørkebakken vannverk, perioden 25.06.07-28.06.07 RS 17/07 Analyseresultater - Dyrøya vannverk, perioden 25.06.07-28.06.07 RS 18/07 Informasjon om høring - endring i folketrygdloven - Lenvik kommune RS 19/07 RS 20/07 Særutskrift fra styremøte 04.12.06 - PPT for Dyrøy, Lavangen, Salangen og Troms fylke Særutskrift fra styremøte 19.09.2006 - PPT for Dyrøy, Lavangen, Salangen og Troms fylke 2007/49 2007/49 2007/49 2007/49 2007/49 2007/49 2007/338 2007/338 2007/338 RS 21/07 Hovedutskrift fra styremøte for PPT-DLST 1.2.07 2007/79 RS 22/07 Skolerute - skoleåret 2007/2008 2007/13 Saker til behandling
PS 2/07 Tilskudd aktivitetsstøtte 2007 2007/263 PS 3/07 Psykiatriplan 2007-2010 Dyøy kommune 2007/638 Randi Lillegård Tunstad utvalgsleder
Saker til behandling PS 1/07 Referatsaker
Saker til behandling Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 223 Saksmappe: 2007/263 Saksbehandler: Sissel Stokland Jørgensen Dato: 20.06.2007 Saksframlegg Tilskudd aktivitetsstøtte 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og omsorgsutvalget 2/07 06.08.2007 Saksopplysninger Kommunens budsjett for tilskudd til lag/foreninger ang. aktivitetsstøtte. Administrasjonens vurdering Søknad om aktivitetsstøtte har vært utlyst ved skriftlig informasjon til lag/foreninger med søknadsfrist 20. mai 2007. Det er innkommet 12 søknader: * Bjørkebakken og Omegn Grendelag * Blanke Messingen * Brøstadbotn barnegospel * NMK Dyrøy (2) * UL Forsøket * Brøstadbotn IL (3) * Brøstadbotn skytterlag * Dyrøy korforening * Kenneth Jenssen Fossmo Rådmannen tilrår at kr 80 000,- tildeles som aktivitetsstøtte for 2007. Budsjettet er på kr 89 000,-. Kr 9 000,- vil bli brukt til tilskudd til voksenopplæring til studieorganisasjonene. Tilskuddene innvilges til lag/foreninger. Rådmannens forslag til vedtak: Følgende tilskudd innvilges som aktivitetsstøtte: - Bjørkebakken og Omegn Grendelag kr 2 000,- - Blanke Messingen kr 5 000,- - Brøstadbotn barnegospel kr 10 000,-
- NMK Dyrøy * go-cartkjøring barn/unge kr 8 000,- * bilcross/rally-stevne 1. og 2. sept. kr 2 000,- - UL Forsøket kr 3 000,- - Brøstadbotn IL * volleyballgruppe kr 21 000,- * fotball kr 14 000,- * sommerfest kr 1 000,- - Brøstadbotn skytterlag kr 6 000,- - Dyrøy korforening kr 8 000,- Utgiften kr 80 000,- dekkes av art. 14710 ansvar 276. Ordførers/utvalgsleders innstilling: ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann
Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: G70 Saksmappe: 2007/638 Saksbehandler: Håkon Einar Haug Dato: 02.08.2007 Saksframlegg Psykiatriplan 2007-2010 - Dyrøy kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og omsorgsutvalget 3/07 06.08.2007 Saksopplysninger For at Dyrøy kommune skal kunne få utbetalt tilskuddet til psykisk helse, må kommunen ha vedtatt en psykiatriplan for perioden 2007 2010. Enhetsleder for pleie- og omsorgstjenestene i har samarbeid med fagleder utarbeidet forslag til psykiatriplan for Dyrøy kommune, - se vedlegg. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til psykiatriplan for Dyrøy kommune vedtas som Psykiatriplan for Dyrøy kommune for perioden 2007 2010. Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak Randi Lillegård Tunstad utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann
Psykiatriplan 2007 2010 Dyrøy kommune Vedtatt i kommunestyret.
1.0 Plan psykisk helse fellesdel 2 1.1 Innledning...3 1.2 Sammendrag...4 1.3 Intensjonen i opptrapningsplan for psykisk helse... 4 1.4 Arbeidsform...4 1.5 Lovhjemling og ansvarsdeling...5 1.6 Nasjonale mål og hovedutfordringer...5 1.7 Økonomiske rammer... 6 1.8 Status for det psykiske helsearbeidet i kommunen...7 2.0 Plan psykisk helse barn og unge...8 2.1 Innledning...8 2.2 Faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse...9 2.3 Forekomst av psykiske problemer hos barn og unge....10 2.4 Beskrivelse av tjenestetilbudet til barn og unge i Dyrøy kommune... 10 2.4.1 Legetjeneste... 10 2.4.2 Helsesøstertjeneste... 10 2.4.3 Tabelloversikt bruk av ressurser til Barn og Unge...11 2.4.4 Barnevern......11 2.4.5 Barnehage...11 2.4.6 Skolen som arena for forebyggende arbeid...12 2.4.7 Rusforebyggende arbeid...12 2.4.8 Ungdomsbasen og ungdomsklubben 12 2.5 Hovedutfordringer og nye tiltak...12 2.5.1 Rehabilitering av barn og unge med psykiske problemer...12 2.5.2 Risikoutsatte barn og unge...12 2.5.3 Meningsfull fritid...12 2.5.4 Kompetanse... 13 3.0 Plan psykisk helse voksne...14 3.1 Beskrivelse av tjenester i Dyrøy...14 3.1.1 Botjeneste 1...15 3.1.2 Legetjeneste og legevakt...15 3.2 Hovedutfordringer og nye tiltak... 15 3.2.1 Fysisk aktivitet...15 3.2.2 Arbeid, sysselsetting og opplæring... 16 4.0 Felles utfordringer...16 4.1 Brukermedvirkning...16 4.2 Individuell plan...17 4.3 Samarbeid og samordning...18 4.4 Kompetanse...18 4.5 Standard og kvalitet...18. 5.0 Nye tiltak 2007-2010... 19
1.0 Plan fysisk helse - fellesdel 1.1 Innledning Stortinget vedtok 17. juni 1998 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1998-2006. Planen er senere utvidet til å vare ut 2008. Kommunen er pålagt å planlegge sin virksomhet i Plan og bygningsloven og i kommuneloven. I PLB 20 skal kommunene utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Kravet innbefatter også psykisk helsearbeid i kommunen. Dyrøy kommune har vedtatt plan for psykisk helse for perioden 1998-2006. I eget rundskriv fra sosial og helsedirektoratet i juni 2006 er det gitt nærmere føringer for planarbeidet. Vilkåret for utbetaling av tilskudd er knyttet til økonomiplanperioden 2007-2010. Planen skal i den enkelte kommune fastsettes innen årsskiftet 2006/2007, og skal dekke perioden 2007-2010. Planen skal også dekke overgangen etter at opptrappingsperioden er avsluttet. De øremerkede tilskuddene som bevilges i 2008 skal videreføres og legges inn i kommunens rammetilskudd for 2009. Det stilles som vilkår til utbetaling av øremerket tilskudd at kommunen oppdaterer planen for psykisk helsearbeid. Fristen for dette arbeidet er satt til 15.02.07. For å oppnå god kommunikasjon og samhandling med kommunens samarbeidsparter og med brukere/pårørende, er det påkrevet at kommunens psykiske helsearbeid framgår på en tydelig måte blant annet gjennom økonomiplan og budsjett. Målsettingen i planen er generelt å styrke kommunenes og spesialisthelsetjenestenes innsats rettet mot psykisk helse. Tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser gjennomgår store endringer både internasjonalt og nasjonalt. Institusjonskapasiteten nedbygges mens lokalbaserte tilbud i form av kommunale tjenester og distriktspsykiatriske sentra (DPS) bygges opp. Psykisk helsearbeid i kommunene har de senere årene gjennomgått en omfattende styrking med blant annet økonomisk bidrag ifbm Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2008. Vi er nå syv år ute i planen. Vektlegging disse åra har vært oppbygging og utvikling av tjenester. Økt kvalitet og innhold i tjenesten samt forebyggende arbeid skal prioriteres. Kommunen skal bidra til åpenhet og større kunnskap om psykiske lidelser. Det er i St.prp. nr 1(2005-2006) fra Helse og Omsorgsdepartementet et krav om at kommunenes plan for det psykiske helsearbeidet oppdateres. Planarbeidet forutsettes integrert i kommunens økonomiplan og skal vedtas av kommunestyret. 1.2 Sammendrag Planen konsentreres om eksisterende og nye tiltak innenfor området psykisk helsearbeid for barn, unge og voksne. Planen forholder seg til nasjonale mål og føringer. Planen har tidsperspektiv 2007-2010, og hovedtrekkene er innarbeidet i kommunens økonomiplan.
Dyrøy kommune mottok i 2006 kr 965 000,- i øremerket tilskudd til psykiske helsearbeid. I 2007 vil vi motta ca. 1 130 000 kr. Fra 2009 innarbeides tilskuddet i kommunens frie inntekter. Det vektlegges økt satsing på brukermedvirkning og styrking i samarbeid med brukerorganisasjoner, integrering av mennesker med psykiske lidelser i vanlig samfunnsliv, økt tilbud til personer med problematikk rus/psykiatri og økt kompetanse i personalgruppen. Boveiledningstjenester til personer med omfattende tjenestebehov skal også ivaretaes Tiltakene i planen skal bidra til å realisere kommunens overordnede mål, nasjonale mål og prioriteringer og også de mer konkrete forutsetninger som er knyttet til de øremerkede statlige psykiatrimidlene. Kommunen står imidlertid fritt på mange områder til å velge strategi og innsatsområder. 1.3 Intensjonen i opptrapningsplan for psykisk helse St. pr. nr. 63 (1997-98) Opptrappingsplan for psykisk helse 1999 2006 ble behandlet i Stortinget 17. juni 1998. Stortinget vedtok enstemmig å slutte seg til at det gjennomføres en opptrappingsplan for utbygging av tiltak og tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Opptrappingsplanen tar utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn og et ønske om en samfunnsutvikling med større vekt på kulturelle og menneskelige verdier, desentralisering, familie og nærmiljø og en mer rettferdig fordeling. Det er et grunnleggende prinsipp at mennesker med psykiske lidelser skal ha tjenester som er organisert og utformet etter det som ellers gjelder for offentlig tjenesteyting. Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Dette forutsetter at rammene rundt den enkeltes tilværelse er slik at de imøtekommer grunnleggende behov. 1.4 Arbeidsform Rullering av kommunens psykiatriplan er gjort med bakgrunn i mandatet som styringsgruppen for planen i sin tid fikk (1999). Det tas hensyn til de prioriteringer og føringer som ligger i St.prp. 1 (2005-2006). 1.5 Lovhjemling og ansvarsdeling Kommunens ansvar for å yte alminnelige helse- og sosialtjenester til befolkningen hjemles i Lov om sosiale tjenester, Barnevernloven og Lov om helsetjenesten i kommunene. Barn med psykiske lidelser vil ofte ha problemer som nødvendiggjør hjelpetiltak etter barnevernloven. Når psykiske lidelser og problemer oppstår slik at det kreves nærmere undersøkelse og behandling, vil kommunehelsetjenesten være nærmest til å ta seg av dette, og ved behov henvise videre til spesialisthelsetjenesten. Ved kroniske lidelser er kommunehelsetjenestens tilbud om rehabilitering, pleie og omsorg avgjørende. Etter sosialtjenesteloven tilbys bistand, hjelp og støtte. Ved utskrivning fra spesialisthelsetjenesten har kommunen ansvar å for oppfølging og rehabilitering. Mennesker med psykiske lidelser og deres familier har ofte sammensatte behov for hjelp, og dette krever samordnende og godt koordinerte tiltak hjemlet i de ulike lovverk.
Opplæringsloven og Lov om barnehager er sentrale når det gjelder tilrettelegging av opplæring for barn med spesielle behov. Det henvises også til sentral forskrift om lov om helsetjenestene i kommunene, Forskrift om habilitering og rehabilitering (28. juni 2001). Forskriften danner fundamentet for alt rehabiliteringsarbeid i kommunen. 1.6 Nasjonale mål og hovedutfordringer Omstruktureringen av psykisk helsevern og utviklingen av det psykiske helsearbeidet har lagt større utfordringer til kommunen enn tidligere. Målet for psykisk helsearbeid er å støtte enkeltmennesker til å bruke egne ressurser og sin evne til å mestre hverdagen. Det er en forutsetning fra statens side at øremerkede midler som overføres kommunene kommer mennesker med psykiske lidelser til gode. Den statlige opptrappingsplanen anviser en del konkrete formål og vilkår som må oppfylles før Fylkesmannen utbetaler tilskudd til kommunene. Det knytter seg flere rapporteringskrav og kontroll av tilskuddene. I forslag til Nasjonal helseplan 2007-2010 legges det opp til at utredning og behandling av lettere psykiske lidelser bør kunne gis i større utstrekning enn i dag i kommunene, og at videre utvikling av kommunale tjenester til mennesker med psykiske lidelser må samkjøres med tilbudet til rusmiddelavhengige. Opptrappingsplanen for psykisk helse har liten grad beskrevet utfordringer knyttet til brukere som har behov for døgntilbud og særlig omfattende og langvarig tjenestetilbud i kommunen. Det er viktig at oppmerksomheten også rettes mot denne brukergruppen. Det er i opptrappingsperioden lagt særlig vekt på at midlene knyttes til psykososialt arbeid blant barn og unge, og at brukermedvirkning realiseres. Mye av det forebyggende arbeidet skjer utenfor helsetjenesten og det er viktig med gode samarbeidspartnere her. Ved forebygging av psykiske lidelser kreves det kunnskap om hvilke forhold som har betydning for menneskets helse, blant annet levekår og samfunnsforhold. I en slik sammenheng sees ofte at meningsfylt arbeid og fritid, kulturelle aktiviteter og godt sosial nettverk har større innvirkning på menneskets helse enn hva den offentlige helsetjenesten kan tilby. Ved å velge strategier i planarbeid og innsatsområder blir det derfor viktig å rette det psykososiale forebyggende arbeid mot hele befolkningen. Samtidig er det viktig å ivareta de som har det vanskelig i øyeblikket. 1.7 Økonomiske rammer De statlige øremerkede midlene er trappet opp årlig med 20-25 % i hele perioden fram til og med 2008. Fra 2009 opphører det øremerkede tilskuddet og midlene innlemmes i kommunens generelle rammeoverføringer. Opptrappingsplanen legger til grunn at minst 20 % av de øremerkede tilskuddene skal brukes til barn og unge, med fokus på forbyggende tiltak. Forventet øremerkede tilskudd til psykisk helsearbeid i opptrappingsperioden
(2007-2010) 2006.2007..2008 2019 2010 965 000 1 130 000 1 295 000 1 295 000 1 295 000 I 2006 var det øremerkede psykiatritilskuddet på 965 000 kroner. Det er i planperioden 1999-2006 iverksatt tiltak i de ulike enhetene finansiert av tilskuddsmidler. Imidlertid er det flere hjelpemottakere med psykiske lidelser der tiltakene ikke finansieres gjennom tilskuddsmidler. Statlige føringer I veilederen for psykisk helsearbeid for voksne beskrives grunnleggende krav som må ivaretas for at psykisk helsearbeid skal fungere i tråd med intensjonen. Dette innebærer blant annet; - å sikre et tjenestetilbud som oppleves som helhetlig og koordinert - å sikre et godt fagmiljø slik at brukeren får et kvalitativt tilbud og at de som jobber med psykisk helse opplever fagmiljøet som stimulerende - å sikre at brukeren behandles med respekt, både som individ og gruppe, og opplever å bli tatt med på råd - å sikre at psykisk helsearbeid skjer med basis i et felles verdigrunnlag - å sikre kontinuitet for brukeren gjennom stabile relasjoner og færrest mulig å forholde seg til - å sikre at personer som har behov for hjelp får hjelp at det psykiske helsearbeidet er tydelig i organisasjonen og for omverdenen - å sikre at mennesker med psykiske lidelser får et tilstrekkelig tjenestetilbud i tråd med de rettigheter enkeltmennesker og grupper av personer har etter loven Det foreligger en egen veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge som vil foreligge ved årsskifte 2006/2007. Momenter overfor danner grunnlag for psykisk helsearbeid barn og unge også. Helse og omsorgsdepartementet varsler at oppfølging av psykisk helsearbeid skal baseres på følgende områder: Forebygging Mestring Tilgjengelighet Samhandling Brukermedvirkning Faglig innhold i tjenesten Kunnskap og tillit God resultatutnyttelse 1.8 Status for det psykiske helsearbeidet i kommunen Kommunen har gjennom hele denne opptrappingsperioden utvidet tjenesten og innsatsen i det psykiske helsearbeidet.
Kommunen har i tillegg til tilskuddsmidler, bidratt med betydelige egne midler i arbeidet. Dette er i tråd med forutsetningen i psykiatrisatsingen. Satsingsområdene har i noe grad endret seg med årene. Det har tidligere vært et behov for å dekke de mest basale tjenester og funksjoner slik som nødvendig helsehjelp og arbeid/aktivitetstilbud. Ei stor utfordring for kommunens tjenesteapparat er antall henvendelser om barn som registreres. Flere barn enn tidligere får diagnostisert psykiske lidelser. Psykiatriplanen vil ikke omfatte arbeidet i skole og barnehage mht denne utfordringen, men betydningen av ei større samhandling etatene imellom er klart tilstede. Det kommunale tjeneste apparatet har god kontakt med kommunens fastleger, Pedagogisk psykiatrisk tjeneste og Barne og ungdoms psykiatrisk tjeneste i Salangen. 2.0 Plan psykisk helse barn og unge 2.1 Innledning I et helseperspektiv er barne- og ungdomstiden interessant både som en periode hvor det skjer store endringer og en periode som kan være avgjørende for helse og livsstil i voksen alder. En rekke somatiske og psykiske plager som kan påvirke velvære og funksjonsevne ser ut til å debutere i barne- og ungdomsårene. Undersøkelser fra en rekke vestlige land viser at utbredelsen av helseplager som hodepine, ryggsmerter, nervøsitet og angst er urovekkende stor. Disse helseplagene har også økt blant ungdom de siste tiårene. Intensjonen i helsefremmende og forebyggende arbeid er basert på tidlig identifisering av psykososiale problemer og psykiske lidelser. Det er viktig at det jobbes forebyggende med beskyttelsesfaktorer som en vet har betydning for psykisk helse. Vanskelighetene med tidlig identifisering av barn som risikerer å utvikle varige psykiske plager, fordrer at det psykososiale arbeidet rettes mot: Hele befolkningen for å bedre oppvekstvilkårene for alle barn og unge. Barn og unge som har det vanskelig i øyeblikket for å hindre lidelser og forverring. Tilbudet innenfor det psykososiale feltet må ha sitt utspring både i kjennskap til beskyttelsesfaktorer og de forhold som skaper psykiske og sosiale problemer. Med økt vektlegging av beskyttelsesfaktorer peker to perspektiver seg ut: Tiltak som styrker barn og unges tilknytning til kontakt og samspill med omsorgsgiver. Dette utgjør et viktig grunnlag for sosiale ferdigheter som god selvfølelse, kontaktevne og empati. Tiltak som øker barns kontaktflate. I tillegg til direkte og positiv virkning på trivselen, beskytter god kontaktflate barn og unge mot negative påvirkninger. Det bør legges vekt på tiltak som fremmer kontakt og fellesskap mellom foreldre og barn og barnefamilier i mellom. I skolen bør det psykososiale miljøet betones.
Planen har et helsefremmende og forebyggende perspektiv som understreker de universale tiltak og dens betydning for målgruppen og risikogrupper. For å jobbe forebyggende er det viktig å kjenne de risikofaktorer som påvirker barn, unges og foreldres psykiske helse. Det er også viktig å kjenne til hvilke beskyttelsesfaktorer som barn, unge og voksne besitter og som helsetjenesten kan ha som grunnlag i forebygging av psykiske lidelser. Utover det universelle, omtaler planen risikogrupper som man vet er ekstra utsatt for å utvikle psykiske lidelser. Barns utvikling i dag skjer i langt høyere grad enn tidligere i samspill med det offentlige og det profesjonelle. Spørsmålet blir da hvilken betydning dette har for den profesjonelles måte å forholde seg til barna og deres foreldre på. 2.2 Faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse Det er konstatert en rekke omstendigheter og sårbarhetsfaktorer som påvirker barn og unges psykiske helse: Vansker i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid. Dårlig samspill mellom foreldre og barn eller misbruk av alkohol og narkotiske stoffer i familien. Psykisk sykdom hos foreldre, seksuelle overgrep, mishandling eller forventningspress fra familie eller øvrige omgivelser. Foreldres psykiske helse, spesielt hos mor og foreldres forhold til hverandre spiller inn på barnets psykiske helse. Familiens sosiale nettverk Vanskelige hendelser som dødsfall, skillsmisse, arbeidsledighet og hyppige flyttinger. Psykisk utviklingshemning samt visse temperamentsmessige forutsetninger er av betydning for barns sårbarhet. Høyt aggresjonsnivå hos barn og unge fører ofte til forstyrrelser i relasjonen mellom voksne og barn. Samspillet i en familie påvirkes på denne måten av barnets adferd. Aggressive barn sliter ofte ut foreldre og fører til et dårlig samspill mellom foreldre og barn. Dårlig konsentrasjonsevne, lav utholdenhet, samt motorisk hyperaktivitet er atferd som lett fører til forstyrrelse i forholdet internt i familien og forholdet til medelever og lærere i skolen. Sentralt ved psykososiale faktorer: Uansett hvilke forhold i omgivelsene det fokuseres på, er det sjeldent en risikofaktor alene som er avgjørende for utviklingen av psykiske lidelser. Først når en rekke risikofaktorer opptrer samtidig og har en forsterkende effekt på hverandre, kan barn og unge utvikle større problemer. Barn og unges beskyttelsesfaktorer Beskyttelsesfaktorer hos barn, unge og i omgivelsene som bidrar til å forebygge psykososiale vansker og psykiske lidelser: Individuelle beskyttelsesfaktorer som intelligens, kreativitet, høyt aktivitetsnivå, utholdenhet, empati og gode sosiale vaner. Selvstendighet, optimisme, evne til problemløsing og impulskontroll. Omgivelsesfaktorer er elementer som forhold i familien, oppmerksomhet
som spedbarn, positive relasjoner mellom omsorgspersoner og barn, familiens regler for klar struktur og regler. Gode sosiale nettverk 2.3 Forekomst av psykiske problemer hos barn og unge Basert på dagens kunnskap har ca 10-20 % av barne- og ungdomsbefolkningen psykiske plager som har betydning for deres daglige fungering. 5 % av alle barn og unge har utviklet psykiske lidelser av en slik alvorlighetsgrad at de har behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Utbredelse av psykiske lidelser blant barn og unge er vanskelig å tallfeste. Jo yngre barnet er, dess vanskeligere er det å diagnostisere. Problemene i tidlig alder kommer mer til uttrykk i form av avvik fra normal utvikling, tilpasningsvansker eller problematferd. 2.4 Beskrivelse av tjenestetilbudet til barn og unge i Dyrøy kommune I beskrivelsen av tjenestene i Dyrøy kommune er det fokusert på de tjenestene som vi vurderer kan ha spesiell betydning for barn og unges psykiske helse. Barn og unge forholder seg først og fremst til sin familie, venner og sitt nærmiljø i fritid, barnehage og skole. Aktive idrettslagslag, kulturaktiviteter og andre organisasjoners innsats på skolen eller rundt i bygdene har enorm positiv betydning og bidrar stort i det helseforebyggende arbeidet. Planen avgrenser seg fra å gjøre en bred beskrivelse av disse arenaene, men konsentrerer seg om å beskrive tjenesteapparatet. 2.4.1 Legetjeneste Dyrøy Kommune har 1oo % fastlegestilling og 1 turnuslege. Legetjenesten arbeider etter Lov om helsetjenesten i kommunene og har hele befolkningen som målgruppe. Fastlegen er spesialist i allmennmedisin, han er også helsestasjonslege. Blant de mange problemstillinger legene møter, sees også psykiske problemer hos barn og unge. Fastlegen har en sentral posisjon i forhold til utredning, diagnostisering, behandling og koordinering av behandlingstiltak. Legen er også en naturlig samarbeidspartner i ansvarsgrupper rundt barn og unge med psykiske problemer. 2.4.2 Helsesøstertjeneste Helsesøster er en viktig aktør både i den forbyggende og behandlende del av psykiatritjenesten. Helsesøster: - er stabil i jobben over lengre tid - har oppfølging i faste intervaller uavhengig av diagnoser - har kontakt med foresatte og ser samspillet mellom foresatte og barn - har et lavterskel tilbud, trenger ikke timebestilling, åpent for alle - gir råd, ikke irettesetting blir ikke farlig - har et større kontaktnett skole, lege, PPT, foreldre, barn, ungdom, eldre, barnevern - treffer alle, ikke bare de risikoutsatte Helsesøsterstillingen ble i 2007 økt fra 60 % til 80 % stilling med formål å styrke tjenesten til barn og unge.
2.4.3 Bruk av ressurser til Barn og Unge År Kroner Tiltak 2005 10 000 Helsestasjon 2005 143 000 Kultur og fritidstiltak barn og unge 2006 30 000 Økning av helsesøsterstilling fra 60% til 80 % 2006 145 000 Annet forbyggende/psykososialt arbeid for barn og unge (ungdomsbasen) 2007 60 000 Utvidelse av helsesøsterstilling, får helårsvirkning fra 2007 2007 150 000 Annet forebyggende psykososialt arbeid, kultur fritid for barn og unge. 2.4.4 Barnevern Dyrøy kommune har 50 % stilling som sosialkonsulent i barnevernet. I dag fungerer rådmann som barnevernsleder. Det arbeides med en alternativ organisering av tjenesten. Barnevernet arbeider etter lov om barnevernstjeneste der hovedmålet er: - Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og - utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. - Barnevernstjenesten skal, når vedtak om hjelpetiltak er fattet, holde seg orientert om hvordan det går med barnet og foreldrene. For å kunne sikre dette er det viktig med tiltak som: - Gode forpliktende samarbeidsrutiner med de andre tjenestetilbyderne i kommunen. - Samarbeid med barne- og ungdomsspykiatriske poliklinikk, PPT, andre eksterne samarbeidspartnere. - Hjelpetiltak etter lov om barnevernstjenester. Brukermedvirkning Det arbeides etter felles verdigrunnlag som setter brukermedvirkning i fokus: Foreldre/foresatte og familie for øvrig har hovedansvar for barnets fostring og læring I fellesskap bygger vi på ressurser og beskyttelsesfaktorer Barn og foreldre har rett til innflytelse I praksis betyr dette en tilnærming der det tas utgangspunkt i brukerne selv og hvordan brukerne selv definerer behovet på hjelp. 2.4.5 Barnehage Barnehagen er en godkjent pedagogisk tilrettelagt virksomhet for barn under opplæringspliktig alder og er regulert i Lov om barnehager. Barnehagen skal gi et opplærings- og omsorgstilbud i nært samarbeid med barnas hjem. Rammeplan for barnehager er retningsgivende for det pedagogiske arbeidet i alle barnehager og skal være med på å sikre kvaliteten i hver enkelt enhet. Funksjonshemmede barn og barn med særlig behov for barnehageplass skal prioriteres ved opptak jfr. Barnehagelovens 9. Barnehagen er en viktig arena hvor barn oppholder seg. Det er muligheter for tidlig avdekking av problemer og samarbeid med kommunens øvrige hjelpeapparat.
2.4.6 Skolen som arena for forebyggende arbeid Grunnskoletilbudet er en lovfestet rett og reguleres av Opplæringsloven. Målet er en inkluderende skole med tilpasset opplæring for alle elever med ulike interesser, evner og anlegg. 2.4.7 Rusforebyggende arbeid Rusarbeid hjemles i Sosialtjenesteloven. NAV er ansvarlig for det rusforebyggende arbeidet i kommunen. NAV iverksetter tiltak og samarbeider med de ulike enheter ut fra hver enkel problemstilling. 2.4.8 Ungdomsklubben og ungdomsbasen Ungdomsklubben og ungdomsbasen er kommunale forebyggende tiltak, delvis opprettet ved hjelp av psykiatrimidler. Det er i dag to voksne som arbeider i 50 % stilling hver som miljøarbeidere i klubben /basen. Tiltakene skal virke til at barn og unge skal ha en positiv arena for meningsfulle fritidsaktiviteter. Samtidig skal tiltakene virke forebyggende med hensyn til rusmisbruk og utagerende atferd. 2.5 Hovedutfordringer og nye tiltak Det viktigste må være å videreutvikle de mange gode eksisterende tiltak. Kommunen har dyktige fagpersoner, mye engasjement, gode tiltak og tjenester utviklet i Dyrøy. Tiltak i planen må søke å ivareta og utvikle dette videre. En stor utfordring for Dyrøy er ytterligere å samordne slik at den enkelte bruker opplever å møte en helhetlig tjeneste. 2.5.1 Rehabilitering av barn og unge med psykiske problemer Det er et generelt behov for økt kapasitet i arbeidet med rehabilitering av barn og unge med psykiske problemer. Her er innsatsen fra spesialisttjenestene og de kommunale tjenestene like viktige, likeså samarbeidet mellom disse. Forskrift for habilitering og rehabilitering stiller krav om at kommunen skal ha en koordinerende enhet for rehabiliteringsvirksomhet. Den skal være synlig og etablert, slik at det er enkelt å ta i mot henvendelser. Det innebærer at kommunen må tilstrebe et fast kontaktpunkt overfor spesialisthelsetjenesten og at det skal være lett for brukere og samarbeidspartnere å finne fram til og komme i kontakt med det kommunale tjenestetilbudet (forskriftens 8, annet ledd). Ansvaret for rehabiliteringsarbeid omhandler alle barn og unge, uavhengig av alder og diagnose. Det er viktig å få avklart hvem som er ansvarlig for dette, slik at tjenesten blir dimensjonert til å følge opp ansvaret. Dette vil være nøkkelen til at barn og unge med alvorlige lidelser får god og helhetlig bistand fra hjelpeapparatet. Med ny helselovgivning har barn og unge med psykiske lidelser et rettmessig krav på individuelle planer. 2.5.2 Risikoutsatte barn og unge Man vet i dag at barn som vokser opp med foreldre som ruser seg, eller med foreldre som har psykiske problemer, selv er utsatt for å utvikle de samme problemene. I tråd med statlige anbefalinger foreslås det å spisse psykiatrisatsningen inn mot denne målgruppen.. 2.5.3 Meningsfull fritid Det er behov for tiltak som kan bidra til å styrke det enkelte barn og unges nettverk,
bl.a. gjennom økt integrering i lokale aktiviteter, lag og organisasjoner. Noen kan ha et behov for å bryte en ensom og isolert tilværelse, og et ønske om å kunne ta del i ordinære kultur- og fritidsaktiviteter. Det er også et behov for mer tilrettelagte fritidstiltak for barn og unge som har vansker med å nyttiggjøre seg ordinære tiltak. I Dyrøy har vi en rekke tilbud i idrettslag og frivillige organisasjoner. Disse favner mange barn og unge, men aktivitetene bygger gjerne på ferdigheter og prestasjoner. 2.5.4 Kompetanse Det viktigste i all rehabilitering og behandling er at brukeren blir sett, oppfattet og forstått. Dette handler om holdninger, verdier og kompetanse. Dyrøy kommune har behov for større kompetanse om barn og unges psykisk helse i alle deler av organisasjonen. Der vi ikke selv besitter nødvendig kompetanse, er det nødvendig, slik vi har praktisert, å innhente ekstern hjelp. Tverrfaglig forum for barn og unge i Dyrøy Det overordnete målet er å samordne og koordinere den enkeltes enhets innsats, og dermed sikre at barn og unge som har særlige behov, får den hjelp og støtte de trenger så raskt som mulig. Målgruppen er barn og unge opp til 18 år. Delmål: - utvikle helhetsforståelse i alle tjenester for barn og unge i Dyrøy - strukturere og samordne tiltak - få kjennskap til hverandre; forstå hverandres språk, kjenne hverandres ansvarsområde og arbeidsoppgaver. - skape trygghet mellom de ulike samarbeidspartnere - at forumet kan bidra til å kvalitetssikre ivaretakelsen av barn og unge med særlige behov - oppdatere og utveksle kompetanse Organisering av tverrfaglig forum: Forumet består av ansatte i PPT, helsesøster, barnevern, barnehage, skole og en koordinator for individuelle planer. Teamet har to viktige støttemedlemmer som er kommunelegen og psykiatrisk sykepleier. Andre fagpersoner trekkes inn etter behov, for eksempel BUP. Forumet har møte hver sjette uke og helsesøster er kontaktperson. 3.0 Plan psykisk helse voksne Dyrøy kommune har gjennom flere år bygd opp tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Det har vært satset på forebygging, behandling og oppsøkende virksomhet. 3.1 Beskrivelse av tjenester i Dyrøy Kommunens tjenester til personer med psykiske lidelser gis fra flere virksomheter. Pleie og omsorgstjenesten yter tjenester til de som har et omfattende hjelpe og tilsynsbehov gjennom hele døgnet, deler av døgnet eller sjeldnere. Hjelpen er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene og Lov om sosiale tjenester.
Kommunen har 50 % stilling som psykiatrisk sykepleier. I tillegg yter øvrige ansatte i pleie og omsorgstjenesten bistand i dette arbeidet, både ute i hjemmetjenesten og inne på institusjonen. Psykiatritjenesten arbeider forebyggende, lindrende og rehabiliterende. Overordnet mål med tjenesten er å fremme helse og mestringsmuligheter gjennom differensierte tiltak slik at mennesker med psykiske lidelser opplever økt kontroll med egen livssituasjon og livsbetingelser, og ser selv det betydningsfulle i dette. Tjenesten gir tilbud om støttesamtaler og yter hjelp til dem som trenger det i større eller mindre omfang. Det legges vekt på tverrfaglighet, veiledning, brukerkunnskap og samhandling på tvers av ulike faglige posisjoner, blant annet i hvordan psykiske lidelser skal forstås og hvordan hjelpearbeid skal utøves. Tjenesten gir også veiledning, rådgivning og undervisning til pasienter, pårørende og andre samarbeidspartnere. Arbeidet medfører ansvar for koordinering av tjenester, deltakelse i ansvarsgrupper, eventuelt med koordineringsansvar og dokumentering. Pleie og Omsorgstjenesten forvalter kommunenes tjenester etter Lov om sosiale tjenester kap. 4. Tjenesten inkluderer voksne med fysiske og psykiske funksjonshemminger, boveiledning, ulike hjemmetjenester, omsorgsbolig samt bolig med heldøgns omsorgstjenester. Andre tjenester er støttekontakt, omsorgslønn, avlastning, brukerstyrte personlige assistanse, råd og veiledning. I arbeidet rundt den enkelte pasient er det alltid et samarbeid med andre enheter i kommunen inkludert andre og tredjelinjetjenesten. Aktivitetstilbud Kommunen har hatt problemer med å ansette støttekontakter på grunn av manglende søkere. Kommunen har, også av den grunn, åpnet en aktivitetstjeneste som i dag har tilbud hver mandag ettermiddag fra 1500 2000. Brukerne blir hentet med buss, møtes og har felles aktiviteter som treskjæring, handarbeid, matlaging, turer og lignende. Planer i forbindelse med opptrapping av psykiatrimidlene er å øke dette tilbudet med 20 % stilling. 3.1.2 Botjeneste Dyrøy kommune har ikke egne boliger for psykisk syke, men vi har flere omsorgsboliger tilknyttet omsorgssenteret der også denne gruppen kan være leietakere. Vi ser i dag ikke spesielt behov for å bygge boliger tilpasset for psykisk syke. 3.1.3 Legetjeneste og legevakt Kommunen innførte 1.6.2001 fastlegeordningen. Fastlegen har en sentral rolle i forhold til utredning, diagnostisering, behandling, henvisning og koordinering av personer med psykiske problemer. Legene har vanligvis god kjennskap til pasientene over tid, har samlet dokumentasjon i forhold til innleggelse og andre behandlingssituasjoner og har oversikt over den psykiske og fysiske helsetilstanden. Fastlegeordningen har så langt fungert godt for mennesker med psykiske lidelser, vi ser kontinuitet i pasient- lege forholdet. Fastlegen deltar aktivt i ansvarsgrupper og annet individrettet samarbeid med andre kommunale tjenester.
Legevakten er tilgjengelig i krisesituasjoner på tidspunkt hvor fastlegen ikke er tilgjengelig. Dyrøy kommune er med i et interkommunalt legevaktsamarbeid og legevaktskontoret holder til på Finnsnes. Det er anledning å henvende seg dit når annet hjelpeapparat ikke er på vakt. En stor andel av øyeblikkelig hjelp og innleggelser skjer via legevakt. 3.2 Hovedutfordringer og nye tiltak St. prp. nr. 63 omtaler som et av de viktigste mål at den enkelte må gis mulighet til å ha en tilfredsstillende bolig, kunne bo med verdighet og med tilstrekkelig bistand der det er nødvendig. Opptrappingsplanen har som målsetting at ingen skal ha spesialistinstitusjon som varig bolig. Selv med godt utbygde tilbud i kommunene kan det være pasienter med så alvorlige psykiske lidelser at de vanskelig kan skrives ut fra institusjon. Vi har i dag i Dyrøy tilrettelagt slik at vi har ingen som bor i spesialinstitusjon. Brukergrupper som representerer en spesiell utfordring: Personer med dobbeltdiagnose rus/psykiatri som både har en psykiatrisk diagnose og et rusmiddelmisbruk Evt. flyktninger i kommunen med psykiske vansker Fysisk funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede med psykiske tilleggslidelser. Personer utsatt for overgrep og mishandling som fører til psykiske skadevirkninger 3.2.1 Fysisk aktivitet Psykisk og fysisk helse er nært beslektet. God fysisk helse påvirker psykisk helse. For å styrke arbeidet med forebygging på alle nivå, bør det stimuleres til større fokus på fysisk aktivitet. I skolen vår fokuseres det på FYSAK som innebærer at alle elever har en skoletime kroppsøving hver dag i tillegg til ordinær kroppsøving. Det fokuseres også på fysisk aktivitet til voksne med opplagte turløyper, spinning, åpent basseng, seniordans og idrettsaktiviteter i hall. I tillegg planlegges det et trimrom på omsorgssenteret der personal kan drive ulike trimaktiviteter etter eget ønske. 3.2.2 Arbeid, sysselsetting og opplæring Det er et behov for å videreutvikle innsatsen innenfor arbeid, sysselsetting og opplæring. Vi har hos oss bedriften Dyvekst. Bedriften er tilrettelagt for personer som ikke kan delta i det ordinære arbeidsliv. Bedriften har et nært samarbeid med NAV. Det er prioriterte midler primært i form av personalressurser. Det er også et nært samarbeid mellom NAV og psykiatritjeneste for å sette i verk ulike tiltak. Opplæringslovens 4 gir voksne generell rett til grunnskoleopplæring. Det er i dag få som benytter seg av denne retten. Informasjon om voksenopplæring på grunnskole nivå bør styrkes. 3.3 Bruk av ressurser til voksne i 2005, 2006 og 2007 2005 Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester 209 000 Aktivitetstilbud 245 000
Støttekontakter voksne 98 000 Kommunalt tilrettelagte arbeidsplasser 250 000 2006 Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester 266 000 Aktivitetstilbud 266 000 Støttekontakter voksne 102 000 Kommunalt tilrettelagte arbeidsplasser 110 000 2007 Kurs for ansatte 30 000 Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester 320 000 Aktivitetstilbud 320 000 Bruker/pårørendeorginisasjoner 30 000 Støttekontakter voksne 110 000 Kommunalt tilrettelagte arbeidsplasser 110 000 4.0 Felles utfordringer Nasjonale mål og føringer i Opptrappingsplanen og kommunale behov tilsier fortsatt oppbygging av tjenestetilbud til personer med psykiske lidelser. Kommunen skal sørge for et helhetlig tjenestetilbud, blant annet til de som har levd store deler av sitt liv i institusjon. Utfordringene må være: Brukerfokus: avinstitusjonalisering, målrettet miljøarbeid/ boveiledining, og integrering opp mot kommunens øvrige tjenestetilbud, samt nettverksbygging Personal: oppbygging og tilknytting av tverrfaglig kompetanse. Styrke tjenestens tradisjonelle kompetanse på boveiledning. En utfordring kan være et samarbeide med tredje sektor. Vi har i liten grad arbeidet med å ta i bruk ressurser i befolkningen generelt gjennom lag, foreninger og frivillighetsarbeid. For mennesker med psykiske lidelser betyr det svært mye å få delta på lik linje med alle andre i nærmiljøets aktiviteter, noe som også kan oppleves som livsberikende. Kommunalt planlegger vi å bruke noen av de øremerkede midlene til å starte opp Frivillighetssentral. Dette er i samarbeid med flere lag og organisasjoner. Vi ser dette som et viktig arbeid og et tilbud til flere pasientgrupper utover det den offentlige tjenesten kan tilby. Psykiske lidelser og utviklingshemming må få større fokus i årene som kommer. Det er utfordringer knyttet til pasienter med funksjonshemninger og psykiske lidelser med hensyn til omfattende tjenestebehov og botilbud. 4.1 Brukermedvirkning Samarbeid med brukere/pårørende og deres organisasjoner både på individnivå og systemnivå er viktig for å få til gode tjenester innenfor psykisk heksearbeid. Sosial og helsedirektoratet stiller dette som et krav for utbetaling av øremerket psykiatritilskudd. Bruk av systematisk brukertilbakemelding kan skje på ulik måte, gjennom brukerundersøkelser, gjennom såkalte brukerpanel, gjennom faste møter med
bruker-/pårørende organisasjoner eller på annen måte hvor kommunen systematisk anvender tilbakemeldinger fra brukere og pårørende til å utvikle egne tjenester innen psykisk helsearbeid. Hovedbegrunnelse for brukermedvirkning Brukermedvirkning er en menneskerettighet, demokratisk rettighet og et kvalitetssikringstiltak Ethvert individ er fritt og har selvbestemmelsesrett og skal ha innflytelse på de avgjørelser som gjelder en selv. Dette gjelder så langt det er mulig også når individet trenger hjelpetiltak. Tilbakeføring av erfaringsbasert kunnskap fra brukerne medfører at hjelpeapparatet lærer av sine feil og kan bedre praksis. Graden av brukertilfredshet er i seg selv et mål på kvalitet Former for brukermedvirkning Brukermedvirkning på individnivå = samarbeid mellom tjensteytere og enkeltbrukere Organisert brukermedvirkning = samarbeid mellom mydigheter/tjenesteytere og brukernes organisasjoner Slik brukermedvirkning kan organiseres på ulike måter. Det vesentlige er at det er et system som gjøres kjent og fungerer for de aktuelle brukere. Kommunen ivaretar brukermedvirkning på individnivå ved at den enkelte etter å ha fått vedtak på tjenester er med på å utforme tjenesten.. 4.2 Individuell plan Forskrift om individuelle planer fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 8. juni 2001 er hjemlet i helselovene. Brukere med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan. Brukeren har rett til å være aktiv deltaker i arbeidet med plan. Helsepersonell har plikt til å informere om denne retten og sørge for at planen utarbeides dersom brukeren ønsker det. Planen skal omfatte behov for tjenester fra primær- og spesialisthelsetjenesten. For pasienter under psykisk helsevern har institusjonen plikt til å utarbeide planen. Formålet med individuell plan er å bidra til at bruker får et helhetlig, koordinert og individuelt til passet tjenestetilbud. En tjenesteyter har ansvar for koordineringen. Formålet er også å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og bruker, eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og virksomheter innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene. 4.3 Samarbeid og samordning Det er behov for at hjelpeapparatet samarbeider på en måte som setter brukerens behov i sentrum og som gir mest mulig effektive tjenester. Samarbeidet må ivareta behovet for helhetlige tjenester til den enkelte og forhindre oppsplitting av hjelpeapparatet. De ulike faggrupper må erkjenne og utnytte hverandres ulike kompetanse og bruke dette til felles beste for brukeren. Skriftlige og forpliktene samarbeidsformer må utvikles for håndtering av saker som innebærer behov for omfattende og koordinert innsats. Samarbeidet mellom kommunale og fylkesvise/statlige tjenester kan videreutvikles og forbedres. I stortingsmelding nr. 25 heter det blant annet at den fylkeskommunale spesialisthelsetjenesten må i større grad utforme sine tjenester som bistand til førstelinjetjenesten i kommunene. Lov om spesialisthelsetjenesten 7-4 pålegger også poliklinikkene en utvetydig plikt til samarbeid og veiledning. Poliklinikkrapporten viste at kun 3 % av tiden i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker brukes til
samarbeid med førstelinjetjenesten (SHT utredningsserie 2-2001). Det er stort behov både blant brukerne og i 1.linjetjenesten for at dette samarbeidet styrkes. Forebyggende psykisk helsearbeid må i særskilt grad samordnes med annen innsats innen folkehelsearbeidet, de kommunale nærmiljøprosjekter og det øvrige forebyggende arbeid. 4.4 Kompetanse Det er behov for at alle som arbeider med barn, unge og voksne har god og riktig kunnskap om psykisk helsearbeid. Det er viktig å innhente kompetanse, veiledning og råd i de tilfeller kommunen mangler denne. Det er også viktig at spesialisthelsetjenestene gjennom konsultasjon og veiledning bistår den kommunale tjenesten i sitt arbeid. Rekruttering av dyktige medarbeidere med psykiatrikompetanse er ei utfordring kommunen står overfor og som vi fortsatt må arbeide med. Denne knappheten vil ytterligere forsterkes i og med opptrappingsplanen i psykiatrien. Å fremstå som en attraktiv og dyktig kommune vil være helt sentralt for å lykkes med dette. 4.5 Standard og kvalitet Fortsatt vil det være et sprik mellom behov og hva det er mulig å tilby. Fastsetting av standard og kvalitet for tjenestene er viktig for å gjøre riktige prioriteringer og viktig i forhold til forventninger både for pasienter og samarbeidspartnere. I veileder for psykisk helsearbeid i kommunen, stilles det krav om kvalitet i tilbudet og faglig innhold i tjenestene. 5.0 Nye tiltak 2007-2010 Kurs for ansatte i takling av utadgerende atferd...kr. 30 000 Møteplassen utvides med 1 dag mer pr. 14 dag.kr. 44 000 Oppstart av frivillighetssentral... kr. 30 000 Helsesøstersstilling økes til 80 % kr. 60 000 Pleie og omsorgstjenesten vil i samarbeid med Studiesenteret på Finnsnes og Høgskolen i Tromsø gi et kurs til ansatte der fokuset er å takle utagerende atferd hos demente, psykiatriske pasienter, rusbelastede atferd som er utadgerende og kan være til skade for personalet og pasienten selv. Vi ser også et større behov og hos psykiatriske pasienter til å kunne møtes oftere og sammen med andre. Mange av disse har ikke innvilget støttekontakttjeneste. Aktivitetstilbudet er et supplement til dette. Vi vil derfor øke denne tjenesten med 20 % pr. uke. (2 personer x 1 dag hver annen uke). Etter ferien -07 er gjort avtale med lag og foreninger i Dyrøy med hensyn til oppstart av frivillighetssentral. Andre kommuner har gode erfaringer med dette, og vi har hentet bistand utenfra i planleggingen av arbeidet.
Det er et økende behov for støttekontakter til barn og unge. Vi vil prøve å få i gang et støttekontaktkurs/veiledning for unge slik at vi kan dekke dette behovet. Vi planlegger et samarbeid med barnevernstjenesten og ungdomsbasen.