NR.03.2004 BYGGFAGBLADET Tømrere Snekkere Taktekkere Blikkenslagere Glassmestersvenner Ventilasjon Montører Intervju med Dirk Flick FAGORGANISERT FAGARBEIDER FRA HANNOVER I TYSKLAND s. 4-5 POLSKE FAGFORENINGSKAMERATER S. 7 DØDSULYKKEN PÅ KAMPEN SKOLE S. 10-11 BAS-SKOLEN s. 8-9 NYTT OM RØLP BE ENTREPRENØR KASTES UT FRA ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS s. 14-15
LEDEREN Leder Egil Mongstad Living is easy with eyes closed, misunderstanding all you see. (gammelt britisk, jordbæreng-tømrerord) avleder Jeg er en self-made-man, sa kaksen og ringte på tjeneren. BYGGFAGBLADET Redaktør: Red.sekr.: Egil Mongstad Kjell Skjærvø Telefon: 22 99 28 70 Telefaks: 22 99 28 71 E-post: snekfaos@online.no www.byggfag1.com Åpningstider: Mandag - torsdag kl. 8.00-15.30 15. mai - 15. sept. kl. 8.00-15.00 Fredager kl. 8.00-13.30 ET LUKKET OG EKSKLU- DERENDE ARBEIDSLIV? Avtalen om Et inkluderende arbeidsliv har eksistert en stund, og det ville være synd å si at den har gitt store resultater i byggebransjen. Det var vel heller ikke å vente i en bransje som er så opptatt av produktivitet, fortjeneste og tidsfrister som bransjen vår. Det er imidlertid ingen tvil om at både arbeidsgivere og arbeidstakere i denne bransjen har godt av å ha et kritisk søkelys på oss, for å se hvordan vi behandler de av våre kolleger som av gode grunner ikke kan yte 110%. I sommer har jeg blitt oppsøkt av en rekke utlendinger (se side 4 og 5). Folk som prøver seg på egen hånd i det norske bygg-arbeidsmarkedet. De fleste av dem har fått store problemer, og har på egen hånd funnet frem til fagforeningen for å få hjelp. Det har de fått. Dette er folk som, av en eller annen grunn bare får tilbud om jobb fra userøse bedrifter; Gjerne de som står på 20-på-bånn-lista. Jeg har gjort noen forsøkt på å få loset noen av dem over i de store og seriøse firmaene, - men uten synderlig suksess. Alle slags problemer blir brukt som unnskyldning; Snakker ikke godt nok norsk, vet ikke hva de kan, passer ikke inn, og mange andre unnskyldninger. De samme firmaene har avtaler med leiefirmaer der de får inn utlendinger som ikke snakker noe særlig norsk, hvor fagutdannelsen er dårlig dokumentert, og hvor det overhodet ikke er tenkt at de skal passe inn ; De skal jo være bruk-og-kast-arbeidskraft. At arbeidsgiverne våre kan ha kortsiktige interesser av å opptre slik kan selv en enkel tømrer fatte, - men at klubber og tillitsvalgte gjør lignende vurderinger er mer problematisk for oss. - Er det slik at vi godtar leiefirmaene og bruk-og-kast-arbeidskrafta fordi vi håper at de skal bli borte igjen og at etterpå skal arbeidslivet bli som før; Norsk og homogent? - Er det slik at vi stiller mye strengere krav til de som kommer hit og klart signaliserer at de ønsker å bli våre arbeidskamerater; Ja til og med til de som melder seg inn i fagforeninga uten oppfordring, enn vi gjør til leiefolk? - Er det slik at vi samtidig, sjøl, i økende grad, forventer å kunne etablere oss over hele verden, enten vi nå er arbeidssøkende eller pensjonister? Hvis noen svarer JA på disse spørsmålene så har jeg en karakteristikker for en slik holdning; Sjåvinisme - uansett alle de vikarierende praktiske forklaringene. Hvis vi som arbeidstakere vanskeliggjør situasjonen for de som ønsker å etablere seg fast, og samtidig er med å aksepterer de innleide som dumper lønnsnivået vårt, - da er vi virkelig korttenkte. Grafisk Prod.: Forsidefoto: Foto: Gjerholm Design AS Kista Egil Mongstad Sluse inn på byggeplassene Jeg vil ta til orde for at vi bør ta initiativ til ordninger som kan sluse både innenlandske og utenlandske arbeidsvandrere inn i våre bedriftsmiljøer. Klubber og tillitsvalgte bør i samarbeid med sine fagforeninger forhandle frem ordninger for at hel- og delkompentente bygningsarbeidere, som ønsker å etablere seg hos oss, kan få faste og trygge stillinger, i stedet for den utstrakte bruk-og-kast-mentaliteten til de store entreprenørene og deres hang til innleie. Gjøre det så enkelt som mulig å få fast jobb Hjelpe dem med språkopplæring Informere aktivt om mulighetene for å få oversatt og konvertert utdanning og praksis Ta inn flere i voksenopplæring Kort sagt ønske dem hjertelig velkommen som de ressurspersoner de er. Bare slik kan vi ha håp om å opprettholde gode lønnsog arbeidsvilkår i en stadig mer åpen og globalisert verden. Ta av Nisseluene!
BYGGFAGBLADET 3/2004 MAUREN Inger Hagerup Liten? Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? Hvorfor jeg valgte dette diktet? "Diktet får en til å tenke på hvor viktig det er med humor og glede på arbeidsplassen. Hvordan enkelte til stadighet klarer denne ballansegangen, selv om hverdagen av og til er grå og tung." "Jeg utfordrer tømrer Jan Banton i Knut Skutle AS" Robert Larsen, Berntsen Byggpartner AS 3
INTERVJU FAGORGANISERT FAGARBEIDER FRA HANNOVER I TYSKLAND Personalia: Dirk Flick 42 år Hjemsted 7 mil syd for Hannover Gift Voksen datter som har overtatt huset i Tyskland Kom til Norge i oktober 2003 Kona kom i januar 2002 (sykepleier) Nå bosatt i Oslo Utdannet tømrer fra Tyskland 2-årig teknikerutdanning Først vil vi presisere at dette intervjuet går på norsk. Dirk Flick prøver aldri å snakke tysk eller noe annet med intervjueren. Han virker målbevisst i sine planer om å beherske det norske språket. TEKST: Egil Mongstad Hvordan har du lært å snakke så godt norsk? Det er ikke så vanskelig. Jeg gikk på kveldsskole i Tyskland (15-20 timer). Jeg snakker norsk med kolleger av kona, og følger med i aviser og TV. Det virker som om Dirk føler seg etablert i Norge og har tenkt å bli værende en stund. Men verden er stor, - hvorfor valgte du og kona denne avkroken Norge når dere ville flytte på dere? Det begynte med at vi var på ferie i Norge i 1995. Vi likte landet og tenkte at her skal vi flytte når vi blir gamle. Så fikk kona problemer på arbeidsmarkedet i Tyskland, det ble aktuelt å flytte litt før; I januar 2002 fikk kona jobb som sykepleier, og så prøvde vi i over et år å finne arbeid til meg.vi jobbet hardt med dette både fra Tyskland og i Norge. 9. oktober 2003 fikk jeg kontrakt med A-Bygg. Like etterpå fikk jeg arbeidtillatelse, og begynte i arbeid 13. oktober. Kort fortalt endte dette arbeidsforholdet med at Dirk hadde over kr. 90.000,- i utestående lønn m.m., og derfor dukket han en dag opp i fagforeningen. Var du medlem av IG Bau i Tyskland? Nei, det var jeg ikke. Men hvordan fant du på å henvende deg til Tømrer og Byggfagforeningen? Jeg var i en fortvilet økonomisk situasjon. Jeg gikk i byen og fikk se LO-huset. Jeg gikk inn i resepsjonen og fikk adresse og telefonnummer til en fagforening for tømrere og snekkere., - og så ringte jeg til deg. Selv om uorganiserte ikke har krav på hjelp fra fagforeningen, syntes undertegnede at en utenlandsk bygningsarbeider som hadde vist slikt initiativ forjente en håndsrekning. Vi sendte lønnskrav med konkursbegjæring mot bedriften, kontaktet advokat Rune Berg og fikk arbeidsgiveren inn i møte til å undertegne som selvskyldnerkausjonist, - 4
BYGGFAGBLADET 3/2004 og etter kort tid mottok Dirk og kona pengene sine. I mellomtiden hadde de hatt en tøff tid, hvor de hadde ført en krig med tyske banker, for å beholde huset i Tyskland som datteren bor i. Aller anfang ist schwer, er det tysk ordtak som heter, det betyr noe sånt som at all begynnelse er vanskelig. Dirk Flick fikk erfare at det å begynne en karriere som bygningsarbeider i Oslo ikke alltid var like enkelt. Jeg ser og etter sikkerhet og ærlighet i en bedrift. For en drøy uke siden kontaktet du foreningen igjen Dirk, hva var det denne gangen? Jeg var ansatt i mitt tredje firma på 8 måneder, og de skyldte meg lønn. Samtidig tilbød de meg jobb som Vi får håpe at det ikke blir nødvendig, - men Dirk har nå i alle fall erfart at det kan gi resultater, og han vet hvordan han skal opptre når lønna uteblir. Hvilke råd har du til andre arbeidssøkende innvandrere? Stå på, - vis initiativ. Jeg har vært arbeidsledig i 2 uker i mine 8 måneder i Norge. I den perioden skrev jeg ca 35 skriftlige søknader om jobb, - over hele landet. Vi avslutter intervjuet og sitter og prater om hvordan fagforeningene skal komme ut med informasjon om rettigheter og problemer til innvandrere, - kanskje må vi gjøre som leiefirmaene gjør; Reise ned og oppsøke dem. Så forteller Dirk om et firma han har sett som satte opp en lydvegg med enkeltsvill og 5 lag gips, men uten isolasjon. Fagmannen Dirk vrenger på nesa og rister på hodet; Dette holder ikke! Fagorganisert fagarbeider; Auf Deutsch, - og på norsk! PS! Pengene kom ikke. Vi får ikke tak i bedriftsledelsen på telefon. Konkursbegjæringsprosessen er i gang. EM byggeleder og økt lønn hvis jeg ville bli ansatt i et nytt AS som de hadde opprettet, - men jeg takket nei. Det er viktig med bra lønn, men jeg ser og etter sikkerhet og ærlighet i en bedrift. Og bedriften hadde ingen organisasjon; dvs. de kunne ikke organisere arbeidet på en god måte. Derfor sa jeg opp, og fremmet et skriftlig lønnskrav mot bedriften, som de etter konferanse med Tømrer og Byggfagforeningen har skrevet under på. Nå venter jeg bare på å få pengene mine. Hva gjør du hvis du ikke får dem? Da kommer jeg til deg, og vi skaffer en bra advokat og kjører konkursbegjæring. FAKTA: DÅRLIG NORGESREKLAME: De følgende ønsker jobb i byggebransjen, men får bare jobb hos useriøse... AR Fransk statsborger 28 år Snakker en god del norsk Forstår mye norsk Flytende engelsk Norsk samboer Ønsker å bli tømrer Ble lovet voksenopplæring Lurt for lønn m.m. Pågående inndriving av lønn Reist tilbake til Frankrike MQ Fransk statsborger 27 år Snakker litt norsk, forstår en del Flytende engelsk Norsk samboer som venter barn Fransk tømrerutdanning Får ikke konvertert utdanning Kan utløse lønnstilskudd/aetat Lurt for lønn m.m flere ganger Fortsatt arbeidssøkende DM Italiensk statsborger 33 år Snakker litt norsk, forstår mye Norsk samboer Byggfagutdanning fra Italia Lang praksis, også som selvstendig Behersker flere fag, mur/tømrer Lederevner Flyttet til Trondheim Fortsatt arbeidssøkende 5
DEBATT Er du organisert? Dette spørsmålet har jeg stilt mange ganger ute på byggeplassene gjennom årene. Spesielt til tømrere som er med i akkordlagene. Stort sett har det gått greit å få folk innmeldt i foreninga, men noen ganger har noen vært svært kritiske til det å melde seg inn. Argumentasjonen mot, har faktisk ikke vært god nok slik jeg ser det. Har prøvd å få en diskusjon på bordet med "tvilerne" og de som har vært standhaftige i sitt standpunkt, pr. dags dato har dette ikke skjedd! TEKST: Svein Dagfinn Vestheim Jeg "tømmer bensin på bålet" med en gang for å sette i gang en diskuskjon: Noen "sklir" unna med tom og intetsigende argumentasjon som kan inneholde fraser om negative opplevelser med en eller annen fjern fagforening ute i distriktene, eller i vårt østlige naboland. "Jævla mafia. Pengesugere! Foreninga gir faen! "Helvete. Tror jeg gidder betale 6000-7000 kr året for ingenting? Hæ? "Pamper. Maler sin egen kake!" "Det blir bare prat, ingenting skjer!" Jo, dette er holdninger som man kan møte med uorganiserte, men samme holdninger er også til stede hos medlemmene vi har i dag, hva kan årsaken være til dette? Er foreninga usynlig? Informasjonsproblemer? For lite engasjement ute i klubbene? Dårlige akkordoppgjør som det vises til? Eller rett og slett historieløshet? I de store bedriftene er det akkordmiljøer, noen "drar lasset". Et hundretalls medlemmer er aktive, er på kurs, sitter i div styrer og utvalg av foreninga, de samme folka er igjen aktive i sine respektive klubber og tillitsmannsutvalg. Slik er virkeligheten, kun et fåtall "bruker" foreninga slik den er i dag, er vi fornøyd med dette? Nei, slettes ikke! Forsker Bitten Nordrik fikk i oppdrag av Tømrer og Byggfagforeninga å lage rapporten "Fagstolthet sjåvinisme eller betingelse for fagforeningsbevissthet?" Denne rappor-ten gir signaler om å tenke nytt! Etter alle intervjuene med medlemmer og ikke medlemmer, så sier det oss i hvertfall at tiltak må settes inn slik at vi blir mer "synlige" og at vi kan tilby medlemmene noe i tida fremover. No Pay, No Service! er egentlig et utspill spesielt rettet mot uorganiserte i akkordlagene. Skal basene eller laget yte service ovenfor lagsmedlemmer som "sniker i lasta"? Noen hevder at "de kommer etter" bare vent å se! Skal vi be vedkommende ordne opp sjøl med kvitteringsrutiner for dagtidstimer etc? Skal de utelukkes fra møter? eller skal vi rett og slett nekte vedkommende å jobbe i akkordlaget? Er det kun ren gjerrighet og snylting som er den egentlige årsaken til at de ikke vil være med i fellesskapet? Skal de reaksjonære kreftene med støtte fra markedslibralistene gå seirende ut av denne kampen? Hver enkelt sin lykke smed... Med disse brannfaklene drar jeg igang en diskusjon. Er det noen som henger seg på? NO PAY, NO SERVICE!? 6
BYGGFAGBLADET 3/2004 POLSKE FAGFORENINGSKAMERATER Diskusjonen rund hva som skulle hende etter 1. mai 2004, - da EU foretok sin såkalte øst-utvidelse har vært hektisk og nervøs. Dette har satt våre øst-europeiske kolleger i et noe negativ lys; Mange så for seg horder med arbeidere som ville invadere landet og by seg frem for 10 kroner i timen. Bare så det er sagt; Det er all grunn til å følge nøye med i hva som kommer hit av arbeidskraft. Særlig vil vi ha et våkent øye til alle leiefirmaene som tilbyr billig arbeidskraft, og deres bakmenn i Baltikum og Polen. TEKST: Egil Mongstad Men oppi all denne årvåkenheten er det viktig å ikke glemme at mange av de som kommer hit er oppegående fagfolk, bygningsarbeidere med fagstolthet, og som ikke er interessert i å bli utnyttet av mer eller mindre seriøse leiefirmaer. Oslo Bygningsarbeiderforening og Tømrer og Byggfagforeningen har fått en del nye polske medlemmer, - 10/15 stykker foreløpig. Det synes vi er kjempebra. Hvis vi klarer å gi et godt organisasjonstilbud til disse pilotene i arbeidsvandring, så sender de forhåpentlig et signal tilbake til sitt hjemland, med anbefalinger om hvordan man skal te seg seriøst i Norge, og at fagforeningsmedlemskap i Norge er nyttig. Det er imidlertid ikke sikkert at disse har behov for nøyaktig det samme tilbudet som våre norske og skandinaviske kolleger. Innboforsikringen gjelder bare innen Norden, og det er en del usikkerhet rundt det øvrige forsikringstilbudet. Vi har rettet en forespørsel til Fellesforbundet, om ikke medlemmer fra land utenfor Norden burde få billigere forsikringskontingent, men det har forbundet sagt nei til. De to hovedbyggfagforeningene i Oslo har derfor innledet et samarbeid gjennom Byggseksjonen i Oslo, og å lage et tilpasset medlemstilbud til baltere og polakker som ønsker å etablere seg i vårt arbeidsmarked. Norsk-kurs for polakker Fra og med 8. oktober starter de to foreningene et norsk-kurs som skal gå over ti kvelder på tirsdager og fredager. Kurset kan ha inntil 20 deltakere. Dette er et prøveprosjekt som er finansiert av de to foreningene. I tillegg vil vi søke økonomisk støtte. Utrede forsikringer Vi har henvendt oss til Sparebank1- forsikring, og bedt om en opplisting av hvilke forsikringer som gjelder for ikkenordiske statsborgere. Vi regner med at innboforsikringen ikke vil gjelde i hjemlandet, - og da har vi bedt Sparebank1- forsikring om å vurdere andre forsikringsytelser som disse arbeidstakerne kunne ha nytte av; For eksempel utvidet reiseforsikring eller ulykkesforsikring e.a. Enkle rutiner for kontingentbetaling Dette er folk som bor på brakker og som kanskje vil skifte arbeidssted ofte. Vi må derfor utrede hvordan vi skal gjøre det enkelt for disse å betale sin kontingent. Bl.a. vurdere vi å utvide mulighetene for å betale direkte til foreningene ved fremmøte. Dette var noen av de tiltakene som vurderes for å legge forholdene til rette for alle bygningsarbeidere som ønsker å være våre kolleger og å bekjempe sosial dumping. Bygningsarbeidere fra alle land; Organiser dere! 7
OPPRISS HØSTEN 2004 / VÅREN 2005 BAS-SKOLEN Et praktisk lederopplæringstilbud for baser og formenn i byggebransjen TEKST: Egil Mongstad 8 Målet med Bas-skolen er økt trygghet i rollen som bas og bedre produktivitet og lønnsomhet for bedriften. Bedre kompetanse og forståelse for arbeidsprosessen vil bidra til økt rekruttering og lenger funksjonstid for en av nøkkelpersonene i byggprosjektet, nemlig basen. Hvem passer skolen for? Skolen passer for nåværende og fremtidige baserog hjelpebaser i alle byggfag. Den er også åpen for formenn, arbeidsledere og alle andre som ønsker å bli en bedre leder i byggfaget. Fokus er lagt på ledelse og produktivitet, fordi dette er de viktigste forutsetningene for bra gjennomføring av prosjekter i byggebransjen Bas-skolen er et samarbeidsprosjekt mellom Tømrer og Byggfagforeningen og Teknologisk Institutt AS. Praktisk rettet opplæring Bas-skolen bygger på erfaringsbasert læring. Samlingene er praktisk rettet mot basens hverdag, og fokuserer på konkrete problemstillinger som instruktører og deltakere trekker frem. Instruktører er hentet fra byggebransjen og kjenner deltakernes utfordrende hverdag. Læring over tid Dette er ikke bare et kurs, men læring som foregår over tid. Aktuelle tema diskuteres og forslag til gode løsninger skapes mellom deltakerne og instruktør. I praksisperioden bearbeider du stoffet
BYGGFAGBLADET 2/2004 3/2004 som ble presentert på samling, ved å løse en oppgave på egen arbeidsplass. Det er tid til utprøving, refleksjon og diskusjon med kollegaer. Prøv ut ny kunnskap I praksisperioden tar du kunnskapen med på jobben og prøver ut hvordan den fungerer for deg og laget. Prøv ut ulike måter, se hva som skjer og tenk over hvordan arbeidet kan fungere bedre. Utveksling av erfaringer Etter praksisperioden møtes dere igjen og diskuterer erfaringene dere gjorde. Hva fungerte bra? Hva kan gjøres bedre? Personlig veiledning Deltakerne vil få veiledning på egen byggeplass i praksisperioden. Bas-skolen krever aktiv innsats fra hver enkelt. Modul 1: Lagledelse (2 dager + 3 ukers praksis + 2 dager) 27.-28.10.04 + 17.-18.11.04, kr 9500,- Modul 2: Produktiviet (2 dager + 3 ukers praksis + 2 dager) 2 + 2 dager våren 2005, kr 9500,- Slik foregår modulene Hver modul inneholder 2 samlinger som går over 2 dager og består av gjennomgang av viktige tema med diskusjon, erfaringsutveksling og gruppeoppgaver. I praksisperioden på 3 uker repeterer du stoff fra samlingen ved hjelp av flersvarsspørsmål og avkrysning. Dette gjør du via en brukervennlig, internettbasert løsning; Web Top trainer. Du løser også en oppgave som sendes inn til evaluering bestått/ikke bestått. Oppgaven diskuteres på neste samling, og flere nye tema diskuteres også. Modul 1 Lagledelse Bakgrunn Opplever du å ha mange lederoppgaver, men savner opplæring i lagledelse for din type jobb? Synes du basrollen er uklar og har behov for avgrensing av ansvar? Mål Gi deg kunnskap om viktige sider av lederrollen og hjelp til å utvikle ditt eget potensiale som leder, samt bevisstgjøring av basens ansvarsområder. Læringsmål Ved gjennomført modul skal du ha lært metoder som gjør at du: Føler deg mer sikker i din rolle som leder og kan videreutvikle egen og medarbeideres selvtillit Kjenner basens rolle og ansvarsområder mot laget, arbeidsleder og bedriften Vet hvordan få laget til å fungere best mulig sammen Kan utvikle trivsel, arbeidsmotivasjon og lagånd på egen arbeidsplass Bli bedre til å kommunisere og samarbeide Kan håndtere konflikter på en konstruktiv måte Innhold Lederrollen/roller og ansvar Teamarbeid og motivasjon Kommunikasjon Konfliktløsning Modul 2 Produktivitet Bakgrunn Ønsker du økt kompetanse innen planlegging og gjennomføring av en god produksjon på byggeplassen? Har du behov for å sikre erfaringsoverføring til neste prosjekt? Mål Gi deg kunnskap om hvordan planlegge, følge opp og evaluere produksjonen på byggeplassen, og synliggjøre hvordan basens kunnskap bør benyttes i dette arbeidet. Læringsmål Ved gjennomført modul skal du ha lært metoder som gjør at du: Har kjennskap til planleggingsmetodikk Kan bidra i fremdriftsog riggplanlegging Kan bruke planleggingen med rutiner og verktøy til oppfølging av produksjonen Bli bevisst hvordan samarbeidet mellom bas, arbeidsleder og laget fungerer best mulig Kjenne arbeidsmetoder og verktøy for evaluering av produksjonen Innhold Planlegging av produksjon Oppfølging av produksjon Evaluering av produksjon Mulighet for stipend Ved deltakelse i Bas-skolen i 2004-2005 kan du få kr 5000,- i stipend pr modul, hvis du er medlem av Tømrer- og Byggfagforening, Møllergt. 37, Olso. «et godt hjelpemiddel i hverdagen» Reijo Valtonen fra Selvaagbygg har deltatt på pilotkurset i Basskolen fra april til desember 2002. Reijo er bas for Selvaagbygg og jobbet på et stort OBOS-prosjekt på Rosenholm på Holmlia. Han hadde ansvar for et lag på ca. 30 mann. Til tider har laget hans bestått av 40 personer. Han mener det han har lært på Bas-skolen er et veldig godt hjelpemiddel i hverdagen. Spesielt er han fornøyd med motivasjonsdelen. Her lærte han betydningen av å stille riktige spørsmål til medarbeiderne sine, at det er viktig å tenke gjennom hvordan han sier det han har å si. Respekt og åpenhet er viktig i alle sjikt på en byggeplass, mener Reijo. «...bra med oppgaveløsning på nettet» Deltakerne svarer på teorioppgaver for å repetere stoffet fra samlingene ved hjelp av en svært brukervennlig internettbasert løsning, WebTop trainer (WTt). Disse er laget som flersvarsoppgaver, hvor man krysser av for riktige eller gale svar. Det er også mulig å komme med spørsmål til instruktørene og ta kontakt med andre deltakere ved hjelp av WTt. Dette har fungert bra, synes Reijo. Han har stort sett lagt disse oppgavene til kvelder og helger hjemme, fordi det ikke nytter å få sitte veldig mye i ro i løpet av arbeidsdagen. Praksisoppgavene har Reijo løst på jobb. «...passer godt både for baser og formenn» Ståle Kristiansen satt i en koordineringsfunksjon på Reijos byggeplass og var mye involvert i den daglige driften. Han har kontakt med både baser og formenn og mener Bas-skolen også ville passe godt for formenn. Den kompetansen skolen gir og det innholdet den har er veldig relevant, og begge arbeidsgruppene ville hatt godt av å gjennomføre en slik opplæring sammen. Produktivitet, effektivitet og arbeidsmiljø ville dra store veksler på at forståelsen og samarbeidet gruppene imellom ble bedre, mener Kristiansen. «...viktig for å heve kompetansen i bas-leddet» Selvaagbygg ser Bas-skolen som et viktig verktøy for å heve kompetansen i og øke rekrutteringen til basleddet i bedriften. Skolen bidrar til å styrke samhandling mellom baser og arbeidsledere, noe som vil effektivisere og forenkle hverdagen på en byggeplass. Selvaagbygg har allerede tatt i bruk elementer av Bas-skolen, og vil videreføre kunnskapen som skolen formidler. 9
REPOTASJE Tiltale for uaktsomt drap etter dødsulykken på Kampen skole i 2002: KORTE FRISTER LEGGER ARBEIDS- FOLK I KISTER 10 I mars i år ble det tatt ut tiltale mot en rekke personer etter rivingsulykken på Kampen skole i 2002. Saken er nå berammet. Den starter 4. januar 2005. Det er satt av tre uker til rettssaken. Mandag 7. oktober 2002 om morgenen omkom de to svenske ungguttene Michael Ek og Peder Mattsson under rivingsarbeider på Kampen skole, som følge av at taket til 4. etasje i bygning A falt ned. Seks personer er nå tiltalt for uaktsomt drap. Dessuten er fire bedrifter ved sine styreledere tiltalt for brudd på arbeidsmiljøloven og byggherreforskriften. Dette gjelder byggherren Undervisningsbygg Oslo KF, prosjektlederen Multiconsult AS, generalentreprenøren Knut Skutle Entreprenør AS og rivefirmaet Norprodukter Miljø AS, der de to svenske studentene var ansatt. Vi har sett nærmere på tiltalebeslutningen. Her ser dere en bærende stålbjelke som har hatt en understøttelse i ei luftepipe. Understøttelsen er revet og stemplet opp med en kraftig stolpe. På det tidspunktet dødsulykken fant sted var det ingen slik stempling. TEKST: Kjell Skjervø Fredag 4. oktober 2002 var entreprenørens arbeidsleder på befaring i ny samlingssal i 4. etasje bygning A på Kampen skole. Murveggen over døråpning i midtbæreveggen ved akse F ble bestemt revet. På slutten av dagen var Norprodukters formann på befaring samme sted. Murveggen var nå slått ned. Anlegget for takbjelken var delvis falt ut. Likevel ble ingenting gjort for å hindre sammenrasing av taket. Før dette var en pipe i samlingssalen revet. Pipa var del av et veggfelt som var beskrevet som bærende i prosjektbeskrivelsen. Det ble antatt av de ansvarlige at anlegg for bærende dragere/takbjelker på midtbæreveggen ved akse F var tilsvarende anlegg for takbjelker på midtbærevegg ved akse E. Her viste det seg etter at pipa var revet at takbjelken hvilte på en stålbjelke lagt på toppen av midtbæreveggen. Det ble ikke foretatt undersøkelser om antakelsen var riktig. Det var den ikke. Pipa ved akse F var del av bærekonstruksjonen. Overdekningen over døråpningen i bæreveggen var opplegg for en bærende stålbjelke. Og overdekningen over døråpningen var lagt opp i pipa. Mandag 7. oktober morgen fortsatte rivingsarbeidet. Etasjeskilleren mellom 4. etasje og loftet falt nå ned på grunn av manglende understøttelse. Den ene svenske studenten døde momentant. Den andre døde et par timer seinere på Ullevål universitetssykehus. Dette er det saksforholdet som er lagt til grunn for tiltalen for uaktsomt drap. Tiltalt er byggherrens prosjektleder, byggherrens koordinatorer for prosjektering, byggherrens koordinatorer for utførelse og entreprenørens anleggsleder og formann. Formann hos underentreprenøren Norprodukter Miljø tiltalt for uaktsomt drap under særdeles skjerpende omstendigheter. Midtbæreveggen ved akse F var under prosjekteringen beskrevet som bærende vegg. Det var prosjektert at etasjeskilleren over 4. etasje skulle stemples opp før riving i veggen. Politiførstebetjent Rolf Erik Rotegård ved miljøavsnittet ved Oslo politidistrikt har tidligere opplyst at årsaken til at taket raste var at den prosjekterte sikring før riving av veggen ikke var gjennomført. Sikringen skulle gjennomføres ved en fagverksbjelke i stål som skulle legges opp på en bærekonstruksjon. Den ene svenske studenten døde momentant. Den andre døde et par timer seinere på Ullevål universitetssykehus. Det framgår av tiltalen at den prosjekterte fagverksbjelken ikke var levert fra leverandør og ikke fantes på plassen. Bjelken var dermed ikke montert, og riving i veggen førte til at selve bærekonstruksjonen for taket forsvant. Riving av bærende konstruksjoner i 4. etasje ble altså påbegynt til tross for at den prosjekterte fagverksbjelken ikke var levert fra leverandør. Det måtte dermed fremstå som klart at både rekkefølgen av arbeidene og forutsatt fremdriftsplan var betydelig endret, uten at dette medførte revidering av HMS-plan eller behandling i byggemøte, heter det i tiltalen.
BYGGFAGBLADET 3/2004 I stedet ble det vurdert at pipa ved akse F i 4 etasje ikke var del av en bærende konstruksjon, og pipa ble bestemt revet. Til tross for at en del av et veggfelt som var beskrevet som bærende i prosjektbeskrivelsen nå var revet uten at sikring var etablert, beordret ingen ansvarlige hverken hos byggherren, entreprenøren eller underentreprenøren stans i arbeidet etter at pipa var revet, heter det videre i tiltalen. Byggherren og byggherrens prosjektledert er dessuten tiltalt for overtredelse av byggherreforskriften krav til HMSplan og prosjektdokumentasjon. Så langt tiltalebeslutningen. Dødsulykken på Kampen skole i 2002 kunne ha vært unngått. Det hadde bare vært å iverksette de sikringstiltak som var prosjektert. Dødsulykken på Kampen skole i 2002 kunne ha vært unngått. Det hadde bare vært å iverksette de sikringstiltak som var prosjektert. Men det ble altså ikke gjort. Stålbjelken som skulle brukes til å stemple opp bjelkelaget var ikke på plassen. Om en skulle vente på stålbjelken, hadde rivingsarbeidet stoppet opp. 20 PÅ BÅNN Ashton Ejendomsselskap Limited Betong Bygg Håkan Lindberg Bygg og Eiendom Entreprenør AS (Ny) Bygge Pet Bygg- og Tømrermester Tim Øhman AS Byggkraft Norge Ditt Ønskehus AS European Contracting Group Ltd (Ny) Evtom Consulting Tommy Larsson Forge Systems Scandinavia Ltd Nordisk Industri Consult AS No Staal oh Byggteknikk Ltd Murer Puds og Fliser Jan Fredriksen Portenbygg AS Sand Invest AS Strøms Interiørentreprenør AS Tom Stian Øhman Bygg Østfold Vikabygg AS Verneombud Frithjof Thyrum og tømrerbas Erik Johansen foran skiltet over de ansvarlige for ombygging av Kampen skole Tømrer og Byggfagforeningen gikk 1. mai 2004 under parolen - Korte byggefrister legger arbeidsfolk i kister. Anstrengt fremdrift har vært årsak til mange ulykker i byggebransjen. Om dødsulykken på Kampen skole har noe med fremdrift å gjøre, har vi ikke noe grunnlag for å uttale oss om. Men det ville ikke forundre oss. Hus og Hytte Bygg AS Hus og Hytte Bygg AS må ikke forveksles med Skiensfirmaet Hus og Hyttebygg AS, som er et seriøst firma! 11
OPPSLAGSTAVLA RUNDE ÅR 4. KVARTAL 2004 100 ÅR: Helge Finnestrand 04.12.1904 90 ÅR: Peter Svelle 15.11.1914 85 ÅR: Erling Bråthen 07.12.1919 80 ÅR: Arne Foss 10.10.1924 Edgar Flatner 22.10.1924 Lars Steen 30.10.1924 Kjell Nyland 01.12.1924 Kjell O. Svenningsen 23.12.1924 70 ÅR: Willy Abrahamsen 04.10.1934 Anthony Visceto 29.10.1934 Erling Utheim 15.12.1934 65 ÅR: Arvid Kopperud 09.11.1939 Alf Tollefsen 16.12.1939 60 ÅR: Arne Harald Negaard 05.10.1944 Egil Aasen 11.11.1944 Bjørn Voss 05.12.1944 Tore Libråten 09.12.1944 50 ÅR: Ivar Thingelstad 05.10.1954 Jan Kalsaas 17.10.1954 Michael G. Joyce 25.11.1954 MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT født død Yilmaz Güzelce 03.07.1936 11.07.2003 Ole Henriksson 15.11.1917 02.02.2004 Einar Klever 05.12.1923 17.04.2004 Hans Kr. Stenseth 16.09.1918 26.04.2004 Kaare Oddvar Bakke 22.05.1917 28.04.2004 Arthur Wollert Hansen 22.08.1924 01.07.2004 Alf Reidar Røtterud 22.08.1924 22.07.2004 STYREMØTER UT ÅRET 2004 4. oktober - 18. oktober 1. november 15. november 29. november 13. desember. På disse dagene treffes leder, forretningsfører og en oppmåler mellom kl. 15.30 16.30. Foreningsstyret Vi ønsker alle en lun og god høst... ANNONSE Bank-NM 2003-2004: Norges beste lønnskonto 4 år på rad! www.skandiabanken.no 12
ANNONSE BYGGFAGBLADET 3/2004 Datakurs - Gratis for alle medlemmer! O NSDAGENE 12. OG 19. JANUAR 2005. KL. 16.30 PÅ KVISTEN P ÅMELDING SEINEST 5. JANUAR 2006. Har du lyst til å lære mer om data? Lære å surfe på internet? Bruke timekonteringsprogram? P ÅMELDING INNEN UTGANGEN AV AUGUST TIL FORENINGEN: TLF 22 99 28 70 F AKS 22 99 28 71 E - POST snekfaos@online.no eller kontakt en av oppmålerne på Målekontoret Byggfag. Studiekomiteen STYRET: Leder: Egil Roald Mongstad Nestleder: Ken Gordon Solfjeld Sekretær: Rune Trønningsdal Visesekretær: Terje Årstad Styremedlem: Svein Dagfinn Vestheim Styremedlem: Jan-Åke Persson Styremedlem: Leif Nylenden Styremedlem: Bjørnar Nilsen Målekont.repr.: Ivar Dahl Hansen Studieleder: Knut Frode Farholm Ungdomsleder: Thomas Rustestuen 1. vararepr.: Pål Richard Larsen 2. vararepr.: Jan Erik Siggerud 3. vararepr.: Bjørn Larsen 4. vararepr.: Kjetil Nygård Forretningsfører: Mette Ruud Medl.håndtering: Randi Grotterød 22 99 28 72 randi.avd601.ff.@loit.no ANNONSE SPESIALTILBUD! Gjelder for Byggfagbladets lesere... 13
NYTT OM RØLP BE ENTREPRENØR KASTES UT FRA ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS TEKST OG FOTO: Kjell Skjervø I april 2003 blir det holdt oppvaskmøte i lokalene til ROM Eiendomsutvikling, det tidligere NSB Eiendomsutvikling. Til stede er direktør for ROM, Pål Berger, en prosjektleder i samme selskap, Tomas Karlsson og en til fra Karlssons firma Arkenhus AS. Møtet er sammenkalt for å fortelle Karlsson at ROM/NSB Eiendom ikke vil ha mer med han å gjøre. Fire entreprenører har lagt inn anbud på ombyggingen av NSB-eiendommen Nyland Nor, en jobb til rundt 25-30 millioner kroner. Karlsson ligger an til å få jobben. Inntil toppledelsen i ROM/NSB Eiendom får greie på hva Karlsson har drevet med. Aftenposten har de siste par uker skrevet en serie artikler om Tomas Karlsson og eiendomssjef Bjørn Haugseth på Ullevål sykehus. Her er en gjennomgang av saken. Utviklingsdirektør i ROM og prosjektleder for Nyland Nor var Bjørn Haugseth. Karlsson har tidligere hatt fire oppdrag for NSB Eiendom/ROM. Haugseth var leder for avdelingen som inngikk avtalene. To uker etter oppvaskmøtet slutter Haugseth i ROM. Forholdet til Karlsson skal ha vært en av flere årsaker til at Haugseth ble presset ut, ifølge Aftenposten. Nå begynner Bjørn Haugsethh som ny eiendomssjef på Ullevål universitetssykehus. Bare tre måneder etter at han må gå i ROM, går Haugseth rett inn i en toppjobb på Ullevål sykehus. På Ullevål pågår ombygging av psykiatribygget. Akron AS er hovedentreprenør. Noe av det første Haugseth gjør som eiendomssjef er å kaste ut Akron. I september 2003 har Haugseth og eiendomsdirektør Finn Laugerud møte med sykehusdirektør Helge Kjersem og økonomidirektøren på Ullevål. Det blir opplyst at Akron er i ferd med å gå konkurs. De blir enig om å kaste ut Akron og få inn en ny entreprenør. Ut med Akron. Inn med Tomas Karlsson. Akrom har slitt økonomisk. Firmaet har tapt penger på to større jobber. Jobben på Ullevål skal få firmaet på beina igjen. Det blir skaffet garanti fra Trøgstad Sparebank for at jobben skal kunne fullføres. Uten at det hjelper. Akron blir kastet ut. Og går ganske riktig konkurs et par måneder seinere. Eiendomsdirektør Laugerud, som nå er omplassert, har forklart til Aftenposten at Akron hadde problemer med å betale sin dør- og vindusleverandør, og at Ullevål ut fra dette skjønte at det bar mot konkurs. Men dette er ukjent for leverandøren, Hans Dahlmann Agenturer. - Det er bare tull at vi ikke fikk pengene våre, sier Dahlmann til Aftenposten. Han har hele tida fått oppgjør fra Akron før sykehuset brøt kontrakten med Akron. Derimot tapte han penger på en leveranse til Akron etter at Akron mistet kontrakten. Haugseth engasjerer nå firmaet Bygg og Eiendom Entreprenør (BE Entreprenør) til å overta etter Akron. Men det fins ikke noe BE Entreprenør. Tomas Karlsson, som nå har to selskaper i skifteretten, har dessuten et tomt selskap. Dette selskapet får jobben. Selskapet endrer han senere til BE Entreprenør. Men det er registrert først en måned etter at jobben på Ullevål er i gang. Haugseth skal ifølge regelverket utlyse entreprisen på anbud, eller i det minste innhente tilbud fra flere firmaer. Han gjør ingen av delene. Karlsson overtar jobben på psykiatribygget uten anbud. Senere får han jobben på voksenrehabiliteringen og to oppdrag på Dikemark, som er under Ullevål. Alt sammen oppdrag langt over anbudsgrensen på 200.000 kroner. Ingen av Lokstallen på Filipstad. Her har Karlssons svenske sn 14
BYGGFAGBLADET 3/2004 dem satt ut på anbud. Ullevål har utbetalt til sammen 17,9 millioner kroner til BE Entreprenør, ifølge Aftenposten. - Det hele virket solid, og jeg hadde gode erfaringer med ham fra før, forklarer Haugseth til Aftenposten. Men BE Entreprenør hadde ikke en gang ansvarsrett. Når BE Entreprenør blir kontrahert, blir det søkt Oslo kommune om bytte av ansvarlig foretak, med Tomas Karlsson som faglig ansvarlige. Kommunen avslår søknaden. Ullevål søker igjen om godkjenning for Tomas Karlsson, denne gang på tre avgrensede fagområder. Som prov på Karlssons byggfaglige meritter vedlegges CV og fire attester, hvorav to undertegnet Bjørn Haugseth i egenskap av utviklingsdirektør i NSB Eiendom. Karlsson får nå ansvarsrett, men bare for tømrerarbeidene. Fra september 2003 og til på nyåret 2004 driver BE Entreprenør på psykiatribygget, med en rekke underentreprenører, men uten faglig godkjenning. For det får Ullevål ei liten bot. Karlsson får nytt oppdrag på øyeavdelingen på Ullevål. Nå går jobben greit, med ansvarsrett. Inntil Aftenposten tar kontakt med Ullevål-direktør Kjersem. Aftenposten lurer på hvorfor en mann som har konkurskarantene og er politietterforsket i to år for mistanke om falske fakturaer og sjekker for 5 millioner Ifølge Tomas Karlssons CV har han utført ombyggingsarbeider i en enebolig i Framnes terrasse på Skillebekk. Det fins ingen eneboliger i Framnes terrasse. Bare tre boligblokker. Eiendomssjef Bjørn Haugseths private leilighet ligger derimot i en av dem. kroner i sitt tidligere firma, nå er fast inventar på Ullevål sykehus. Sykehusdirektøren tar umiddelbart affære. Eiendomssjefen bli permittert og bedt om å forlate Ullevål øyeblikkelig. Ut med Haugseth. BE Entreprenør har også hatt oppdrag i entreprenørbransjen. Over alt har Tomas Karlsson representert firmaet overfor oppdragsgiver. Samtidig har det vært forsøkt skapt et inntrykk av at Karlsson ikke har noe med BE Entreprenør å gjøre. Haugseth har bekreftet overfor Aftenposten at han visste at Karlsson hadde en del konkurser bak seg, og at han ble presset ut av NSB. Nå var Karlsson imidlertid i et nytt selskap med andre involverte, ifølge Haugseth. Nærmere bestemt er Karlsson nå i selskap med Anders Weststrand. Weststrand er styreleder i BE Entreprenør. Weststrand har ingen forståelse for at Ullevål ville avvikle forholdet til BE Entreprenør, ifølge Aftenposten. Han mener Karlssons konkurskarantene ikke er noe å trekke inn. Karlsson er bare innleid prosjektleder i BE Entreprenør, ifølge Weststrand. Men at Karlsson er i selskap med Weststrand, er ikke noe nytt. De har kampert sammen før. Weststrand var en av dem de falske sjekkene i Oslo Byggtradisjon egentlig var utstedt til. Senere har Weststrand vært ansatt i Arkenhus AS. Vi har til nå holdt muligheten åpen for at BE Entreprenør virkelig er selskapet til Weststrand, og at Karlsson virkelig bare jobber her. Men nå behøver vi ikke å lure mer på det. Ifølge Aftenposten har man her et avtaledokument. Det viser at det var Tomas Karlsson, og ingen andre, som kjøpte aksjene i det selskapet som senere ble endret til BE Entreprenør. Et steinkast fra Framnes Terrasse på andre sida av jernbaneskinnene ligger lokstallen på Filipstad. BE Entreprenør er registrert med forretnings-adresse på Økerntorget. I selskapets lokaler er det tomt. De har aldri vært tatt i bruk. ickare vært innkvartert. ffkjell@online.no 15
16 ANNONSE
BYGGFAGBLADET 3/2004 Visste du at... SIGURD den ordinære arbeidstid ikke skal overstige gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke, og at inndelingen skal være felles for hvert sted. Hvor juleaften etter avtalen om arbeidstidsinndeling ikke er fridag, slutter den ordinære arbeidstid på denne dag kl.13.00. Nyttårsaften er fridag. Overtidsarbeid Ved overtid som varer over 2 timer ekskl. spisepause, skal det også betales overtidsgodtgjørelse for spisepausen i henhold til arbeidsmiljøloven 51, nr. 1. Overtidsarbeid skal innskrenkes til det minst mulige, jf. arbeidsmiljølovens 49. Prosenttillegg Arbeid de 5 første virkedager i uken etter endt ordinær arbeidstid og inntil kl. 21.00 betales med 50 % tillegg. Fra kl. 21.00 og inntil ordinær arbeidstids begynnelse betales 100 % tillegg. Forlanges arbeidet påbegynt etter kl. 04.00 er tillegget 50 %. Tilleggsprosenter Hvor arbeidstidsinndelingen er gjennomført slik at det er gitt fri enkelte dager, skal arbeidstakere som skulle hatt fri på disse dager, men blir pålagt å arbeide, betales 50 % tillegg inntil kl. 12.00 på lørdager og kl. 16.00 på ukens øvrige dager, deretter 100 %. Overtidsgrunnlaget er kr 162,10,-. Forskjøvet arbeidstid Ved forskjøvet arbeidstid som varer sammenhengende 6 arbeidsdager eller mer, skal det betales en ekstra godtgjørelse som beregnes av det i 6-2 pkt. 2 fastsatte overtidsgrunnlag. Fullstendig tekst til kapittel 6 finner du fra side 41 og utover i Fellesoverenskomsten for Byggfag. I dette kapittlet finner du også regler for skiftarbeid. Etter å ha vokst opp i byen her, gikk det i sommer opp for meg at jeg ikke hadde vært på Munch museet. Jeg hadde vært veldig nær veldig mange ganger, men hva er det å skryte av. Jeg kjente jo til både mannen og kunsten, så det var liksom greit sånn. Problemene begynte å tårne seg opp litt når nære slektninger fra det store utland ville vite mer om mannen som de trodde jeg visste alt om. Så klart, jeg måtte jo bare foreslå at vi tok en tur. Det var bedre om de kunne se selv enn at jeg skulle forklare... Ja, sånn ble det til at jeg endelig kom meg til Munch museet. Og så sannelig, det var virkelig en opplevelse. Jeg ble hva skal jeg si, grepet, engasjert, hekta, ja kall det hva du vil men det skjedde liksom noe med meg da jeg var der. Aldri hadde jeg opplevd at kunst kunne ta slik tak i meg før. Det var bare helt merkelig, jeg måtte bare tilbake! Og som dere alle vet, det gikk helt til helvete ille. At noen kunne være så jævlig mot meg, kunne nesten ikke tro det. Det var som de tok noe inni meg og rev det i filler. Ikke bare tok de det, ja de rev det bokstavlig talt i fra hverandre. Og for hva? Penger? Jeg har sett på meg selv som en fredelig fyr, men så sannelig om jeg vet, jeg tror ikke jeg... Nei, nå må jeg stoppe, håper bare at jeg slipper å møte de svina! 17
REPOTASJE TEKST: Johan Østberg PASS DEG - VERDEN ER LØS! På nesten alle områder skjer hendelser som ikke er ønsket eller som ikke er i samsvar med god folkeskikk. Som bringer de som rammes til randen av fortvilelse med søvnløse netter og forbannelse. Besteborgere som fører et avmålt uteliv registrerer kanskje bare dette i media, men også de kan bli et lett bytte. Er du blant den eldre garde, og kanskje hører og ser dårlig, ikke så funksjonell i kroppen, og litt sen i hodet, ja da kan du være litt av en lekkerbisken av et offer. 18 Pensjonistenes lille hjørne Men også yngre kan møte en ublid skjebne om de tror at alt er som det var på gamle Hammersborg. La meg nevne noen eksempler som jeg har fra opplevelser som nær familie og venner har hatt. En dag de som vanlig kjører hjem sammen, parkerer foran inngangsdøra, inne på inngjerdet gårdsplass, låser bilen og går inn. Bilen har ikke alarm, men er altså forsvarlig låst med sentrallås. Etter tyve minutter kommer de ut igjen for å kjøre til butikken, men da er ikke bilen der. Helt utrolig! Tyveriet blir politianmeldt omgående og de registrerer at bilen har passert bomringen ved Alnabru. Politiet antok at bilen var på vei ut av landet. Og ganske riktig. Bilen ble etter en tid funnet kollisjonsskadet og hensatt på kaia i Malmø. Den var ikke brutt opp, for i tenningslåsen satt en originalnøkkel. Det tok lang tid og det var mye om og men før de fikk bilen tilbake. I sum en nokså nifs opplevelse for disse to. Så var det en barnefamilie som var på ferie i Praha og i den forbindelse tok en tur med bytrikken. Trikken var fullastet så faren ble stående ved utgangen og holde seg i stanga sammen med en guttegjeng som ble med fra samme holdeplass. Underveis syntes han nok at guttene presset seg unødig tett innpå seg, men ble først mistenksom da guttene hoppet av på første holdeplass og forsvant av gårde som bare det. Da han kjente etter var pungen med en god del valuta, som han hadde hatt dypt nede i lomma, borte. Han også fikk seg en alvorlig støkk! La meg avslutte med den meste tragiske hendelsen. En dame på over åtti, som bor i blokk på Romsås, skulle ta ut femti tusen av sparepengene sine på nærmeste postkontor. Postkontoret hadde imidlertid ikke så mange penger GAP S K R A TT på sparket, så hun ble bedt om å komme tilbake på et bestemt klokkeslett, så skulle hun få pengene sine. Som avtalt hentet hun sine femti tusen og dro rett hjem. I det hun låser seg inn i oppgangen hjemme kommer en maskert mannsperson stormende mot henne, napper veska med pengene og forsvinner i området. Tilbake ligger damen sjokkskadet og bunnløst fortvilet, og i realiteten 35 tusen fattigere, fordi forsikringen bare dekker 15 tusen maksimalt. Bak alle tre forbrytelsene er det tydelig et visst forarbeide, derfor er dette et varsel om å prøve å være føre vàr, der dette kan være mulig. EN På en gård i Afrika gikk en hingst. Så kom det en sebra som spurte hva hingsten gjorde på gården. "Ta av deg pysjen så skal du få se", svarte hingsten. (Vitsen er levert av Bjørn Larsen)
I HISTORIENS LYS BYGGFAGBLADET 3/2004 Neste år fyller Tømrer og Byggfagforeningen 120 år. Byggfagbladet vil i tiden fremover trykke klipp fra foreningens 120 års historie. Vi mener at det er mange trekk i dagens samfunnsutvikling som låner trekk fra gamle dager, - før krigens gru og gjenoppbyggingens overoptimisme. Historien gjentar seg, - heter det på folkemunne, men aldri helt identisk, - føyer gjerne historikerne til for å minne om at historien er i utvikling. Historieboka finnes i foreningen, og kan fås gratis ved henvendelse. (Temautvalget er gjort av red.) TEKST: Hallvar Tjelmeland Fra forsvar av faget til kamp for tariff Som vi har vært inne på, var stikkorda for de tidlige håndverksforeninger som stod mellom fagforening og laug; opplysning - selskapelighet - sjølhjelp. Etter hvert tvang de faglige og politiske spørsmåla seg på. Men også her var det en overgangsperiode - fra å stille faglige krav som skulle styrke både mester og svenn i forhold til de utenfor faget, til å fremme krav som sterkere betonte motsetningene til mesterne. Denne faglige spenninga i det faglige arbeidet han ga også sammen med at fagforeninga var ei fagarbeiderforening og ble derfor ikke løst en gang for alle, men har nødvendigvis fulgt fagforeninga sin virksomhet hele tida. I den første tida var det likevel en klar tendens i retning fra å legge vekt på krav som kunne styrke faget som sådan til krav som ville styrke svennene som gruppe innenfor faget. Det var en fase som alle håndverkssvennforeningene gikk igjennom - med ulik fart og styrke. De første faglige diskusjoner i Tømmermændenes Fagforening møter vi i protokollene for sommeren 1888. Det var timelønna som var framme i diskusjonen, og den ble diskutert på tre medlemsmøter før man kunne konkludere med et vedtak i november 1888. Kravet var da å få innført timelønn i stedet for daglønn, og minstelønna skulle være over 40 øre. Daglønn innebar avlønning etter et akkordsystem. Seinere ble kampen for å avskaffe akkordsystemet et hovedkrav - helt fram til mellomkrigstida da det lyktes i stor grad å få faglig kontroll over dette lønnssystemet. Det andre kravet var mer karakteristisk: Mestrene skulle ikke bruge andre i sit Arbeid enn Byens bosatte Tømmermænd i den tid da det var mindre arbeid. En komite ble nedsatt for å arbeide videre med saka. Et forsøk på å få mestrenes underskrift på disse krava førte ikke fram, og det hele ser ut til å ha glidd ut i ingenting. Det var fortsatt ute av foreningas tankebaner å sette makt bak de faglige krav. De følgende par år konsentrerte men seg derfor om å styrke medlemmenes stilling ved å få et sterkere vern om håndverket i disse tider med oppløsning av håndverkernes stilling og hektisk byggeaktivitet med omfattende bruk av kontraktører og ufaglært arbeidskraft fra landsbygda. Parolen ser ut til å ha vært bøndene ut av byen, og krava var tvungen læretid på 3 år, gjeninnføring av vandrebøkene og at alt tømmermannsarbeid skulle forbeholdes byens egne innbyggere. Alt dette var krav som gikk igjen også i andre tømrerforeninger, således var kreavet om å få bøndene ut av byen sjølve fundamentet for Snekker og Tømmermennenes forening i Trondheim da den ble stiftet i 1888. FAGFORENING I OVER 120 Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings 100årsberetning, utgitt i 1985. Av Hallvard Tjelmeland. 19
ANNONSE BLAD B BYGGFAGBLADET RETURADRESSE: Stiftelsen Bæk Tømrer og Snekkernes Feriefond Møllergt. 37 0179 Oslo SYNFIBER WORKWEAR Synfiber er en av Norges ledende leverandører av profil- og yrkesklær. Selskapet ble etablert i 1963 og har over 40 års erfaring innen produktutvikling, produksjon, salg og distribusjon av profil-, yrkes- og vernebekledning. Synfiber leverer et fullsortiment av arbeidstøy tilpasset alle årstider, har bred dekning i Norge og markedsfører i dag sine produkter i de fleste europeiske land. SYNFIBER KONFEKSJON AS Professor Birkelands vei 35 Postboks 12 Leirdal, 1008 Oslo Telefon: 23 17 75 00 Telefaks: 23 17 75 01 E-mail: kundeservice@synfiber.no www.synfiber.no 20