Fagpresse_F.pdf 24-01-08 15:19:04 FINANSFOKUS Magasin for Finansforbundet 03/ 11 Kontantfritt for alle pengene Egenkapitalbevis best i Vest Sosialt entreprenørskap vokser Årets første brudd Farlig seilas sparebankene endres
GraTuLErEr SOm autorisert finansiell rådgiver! Vi gratulerer dere som fra 1. april 2011 er autoriserte finansielle rådgivere. Et nyttig og krevende læringsløp er gjennomført, og prøven er bestått. Vi er stolte av å ha bistått med e-læring, kurs og tester underveis. Vårt felles mål er å styrke kvaliteten på bankens arbeid med kunderådgivning. Vi arbeider derfor kontinuerlig med utvikling av våre læringskonsepter som kan styrke deg i rådgiverrollen fremover. SPAMA ledende leverandør av nettbasert opplæring. www.spama.no 22 98 31 00 firmapost@spama.no Postboks 6900 St. Olavs plass, 0130 OSLO Telefon 22 98 31 00 Telefaks 22 11 46 48 www.spama.no I samarbeid med Sem & Stenersen Prokom leverandør til offentlig sektor
colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory INNHOLD 16 4 Leder 14 Kropp og sjel 15 Karriere 32 Gjesteskribent 34 Arbeidsrett 35 Forbundslederen 36 Utsyn 37 Innblikk 38 Medlemsfordeler 39 Aktivitetskalender FINANSFOKUS M a gasin for F i n ansforb undet 03/11 12. årgang ISSN 1502-0053 20 26 01/ 10 6 16 20 24 26 Store endringer i sparebankene Sparebankene gjennomgår store endringer i eierstruktur. Siden 1970 er det blitt 381 færre sparebanker i Norge. Finansfokus har besøkt SpareBank 1 SR-Bank, Sparebanken Vest og Rygge-Vaaler Sparebank/Halden Sparebank som har valgt tre ulike løsninger for fremtidig eierskap. Kontantfritt for alle pengene Landsmøtet vedtok at Finansforbundet skal arbeide for et kontantfritt samfunn. Nå lanseres nettstedet www.fjerntusenlappen.no og en gruppe på Facebook. Men ledelsen og de tillitsvalgte i NOKAS har ingen tro på at vi får et kontantfritt samfunn i vår tid. Filantropisk finans Sosialt entreprenørskap er i vinden for tiden og kan bli et betydelig satsingsområde for bedrifter i finansnæringen. Finansfokus har møtt Jacqueline Novogratz som har meget lang erfaring fra dette spennende området. I tillegg har vi møtt sjefen for Cultura Bank som driver sosialt entreprenørskap i praksis. Årets første brudd Årets første brudd er et faktum i mellomoppgjøret. Det var så stor avstand mellom partene at Finansforbundet ikke så noen annen utvei enn å be meklingsmannen om hjelp. Dersom mekling ikke fører frem, blir det streik. Første streikedag i bank blir tirsdag 7. juni, mens første streikedag i forsikring blir tirsdag 14. juni på grunn av pinsen. Farlig seilas Gigantkonkursen i Enron har blitt teater. I Stavanger kjøpte Finansforbundet avd. Rogaland en hel forestilling til glede for medlemmer og tillitsvalgte. Under reisen med MS Enron fikk de være med på en farlig seilas fylt med intriger, håp, grådighet, sex og fortvilelse. Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, og en garanti for at pro duktet holder høy miljømessig standard. Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert etter ISO 12647-2. Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Sekretariatsleder: Runar Wilhelm Henriksen Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Schweigaards gate 14 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90 Trykk/design: Merkur-Trykk AS Redaksjonen avsluttet: 5. mai 2011 Forsiden: Eika er symbolet for sparebankene der det nå skjer store endringer. (Foto: Shutterstock) Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik C/O Klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 oslo Tlf: 22 09 69 21, mobil: 934 51 491 e-post: eva@media-team.no Godkjent opplag: 37 691
LEDER Sparebankene i endring Hovedsaken i denne utgaven av Finansfokus er de store endringene som skjer i sparebankene. Fra 1970 og frem til i dag er det blitt 381 færre sparebanker. Dette skyldes hovedsakelig at stadig flere sparebanker finner sammen. Heldigvis er det av lyst og ikke av nød at sammenslåingene finner sted godt hjulpet av et regelverk som åpner for nye eierformer i sparebankene. Sparebankene i Norge har en stolt og lang tradisjon. Gjennom årenes løp har denne arven blitt ført videre på en meget god måte. Derfor står sparebankene samlet sett sterkere enn noen gang tidligere. Ut fra disse forutsetningene er det lett å trekke en slutning om at de endringene som nå skjer, strengt tatt ikke er nødvendig. Men fullt så enkelt er det ikke. Svein Åge Eriksen ansvarlig redaktør Selv om de lokale sparebankene står grunnstøtt i dag, er også disse en del av den norske finansnæringen. Men vel så viktig er det at heller ikke en liten sparebank er upåvirket av det som skjer i den globale økonomien. For selv om innskuddsdekningen er solid, må mange også låne penger i det internasjonale markedet. Og da blir en norsk sparebank liten ute i den store verden. Finanskrisen har ført til en strengere regulering av finansnæringen både ute og hjemme. Selv om norske banker klarte seg bra gjennom finanskrisen, slipper heller ikke vi unna nye og tøffere krav blant annet til kapitaldekning. De såkalte BASEL III-reglene ble vedtatt i desember 2010 og vil bli fulgt opp av EU gjennom endringer i kapitaldekningsdirektivet. Det betyr at de nye reglene også vil gjelde for alle norske banker gjennom EØS-avtalen. Innføringen av såkalte kvantitative likviditetskrav er den største utfordringen for norske banker. Foreløpig er det knyttet en viss usikkerhet til hvordan disse kravene vil slå ut her hjemme. Det som imidlertid er klart, er at både Norges Bank og Finanstilsynet har tatt til orde for en tidlig gjennomføring av de nye reglene i Norge. Trolig har vi bare sett starten på strukturendringene i sparebanksektoren i Norge. Tøffere konkurranse bankene imellom, nye krav fra norske myndigheter sammen med forholdene i det internasjonale finansmarkedet sannsynligvis vil føre til at stadig flere sparebanker vil finne sammen i tiden som kommer. sae@finansforbundet.no Facebook: Finansfokus Twitter: @finansfokus SMS: 900 79 547 Finansfokus redigeres i tråd med Fagpressens Redaktørplakat av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansforbundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus, uttrykker derfor ikke nødvendigvis forbundets syn i enkelte spørsmål. 4 Finansfokus 3-2011
Som medlem i Finansforbundet får du rimeligere reiseforsikring YS reise gir deg som er medlem i Finansforbundet spesialpris på reiseforsikring for deg og din familie. YS Reise er en rimelig forsikring mot blant annet sykdom, skader eller tap av reisegods, og gjelder reiser på inntil 7 ukers varighet. Forsikringen forutsetter minst én overnatting unntatt ved flyreiser eller ved offentlig transport av minst fem timers sammenhengende varighet. For mer informasjon, kontakt oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys kr 595 per år for kun én person. kr 909 per år for deg og familien.
nye eierformer Med egenkapitalbevismodellen vil vi fortsatt ha mulighet til å sette oss ned og spise lunsj med administrerende direktør i banken, sier bedriftsrådgiver Bjørn Bongom i Sparebanken Vest. 6 Egenkapitalbevis best i Vest Regional bank: For de ansatte i Sparebanken Vest har det vært viktig å beholde en solid regional bank som ikke risikerer å bli kjøpt opp av nasjonale eller internasjonale banker. Fra venstre: Linda Knarvik Nordeide, Bjørn Bongom, Tone Mattsson og Toril Ones. 6 Finansfokus 3-2011
Viktig arbeid: Linda Knarvik Nordeide (i forgrunnen) har sittet i gruppen som utredet de ulike eierskaps modellene. Tone Mattsson er mangeårig hovedtillitsvalgt i Sparebanken Vest. Kort avstand: For oss er det viktig å beholde kort avstand til beslutningsprosessene, sier Bjørn Bongom og Toril Ones. Tekst og foto: Rune Solheim Bergen: De ansatte i Sparebanken Vest er glade for at bankstyret landet på egenkapitalbevismodellen som eierform. Dermed beholdes en tradisjon i banken med røtter tilbake til 1823. Den valgte modellen gir oss vern mot oppkjøp. For oss er det viktig at vi ikke blir styrt utenfra. Vi trives godt med å kunne sette oss ned og spise lunsj med administrerende direktør i eget hus, sier Bjørn Bongom. Som bedriftsrådgiver opplever han det som et stort pluss å ha kort vei til viktige beslutninger. I næringslivet er det ofte behov for raske svar, og å slippe å måtte gå om eventuelle komiteer i andre land, ser han på som en stor fordel. Han berømmer prosjektgruppen som utredet valget av eierskapsmodell for å ha gjort en god og inkluderende jobb. Toril Ones som jobber ved depotavdelingen i banken, synes beslutningen om å velge egenkapitalbevismodellen styrker stoltheten og selvtilliten til de ansatte. Vi har en lang tradisjon for å stå på egne bein. At vi fortsetter med det, styrker fellesskapsfølelsen oss i mellom. Beslutningen borger for fortsatt trygge arbeidsplasser, noe som også er viktig. En selvstendig bank på Vestlandet Enigheten er også stor mellom de tillitsvalgte, ledelsen og styret i Sparebanken Vest om at eierskapsmodellen med egenkapitalbevis er det beste for framtiden. Den 21. februar i år besluttet styret i banken å gå inn for å beholde sparebankmodellen. Egenkapitalbevis beholdes som investeringsobjekt for investorer. For å gjøre verdipapiret attraktivt, økes utbyttet til egenkapitalbeviseierne i forhold til gaveutdelingen. Egenkapitalbevisene gjøres også mer attraktive ved at de skjermes ved inndekking av eventuelle underskudd i banken. Sparebanken Vest har en sterk tradisjon for å trekke de ansatte med i viktige beslutninger. Prosessen fram mot å velge egenkapitalbevismodellen, har ikke vært noe unntak. Ansattes medlem i representantskapet, Linda Knarvik Nordeide, har vært de ansattes representant i prosjektgruppen som utredet de ulike alternativene. Hun mener at bankens policy om å være en sterk, selvstendig bank på Vestlandet, er blitt befestet med valget av egenkapitalbevismodellen. Grundig utredning Hovedtillitsvalgt i Sparebanken Vest, Tone Mattsson, er også meget godt fornøyd. Hun har sittet i styringsgruppen for utredningen av de ulike nye modellene. Hun sitter også i bankens styre, som til sist vedtok å følge egenkapitalbevismodellen, og forkastet aksjebankmodellen. Det har vært utrolig spennende å være med på dette arbeidet. Utfallet var på ingen måte gitt på forhånd. Vi har gjort en omfattende jobb for å få en best mulig beslutning. Vi har blant annet intervjuet represen tantene for de ulike eiergruppene for å høre deres mening. Jeg synes vi har havnet på et meget godt resultat, både for banken og for oss ansatte, sier Nordeide. Vi er ikke i tvil om at valgt modell er til det beste for oss som jobber her. En av de viktigste årsakene er at vi med denne modellen har et vern mot oppkjøp fra nasjonale og internasjonale banker. Dermed er vi sikret å beholde kort vei til beslutningsprosessene i banken. Dersom vi får en stor geografisk avstand til der hvor avgjørelsene tas, blir det mye vanskelig- Finansfokus 3-2011 7
nye eierformer 8 ere for oss å markedsføre våre synspunkter, sier Mattsson. God drift i bunn Hun påpeker også det ugjenkallelige hvis man skulle valgt aksjebankmodellen. Det ville ikke vært mulig å gjøre om en slik beslutning. Både Mattsson og Nordeide er glade for at banken fortsatt får hånd om gaveutdelingen fra banken, som de mener også er med å styrke den lokale forankringen. Den nye lovgivningen gir også større mulighet til sammenslutninger med småbanker i nedslagsfeltet. Nå er det mulig å la grunnfondskapitalen bli igjen i lokalmiljøet som en stiftelse. Dette skjedde da Sparebanken Vest nylig innfusjonerte Sauda Sparebank. Og snart kommer Sparebanken Hardanger. Men det aller viktigste for å trygge arbeidsplassene våre, er at vi fortsetter å være gode på lønnsom drift, slik at vi fremstår som en attraktiv bank for kundene og investorene. Det gjelder uansett hvilken modell vi driver etter, sier de to tillitsvalgte med ettertrykk. Attraktiv Viseadministrerende direktør Jan Erik Kjerpeseth har hatt informasjonsmøte med alle de tillitsvalgte og ansattes representanter i representantskapet i banken, for å høre deres mening. Han mener også at banken er kommet til den beste beslutningen med tanke på å beholde banken som en attraktiv og spennende arbeidsplass. Modellen med egenkapitalbevis passer best for vår visjon om å være en sterk regionalbank. Eierne av egen kapitalbevis har en stemmerett begrenset oppad til 40 prosent. Dette gir oss beskyttelse mot oppkjøp. Samtidig gjør vi oss mer attraktive i kapitalmarkedet ved å endre utbyttepolitikken vår, med en høyere utdelingsgrad til egenkapital beviseierne, sier han. Vil bli aksjes Tekst og foto: Sjur Frimand-Anda Stavanger: Vi jobber i en svært ekspansiv region, og har vokst oss store sammen med våre kunder. Og veksten kommer til å fortsette. For å kunne betjene ekspansjonen må vi også vokse. For å lykkes med dette er vi avhengige av god tilgang til både fremmedkapital og egenkapital. Det tror vi blir lettere ved en omdannelse til aksjesparebank, sier Arne Austreid, administrerende direktør i SpareBank 1 SR-Bank. Særlig tror han at interessen fra utlandet vil bli større hvis Finansdepartementet gir banken konsesjon for omdannelsen. Egenkapitalbevis er et særnorsk fenomen som det ikke alltid er like lett 8 Finansfokus 3-2011
SpareBank 1 SR-Bank ønsker enklere og bedre tilgang på kapital. Derfor søker banken nå om å få bli aksjesparebank, og Finanstilsynet sier ja. De ansatte er positive, og tror dette vil være med å sikre arbeidsplassene. parebank å forklare utenlands. En aksje kjenner alle til. Det er større likviditet i en aksje sammen lignet med et egenkapitalbevis. Dermed blir det mer interessant å investere i oss. Regionens beste I følge Austreid har SR-Bank som primæroppgave å skape verdier i landsdelen, til det beste for næringsliv og folk i regionen. Og denne jobben gjør de bedre som aksjesparebank. Vi ønsker fremdeles å være en sterk bidragsyter til vekst i denne regionen. En omdannelse til aksjesparebank gjør oss enda bedre i stand til det, sier SR-Bank-direktøren, og understreker at banken vil klare seg selv om de skulle få nei på sin søknad. Men denne omdannelsen vil gjøre det lettere å betjene en vekst vi vet kommer, sier Austreid. Prosess Det er ingen selvfølge at banken får det som den vil. Myndighetene har varslet en streng konsesjonspraksis for søknader om omdanning av sparebanker til aksjesparebanker. Vi har levert en søknad til Finanstil synet. De sender sin tilrådning til Finansdepartementet. Dette er en formell prosess, og det er opp til de politiske myndighetene om vi får bli aksjesparebank, sier Austreid. Hvor lang tid prosessen vil ta er usikkert. Men banksjefen håper på et svar i løpet av 2011. Omdannelsen til aksjesparebank skjer ved at det etableres et allmennaksje selskap som overtar bankkonsesjonen, eiendeler og forpliktelser fra SpareBank 1 SR-Bank. Eiere av egenkapitalbevis får disse Hånd i hånd: Direktør Arne Austreid og konserntillitsvalgt Sally Lund Andersen går hånd i hånd når SR-Bank nå ønsker å bli aksjesparebank. omgjort i tilsvarende antall aksjer. Samtidig opprettes det en sparebankstiftelse som overtar den eierløse kapitalen. Sparebankstiftelsen vil ved etableringen eie om lag en tredel av bankens aksjer, og den vil dermed være bankens klart største eier. I henhold til loven vil stiftelsen ha som formål å utøve langsiktig eierskap i aksjesparebanken, og i tillegg drive allmennyttig virksomhet. Stiftelsen vil til enhver tid ha negativ kontroll over banken. Dermed sikrer den bankens lokale tilknytning og hindrer at den selges ut, sier Austreid. Positive ansatte Bankens ledelse har innsett at det er viktig å forankre en slik beslutning hos de ansatte. Derfor har de tillitsvalgte vært med gjennom hele prosessen. Sally Lund-Andersen, konserntillitsvalgt for Finansforbundet i SpareBank 1 SR-Bank er positiv til å bli en aksjesparebank. Dette vil bidra til å sikre attraktive og spennende oppgaver for våre medlemmer. I tillegg vil det gjøre at SR-Bank fremdeles er en sterk og robust bank for våre kunder, sier Lund-Andersen. Hun tror ikke de ansatte vil merke så stor forskjell til å begynne med. For oss vil det ikke bety noe fra den ene dagen til den andre. Men vi skal ha respekt for det å bli en aksjesparebank. Banken vil nok få større oppmerksomhet fra investorer og presse etter hvert. Men vi mener at dette er en viktig historisk beslutning for banken, sier Lund-Andersen. Finansfokus 3-2011 9
nye eierformer Dersom alt går etter planen vil Rygge-Vaaler Sparebank og Halden Sparebank fusjonere 1. oktober. Den nye banken blir en del av SpareBank 1-Alliansen og får 230 årsverk og en forvaltningskapital på 21 milliarder kroner. Hovedkontoret blir i Rygge. Ingen ansatte blir sagt opp som en følge av fusjonen. 10 Stifter større bank Tekst og foto: Svein Åge Eriksen Det var i 2010 ledelsen i Rygge-Vaaler tok kontakt med ledelsen i Halden Sparebank for å undersøke muligheten for en fusjon mellom de to bankene som er ganske ulike i størrelse. Henvendelsen ble positivt tatt imot og prosessen kunne starte. Bakgrunnen for fusjonen var ønsket om å skape en større og sterkere lokalbank, fortsatt betjene kundene på en god måte og bedre muligheter for funding. Den såkalte stiftelsesmodellen vil bli lagt til grunn ved fusjonen. Dette innebærer at den kapitalen som er skapt i hver bank blir i distriktet. Det blir dannet to nye stiftelser som skal ivareta den lokale forankringen gjennom gaveutdelingen. Stiftelsene blir også de største eierne i den fusjonerte banken. Store muligheter Jeg ble ikke veldig overrasket da vi fikk informasjon om en eventuell fusjon. Vi er positive til fusjon, og spente på hva det vil innebære. Vi ser på det som en styrking av våre arbeidsplasser. Det ble satt som viktige prinsipp at sammenslåingen skal være til det beste for våre kunder, de ansatte og for lokalmiljøene vi er representert i. Siden vi er mindre enn Rygge-Vaaler, er vi naturlig nok opptatt av at vi går inn i denne prosessen som likeverdige parter, sier hovedtillitsvalgt Monica Eldre Svendsby i Halden Sparebank. Selv om ikke alle brikker er på plass, føler hovedtillitsvalgt Janne-Gerd Kanebog i Rygge-Vaaler Sparebank seg rimelig sikker på at fusjonen vil gi store muligheter for de ansatte i begge bankene. Jeg synes forslaget om å fusjonere våre to banker er kjempebra. Det gir oss en større bank med et større fagmiljø og langt flere muligheter for de ansatte. Jeg har faktisk ingen betenkeligheter med å støtte fusjonsplanene, sier Kanebog. De to hovedtillitsvalgte understreker at en fusjon også vil innebære endringer og nye arbeidsoppgaver for noen ansatte i de to bankene. Noen vil også måtte flytte arbeidssted og endre kompetanse, men de mener likevel begge at en fusjon vil styrke banken og arbeidsplassene i tiden som kommer. Det er allerede klart at ingen av de ansatte vil bli sagt opp som en følge av fusjonen. De ansatte skal også beholde opparbeidet ansiennitet og ansettelsesvilkår på samme nivå som i dag. Ny felles kultur Å skape en ny felles kultur blir viktig for begge de fusjonerte bankene. I dag er situasjonen slik at vi har hatt en sterk vekst i Rygge-Vaaler Sparebank og fått mange nyansatte på kort tid. Derfor er vi i en prosess der vi jobber med å inkludere våre nye kolleger. Nå håper vi å kunne videreføre denne prosessen sammen med medarbeiderne i Halden Sparebank, slik at vi får laget en felles kultur, sier Janne-Gerd Kanebog. Også hovedtillitsvalgt Monica Eldre Svendsby ser hvor viktig det er å få til en god integrasjonsprosess for de ansatte i begge bankene. I prosessen har de tillitsvalgte brukt Finansforbundets rådgivere aktivt og er meget godt fornøyd med den bistand de har fått. Veien videre Mandag 11. april vedtok styrene i begge sparebankene å arbeide videre med fusjonsplanene. Det endelige vedtaket blir gjort av forstanderskapene 24. mai. Deretter må Finansdepartementet gi den nye banken konsesjon. Hvis alt går etter planen, vil den fusjonerte banken være i drift 1. oktober. Det er en stram tidsplan og det er mye som skal gjøres framover. Men vi er positive og tror vi vil lykkes med å gjennomføre denne fusjonsprosessen. Vi har den fordelen at vi gjennom SpareBank 1-Alliansen har jobbet tett sammen og kjenner hverandre. Derfor slipper vi å starte helt på bar bakke, men det er selvsagt et stort puslespill som skal på plass, sier Svendsby og Kanebog. Det fusjonerte sparebankkonsernet får navnet SpareBank 1 Østfold Akershus, mens de lokale sparebankene beholder sine nåværende navn. Den nye banken får 13 kontorer. Ivar Listerud blir administrerende direktør og Arild Bjørn Hansen viseadministrerende direktør. 10 Finansfokus 3-2011
Likeverdige parter: - Selv om det er forskjellige størrelser på våre to banker, er det viktig for oss at vi går inn i fusjonen som to likeverdige parter, sier hovedtillitsvalgt Janne-Gerd Kanebog i Rygge-Vaaler Sparebank og hovedtillitsvalgt Monica Eldre Svendsby i Halden Sparebank. Finansfokus 3-2011 11
nye eierformer I løpet av de siste tiårene har det skjedd store endringer i sparebankstrukturen i Norge. I 1970 var det 495 sparebanker i Norge, mens det i 2010 bare var 114 sparebanker igjen. På samme tid har antall forretningsbanker gått ned fra 40 til 31. 12 Store endringer i sparebankene Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Shutterstock Norske sparebanker er organisert i tre grupperinger, mens 13 sparebanker er alliansefrie. Terra-Gruppen AS organiserer 76 sparebanker. SpareBank 1-Alliansen organiserer 17 sparebanker. DnB NOR har samarbeidsavtale med syv sparebanker. De siste endringene: 2010: Kvinnherad Sparebank og SpareBank 1 SR-Bank fusjonerte den 1. november under navnet SpareBank 1 SR-Bank. Fjaler Sparebank og Sparebanken Sogn og Fjordane fusjonerte den 1. september under navnet Sparebanken Sogn og Fjordane. Setskog Sparebank og Høland Sparebank fusjonerte den 1. juli under navnet Høland og Setskog Sparebank. SpareBank 1 Gran, SpareBank 1 Jevnaker Lunner og SpareBank 1 Ringerike fusjonerte den 1. juli under navnet SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Sparebanken Volda Ørsta har endret juridisk navn til SpareBank 1 Søre Sunnmøre. 2009: Tingvoll Sparebank er sammenslått med Sparebanken Møre og videreføres nå som Sparebanken Møre avdeling Tingvoll (ikke lenger egen juridisk enhet). Gjeldende fra 1. november. Sauda Sparebank er sammenslått med Sparebanken Vest og videreføres nå som Sparebanken Vest avdeling Sauda (ikke lenger egen juridisk enhet), Gjeldende fra 1. november. 2008: Sandsvær Sparebank (med markedsnavn SpareBank 1 Kongsberg og Drammen) og Sparebanken Vestfold (med markedsnavn SpareBank 1 Vestfold) fusjonerte 1. november. Nytt juridisk navn er SpareBank 1 Buskerud- Vestfold. Sparebanken Telemark og Sparebanken Grenland ble en juridisk enhet 1. juni. Nytt navn er SpareBank 1 Telemark. Sparebanken Midt-Norge endret i mars sitt foretaks- og markedsnavn til SpareBank 1 SMN. Samtidig opphører SpareBank 1 Romsdals Fellesbank som eget merkenavn. 2007: Sparebanken Telespar endret 15. mai navnet til Fornebu Sparebank (Fornebubanken). Ankenes Sparebank og Narvik Sparebank ble en juridisk enhet fra 1. mars. Nytt navn er Sparebanken Narvik. 2006: Grong Sparebank og Verran Sparebank fusjonerte den 13. november. Nytt navn er Grong Sparebank. Ofoten Sparebank og Tjelsund Sparebank fusjonerte den 13. november. Nytt navn er Ofoten Sparebank. Sparebanken Hardanger gikk inn i SpareBank 1-Alliansen. 14. september. Sparebanken Sogn og Fjordane har søkt om omdanning og fusjon med Gjensidige. Hegra Sparebank gikk inn i Terra- Gruppen (fra å være samarbeidsbank med DnB NOR). Sparebanken Hedmark, Sparebanken Volda og Ørsta samt Kvinnherad Sparebank gikk inn i SpareBank 1-Alliansen (våren/sommeren). 2005: Sparebanken Rana og Helgeland Sparebank fusjonerte 1. april. Den fusjonerte bankens navn er Helgeland Sparebank. Samarbeidet med DnB NOR er besluttet videreført i Helgeland Sparebank etter fusjonen. Helgeland Sparebank er dermed gått ut av Terra-Gruppen. 12 Finansfokus 3-2011
Fana Sparebank, Voss Sparebank og Sparebanken Volda Ørsta gikk ut av Terra-Gruppen AS (alliansefrie per 1. januar). Spareskillingsbankens samarbeidsavtale med DnB NOR er sagt opp (uavhengig per 1. januar). 2004: Holla Sparebank og Lunde Sparebank fusjonerte 1. oktober. Banken heter nå Holla og Lunde Sparebank. Jernbanepersonalets Sparebank har gått inn i Terra-Gruppen (juli). SpareBank 1 Vest gikk ut av 1-gruppen 1. januar. Banken er alliansefri og heter nå Sparebanken Vest. 2003: Sparebanken Sogn og Fjordane og Sparebanken Flora-Bremanger har fusjonert ved at Sparebanken Flora- Bremanger ble en del av Sparebanken Sogn og Fjordane 13. oktober. Sparebanken Telespar ble opprettet 22. mai. Enebakk Sparebank har gått inn i Lillestrøm Sparebank (mai). Borge Sparebank har endret navn til Lofoten Sparebank. Fortsatt i Terra- Gruppen AS. 2001: Surnadal Sparebank og Stangvik Sparebank har fusjonert. Banken heter nå Surnadal & Stangvik Sparebank (1. oktober). Øksendal Sparebank har fusjonert inn i Tingvoll Sparebank (24. juli). Surnadal Sparebank er nå med i Terra- Gruppen AS, og har ikke lenger avtale med Gjensidige NOR Sparebank (1. juni). (Kilde: Sparebankforeningen og Finansmarkedsmeldingen 2010). Finansfokus 3-2011 13
kropp og sjel kropp og sjel 14 Derfor bør du satse på vitaminer Brokkoli, kål, fullkornprodukter, tomater, usaltede nøtter, bær og fisk. Dette er supermaten som Helsedirektoratet anbefaler i sine nye kostråd. Kari Jaquesson leder morgentrimmen på TV2 og er en av Norges mest etterspurte instruktører. (foto: Nicolas Tourrenc/TV2) Du har kanskje hørt uttrykket Supermat? Matvarene som skal ha ekstra god effekt på helsen? De inneholder store mengder vitaminer. Vitaminer gir ikke kroppen drivstoff slik som karbohydrater, protein og fett, men er limet eller katalysatoren som får alle de viktige prosessene i kroppen til å fungere. Jeg kaller det kroppens skruer og skrutrekkere. Cellene i kroppen utsettes hele tiden for oksidativt stress eller rustangrep. Antioksidanter forhindrer at dette skader cellene slik at vi holder oss friskere. Vitaminrik mat inneholder også antioksidanter som er vårt eget antirustemiddel. I helsedirektoratets nye kostråd gis det konkrete anbefalinger om å inkludere en god del av denne supermaten. Minst halvparten av de 500 grammene som er din daglige frukt- og grøntdose anbefales å komme fra grønnsaker. Brokkoli er en sunnhetsbombe. Ikke nøy deg med å servere den til middag. Den fungerer ypperlig i salat eller under skinke på smørbrød. Så kok gjerne opp ekstra. Brokkoli gir deg også kalsium som er bra for skjellettet og jern som hjelper cellene med oksygen. Kål inneholder også C-vitaminer og fytokjemikalier som antas å beskytte mot kreft. B-vitaminene i kål folat er viktig for hjertehelsen og spesielt viktige for gravide fordi de forebygger mot ryggmargsbrokk hos fosteret. Kål er vel noe av det billigste du kan kjøpe, så bruk fantasien på nye oppskrifter. Fullkorn er alle typer helkorn, knust gryn og sammalt mel av hvete, havre, rug, bygg, ris og mais. Både røykere og ikke-røykere er mindre utsatt for mange kreftformer om de spiser mye fullkorn. Kun 18 prosent av melforbruket i Norge er fra sammalt mel. Sørg for å få i deg 70-90 gram fullkorn per dag minst. Se på brødskalaen og velg de groveste typene. Havregrøt, fullkornpasta og upolert ris er også supervalg. Ved å spise fullkornprodukter får du i deg B-vitaminer som regulerer stoffskiftet og hjelper til med nedbrytningen av fett. Bonus er enda bedre fordøyelse og et mer stabilt blodsukker. Fargestoffet i de C-vitaminrike tomatene, lykopen, antas også å beskytte mot kreft. Når tomatene er varmebehandlet er de ekstra sunne. Du kan nyte gode tomatsauser vel vitende om at det ikke bare smaker godt, men gjør deg godt også. En daglig neve usaltede nøtter står på listen fra Helsedirektoratet. Nøtter inneholder ungdomvitaminet E, og fettet er akkurat det hjernen og hjertet trenger for å fungere på sitt beste. Nøtter kan du bruke som snacks, i salat, på frokostgrøten, eller i middagsmat: Fullkornspaghetti kokes og rennes av. Bland sammen med hakkede valnøtter, en neve hakkete urter og litt god olivenolje. Med en frisk salat er dette en supermiddag, spesielt om du unner deg en bærdessert til slutt. Alle bær har høyt vitamin- og antioksidantinnhold. Bær er ikke så søtt som frukt og vi kan gjerne spise mer. Det er snart høysesong for friske bær, det er bare å kose seg. På listen over ekstra næringsrik mat finner du også fisk. Av de anbefalte 300-450 gram per uke, bør 200 gram være fet fisk som laks eller makrell. A- og D-vitamin i fisk er viktige for immunforsvaret. Villaks regnes som litt sunnere enn oppdrettslaks fordi den kan bevege seg fritt og spiser variert kost, men all fet fisk inneholder fettsyrer som gir godt humør. For deg som ikke tåler fisk, er det greit å vite at valnøtter og linfrø også har godt-humør-fett. Riktig inntak av smart fett gir redusert risiko for depresjon, og det er vel lov å påstå at det øker livskvaliteten? 14 Finansfokus 3-2011
karriere karriere Utøver du ledelse eller lidelse? Leder du med autoritet, delegerende, rådgivende, instruerende eller coachende? Hva slags stil gjør deg til den beste lederen? Ledelse med stil Tekst: Sissel Stoltenberg Foto: Privat/Shutterstock Ledelse Ordet ledelse er ifølge bokmålsordboken å styre, stå i spissen for, ha autoritet. Ledelse i ordets forstand er å gå foran, ta beslutninger og gi råd. Hvordan du velger din lederstil avhenger av flere faktorer, blant annet behovet i situasjonen og din trygghet som leder. I dag opplever lederen forventninger om å ta ansvar også for medarbeiderens velvære og utvikling, men hvordan balansere den delegerende lederen med den ansvarsfulle/støttende lederen? Coaching Coaching er kunsten å tilrettelegge for prestasjon, læring og utvikling av andre. (Downey) Coaching er datteren av filosofi og psykologi, søsteren til faglig veiledning og kusinen til konsultasjon, supervisjon og mentoring. (Gjerde) I dag blir ordet ofte brukt som utviklingsverktøy for ledere, enkeltpersoner og grupper. Coaching som utviklingsverktøy er å lytte, stille gode spørsmål, ha et positivt menneskesyn, respekt og evne til å følge medarbeiderens agenda både i nåtid og fremtid. Med coachende lederstil skal du klargjøre, oppfordre, ansvarliggjøre og fremme handling. Du er medansvarlig under prosessen, men ikke for selve handlingen. Coachende lederstil Sjøseth/Ultvedt har i sin master studie/ forskningsoppgave i 2007 kommet frem til åtte variabler for coachende lederstil: Toveis kommunikasjon Delegere og gi ansvar Gi rom for å feile Tillit Lytte Utfordre og utvikle Motivere Støtte og anerkjenne Effekten for en leder med coachende stil kan være: økt bevissthet på deg selv og hvordan du påvirker og utvikler ansatte læring, motivasjon og eierskap hos dem du leder bemyndigelse av medarbeidere ved å involvere, gi ansvar og tillit bedre relasjoner og medarbeidertilfredshet bedre arbeidsmiljø, lavere turnover og sykefravær medarbeidere som leder seg selv Det er viktig å måle effekten og at man ser resultater. Resultater fra egne kunder og resultater kan du lese mer om på ICF forskning http://www.coachfederation. org/research-education Finansavisen (31. desember 2010) hadde fokus på coaching og at det er større etterspørsel nå enn noen gang. Men det er viktig med seriøse, sertifiserte leverandører når lederne skal lære den coachende stilen. I Etisk Komite, ICF Norge, har vi blant annet fokus på det som skal skille de seriøse aktørene fra de useriøse. Ved å kalle seg sertifisert CTI Coach, informerer man samtidig at man er sertifisert via en godkjent, seriøs skole. Hvilken lederstil ønskes innen bank og finans? Ifølge undersøkelsen om finansnæringens ledere i Finansfokus nr. 1/11, er gode ledere blant annet lyttende, tydelige, åpne, ærlige, gir frihet og ansvar, støtter, er til stede og bryr seg om ansatte. Og hvilken stil har en slik leder da? Sissel Stoltenberg Sertifisert CTI Coach (Coach Traning Institute), lederutvikler og karriereveileder. Medlem i Etisk komite i International Coach Federation, Norge www.icfnorge.no og en av coachene i Finansforbundets coachingnettverk. Finansfokus 3-2011 15