Betinget bevegelse og friksjon

Like dokumenter
Betinget bevegelse og friksjon

Betinget bevegelse og friksjon

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Krefter og betinget bevegelser

Arbeid og kinetisk energi

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2005

Fysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi

Betinget bevegelse

Betinget bevegelse

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Arbeid og kinetisk energi

Kap 5 Anvendelser av Newtons lover

Høst 96 Ordinær eksamen

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Betinget bevegelse neste uke: ingen forelesning (17. og 19.2) ingen data verksted (19. og 21.2) gruppetimer som vanlig

Fysikkolympiaden Norsk finale 2013

Arbeid og potensiell energi

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Newtons lover i to og tre dimensjoner

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Repetisjonsoppgaver kapittel 3 - løsningsforslag

Høst 97 Utsatt eksamen

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Arbeid og potensiell energi

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Høst 98 Ordinær eksamen

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi ÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

16.8 Intensiteten forårsaket av flere uavhengige lydkiler er summen av de individuelle intensitetene.

Bevegelse i én dimensjon

TFY4106 Eksamen 9 aug Løsningsforslag

Fysikk for ingeniører. 4. Arbeid og energi. Løsninger på blandede oppgaver. Side 4-1

Fiktive krefter

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Bevegelse i én dimensjon

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Bevegelsesmengde og kollisjoner

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Kraftens moment er: Om A: r Om B: r' som har vektorene r. ' fra B. Det samlede kraftmomentet om A er da

Go to and use the code Hva var viktig i siste forelesning? FYS-MEK

Bevegelse i én dimensjon (2)

Fart. Eksempel: Gjennomsnittsfart

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Inst. for Energi og Prosessteknikk. Om energiligningene. P.-Å. Krogstad

Løsningsforslag til eksamen i REA Fysikk,

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Bevegelsesmengde og kollisjoner

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer

Hydraulisk system. Tanken har rette vegger. Vannspeilarealet A[m 2 ] er da konstant og uavhengig nivået x[m]. Generell balanseligning:

ESERO AKTIVITET BYGGING AV TRYKKLUFTRAKETT. Elevaktivitet. 6 år og oppover. Utviklet av

Vektoranalyse TFE4120 Elektromagnetisme

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Svar: Vi bruker Ampères lov for å finne magnetfeltet en avstand r fra lynet.

Fiktive krefter

Kap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning

FAG: Fysikk fellesdel LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Newtons lover i én dimensjon

Repetisjon

FAG: FYS114 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Bevegelse i én dimensjon (2)

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon (2)

Arbeid og potensiell energi

Våren Ordinær eksamen

Kap Newtons lover. Newtons 3.lov. Kraft og motkraft. Kap. 4+5: Newtons lover. kap4+5.ppt Sir Isaac Newton ( ) Før hans tid:

Løsningsforslag til Eksamen i TELE2003 Signalbehandling 6. mai 2015

Bevegelsesmengde Kollisjoner

s Den hydrauliske diameter er gitt ved d h = 4 hvor A er rørets tverrsnitt og O er den delen ) 2 d 2

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 våren 2007

Bevegelse i én dimensjon

Newtons lover i én dimensjon

Inst. for Mekanikk, Termo- og Fluiddynamikk. Om energiligningene. P.-Å. Krogstad

Newtons lover i én dimensjon

Vedlegg 6.1 KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE KL

Bevegelse i én dimensjon

n_angle_min.htm

Arbeid og potensiell energi

Stivt legemers dynamikk

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Fasit til Eksamen FY-IN 204 våren (avholdt høsten) 1998.

Høgskolen i Gjøvik. 13HBIMASA og 12HBIMAS-FA. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2009

Forelesning nr.2 INF 1410

Øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Transkript:

Betinget beegele og rikjon 16.0.017 ingen gruble-gruppe inntil iere FYS-MEK 1110 16.0.017 1

Betinget beegele beegele: r (t) bane: r () beegele lang banen: (t) hatighet: r r ( t) uˆ ( t) t t r uˆ tangenialektor: ( t) art lang eien: ( t) ( t) t akelerajon: a( t) uˆ t uˆ t uˆ t uˆ N tangenialakelerajon: entripetalakelerajon: a a N t oranring a arten lang banen oranring a beegeleretning FYS-MEK 1110 16.0.017

Sirkelbane me kontant art. arten er kontant: t t ) t t t ( t t inkelhatighet, enhet: ra her er inkelhatigheten kontant: t t a uˆ t uˆ N uˆ N kontant art ingen tangenialakelerajon a entripetalakelerajon FYS-MEK 1110 16.0.017 3

Konik penel langtrekkene krat: graitajon W kontaktkrat: norraget i er bort ra lutmottanen co in y W W y in( ) co( ) NL: F in( ) Fy y W co( ) ma mg ma y beegele i horiontal plan ingen beegele i y retning: a y 0 co() mg norraget: mg co( ) 0 90 mg FYS-MEK 1110 16.0.017 4

Konik penel NL: F y co( ) mg mg co( ) 0 y co W in F in( ) ma trenger entripetalakelerajon or å hole irkelbane: a ( ) Lin( ) in( ) mlin( ) mg co( ) ml g Lco( ) 90 kreer uenelig tor inkelhatighet og norrag FYS-MEK 1110 16.0.017 5

http://pingo.upb.e/ acce number: 45786 Peron A lytter en kite på høykant oer en horiontal late me kontant art. Peron B lytter en ientik kite liggene på ien me amme art. Hem må bruker mer krat or å kompenere rikjon? 1. Peron A bruker mer krat.. Peron B bruker mer krat. 3. Begge bruker en amme kraten. A B FYS-MEK 1110 16.0.017 6

Frikjon Horor kan i ytte en liten mae, men ikke en tor? tor mae: jeg ytter og maen ytter tilbake etter N3L horan et? Normalkrat: mikrokopike eormajoner moell: kite og gulet limt ammen me må jærer ertikal: graitajonkrat ytter på jærene om ytter tilbake normalkrat N mg may 0 N mg horiontal: jeg ytter og jærene ytter tilbake ytter jeg or terk rie jærene i moellen er rikjon koblet til normalkraten lite normalkrat lite rikjon tor normalkrat tor rikjon komplierte proeer bare tilnærming! : tatik rikjonkoeiient (imenjonlø) FYS-MEK 1110 16.0.017 7

Frikjon tatik all: ingen beegele F N G F ma 0 et ertikal: horiontal: N G may 0 N G mg F ma 0 F rikjonkrat er like tor om kraten F ra mann på kiten, men bare å lenge: F, ma N hi: F F ma 0, ma,ma kiten beeger eg til høyre Vi har brukt betingelen at kiten er i ro, når kiten beeger eg er tatik rikjonlo ikke lenger gylig! FYS-MEK 1110 16.0.017 8

Dynamik rikjon: Mann øker kraten rem til kiten begynner å kli hi han topper å ytte il kiten ogå topper et er ortatt en rikjonkrat om bremer ynamik rikjon krat irker motatt beegeleretning igjen: tilnærming FYS-MEK 1110 16.0.017 9

http://pingo.upb.e/ acce number: 45786 Peron A lytter en kite på høykant oer en horiontal late me kontant art. Peron B lytter en ientik kite liggene på ien me amme art. Hem må bruker mer krat or å kompenere rikjon? 1. Peron A bruker mer krat.. Peron B bruker mer krat. 3. Begge bruker en amme kraten. A B kontant art ynamik rikjon N N mg FYS-MEK 1110 16.0.017 10

http://pingo.upb.e/ acce number: 45786 Du lytter en kite me mae M oer en horiontal late me kontant art. Hi u bruker obbelt å tor art, å er rikjonkraten: 1. bare halparten å tor. en amme 3. obbelt å tor 4. ire ganger å tor N N rikjonkrat ahengig a beegeleretning men uahengig a art FYS-MEK 1110 16.0.017 11

N N N N G G G G ingen horiontal krat ingen rikjon N,ma må krat kite orblir i ro tatik rikjon:, ma N tørre krat kite begynner å kli når:, ma N kite klir ynamik rikjon: N akelerajon kontant art kite bremer N 0 kite i ro kite beeger eg FYS-MEK 1110 16.0.017 1

http://pingo.upb.e/ acce number: 45786 Du trekker en kite me mae M oer en horiontal late me krat, og kiten beeger eg me kontant art. Hi u trekker me en amme kraten på en kite me mae M om tår i ro på en amme oerlaten, å il enne =? M M 1. orbli i ro. akelerere inntil arten når 0.5 3. beeger eg me kontant art 4. ingen a e oennente FYS-MEK 1110 16.0.017 13

Du trekker en kite me mae M oer en horiontal late me krat, og kiten beeger eg me kontant art. N G kontant art akelerajon null N Mg N Mg F F y N G 0 0 Hi u trekker me en amme kraten på en kite me mae M om tår i ro på en amme oerlaten, å il enne... or å beege kiten må ære:, ma F y N G 0 N Mg tatik og ynamik rikjonkoeiienter:, ma N Mg Mg kite orblir i ro. FYS-MEK 1110 16.0.017 14

http://pingo.upb.e/ acce number: 45786 1. en lille. en tore 3. begge klir amtiig FYS-MEK 1110 16.0.017 15

Ekempel: bok på kråplan: hor tor må inkelen ære or at boken klir? ri-legeme iagram: kontaktkreter: normalkrat N rikjonkrat langtrekkene krat: graitajon G i antar at boken ikke klir. F et N G i elger aken lang planen. ma 0 y retning: N G N mg co( ) ma 0 y N mg co() retning: G mgin( ) ma 0 mgin() y må inkel: G in() er må rikjon er må tor inkel: G in() er tor rikjon er (or) tor betingele or at boken ikke klir: mgin( ) mg co( ) tan( ) et er lett å måle N FYS-MEK 1110 16.0.017 16

http://pingo.upb.e/ acce number: 45786 Du trekker en kite på en horiontal oerlate me kontant hatighet. Det er rikjon mellom kiten og oerlaten ( > 0). Er et bere å trekke horiontal eller me en inkel? 1. bere horiontal. bere me en inkel 3. et piller ingen rolle FYS-MEK 1110 16.0.017 17

N graitajon G = mg normalkrat N norraget ynamik rikjon = N G ingen beegele i ertikal retning: N in( ) mg 0 kontant hatighet i horiontal retning: co( ) N 0 N co() co( ) in( ) mg mg co( ) in( ) inn ektremeri: mg in( ) co( ) co( ) in( ) 0 tan() FYS-MEK 1110 16.0.017 18

[N] [N] [N] eller plot unkjon mg co( ) in( ) i Matlab eller Python = 0.1 = 0.4 = 0.7 her brukte jeg m = 10 kg ille reultatet ære orkjellig or en annen mae? tan() FYS-MEK 1110 16.0.017 19

Ekempel: En bil kjører me kontant art gjennom en ing me kureraiu. ingen beegele i z retning: N mg ma 0 N mg z bilen kjører me kontant art i y retning: y D ma y 0 Frikjon ra eien y er kraten om akelererer bilen remoer i y retning. For å hole arten kontant må remriene rikjon kompenere lutmottanen D. D or å ta ingen trenger bilen entripetalakelerajonen: a Frikjon ra eien er kraten om akelererer bilen run ingen: ma m betingele or at bilen ikke klir: m N mg g uahengig a maen til bilen FYS-MEK 1110 16.0.017 0

Du kjører bil gjennom en inge me raiu = 100 m. I tørre orhol er en tatike rikjonkoeiienten mellom ekk og eien = 0.7. Hor ort kan u kjøre gjennom ingen? g 0.7 9.81m/ 100 m 6. m/ 94.3 km/h Ha hi eien er åt og rikjonkoeiienten reuert til = 0.4? g 0.49.81m/ 100 m 19.8 m/ 71.3 km/h FYS-MEK 1110 16.0.017 1

Singen e Daytona Speeway har en helninginkel = 31 og krumningraiu = 316 m. Hor ort kan en bil kjøre? ørt uten rikjon Graitajon G = mg Normalkrat N Uten rikjon må u kjøre me enne arten or å hole banen. ertikal: N co mg 0 horiontal: N in m mg in m co g tan N mg co Ha hi et er rikjon? g tan 155 km/h FYS-MEK 1110 16.0.017

http://pingo.upb.e/ acce number: 45786 Hi et er rikjon, hilken retning har rikjonkraten? A. innoer B. utoer C. ahengig a arten tor art: trenger ektrakrat or å gi o nok entripetalakelerajon akte art: trenger krat or å ikke kli ne tatik rikjonkrat:, ma N ukeoppgae FYS-MEK 1110 16.0.017 3