naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 1 / 2013 Tema: Omstilling Slik får du den hjelpen du har krav på / 6 Politikk / 14 profilen / 18 økonomi / 22 Nei til prøveboring i Professoren fra Ås som Sparte penger på å bytte Barentshavet. kan katt. forsikringsselskap.
/ Nr. 1 2013 INnHOLD 6 14 22 18 24 3 leder 4 aktuelt 6 tema: Omstilling i arbeidslivet. Våre tillitsvalgte hjelper deg. 12 duellen Gaute Nøkleholm duellerer mot Yngve Svarte. 14 politikk naturviterne sier nei til prøveboring etter olje i Barentshavet. 16 juristen svarer kan arbeidsgiver beordre oss til nytt kontorsted? 18 profilen professor Bjarne O. Braastad har skrevet bok om katter. 22 ØKONOMI «Penger spart er penger tjent.» Om medlemsfordeler i DNB. 24 ny i jobben 25 på arbeidsplassen Generalsekretæren skriver om tillit og tiltro. 27 meninger 28 medlemssider 32 mitt bilde Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. Årgang, 2013. issn 0801-9290 Naturviterne Keysersgt. 5, 0165 Oslo tlf 22 03 34 00 fax 22 03 34 01 post@naturviterne.no www.naturviterne.no Bankgiro: 5010.05.99748 Ansvarlig redaktør: Christine Kristoffersen tlf 411 28 180 christine.kristoffersen@gmail. com Nettoopplag: 5500 i henhold til Fagpressens forskrifter Trykk: Flisa trykkeri as tlf 62 95 50 60 fax 62 95 50 61 produksjon@flisatrykkeri.no Stillings- og forretningsannonser: Erlend Vold Enget tlf 971 13 858 annonse@naturogviten.no Produksjonsplan Se www.naturviterne.no Annonsepriser fra 01.01.2013: Naturviteren (4-farger) 1/4 - side 4.500,- 1/2 - side 8.500,- 1/1 - side 16.500,- Siste side etter avtale. Per millimeter på annonse side kr 40,-(89 mm bredde) Per millimeter på tekstside kr 40,-(58 mm bredde) Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gis det 15 prosent rabatt! Annonseformater: 1/1 side 184bx260h 1/2 side 89bx260h 1/2 side 184bx127h 1/2 side 89bx127h 1/2 side 184bx61h Kostnader ved sats og repro belastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser. Stillingsannonser på nettsiden www.naturviterne.no og i nyhetsbrevet: kr 4.000,- 2 naturviteren
leder / Ubehagelig endring? Foto: Kimm Saatvedt Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne e-post: frb@naturviterne.no Livet er foranderlig. Vi flytter, treffer nye mennesker, tar utdannelse og skifter jobb. Noen ganger blir ting annerledes på jobben. Endringer er blitt en del av arbeidslivet. Noe er velkomment, men noe er uvelkomment. Endringer påvirker motivasjonen, tilfredshet med jobben og innsatsen vår. Oppleves situasjonen som unødvendig og uforståelig? Fører den til praktiske problemer så som arbeidsløshet, bytte av bolig, bytte av skole for ungene og kanskje å miste sosialt nettverk? Ja, da vil motivasjonen og effektiviteten naturlig nok gå ned. Naturviterne møter disse situasjonene hver dag i møte med medlemmene. Vi vet hvordan det føles å oppleve dramatiske endringer på jobben. Vi vet at dette påvirker livskvaliteten og gleden ved jobben. For Naturvitere betyr jobben mye fordi utdanningen og yrket velges ut fra personlige interesser og evner. Etter en lang utdanning er identiteten til egen jobb og eget fag meget sterk. Naturviterne har spesialister innen jus og arbeidsliv, både gjennom utdanning og årelang erfaring fra konflikthåndtering. Vår helt klare erfaring er at vi er bedre til å håndtere konflikter og uenigheter iarbeidslivet enn vanlige advokater. Det er bedre å ringe oss der du får gratis hjelp av eksperter enn å bruke penger på lokale advokater. Naturviterne spiller også en formell rolle i omorganiseringer som avtalepart. Det finnes regler og avtaler for endringer. De hjelper vi medlemmene å finne frem til. Reglene er laget for å sikre rettigheter til den enkelte, men også for å sikre en best mulig prosess til beste for virksomheten. Naturviternes mener at de ansattes medvirking gjør omorganiseringen bedre for alle parter! naturviteren 3
/ aktuelt SMÅNYTT vil endre Akademikerne vil endre statens lønnssystem. Dagens statlige lønns- og forhandlingssystem er utdatert og må moderniseres. Vi trenger et system som skaper færre streiker. All erfaring viser at streiker i staten dreier seg om hvordan lønnspotten skal fordeles mellom de ansatte. Et mer fleksibelt system vil g jøre at denne konfliktlinjen dempes. Kilde: akademikerne.no klima Både i USA og EU blir for tiden politikk som fremmer bruk av trevirke til energiformål g jennomgått på nytt på grunn av usikkerhet omkring deres faktiske potensial for å dempe klimaendringer. Dette kommer av at klimaeffekter knyttet til CO2-utslipp fra forbrenning av trevirke i stor grad er bestemt av hvor lang tid det tar før utslippene på nytt er bundet opp i skog, en prosess som kan ta flere tiår. Kilde: Klima, Norsk magasin for klimaforskning. krymper Den norske doktorgradsavhandlingen er i ferd med å krympe i omfang. En evaluering av norsk doktorgradsutdanning g jort av Nordisk institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning (NIFU) viser at det er store variasjoner i hvor lang en doktorgradsavhandling må være. Medisin har for eksempel gått fra å kreve fem-sju artikler til å kreve minimum tre. Kilde: Forskerforum Velger bort Ungdomsskolene velger bort valgfaget Teknologi i praksis. Kun 24 prosent av landets skoler tilbyr faget. Manglende lærerkompetanse og mangel på ressurser og utstyr oppgis som årsak til den dårlige oppslutningen. Kilde: Refleks Ny vervekampanje «Lønn er mer enn et treslag.» Med tøft slagord skal Naturviterne vinne nye medlemmer. Naturviterne synliggjør naturviterkompetansen din og viser hva den er verdt Det er ikke tvil om at vi har mye kompetanse både når det gjelder jus, forhandlinger og karriereutvikling. Og så kan vi mye om arbeidslivet, og vet hvordan det fungerer der ute. Vi hjelper medlemmene våre og er pådrivere. Lønn er mer enn et treslag! sier generalsekretær i Naturviterne, Merete Skaug. Hun gleder seg til å presentere den nye vervekampanjen og er spent på hva medlemmene syns. Vi har ny grafisk profil både på vervekampanjen, informasjonsmateriell og magasinet vårt. Profilen har en tøff stil som jeg syns er helt topp, sier Skaug. Gjennom vervekampanjen ønsker Naturviterne å fokusere på tariffdelen av foreningen. Vi har både sekretariat og tillitsvalgte som gjør en kjempejobb for å bedre medlemmenes lønnsvilkår. I kampanjen har vi trukket frem tillitsvalgte fra statlig, kommunal og privat sektor. Det er reelle tall som brukes, sier Skaug. Gjennom fornyet kommunikasjon til medlemmene ønsker Naturviterne å bli mer synlige og tydelige i forhold til hva de står for og faktisk leverer. Viktigst: Vi ønsker at flest mulig skal støtte verdiene våre og den politikken vi har. Vi håper nye medlemmer vil være med i den fagforeningen som har størst fokus på å synliggjøre naturviterkompetansen til medlemmene nemlig Naturviterne! sier Merete Skaug. Det handler om å få frem hvor viktig naturviterne er for samfunnet vårt! 4 naturviteren
Miljøvarsler Stadig flere olje- og gassinstallasjoner ligger på havbunnen. En utfordring for slike installasjoner er å kunne fange opp begynnende lekkasjar før de utvikler seg til en katastrofe. Å benytte blåskjell som miljøvarslere kan være en løsning på problemet. Biota Guard er et Stavangerfirma som har spesialisert seg på å utvikle blåskjell som en av flere sensorer i et varslingssystem. På samme måte som pulsen vår øker når vi blir ukomfortable eller stresset, øker hjerteslagene til blåskjellet når noe er galt. Ved å montere på sensorer som måler hjerterytme og åpne-frekvens kan man fange opp varsel om miljøendringer fra muslingene. Kilde: forskning.no Nylansering Universitet for miljø- og biovitenskap g jeninnfører sivilagronomtittelen. Fra høsten 2013 kan du bli Sivilagronom Husdyr og Sivilagronom Plantevitenskap. Med nylanseringen tilbyr UMB tydelige og solide agronomiprofiler på mastergradene innen husdyrvitenskap og plantevitenskap. Kilde: umb.no vil ha dyreforsøk Hva og hvem er viktigst: dyrenes velferd eller menneskelige interesser? EU vil ha slutt på bruk av forsøksdyr. Et slikt standpunkt er uforsvarlig, mener Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Komiteen mener at hensynet til menneskelige interesser i en del tilfeller må gå foran dyrevelferd. Kilde: Forskerforum Arbeid & ledighet De fleste mastergradskandidater kommer raskt i arbeid. Men kandidater med ikke-vestlig bakgrunn har generelt et høyere ledighetsnivå enn kandidater uten innvandringsbakgrunn. Det heter fra næringslivshold at det er stor mangel på realister og teknologer. Blant nyutdannede mastere i naturvitenskapelige og tekniske fag var det likevel en ledighet på rundt sju prosent. Kilde: nifu.no aktuelt / SITAT Knut Aarbakke leder i akademikerne Politikerne endrer pensjonene over hodene på folk! Pensjonsrettigheter og bolig utg jør de største økonomiske verdiene i folks liv. Nå skjer det store endringer i pensjonssystemene, nesten uten offentlig debatt og uten at arbeidstakerne som er berørt vet hva som er i ferd med å skje. Dette er et betydelig demokratisk problem. Både reg jeringen og arbeidsgiverne svikter arbeidstakerne, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne. Jeg er opprørt over at myndighetene planlegger å endre pensjonsordningene over hodet på folk på denne måten. Knapt noe har større betydning for livskvalitet og trygghet enn pensjon! Kilde: Akademikerne Alger renser vann Alger er den våte drømmen som løser flere problemer samtidig. I Umeå forsker man på å finne de beste algene som både renser avløpsvann og er en kilde til biodiesel. Resultatet av forskningen har så langt vært lovende. Kilde: Naturvetare Kunst av søppel På Hordaland Kunstsenter i Bergen kan du se en utstilling med flytende søppelberg fra havet. Den nederlanske kunstneren Maarten Vanden Eynde har sammen med oseanografer reist på kryss og tvers for å samle plastsøppel på fem hav. Resultatet er en stor skulptur av flytende plastrester som minner om et korallrev. Målet mitt er å få folk oppmerksomme på plast som forurenser. Plast er blant de materialene som det tar aller lengst tid for naturen å bryte ned, sier Maarten Vanden Eynde. Frem til 10. mars kan du se skulpturen han har laget stå utstilt på Hordaland Kunstsenter i Bergen. I havet flyter det store massive øyer av plastikk. Vi har et globalt plastikk-forurensningsproblem vi må g jøre noe med! naturviteren 5
/ Nr. 1 2013 6 naturviteren
TEMA: Omstilling Stadig skjer det omstillinger i arbeidslivet. Kanskje står du i fare for å miste jobben? Kanskje får du helt nye arbeidsoppgaver? Fortvil ikke. I enhver omstillingsprosess fins det regler som må følges. Dine tillitsvalgte i Naturviterne kjenner reglene og bistår deg gjerne med hjelp. tekst OG FOTO/ill. CHRISTINE KRISTOFFERSEN naturviteren 7
/ tema: Omstilling N år jeg holder foredrag pleier jeg å sitere Carol Kinsey Goman, Ph.D.: «Nesten ingen liker at endring blir gjort for dem. Men nesten alle liker at endring blir gjort av dem.» Det er jo sånn det er, og derfor er medbestemmelse så viktig, sier Christian Tengs, hovedtillitsvalgt for omstilling i statssektoren. Jobben hans er å gi råd til akademikere som skal gjennom omstillinger i staten. Det fins nemlig et utall av lover og regler som er laget for å hjelpe og beskytte arbeidstakere i omstilling. Reglene finner du samlet i dette heftet: «Personalpolitikk ved omstillingsprosesser». Heftet kan du laste ned her: http://www.regjeringen.no/upload/fad/ Vedlegg/Arbeidsgiverpol/Personalpolitikk_omstillingsprosesser_2013.pdf Omstilling kan være veldig fint. Det kan gi mulighet for bedre karriere, en ny start eller nytt klima på jobben. Men for at det skal bli en positiv prosess er det viktig at de ansatte får være med å påvirke det som skjer, helt fra begynnelsen av. Etter loven har alle ansatte rett til medbestemmelse, forteller Tengs. Hans jobb er å være fødselshjelper i alle omstillingsprosesser som vedrører Akademikernes medlemmer å få i gang bruken av den lovgitte medbestemmelsesretten. Det første som gjøres er å sette ned et felles samarbeidsutvalg. Jeg sørger for rett person på rett plass fra Akademikerne, slik at de som er i utvalget har fullmakt fra medlemmene til å være med å ta avgjørelser, forteller Tengs I dette samarbeidsutvalget sitter representanter for medlemmene i de ulike fagorganisasjonene på arbeidsplassen. En av dem som sitter i et slikt utvalg er Guro Børnes Ringlund i Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet). 1.juli i år skal Klif slås sammen med DN (Direktoratet for naturforvaltning) til et stort, nytt Miljødirektorat. Jeg er hovedtillitsvalgt for Akademikerne i Klif i Samarbeidsutvalget. Der representerer jeg om lag 210 medlemmer av totalt 350 ansatte. I Samarbeidsutvalget har jeg ansvaret for å følge med på det som foregår, og informere medlemmene fortløpende om det som skjer i omstillingsprosessen. Vi har fått løfte om at ingen skal miste jobben, og ingen skal måtte flytte. Men det kan hende at man opplever at arbeidsoppgavene blir flyttet. For noen kan det medføre store endringer, sier Ringlund. En annen som sitter i det samme Samarbeidsutvalget er Morten Wedege fra DN. Der representerer han alle Akademikerne og Unio-medlemmer som er ansatt i DN. «God informasjon til de ansatte er det viktigste.» Jeg har inntrykk av at folk gleder seg til den nye identiteten som sammenslåingen medfører. Det blir spennende for oss i DN å bli kjent med de ansatte i Klif. Det viktigste for oss nå frem til 1.juli er å ivareta våre medlemmers interesser og informere de ansatte godt om hva som skjer i sammenslåingsprosessen, sier Wedege. Det er viktig at ledelsen og de ansatte deltar sammen om å utvikle strategien for fremtiden. Hvis fagforeningene først kommer inn i bildet når de valgte løsningene skal driftes eller forhandles om, er det for sent å få til reell medvirkning. Det er da det blir bråk. De ansattes representanter må inn når kursen stakes opp og man trekker opp strategiene for prosessen, sier Christian Tengs. Forskning viser at bedrifter som tar de ansatte med på råd kommer langt bedre ut av en omstillingsprosess enn der hvor løsningene bare blir presentert ferdig tenkt ut. Tillit er vesentlig. Og så er det viktig at både ledelsen og de ansatte får komme frem med sitt syn. Ofte kan innspill fra de tillitsvalgte hjelpe ledelsen til å komme til en bedre konklusjon i forhold til arbeidstakerne enn de ellers ville gjort, hevder Tengs. Det kan være mange grunner til at arbeidstakere er negativt innstilt til omstillinger. En grunn kan være uklar forståelse for motivasjonen bak omstillingen. Hvis man ikke forstår begrunnelsen for å endre, er det vanskelig å slutte opp om endringsprosessen, skriver Idébanken.org i sitt informasjonshefte om omstilling. Man kan også ha reell grunn til bekymring for å miste oppgaver, fordeler, status eller råderett over fagområder i en omstilling. I verste fall kan man frykte for å miste jobben eller ikke lenger makte å møte de nye kravene som stilles. I begynnelsen av en omstillingsprosess er det ofte folk føler usikkerhet og handlingslammelse. De opplever stress og motstand, og får redusert energi. På et tidspunkt føles kanskje alt som kaos. Da hender det at flere sier opp og sier takk for seg. Men for dem som blir med videre skjer det på et tidspunkt en oppklaring. Ting stabiliserer seg, energien kommer tilbake, man staker ut en ny retning og setter seg nye mål. Det er viktig å huske at omstilling også 8 naturviteren
Kjent endringskurve ved omstillinger Kjent endringskurve ved omstillinger Kilde: Akademikerne Muligheter Aktivitet Usikkerhet Nyorientering Nye mål Handlingslammelse Redusert energi Sjokk, uro, stress, sorg, sinne, tomhet Motstand Stabilisering Økende energi KAOS Endring, oppklaring Christian Tengs i Akademikerne holder ofte foredrag om omstillinger i staten. naturviteren 9
/ Nr. 1 2013 kan by på nye muligheter, sier Tengs. I den offentlige debatten hører man ofte at det snakkes om motstand mot endring og manglende omstillingsvilje. Det er et paradoks at dette sies samtidig som samfunnet gjennomgår endringer på de fleste områder. Nye forbruksmønstre, nye reisemønstre og ny teknologi adopteres av til dels de samme menneskene som oppleves som omstillingsvegrere i arbeidslivet. Samtidig som man reiser på ferie til land der man ikke behersker språket, spiser matretter som var ukjente for få år tilbake og omgir seg med stadig mer komplisert forbrukselektronikk, oppleves tilsynelatende endringer på arbeidsplassen som truende. Kanskje har folk dårlige erfaringer fra uheldige omstillingsprosesser de har vært Spent på resultatet 1.juli i år blir to arbeidskulturer fra hver sin del av landet slås sammen til en. Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet blir forenet i det nye Miljødirektoratet. Vi er spent på resultatet, sier leder Finn Roar Bruun i Naturviterne. Fagorganisasjonen sentralt er klare til å gjøre en innsats for tillitsvalgte og ansatte som trenger bistand. En som har benyttet seg av Naturviternes hjelp i omstilling er seniorrådgiver Torgun Johnsen i Mattilsynet. For ti år siden ble Statens Næringsmiddeltilsyn, Dyrehelsetilsynet, Landbrukstilsynet, Det kommunale næringsmiddeltilsynet og deler av Fiskeridirektoratet slått sammen til det vi i dag kjenner som Mattilsynet. gjennom tidligere? Det er forskjell på å være uenig og overkjørt. Det er derfor det er så viktig at de ansatte har medbestemmelse i prosessen, sier Christian Tengs. En av de viktigste oppgavene til de tillitsvalgte er å informere om hvorfor ting gjøres slik eller sånn. Det gir mening i stedet for bare å få beskjed om at det skal gjøres på denne måten. Et av målene må være god nok informasjon under prosessen. Dette reduserer intern ryktespredning og vil bidra til å hindre omkamper. De tillitsvalgte må også være med å drive prosessen fremover, til det beste for virksomheten og de ansatte, sier Tengs. Riktig informasjon til rett tid gir forutsigbarhet og trygghet. Den gangen var Torgun Johnsen tillitsvalgt for Naturviterne i det som da het Landbrukstilsynet. Jeg husker jeg hadde mye kontakt med Naturviterne sentralt i den perioden. Jeg spurte om ting på vegne av medlemmene, og fikk drøftet ting jeg var usikker på. Det ga meg en trygghet på at jeg ga folk riktige svar når det var noe de lurte på, forteller Johnsen. Mange opplever usikkerheten i en omstilling som en smertefull prosess. Det er slitsomt å stå i det. Men samtidig er det godt å ha fagforeningen sentralt å støtte seg på, sier Torgun Johnsen. Jeg opplevde at vi fikk god bistand av Naturviterne og at det alltid var en åpen linje mellom meg og dem. Sagt Om: kjennetegn ved omstillinger Høy usikkerhet Opplever manglende sammenheng «Nå ig jen!!» Høyt emosjonelt stress Høy energi (mulig uten retning) Kontroll blir viktig Fortiden idylliseres Økede konflikter Endringshistorien avg jør ofte reaksjonsformen (Kilde: Akademikerne) Ulike typer omstilling Eierskifte, endringer i antall ansatte, sammenslåinger, oppsplitting av virksomheter, omorganisering, ny teknologi, lederskifte, skifte av lønnssystem, innføring av nye produkter eller tjenester. (Kilde: Arbeidstilsynet) prosessen Den siden ved omstillingen som er lettest å g jøre noe med er måten den g jennomføres på. Det kaller vi omstillingsprosess. Sunne omstillingsprosesser betegner prosesser som g jennomføres slik at virksomhetene forebygger helseskader og hindrer utstøting. Samarbeid og medvirkning bidrar til å øke kvaliteten på omstillingsprosesser og er derfor vesentlige for virksomhetens mulighet for å nå målet med omstillingen. (Kilde: Arbeidstilsynet) 10 naturviteren
tema: omstilling / motstand er naturlig Det er naturlig å føle motstand mot forandring. Vi mennesker ønsker å ha det som vi har vært vant til. Det bør ledelsen ha i minne når de starter en omstillingsprosess, sier karriererådgiver Sølvi Salomonsen. Sølvi Salomonsen har selv vært gjennom flere omstillingsprosesser gjennom 30 år som ansatt i Posten Norge. Da jeg var ansatt i Posten mistet jeg jobben min mange ganger fordi bedriften omorganiserte. Den siste gangen tok jeg sluttpakke, forteller Salomonsen. I dag jobber hun som karriererådgiver i firmaet Din Utvikling, en av de største aktørene i Norge innen omstilling. Din Utvikling har bedrifter som AGA, NVE, Sparebank 1, NAV og Tine på kundelisten. Salomonsen mener enhver omstilling kan by på personlig utvikling. Man lærer mye om seg selv i sånne typer prosesser. De aller fleste finner seg nye jobber raskt, og opplever omstillingsprosessen som et gode og et springbrett til nye muligheter. Det vanskeligste er ofte å sette nytt karrieremål. Når målet er satt går nesten ting av seg selv, sier Salomonsen. Hun mener ledelsen må gi rom for diskusjon. Hvis man har en åpen prosess er det lettere å akseptere det som skal skje. Egentlig er det frykten i oss som er selve motstanderen. Det er naturlig for oss mennesker å føle frykt mot forandring. Vi ønsker å ha det sånn som vi har vært vant til. Det bør ledelsen ha i minne når de starter en omstillingspross! Hvis man er frisk, har utdanning og erfaring mener hun at et karriereskifte bare er av det gode. Er du derimot i en sårbar situasjon der du er syk, har opplevd dødsfall i familien, skilsmisse eller andre lignende ting kan en omstilling være dråpen som får det til å flyte over. Mitt beste råd til de som er i en sårbar situasjon når bedriften omstiller, er å være åpen om det som oppleves vanskelig både overfor den nærmeste leder og den tillitsvalgte. mer info: Regler: Vil du lese mer om reglene som g jelder ved omstilling? De finner du i heftet «Personalpolitikk ved omstillingsprosesser» fra Fornyings-, Adminstrasjons- og Kirkedepartementet. Arbeidstilsynet: Arbeidstilsynet har laget et eget hefte om omstilling: Bestilling nr. 590: «Omstilling - Har du husket det viktigste?» IDébanken: Hos Idébanken.org finner du heftet «Omstilling - en veiledning for arbeidsgivere, tillitsvalgte og ledere.» naturviteren 11
/ duellen NATURVITERDUELLEN Er måten vi forvalter skogen i Norge idag bærekraftig for fremtiden? ja gaute Nøkleholm Organisasjons- og kommunikasjonssjef Norskog nei Yngve svarte Direktør Avdeling for artsforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Det hogges bare 35 prosent av tilveksten i Norge, som er et svært lavt nivå i vår del av verden. Skog er ferskvare og må brukes, ellers går fornybart overskudd tapt for alltid. Andel død ved og gammel skog har aldri vært høyere, og øker for hver dag. Årsaken er at lite hogst kombineres med miljøtiltak der man sparer livsløpstrær, nøkkelbiotoper og kantsoner, og generelt lar mye trevirke være ig jen i skogen. Vi registrerer at næringen viser både vilje og evne til å styrke bærekraften, og ut fra mange målestokker har forvaltningen av skogbruk blitt mer bærekraftig de siste 10-årene. Likevel finnes det fortsatt utfordringer å ta tak i. Det er også et spørsmål i hvilken grad dagens skogforvaltning er et resultat av en ønsket politikk eller av markeds-situasjonen for skogvirke. Bør skogeierne selv få bestemme om de skal nyplante skog eller ikke? Skogeier bestemmer ikke dette alene. Eier avg jør hvordan og når skogen skal forynges, men er pålagt g jennom skogloven å sørge for foryngelse etter hogst innen tre år. Det er ikke behov for skjerping av regelverket, men i noen tilfeller en sterkere håndheving. Hvis storsamfunnet ønsker tettere planting enn skogeier finner lønnsomt og som miljøbevegelsen for øvrig kritiserer, så må man utforme økonomiske ordninger for dette. Den som har nytten av tiltaket må bære kostnaden. Det er viktig at det plantes til etter hogst med tanke på tilvekst og opptak av CO2. Foryngelsesplikten i skogloven ligger på skogeier, og mange skogeiere har de siste 20 årene satset mer på naturlig foryngelse enn på planting. Som grunnlag for å svare på spørsmålet trengs det en analyse av hvordan dagens insentiver fungerer. Det er derfor et politisk spørsmål som bør adresseres til oppfølgingen av klimameldingen. Har vi en feilslått skogbrukspolitikk når virkemidler som skogvern må tas i bruk? Vern av gammel skog reduserer potensialet for karbonbinding, og er ikke et klimatiltak. Enkelte arter har imidlertid et krav til livsmiljø at vern er mest hensiktsmessig. Omfanget av vern må derfor avveies, og skaper diskusjon. Det er en forutsetning at vern erstattes på en rimelig måte. Løst ut i fra prinsippene om frivillig vern, så bør det i rimelig omfang være greit. Hvis vi ønsker en dreining av forbruk og verdiskaping i Norge vridd over mot fornybare ressurser, må imidlertid potensialet i skogen brukes, og den må anvendes mer aktivt enn i dag. Det er politisk bestemt at vi skal verne et utvalg norske naturområder for å bevare dem mest mulig intakte for framtida, og dette inkluderer skog. Det blir for enkelt å si at vern er et resultat av en feilslått skogpolitikk. Vi opplever at aksepten for å oppnå en god balanse mellom bruk og vern er i god utvikling. Vi opplever også stor oppslutning om vern av skog, ikke minst som et resultat av ordningen med frivillig vern. Det er viktig at alle parter samarbeider for å skape en felles plattform for kunnskapsbasert forvaltning. En del arter i skog er svært sårbare for hogst. Skal disse artene bevares må en forholdsvis begrenset del av skogen få stå i fred. Det er da rimelig at samfunnet er med på å betale denne kostnaden. 12 naturviteren
naturviteren 13
/ politikk sier nei til prøveboring «Vi har for liten kunnskap om arktiske økosystemer. Og beredskapsnivået hvis det skulle skje en oljekatastrofe er for lavt. Derfor sier Naturviterne nei til prøveboring i Barentshavet.» tekst CHRISTINE KRISTOFFERSEN foto Anja Johansen Haugerud og Kimm saatvedt FINN ROAR BRUUN LEDER i NATURVITERNE Nylig leverte Naturviterne inn sitt høringssvar til Olje- og energidepartementets konsekvensutredning i åpningsprosessen for petroleumsirksomhet i Barentshavet sørøst. Vi sier nei til prøveboring i Barentshavet. Tenk om det skjer et uhell? Det jeg er mest bekymret for er hvis det skjer et større utslipp av olje som forstyrrer balansen i økosystemet i Barentshavet. Det vil bli katastrofalt, både for fisk og fugl, sier leder Finn Roar Bruun i Naturviterne. Naturviterne mener at forvaltningen av naturen er den viktigste utfordringen for samfunnet vårt. Naturen er grunnlaget for vår eksistens og må forvaltes klokt for å sikre god velferd for kommende generasjoner. Vår livskvalitet er avhengig av høy kompetanse om natur, og at denne kompetansen brukes i samfunnsplanlegging og næringsvirksomhet, sier Bruun. Han håper derfor Regjeringen vil lytte til Naturviternes høringssvar. Det sørlige Barentshav er et havområde med stor betydning for den norske fiskebestanden, for sjøpattedyr, plankton og for havfugl. Slik vi ser det er det fremdeles store kunnskapsmangler knyttet til hvordan petroleumsvirksomhet vil påvirke det arktiske økosystemet. Det er derfor viktig at det settes i gang med tiltak for å bygge opp kunnskapen på dette naturmiljøet. Inntil det er gjort bør man vente med å ta en avgjørelse om en eventuell prøveboring, sier Bruun. Også når det gjelder konsekvenser av utslipp av renset produsert vann trengs det mer kunnskap. I konsekvensutredningen fra Olje- og energidepartementet står det at renset produsert vann kan innebære betydelige utslipp til sjø. Videre står det at det er 14 naturviteren
usikkerhet knyttet til langtidsvirkninger av disse utslippene. Så lenge det eksisterer en slik usikkerhet ber vi om at dette utredes nærmere. Å ta sjansen på at det skal gå bra er ikke godt nok. I et område hvor vekstvilkårene er marginale er det avgjørende at ikke uopprettlige feil skjer. I konsekvensutredningen argumenterer Olje- og energidepartementet for at det er svært liten sannsynlighet for at det skal skje utslipp eller andre uønskede hendelser som vil få konsekvenser for naturskade. Da er det påfallende at de samtidig trekker frem at det i utbyggings- og driftsfasen er 40 prosent sannsynlighet for at det ikke skal skje noen skade på sjøfugl. Etter våre beregninger skulle det da bety at det er 60 prosent sjanse for at det skal 60 % SJANSE FOR SKADE PÅ SJØFUGL skje skade på sjøfugl, sier Bruun. Han er også bekymret for at leteområdene etter olje er skissert å gå helt frem til iskanten. Vi støtter oss til Direktoratet for naturforvaltnings råd og ønsker at leteområdene aldri er nærmere enn fem mil fra iskantens maksimale utbredelse. Hvis prøveboring skulle bli igangsatt advarer vi mot boring nærmere enn fem mil fra kysten. Denne grensen bør forlenges i de periodene av året som er særlig viktige for sjøfugl og pattedyr med tanke på reproduksjon, sier Bruun. Ved et eventuelt oljeutslipp må man greie å fjerne oljen før den når land. Hvis ikke kan den gjøre ubotelig skade. Men hvem skal fjerne oljen? Og hvordan skal de rekke frem tidsnok? Oljevernberedskap er uhyre viktig i så sårbare omgivelser. Vi forutsetter at beredskapsnivået befinner seg på et betraktelig høyere nivå enn hva tilfellet er i dag, før en eventuell prøveboring starter, sier Finn Roar Bruun. Det er vanskelig å ta opp olje i islagt hav. Den situasjonen må vi ikke komme i! naturviteren 15
/ juristen svarer rett & plikt Foto: Kimm Saatvedt Som medlem av Naturviterne får du juridisk rådgivning og bistand i alle arbeidslivsspørsmål. Vi har lang erfaring og solid kompetanse innen arbeidsrett, forhandlinger, karriererådgivning, organisasjonsutvikling og arbeidsmiljø. Som medlem får du også inntil to timers gratis bistand av advokatfirmaet Legalis i saker som ikke angår arbeidsforholdet. Jeg har fått ny stilling og lurer på om jeg har krav på å få avvikle ferie i oppsigelsestiden i min nåværende jobb? hvis ferieavvikling på forhånd er avtalt med arbeidsgiver i det aktuelle tidsrommet før oppsigelse ble gitt, så kan ferien avvikles som avtalt. Arbeidsgiver kan bare protestere mot at en tidligere avtalt ferie sammenfaller med oppsigelsestid dersom dette medfører vesentlige ulemper for driften av virksomheten. Dersom ferie ikke er avtalt på forhånd vil arbeidstaker i utgangspunktet ikke kunne bestemme at ferie skal legges til oppsigelsestiden. Dersom det ikke oppnås enighet med arbeidsgiver om avvikling av ferie er det arbeidsgiver som har det endelige ordet. Arbeidstaker kan likevel kreve avviklet ferie i oppsigelsestiden dersom det ellers ikke vil være mulig å få avviklet ferie i hovedferieperioden (1. juni-30. september). Arbeidstaker som selv sier opp sin stilling etter 15. august kan imidlertid ikke kreve at ferie legges til tiden før 30. september. En arbeidstaker kan også kreve å få avviklet ferie dersom det ellers ikke vil være mulig å få avvikle ferie i løpet av ferieåret. Dette g jelder typisk når oppsigelsen kommer sent på året. Arbeidstakere over 60 år med rett på en ekstra ferieuke kan etter ferieloven selv bestemme om avvikling av denne ferieuken skal legges til oppsigelsestiden. ingvild irgens-jensen juridisk rådgiver i naturviterne Ingvild Irgens-Jensen er juridisk rådgiver i Naturviternes sekretariat, med spesialfag i kollektiv og individuell arbeidsrett. Hun arbeider med alle former for juridisk rådgivning til medlemmene innenfor arbeidsrett. Ingvild er også ansvarlig for kurset «Jus i arbeidslivet». Dessuten har hun ansvaret for lønn- og tariffspørsmål for Naturviternes medlemmer i privat sektor. Ingvild har tidligere jobbet som seniorrådgiver i Justis- og beredskapsdepartement, blant annet med omstillingsprosesser lønn- og personalsaker. Har du spørsmål til juristen? Ta kontakt med Ingvild på e-post: ii@naturviterne.no Se mer om jurdisk bistand og kontaktinfo til Legalis på nettsiden vår: www.naturviterne.no Jeg har fått beskjed fra arbeidsgiver om at jeg må endre kontorsted. Dette vil innebære at jeg må kjøre 14 mil lenger hver dag. Kan arbeidsgiver beordre oss til nytt kontorsted? OM det ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge endret tjenestested er avhengig av hva arbeidskontrakten din sier om dette. Dersom det står i arbeidsavtalen at skifte av arbeidssted må påregnes, kan arbeidsgiver g jøre dette i kraft av styringsretten. Dersom arbeidskontrakten ikke gir noen holdepunkter verken i den ene eller annen retning er det antatt at arbeidstakeren må finne seg i forflytninger innenfor en rimelig reiseavstand. Hva som er rimelig reiseavstand vil blant annet være avhengig av reiseavstanden, reisetid, transportmuligheter, sosiale forhold (for eksempel barn i barnehage/skole, helseforhold) og om forflytningen er varig eller midlertidig. Arbeidsgivers behov for å foreta endringene vil også være et vesentlig moment i denne vurderingen. Blir arbeidstakers ulemper ved flytting store, vil det likevel ikke ligge innefor arbeidsgivers styringsrett å pålegge endret kontorsted. I så fall må arbeidsgiver gå veien om oppsigelse og dermed dokumentere saklig grunn etter arbeidsmiljøloven 15-7, dersom han ønsker å endre arbeidsstedet. 16 naturviteren
«Spør oss blant annet om mastergradoppgaven du tenker å skrive er relevant for arbeidslivet.» www.naturviterne.no tips: Geografiske informasjonssystemer (GIS) Spennende dag på NTNU Realfagdagen er en fagdag som arrangeres 28. februar 2013 på NTNU i Trondheim. Her kan bedrifter innenfor biologi, kjemi, bioteknologi, medisin, fysikk og matematikk møte dyktige NTNU-studenter innenfor sitt fagfelt. Arrangementet er et samarbeid mellom linjeforeningene Volvox & Alkymisten og Delta, SOMA samt fagforeningen Naturviterne. For mer info: http://org.ntnu.no/realfagdagen/?lang=nb Videreutdanning i GIS gir deg ny kompetanse og interessante, nye arbeidsoppgaver. Studiet gir kunnskaper om bruk av GIS i næringsliv, forvaltning, undervisning og forskning. 89 mm bred x 127 mm høy www.hit.no Gi ditt bidrag til en verden der ingen sulter Bærekraftige landbruksprosjekter som gir mer mat og nye inntektsmuligheter, er småbønders vei til et bedre liv uten sult og fattigdom ØNSKER DU Å BLI LÆRER I NATURBRUK ELLER REALFAG? Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tilbyr Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i realfag og naturbruk. Søk PPU ved UMB som kvalifiserer for undervisning i grunnskolen, i videregående opplæring, i lærebedrifter og rådgivnings- og formidlingsarbeid i offentlig og privat virksomhet. Høsten 2013 starter et deltidsstudium over to år og et ettårig heltidsstudium som består av felles ukessamlinger, veiledet praksisopplæring og oppgavearbeid via Internett. Første samling høsten 2013 er lagt til uke 32 med oppstart tirsdag 6. august. Regjeringen innførte i 2009 en ordning med ettergiving av studiegjeld for å rekruttere flere lærere i realfag i videregående skole, se http://www.lanekassen.no/ GI DIN STØTTE NÅ www.utviklingsfondet.no/gave Sammen gjør vi en forskjell, endrer liv og tar vare på naturressursene Søknadsfrist 15. april 2013 For mer informasjon kontakt Seksjon for læring og lærerutdanning IMT, UMB Boks 5003, 1432 Ås tlf 64 96 61 61 faks 64 96 61 75 e-post: sll@umb.no http://www.umb.no/sll naturviteren 17
/ Nr. 1 2013 Professoren som forstår katter Bjarne Olai Braastad (58) har alltid vært glad i katter. Som etolog har han spesialisert seg på katters atferd og velferd, og syns katten er et vidunderlig dyr. tekst og foto christine kristoffersen Hva er den mest utrolige kattehistorien du har hørt? Jeg har hørt mange, særlig i arbeidet med boka «Utrolige katter», som jeg ga ut i 1986 i samarbeid med David Greene. Selv skrev jeg hovedfagsoppgave om kattevandringer. Jeg husker en katt det sto om i VG i 1978 som hadde vandret fra Stjørdal til Bærum etter at familien flyttet. Den forsvant i september og påsken året etter satt den på trappa i Bærum. Den ville hjem ig jen. Utrolige historier som det fins studier på er hvordan katter reagerer ved jordskjelv og vulkanutbrudd. Da det var jordskjelv i Kobe i Japan for noen år siden var det flere katter som reagerte med panikk og nektet å oppholde seg innendørs i timene før skjelvet. Antakelig følte de jorda vibrere før vi mennesker var klar over hva som skjedde. Jeg kjenner også til historier om katter som har rømt vekk fra byer og tettsteder før vulkanutbrudd. Antakelig sanser kattene ioner i luften før et vulkanutbrudd, kjemiske stoffer i luften som endrer seg. Vi mennesker merker ikke det, men dyra kan merke det. Akkurat som flere dyr visste om tsunamiene som var på vei til Thailand og Sri Lanka. Da var det ikke bare katter som rømte opp i høyden, vekk fra strandområdene, men også mange andre dyrearter. Hva er ditt første katteminne? Jeg kommer fra en gård i Ringsaker i Hedmark. Familien min har hatt katt siden før jeg ble født. I fjøset bodde det fem-seks katter. Den første katten jeg kan huske var en kattunge jeg fant langs veien da jeg var fire-fem år. Den virket så bortkommen, så den tok jeg med meg hjem. Han var stripete og fikk navnet Stripepus. Han hadde vi i mange år. Hvorfor valgte du å studere etologi? Da jeg var liten hadde jeg lyst til å bli dyrepsykolog. Det yrket hadde jeg lest bøker om på biblioteket. Dyr og dyrenes atferd var noe jeg fikk sans for tidlig. Jeg husker faren min nevnte i konfirmasjonstalen min at jeg ville bli dyrepsykolog når jeg ble stor. Etologi omfatter atferdsbiologi i vid forstand, og tar utgangspunkt i hvordan dyrene oppfører seg i sitt naturlige miljø. Hvem av kattene dine er du blitt sterkest knyttet til? Det må være Skautrollet, en langhåret skogskatt jeg fikk da jeg studerte i Trondheim. Han ble 18-19 år. Det var en klok katt som var med meg og flyttet mange ganger. Han pleide være med på hytteturer også. Til slutt ble han syk og giktisk. Han døde fordi han ble påkjørt. Han var så stiv i leddene at han ikke greide å gå fort nok vekk fra veibanen da en bil kom kjørende. Hva er det som fascinerer deg ved katter? De er så selvstendige. Likevel liker de å bo med mennesker. En katt er som en kamerat man er sosialt på likefot med. meg & mitt bakgrunn Bjarne O. Braastad er professor i etologi ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Han har arbeidet med forskning og undervisning innen atferd og velferd hos dyr siden 1979, og etter hvert også om forholdet mellom dyr og mennesker. Braastad har publisert mer enn 60 vitenskapelige artikler og flere hundre andre artikler. Han har vært med i ca. 150 radio- og TV-innslag, vært intervjuet ca. 200 ganger i aviser og ukeblader, og har holdt over 100 populærvitenskapelige foredrag. VERV 1982 tok Braastad initiativet til å starte Norsk huskattforening, en forening som lever i beste velgående i dag. I dag er Braastad styremedlem i Foreningen Norske Etologer, og han er medlem av Faggruppen for Dyrehelse og dyrevelferd i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. hva er etologi? Etologi kan enkelt beskrives som det biologiske studiet av dyras atferd. Vite mer? http://www.braastad.info https://www.facebook.com/katten- AtferdVelferd 18 naturviteren
profilen / «Da jeg var liten hadde jeg lyst til å bli dyrepsykolog.» naturviteren 19
/ Nr. 1 2013 Rampoline er blitt 12 år og figurerer på mange av bildene i Braastads nye kattebok. Hun ei ei flott dame, og liker å få oppmerksomhet. Her hjelper hun til med skrivingen. Katten er det mest populære selskapsdyret i Norge. På en skala fra 1 til 10 for hvor sterkt knyttet en katteeier er til katten sin, forteller norsk forskning at halvparten av oss gir toppscoren 10. 20 naturviteren