Til Trøndelagsrådet Referat fra møte i Trøndelagsrådet 17. november FoU i Trøndelag Stjørdal, Rica Hell Hotel Presentasjonene er vedlagt referatet Trondheim, 18.12.2014 Pål Ranes Sekretær, Trøndelagsrådet ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Til stede: Medlemmer Tore O. Sandvik, STFK (leder) Arne Braut, STFK Randi Reese STFK Torhild Aarbergsbotten, STFK Morten Ellefsen STFK Anne Marit Mevassvik, NTFK (nestleder) Carl Sitter Geving, NTFK Frode Revhaug, NTFK Tomas Iver Hallem, NTFK Jostein Trøite (Vara for Tomas Iver Hallem) Ola Morten Teigen, NTFK Rita Ottervik, TK Knut Fagerbakke, TK Yngve Brox, TK Bjørn Arild Gram, SK Observatører med møte- og talerett Inge Ryan, Fylkesmann NT Jørn Krog, Fylkesmann ST Per Kristian Skjærvik, KS ST Marit Voll, KS NT Forfall Forfall Forfall Forfall Forfall (også forfall vara) Forfall (også forfall vara) Fra administrasjonen: Inge Fornes (NTFK), Knut Aspås (STFK), Svein Åge Trøbakk (SK), Karen Espelund (STFK), Morten Wolden (TK), Sigmund Knutsen (TK), Grete Waaseth (SK), Frank Sandnes (NTFK), Karen Havdal (STFK), Gleny Foslie (STFK), Even Ystgård (NTFK), Jørn Arve Flått (STFK), Linda Bye (STFK), Arild Egge (NTFK), Pål Ranes (STFK - referent)
Sakliste: TR-sak 3-2014 Innledning v. Anne Marit Mevassvik Mulig samling av trøndelagsfylkene orienteringer v. STFK og NTFK Fylkestingene i NTFK og STFK gjorde i oktober vedtak om å utrede mulig sammenslåing av trøndelagsfylkene. Utredningen gjennomføres innen 1.11.2015 og behandles av fylkestingene på nyåret 2016. Møreforskning har på oppdrag fra KMD laget rapporten «Alternativer for regionalt folkevalgt nivå» som legges fram i dag (17.11). Ekspertutvalget for kommunereformen legger fram sin sluttrapport 1.12. Fra møtet Trondheim kommune støtter de to fylkeskommunenes arbeid med å utrede mulig sammenslåing. Trondheim har selv vedtatt å ha samtaler med nabokommunene, inkl. to kommuner i Nord-Trøndelag, og samtidig utrede problemstillinger knyttet til sammenslåing med andre kommuner, kommunedelsdemokrati, overtakelse av statlige og fylkeskommunale oppgaver samt byfylkemodell. Det bør være nær kontakt mellom de som skal utrede i fylkeskommunene og i TK. NTFK møte kommunalministeren forrige uke. KMD viser stor interesse for utredningsarbeidet i Trøndelag. Ingen tilsvarende initiativ i andre deler av landet. (Agderfylkene hadde en prosess for noen år siden, som ikke førte til sammenslåing). Sanner signaliserte at regionene kunne få flere oppgaver om de blir store nok. Fordel for Trøndelag å ligge i forkant når Stortinget behandler regjeringens stortingsmelding om kommunereformen våren 2015. Ikke en selvsagt ting at Trondheimsregionen vil vokser og utvikler seg. Siste tall viser at Trondheimregionen vokser mindre enn prognosene. Problemstillingen er ikke konkurranse mellom Trondheimsregionen og resten av Trøndelag, men at Trøndelag (og andre regioner) må ha en utvikling som balanserer sentraliseringen til Østlandet/Osloregionen. Situasjonen i fylkestinget i NT annerledes enn i ST. Tre partier stemte mot mandatet for utredning. Viktig for Nord-Trøndelag at Trondheim blir med som lokomotiv i en ev. ny storregion. TR-sak 5-2014 FoU i Trøndelag Innledninger 1. Norske bedrifters innovasjonsevne. Hva er næringslivs styrker og svakheter? v. Per Koch, Spesialrådgiver, Innovasjon Norge Myten: Norsk næringsliv presterer dårlig på innovasjon. Gåten: Schizofrene rankinger. Norge skårer lavt på innovasjon, men høyt på BNP per hode, produktivitet og livskvalitet. EU har mål om 3 % av BNP til FoU. Norge dømt til å prestere dårlig fordi vi har veldig høyt BNP, samt at mye innovasjon i norsk næringsliv ikke blir fanget opp av målemetodene, som ofte setter innovasjon = forskning. Norsk
næringsliv bygger for en stor del på naturressurser. Mye av innovasjonen på områder som olje-/gass og fiskeri/marint defineres som «lavteknologi», dvs ikke som forskning, og dermed ikke som innovasjon. Norsk næringsliv er lite FoU-intensivt, men bedriftene er gjerne meget kunnskapsintensive. Til sammenligning var Finland en periode oppe i 4% av BNP til FoU, pga av Nokia. Innovasjon må forstås som «Nye måter å gjøre ting på». SSB har laget en alternativ innovasjonsundersøkelse, og norske tall forbedrer seg da dramatisk, helt på høyde med, og til dels over andre nordiske land. Dette er den «nye historien» som skal erstatte myten om lite innovasjon i norsk næringsliv. Flytter fokus fra forskning til det som skjer i bedriften. Norsk næringsliv er mer innovativt enn man har trodd. Tradisjonelle målemetoder har ikke klart å fange opp innovasjon og kunnskapsutviklingen i norske bedrifter. 2. Hva er status for FoU-arbeidet i Nord- og Sør-Trøndelag, og hvor går veien videre? v. Lars Andre Dahle, spesialrådgiver og regionansvarlig i Trøndelag, Forskningsrådet. Trøndelag har en lang vitenskapelig historie, knyttet til Nidarosdomen/Erkebispesetet, Det Kongelige Videnskabers selskap, NTH/UiT/NTNU og Sintef. Trondheim har 7 av 21 norske sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI ). Sentrene er fordelt på universitetsbyene og har 10 års varighet. Tema for SFI i Trondheim: Petroleumsoperasjoner Betonginnovasjon Medisinsk bildebehandling Havbruksteknologi Nye produksjonsteknikker Sikre konstruksjoner Arktisk marin teknologi Trondheim har 5 av 11 forskningssentre for miljøvennlig energi, med tema: Karbonfangst og lagring Offshore Vind Studier av bærekraftig energi Fornybar energi Nullutslipssbygg Trondheim har også 4 av 21 Norwegian Centers of Exellence (NCE). Næringslivet i Trøndelag deltar i bedriftsklynger støttet av Arenaprogrammet og NCE. Bevilgninger fra Forskningsrådet til næringslivet viser at ST kommer på tredjeplass, etter Oslo og Akershus. Tar man bort Trondheim gjør næringslivet i NT det bedre enn i de resterende kommunene i ST. Markant vekst i antall bedrifter som bruker skattefunn. Hva er våre fortrinn i Trøndelag? Hva gjør vi nå? Selv om NTNU og Sintef er nasjonale/internasjonale institusjoner, så er hovedspørsmålet hva vi gjør for å utnytte disse bedre. I tillegg har vi regionale miljøer på HiST, HiNT og TFoU. Det ligger et kjempepotensiale i å øke samspillet mellom NTNU /Sintef og de regionale miljøene. Vi må også utnytte innovasjons-infrastrukturen; næringshager, inkubatorer, forskningsparker og kunnskapsparker
FoU-strategier bør ikke nødvendigvis endres hvert år Studenter er en uutnyttet ressurs både for næringslivet, offentlig sektor og lærestedene Framsnakk FoU i næringslivet og offentlig sektor - kunnskapsbasert innovasjon er Trøndelags fortrinn OECD-prosjektet og RIS (EU) bidro til å løfte regionen Smart Europe neste? Strategier: Slik jobber vi med FoU 1. Skogmo industripark en krevende kunde. Om behovet i bedriften og samarbeidet med HiNT og SINTEF. v. Svein Egil Ristad, Daglig leder, Skogmo Industripark AS. Skogmo industripart i Overhalla ble etablert 2006. Store ambisjoner. 30 bedrifter. Sterk vekst de senere årene. Nytt og gammelt i fin blanding. Bygg og anlegg utgjør ca 60 %. Fyller til dels definisjonen på klynge. Tre hoveddrivkrefter: 1) Bedrifter som vil mye, 2) Ønske om endring, 3) Åpent samarbeide. Åpent samarbeid er kjernen i Skogmo-modellen, i samspill med evne og vilje til læring. Oppnås ved et fellesskap av grunnholdninger og verdier, som gir tillitt i samarbeidet. Dette gir gode samarbeidsprosjekter, med utvikling, innovasjon og økt vekst som resultat. Samarbeidsprosjekter ved Skogmo industripark: Miljøsertifisering (8 bedrifter) FoU-passivhus (3 bedrifter, Overhalla kommune, Sintef) Overhallafjøs (4 bedrifter) Merkevarestrategi (4 bedrifter) Traineeavtaler (6 bedrifter) Strategiprosesser i alle bedrifter Bedriftsutviklingsprosjekter (Bl.a. har 750 personer deltatt på kurs/opplæring, 100 ledere har gjennomført lederutviklingsprogram, samarbeidsavtale med HiNT, m.m.) Suksessfaktorer: Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) gir lokale bedrifter muligheter til å etablere samarbeid med forskningsmiljøer Godt samarbeid med Innovasjon Norge Svært godt samarbeid med SINTEF-Byggforsk Utviklingsorientert og miljøbevisst kommune i godt samspill med utviklingsorienterte bedrifter Økt innovasjon hva skal til? Det må satses mer på lokale klynger Ikke bare ARENA, NCE og bransjesatsinger Det må brukes mye mer på det som er drivkreftene til endring Nasjonale/regionale/lokale kompetanseprogram Nye vekstprogrammer Må utvikle ny infrastruktur nærmere bedriftene
2. Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? v. Marit Moe, spesialrådgiver, KS Region Midt-Norge. Regionale forskningsfond kan bidra til at kommuner og fylkeskommuner deltar i forskningsprosjekter. I Agderfylkene prøves ut ordning med regionale kompetansemeglere. På oppdrag fra KS-NT har TFoU og HiNT samarbeidet om prosjektet «Kompetansekobling i offentlig sektor». NTFK og Fylkesmannen har deltatt i styringsgruppen sammen med KS. Ideen er at personer som kjenner FoU-miljøet skal koble forskere og kommuner. Kompetansekoblerne skal også hjelpe til med søknadsskriving. Noen kommuner, som Steinkjer, har egne FoU-/utviklingsmedarbeidere. Erfaringer fra «Kompetansekobling i offentlig sektor» i NT: Stor prosjektaktivitet i kommunene Kommuner med FoU-kontakt har økt aktivitet De fleste kommunene hadde nytte av faglig rådgivning og hjelp til å sortere prosjektideer. 3. ARMS-prosjektet et eksempel på utviklingen av Trøndelag som levende laboratorium. Lars Skjelstad, seniorforsker, SINTEF Teknologi og Samfunn Masseprodusert skreddersøm = produksjon av varer og tjenester tilpasset den enkelte kundes ønsker og behov, med tilnærmet masseproduksjonens effektivitet. Forretningsstrategi som passer Norge godt! Fire bedrifter på Røros deltar i ARMS-prosjektet: Røros produkter AS (stålprodukter innen avfall og renhold), Røros metall (kjøkkenhetter), Røros Bruk (dører og vinduer) og Scandinavian Business Seating, (tidl. HÅG - kontorstoler, kantine- og konferansemøbler). ARMS involverer følgende samarbeidspartnere: Forskningsrådet Rørosregionens næringshage Andre prosjekter/bedrifter Aalborg universitet Utenlandske foredragsholdere («Guru» B. Joseph Pine to ganger på Røros!) Virtuell arena: Cityindustrial.no ARMS får regional, nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Det man lærer om masseprodusert skreddersøm i de fire bedriftene på Røros skal spres til resten av næringslivet i Norge. Suksessfaktorer sett fra forskersiden: Støtteordninger gjennom NFR sentrale for forskerne (ofte forskeren som inviterer med bedriftene) Bedriftene må tenne på tematikken Tillitt og åpenhet aksept for at det går noe tid Tilstedeværelse (2013 40 dager på Røros) Spre informasjon! Gjør det morsomt å være med Både teori og praksis balanse mellom å gi teoretiske føringer og «snakke med alle». Element av kjemi Interessante produkter
Også forskeren må tenne på temaet o Føle at han/hun har mulighet til å påvirke, gjøre en forskjell o Spredning, medieoppslag, publikasjoner o Joseph Pine hent den fremste ressursen! o Samarbeid med lokale ressurspersoner (1+1=3) o Geografi ikke alltid viktig. Tema! Sigrid M. Jansen, daglig leder, Rørosregionen Næringshage AS. Næringshagens rolle i ARMS Har lokalkunnskapen. Kan mobilisere og legge til rette for aktivitet. Næringshagen har utviklingssamtaler med sine bedrifter f. eks ta opp muligheten i Skattefunn. Ansatte i næringshagen trenger også påfyll må kunne en del for å hjelpe bedriftene. 4. De regionale FoU-miljøenes rolle i arbeidet med å dekke regionens kompetanse- og utviklingsbehov. Hva er status for arbeidet ved høyskolen i Sør-Trøndelag, v. Arnulf Omdal, Prorektor, HiST HiST: 8500 studenter, 800 medarbeidere. Universiteter og høgskoler har samme oppdrag, forankret i samme lov (Universitets- og høyskoleloven): a) utdanne, b) utvikle ny kunnskap (FoU), c) kunnskapsdele (formidling, nyskaping, innovasjon). HiST prioriterer FoU som styrker yrkesutøvelsen, i samspill med regionens arbeidsliv i privat og offentlig sektor (Øya helsehus et eksempel på samarbeid med offentlig sektor). Viktige spørsmål: 1) Utdanner HiST kandidater med relevant og god faglig utrustning? 2) Utdanner HiST kandidater i riktig antall og hvor går kandidatene? 3) Forsker HiST på eller sammen med arbeidslivet? Hvor kommer HISTs studenter fra, og hvor tar de jobb? (tall for 2013) Region Studenter fra Kandidater til Sør-Trønd. 511 (31%) 759 (46%) Nord- Trønd. 199 (12%) 82 (5%) Trøndelag 709 (43%) 841 (51%) Midt-Norge 874 (53%) 940 (57%) Oslo 49 (3%) 297 (18%) Rest-Norge 726 (44%) 412 (25%) Oslo er en utfordring: Tar mange flere kandidater enn de leverer studenter. Er bildet ovenfor unikt for HiST? Nei, det er likedan for høgskolene på Vestlandet. Oslo er sterk magnet. Høgskolen i Oslo og Akershus rekrutterer på sin side mindre enn 50% fra Osloregionen, men 80% av kandidatene går til yrker i Osloregionen.
HiST har en fagsammensetning Norge trenger. Kandidatene får raskt jobb (2014-tall) a) Helse/sosial - 636 (39%) b) Teknologi/informatikk 513 (31%) c) Lærer/døvetolk 241 (15%) d) Økonomi 257 (16%) Kandidatprofilen gjenspeiler siste års utdanningspolitiske prioriteringer nasjonalt (Overskuddsfag i Norge i dag er: Øk/Adm, SV-fag, Jus og Humaniora). Utdanning og relevans hvordan få det til? Skulle gjerne hatt praksiskrav til andre utdanninger enn lærer og helse. En annen utfordring at det er et stort frafall av lærere etter at de har gått inn i grunnskolen. 5. VRI og RFF - Regionale virkemidler for innovasjon og FoU. Muligheter, roller og samordning i et utviklingsperspektiv. Kari Merete Andersen, sekretariatsleder, Regionalt forskningsfond Midt-Norge. Regionalt forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Disse kan søke: Småog mellomstore bedrifter, næringsklynger og næringsnettverk, kommuner og andre offentlige aktører, universitet, høgskoler og FoU-institusjoner. Regionalt forskningsfond Midt-Norge disponerer 23 MNOK per år. Siden oppstarten (2010) er 140 prosjekter innvilget, av 330 mottatte søknader (per juni 2014). Både store og små prosjekter. 10 prosjekter større enn 3 MNOK (disse har tema offshore vindkraft, logistikk i matvarekjeden, offshore supplyfartøy, fiskeslam som ressurs og maritime verdikjeder). 30 prosjekter mindre enn 300.000 kr. Noen kommunale prosjekter: Sikker medisinering i hjemmet (Trondheim kommune og Sintef) Innovasjon i offentlig sektor (RISSAMAT) (Rissa kommune, Nofima m.fl) Optimal ressursutnyttelse av grunnvann til oppvarming (Melhus kommune, NTNU m.fl) Den geografiske fordelingen er en utfordring (alt for mange «hvite» kommuner på kartet). Even Ystgård, NTFK (steppet inn for Frida Ekström, prosjektleder, VRI Trøndelag, som var syk) VRI er Forskningsrådets satsing på innovasjon gjennom samhandling. Måler er å styrke samhandlingen mellom bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører. VRI skal mobilisere til mer forskning. Prosjektet er todelt: 1) Regionale samhandlingsprosjekter (VRI Trøndelag) 2) Innovasjonsforskning Fylkeskommunene (STFK og NTFK) eier VRI. Styringsgruppen er et regionalt partnerskap med representanter også fra næringsliv og FoU). Innsatsområder 2014-2016: Anvendt teknologi Bioøkonomi
Opplevelsesøkonomi Klynger og nettverk VRI Kompetansemegling 2008-2014 Finansierer hovedsakelig bedriftsprosjekter. Retter seg i første omgang mot små- og mellomstore bedrifter, med maks støtteandel på kr 200.000,-, med tilsvarende egenandel. 190 prosjekter er startet, av 390 vurderte prosjektforslag, med totalt prosjektomfang på 50 MNOK (hvorav 19 MNOK fra VRI). 136 prosjekter er avsluttet. 37 FoU-miljøer er involvert. Suksessfaktor: Ubyråkratisk kobling av bedrift og FoU-miljø. VRI har bedre geografisk fordeling enn Regionalt forskningsfond. Exit VRI 2017 hva vil vi ha med oss videre? a) Bredt nedslagsfelt i distriktene b) Gode verktøy: kompetansemegling og gode arenaer (triple helix) for samarbeid og innovasjon Fra møtet FoU for Trøndelag skal rulleres i 2015 Det skjer mye bra, men stor forskjell mellom kommunene. Interessant at Steinkjer har ansatt en person til å jobbe med FoU/utvikling. Veldig interessant å høre om ARMS-samarbeidet på Røros. Burde vært nettverk mellom klyngene i regionen. Kunne lære av hverandre. Steinkjer har hatt FoU-kontakt i ett år, og det har vært veldig vellykket. Flere kommuner burde sette av en personalressurs til dette. Trenger ikke være en helstilling. Trondheim kommune har akkurat vedtatt ny FoU-strategi, og jobber med å få økt innovasjon i kommunen. Det har vært inspirerende å høre så mange av aktørene som jobber med FoU. Vi har fått en bred presentasjon av virkemiddelapparatet. Det er tydelig at alle instanser orienterer seg mot samarbeid mellom FoU, Næringsliv og kommunene. Også skolene er viktige så barn og unge ikke blir fremmede for forskning. Landbruket har investert i kompetanseløftet. «Trøndernettet» omfatter alle næringshagene i Sør- og Nord-Trøndelag. Disse samles to ganger i året. Trøndelags FoU-strategi virker. Vi ser resultater. Ny FoU-strategi for Trøndelag skal utarbeides 2015. Vi fortsetter i det sporet vi har begynt. Slutt