Nei - de fikk ikke jobb.

nr 09 09.09.2010 løssalg kr 55,- Nei - de fikk ikke jobb. Årsaken til at nær 120 nyutdannede politibetjenter nå står uten jobb skyldes kraftig nedbemanning i politidistriktene. s 2, 8-9-10-11

2 LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: 23 16 31 00 Fax: 23 16 31 40 Politiet nedbemanner Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: 920 52 127 redaktor@pf.no Journalist Solrun Dregelid Tel: 23 16 31 64 Mobil: 97 00 40 60 solrun@pf.no Markedskonsulent Ida Follerås Tel: 23 16 31 66 Mobil: 920 77 112 ida@pf.no Internettside www.politiforum.no Frister Innlevering av stoff til nr. 10 2010 sendes på mail til redaksjonen innen 11.10.10 Adresseforandringer adresse@pf.no Produksjon JArle Frivold Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet 09.09.10 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 100. årgang Forsidefoto: Ole Martin Mortvedt ISSN: 1500-6921 Vi har flere i arbeid i politiet enn i fjor, sier justisminister Knut Storberget. Men han unnlater å si at det er færre politifolk til å håndtere kriminaliteten. Tall fra PF s tillitsvalgte viser at politiet nå har langt færre politifolk på lønningslista. I tillegg er rundt 120 av årets avgangskull uten jobb i politiet. Om åtte måneder skal 432 nye politibetjenter uteksamineres fra Politihøgskolen. Da åres avgangskull startet sin tre-årige politiutdanning ble de møtt av justisministeren som lovet de jobb i politiet når de var ferdige på Politihøgskolen. Det løftet er ikke holdt. I år er det tatt opp 720 nye politistudenter. Hva skjer når de skal ut fra Politihøgskolen? Hvem skal de stole på? Bemanningsrapporten 2020 som slår fast at politiet trenger 2700 nye politibetjenter, eller varslene fra finansminister Sigbjørn Johnsen som melder at alle departement må regne med kutt i årene som kommer. Signalene om politibemanningen er tvetydige. Men det er ikke kriminalitetsutviklingen. Den er entydig. Aftenposten har i en artikkelserie prisverdig satt søkelyset på internasjonal kriminalitetsutvikling. Vi har lest hvordan kriminelle organisasjoner nå er på full etablering utover landegrensene. Enkelte særkjennes ved en intens råskap vi ikke har sett nærheten av i Europa. Ennå. Utallige drap og en situasjon hvor mexicanske bander truet med å drepe et gissel hver 48. time det gikk uten at en brysom politisjef gikk av. Det viser hvilken styrke og posisjon den organiserte kriminaliteten har fått. Nå kikker de mot rike land med et svakt politivesen. Prisen Norge betaler ved svekke politiet kan bli svært høy. Nå må politimestere og politidirektør slutte å kaste blår i øynene på landets innbyggere. Når de på akademisk vis forsiktig kan strekke seg til å erkjenne at politiproduksjonen blir lavere, er det et bevist valg av ord for å ikke uroe. Å senke politiproduksjonen betyr i klartekst at politiet ikke kan levere varene. Direkte oversatt betyr det at politiet ikke kommer så raskt som før i nødssituasjoner. Det betyr at de ikke har samme kapasitet til å følge oppbygging av kriminelle miljøer, og det betyr at mange saker ikke vil bli etterforsket. KENYANSK POLITI UTEN FAGFORENING I 18 år har politilønningene stått stille for Kenyansk politi. Som du i denne utgaven av Politiforum kan lese, var det i august en større delegasjon fra landets politi og rettsvesen på besøk hos Unio, PF og politidirektøren for å lære hvordan politiarbeidsgiveren kan leve med en fagforening. I dag er det ikke tillatt å danne fagforening i Kenya, men en nylig endring i grunnloven åpner for dette. Vi ønske kenyanske politiansatte lykke til. En dommer i arbeidsretten vil i løpet av høsten komme med en endelig beslutning om en politifagforening skal tillates. Vi tror en solid lønnsøkning vil være et godt grunnlag for å få slutt på den altomfattende korrupsjonen som gjennomsyrer landets polititjeneste, og som er så ødeleggende for tilliten til lov og orden selve grunnpillaren i ethvert sivilisert samfunn. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no

INNHOLD 4 Studentenes storinnrykk INDEX 5 Studentene fagorganiserer seg 12 Kvinner slipper ikke til 21 Avslører løgnerne 28 Å se ufarlig ut 30 Endret skjenketid reduserer volden 36 «The Dead Heart of Africa» De eldre skyves ut Polititjenestemenn går av med pensjon svært tidlig i forhold til andre i staten med særaldersgrense. 20 FASTE SIDER 40 Innlegg og debatt 44 Arne meinar 46 Politijuss 47 Folkestad 50 Politiets verden 14 23 Gutter holder munn Samfunnets mannsideal gjør at gutter utsatt for seksuelle overgrep ofte venter til de er voksne med å si ifra. Avslører løgnerne Taktisk etterforsker, Tina Berg, venter ofte til litt ut i avhøret før hun avslører løgnene personen overfor henne ofte kommer med. 26 30 30 Barn på Politihøgskolen Sigrun Therese Sundt er beviset på at det går an å kombinere barn med gode karakterer på Politihøgskolen. Uredd kommunikator Å gå rett bort til fremmede for å prate er hverdagen for Orhan Emeci og kollegenes hans i Buskerud politidistrikt. Hvorfor de gjør det kan du lese på s. 30-31.

4 PHS Storinnrykket Tekst og foto Stig Kolstad Første skoledag for det største antallet PHS-studenter gjennom tidene. De er «Storbergets barn» spente, forventningsfulle og nysgjerrige til å starte B1. Innrykk. 16. august møtte 264 studenter i Oslo. I år startet rekordkullet på 720 studenter ved PHS i Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern. Glem GU nå er det B for Bachelor som gjelder. Antallet B1-studenter i år er på rekordhøye 720. 16. august vandret 264 forventningsfulle studenter inn porten i Slemdalsveien 5, dagen etter møtte 144 i Bodø, og den påfølgende dagen 144 i Kongsvinger mens første skoledag var 19. august for de 168 som debuterer i Stavern. 265 MØTTE Sant skal sies; det dukket faktisk opp 265 personer ved PHS Oslo men den siste hadde heller ikke i år fått plass, og kjenner vi opptakssystemet godt, så kommer han aldri inn heller. Han ble høflig, men bestemt geleidet ut etter sine mishagsytringer. Avtroppende rektor Hans Sverre Sjøvold minnet de fremmøtte om at studenter ofte ønsker å starte skytetrening etter en uke, at det deretter ønskes utprøvd pepper spray og at man etter seks måneder går i demonstrasjonstog for høyere lønn. Men de fleste som strøk på skyteeksamen i sommer, hadde bakgrunn fra Forsvaret, sa han, og manet til forståelse for at PHS har en langt mer variert utdannings retning enn overnevnte. ALLE I JOBB Politidirektør Ingelin Killengreen rettet en pekefinger mot «fagforeningen», altså PF, som hun mener «svartmaler for mye» situasjonen i politiet. Ironisk nok var avtroppende leder av PF-Studentene, Anniken Mjaaland, satt på gangen for å verve nye studentmedlemmer til den svartmalende fagforeningen. Og studentene skal få jobb, uansett hva PF måtte mene, bare de er villige til å flytte på seg. Vi trenger 2700 nye polititjenestemenn og 1000 nye politisivile fram mot 2020, sa Killengreen. Antallet 720 studenter var hun svært glad for å starte utdanningen av, og hun gratulerte alle med skoleplassen. Hver dag gjøres en fabelaktig god jobb i politiet, sa Killengreen, som advarte studentene mot å tro på alt det negative om politiet i mediene. Ifølge mediene rykkes det ikke ut på nødanrop, telefoner besvares ikke og straffesaker etterforskes for dårlig. Politidirektøren kunne ikke love studentene en bedre «mediefremtid»: Dere vil bli kritisert, men får en god utdannelse til å takle slik ting, sa hun.

4 I SKOLEGÅRDEN Hvilke forventninger har du? Trygve Barelaup (26), Aure Jeg har jo gjort litt for å komme inn, noen måtte gå opp i vekt, mens jeg måtte gå ned og trene hardt. Jeg regner med å møte studenter som er motivert på grunn av de spesielle opptakskravene. Jeg gleder meg til å lære mye her på PHS. I framtida ser jeg for meg en jobb ute i distriktet, og har snakket med Nordmøre om det allerede. Det vil være behov for yngre søkere til stillinger der i framtida, så jeg er optimist. Strømmer til PF Et flertall av de nye studentene har allerede valgt å fagorganisere seg. Bekymring for om de har jobb om tre år er trolig en viktig årsak. PHS 5 Tekst Solrun Dregelid Kristine Dammen (23), Oslo Jeg gleder meg og er spent! Jeg har gode forventninger til skolen, og tror jeg vil møte folk som virkelig vil dette. Her er det stilt krav til deg som du må bestå, og det er en fordel. Håper det blir jobb til alle, og et stort innrykk betyr vel at det er behov for oss? Mohammad Mustaffai (22), Fredrikstad Jeg håper dette blir både lærerikt og konstruktivt for meg, og at jeg får den utdanningen jeg trenger for å møte utfordringene i arbeidslivet. Jeg har jo forventninger til meg selv også det blir jo mye opp til meg selv å følge opp det jeg lærer her. Når det gjelder jobb i framtida, er jeg villig til å flytte på meg. Jon Peder Vaagenes (23), Byglandsfjord Jeg regner med dette blir utfordrende, spennende og lærerikt for meg. Men det blir sikkert mye teori, og jeg er vel en med begrenset interesse for teori. Men det er noe som må til. Regner med god veiledning fra instruktører på det som er praktisk. Framtida? Kan godt tenke meg Nord-Norge. Absolutt. Jeg flytter hvor som helst. Toten og. Jeg tar det jeg får, jeg. Det mener fagforeningsleder Arne Johannessen. I disse dager reiser han, sammen med andre representanter for PF, rundt til alle landets studiesteder for å verve og samtale med studentene. Da jeg var på Stavern i går var jobbsituasjonen det store samtaleemnet. Jeg tror det er en viktig årsak til at så mange har valgt å fagorganisere seg allerede nå, sier Arne Johannessen, leder av PF. Per 6. september var hele 444 av de 720 nye studentene (eller 61 prosent) medlem av PF. Dette tallet er uvanlig høyt så tidlig på året, men det er ikke høyt i forhold til andelen vervede i 2009 og 2008-kullene hvor henholdsvis 97,6 og 98,8 prosent av studentene er medlemmer. Johannesen vil ikke være overasket om 2010 kullet også kommer opp mot 100-prosent. Å være medlem i PF gir en rekke fordeler for studentene. I tillegg til at vi kjemper hardt for deres rettigheter, gir medlemskap en rekke andre fordeler, som for eksempel god og billig forsikring, sier Johannesen. Så langt har vervekampanjen foregått i Stavern og Kongsvinger mens Oslo står for tur 27. september og Bodø 12. oktober. Økt krav til skolen Med et så stort studentkull på PHS, øker også våre forventninger til den, sier nestleder i PF-Studentene, Morten Drægni, til Politiforum. Det er ansatt ytterligere 17 på PHS for å håndtere den økte student - massen, hvorav 13 er lærere. Drægni påpeker at den største utfordringen for PHS blir å gjøre all utdanning lik på fire utdanningssteder, og å få på plass tilstrekkelig med utstyr til et stort antall B2-studenter. På sikt må det til en ny skole i Oslo, slik at det igjen kun blir igjen Bodø som avdeling, sier Drægni, som håper det er tilstrekkelig med pc-ressurser og lesesaler til å takle både bachelorutdanning og etter- og videreutdanning.

6 VOLD KORTNYTT Det nye nødnettet er åpnet Tirsdag 17. august ble det nye digitale nødnettet offisielt åpnet. TESTING I Østfold demonstrerte de hvordan det nye nødnettet fungerer. Foto Politiet Markeringen ble foretatt i Østfold som er det første fylket hvor både politi, brann og helse har tatt nødnettet i bruk. Dette er et viktig skritt på veien mot bedre og sikrere kommunikasjon når liv, helse og sikkerhet står på spill, sa justisminister Knut Storberget, som sammen med nærings- og handelsminister Trond Giske (settestatsråd) og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen sto for den offisielle åpningen. Politidirektør Ingelin Killengreen var til stede under åpningen. - Det nye verktøyet har gitt oss bedre dekning og lyd og en effektiv måte å kommunisere på. I dag kan 5000 bruke nødnettet, og erfaringene er gode, sa hun. Når nødetatene nå er på samme radiosamband gir det mulighet for å bedre samhandlingen, blant annet ved at de kan kommunisere med hverandre på vei til et skadested. En annen stor fordel er at nødnettet ikke kan avlyttes. ØSTFOLD FØRST UTE Under markeringen ble det nye sambandet demonstrert med en simulert trafikkulykke, hvor publikum kunne følge trafikken på sambandet. De første operative brukerne i Østfold og Follo politidistrikter gikk over til nødnettet i desember 2009, og utover våren fulgte Oslo, Asker og Bærum, Romerike og Søndre Buskerud politidistrikter samt særorganer og PST. Brann- og redningsetatene i Østfold, Follo og Oslo har brukt sambandet siden slutten av juni, mens ambulansetjenesten i Østfold kom på i sommer. SKRITT FOR SKRITT Nødnettet er planlagt bygget ut i to trinn. Det første trinnet, som nå er ferdig, omfatter seks politidistrikter rundt Oslofjorden. Regjeringens ambisjon er at nødnettet skal bli landsdekkende. Nødnettet skal evalueres før Stortinget eventuelt vedtar utbygging i resten av landet. PF satser på kompetanseheving I løpet av 2009 gjennomførte Politiets Fellesforbund 77 sentrale og lokale opplæringstiltak. Til sammen har det vært 2 596 deltagere på forskjellige typer tillitsmannsopplæring. De forskjellige typer opplæringene hadde en varighet på mellom en og fem dager. Samlet arrangerte PF 6 301 kursdager. Den største posten ble viet ATB kursene hvor det ble brukt 1 021 kursdager. En kursdag koster i snitt kr 1 929. Er det fremdeles noen som lurer på hvorfor PF-tillitsvalgte er en etterspurt vare når lederstillinger skal besettes? Det å beherske arbeidslivets spilleregler er en vesentlig del av lederjobben.

VOLD I NÆRE RELASJONER KORTNYTT 7 Ny politimester i Østfold Beate Gangås (47) er konstituert som politimester i Østfold for ett år. Hun er dermed i et vikariat for politimester Otto Sterk som skal ha ett års engasjement i Politi direktoratet. Gangås har gjennom omfattende tjenesteerfaring i politiet opparbeidet seg en allsidig erfaring både innen det politifaglige området og innen ledelse. I Oslo politidistrikt var hun i perioden 1998 2001 seksjonssjef i både Økonomiseksjonen og Retts- og påtaleseksjonen. I 2001 gikk hun over til Politidirektoratet hvor hun ble tilsatt som politimester på åremål. Gangås ble i 2006 utnevnt i en åremålsstilling på 4 år i en nyopprettet stilling som likestillingsog diskrimineringsombud. Hun kommer nå fra et engasjement i Politidirektoratet som seniorrådgiver i Stab tilsyn. For familiens yngste medlemmer var det et populært med besøk av brannvesenets stigebil. De fikk også se inne i en ordentlig politibil som kunne transportere tyver. Politibetjent Marianne Warø og narkotikahunden Gizmo imponerte når de viste frem hvordan de jobbet. I tillegg var det natursti med spørsmål som utfordret hele familien. En vellykket dag ble toppet med inntak av pølser, brus og is fra en spesialisbil. sso_annonse(b210x74h)_politiet(ny):esso_mc_annonse_1-4s 11.06.10 16.30 Side 1 PF Hedmark med familiedag 150 medlemmer med familie fikk spandert inngang til museumsanlegget ved Glommas bredd av PF Hedemark. Sjøvold ny ekspedisjonssjef Alt spandert av PF Hedmark. Etter lengre tid med en del negativitet i media knyttet til politikonflikten, ønsket vi å lage et sosialt arrangement både for store og små. Tilbakemeldingene på arrangementet var kun positive. Både store og små var kjempefornøyd med arrangementet og ga klare signaler om at dette måtte vi gjenta, sier lokallagsleder Jørn Arild Flatha. Hans Sverre Sjøvold (52) har blitt utnevnt til ekspedisjonssjef i Justis- og politidepartementets politiavdeling. Hans Sverre Sjøvold etterfølger dermed Karen Alette Melander. Sjøvold er opprinnelig politiutdannet, er jurist, og har en Master of Management. Han har vært polititjenestemann og politijurist ved daværende Tønsberg politikammer og høgskoleinspektør ved Politihøgskolen. I 1997 ble han utnevnt til avdelingsdirektør i Justis- og politidepartementet, med tjeneste i Politiavdelingen. I 2000 ble Sjøvold assisterende politidirektør i Politidirektoratet, og i 2002 politimester i Vestfold politidistrikt. Sjøvold kommer fra stillingen som rektor ved Politihøgskolen, en stilling han har hatt siden 2005. Med Esso MasterCard får medlemmer: 8 8 8 8 45 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris 20% rabatt på bilvask Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp Valgfri PIN-kode Send en SMS med POLITIET og din E-POSTADRESSE til 2290 (eks: POLITIET min@epost.no), så sender vi deg et søknadsskjema. Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på www.pf.no Eff. rente 10.000-25,8%/20.000-24,3%/30.000-23,8%.

8 ØKONOMI FÆRRE. Det har blitt langt færre slike å se ute på gatene. Foto Svein Erik Haugan Politiet nedbemanner Landets politidistrikt vil kutte minst 200 politistillinger innen utgangen av 2010. Tekst Ole Mortvedt Det viser tall Politiforum har innhentet fra halvparten av landets politidistrikt ved hjelp av PF s lokallagsledere. Trolig er det samlede tallet for samtlige politidistrikt vesentlig høyere. I Bergen sitter politistasjonssjef Rune Solbakken med nakne fakta. I 2005 hadde politistasjonen 267,5 ansatte på lønningslista. De hadde 22 prosent av budsjettet til frie driftsmidler. I 2010 har de 260,8 stillinger. Hvor de frie driftsmidler har sunket ned til 10 prosent av budsjettet, samtidig som alle kostnader har økt kraftig disse årene. Dette går ikke i hop lenger, og jeg kommer til å levere et regnskap med overforbruk for 2010, konkluderer Solbakken. På Grønland politistasjon i Oslo har en av fire divisjoner på ordensavdelingen redusert politistyrken fra 37 stillinger i 2005 ned til 16 politibetjenter fra nyttår. De 16 skal gjøre samme jobb som de 37 for fem år siden. Hvis tallene er like for de tre øvrige divisjonene, har Grønland politistasjon alene kuttet bemanningen med nærmere 80 politibetjenter på fem år. Årets avgangskull med politibetjenter som ennå ikke har fått jobb, må trolig belage seg på en karrierestart utenfor politiet. Spørsmålet som burde bekymre både justisminister og politidirektør er om disse vil komme tilbake til politiet. Politiforums undersøkelse viser at det er ansettelsesstopp i resten av året i så godt som alle politidistriktene. Politisjefene iverksetter nå til dels drastiske tiltak for å spare penger. Straffer godt politiarbeid Straffen for å overforbruke i forhold til tildelt budsjett er velkjent. Neste års budsjett reduseres tilsvarende årets overforbruk. Vi blir i praksis straffet for å oppklare tyngre kostnadskrevene saker, sier en administrasjonssjef oppgitt. Samtidig viser justisminister Knut Storberget til at politiet fikk et rekordstort budsjett for 2010. Det er en faktisk sannhet. Men inkludert i den samme sannheten er at Politidirektoratet har holdt tilbake 180 millioner til en sårt tiltrengt IKT-satsing regjeringen selv ikke har funnet penger til. Samtidig eksploderer utgiftene knyttet til utenlandske kriminelle. Ekstreme tolkeutgifter, høye transportutgifter mellom fengslene og tidkrevende kommunikasjon med andre lands politimyndigheter utarmer etterforskningskapasiteten. UNDERSKUDD. Dette går ikke i hop lenger, sier politistasjonssjef Rune Solbakken i Bergen. Foto Gry Benedicte Hallseth PF ALENE OM BUDSJETTKAMPEN Når Politiforum ber om intervjuer for å kommentere budsjettsituasjonen, er det i varierende grad interesse for å gi offentligheten innblikk i økonomisituasjonen. På en mystisk måte blir lysten til å fortelle innbyggere og politikere en usminket versjon av økonomisituasjonen borte. Som en PF - lokallagsleder sukket: «Politimesteren ønsket oss i PF lykke til med å skaffe bedre økonomiske rammer for distriktet. Han så tydeligvis ikke noe ansvar for det selv, og takket høflig nei til å komme med sin kommentar». Tilbakemeldingene viser også at det nå er tilnærmet stopp i viktig kompetanseheving. Opplæringstiltak er skåret ned til et minimum. Resultatet er at politiet vil sakke akterut i forhold til å følge med på utviklingen av kriminelle metoder. REDUSERT POLITIPRODUKSJON Politimester Tormod Bakke i Hedmark viser til disponeringsskrivet fra april når vi spør. Der advarer han mot at de samlede innsparingstiltak vil kunne føre til en redusert totalkapasitet. Men han er usikker på om produksjonen blir lavere enn i 2009 fordi den nå avsluttede politikonflikten bidro til å dra «ressurser og tankekraft» bort fra primæroppgavene. På grunn av tilførsel av sivile stillinger i 2010, har han likevel flere på lønningslista enn i fjor, selv om antall polititjenestemenn har sunket se faktadel side 9.

ØKONOMI 9 Fattigland STOPP. Nyutdannede politifolk står nå i kø for å få jobb i politiet. Men det er i all hovedsak anset telsesstopp i politiet ut 2010. Illustrasjon OmegnDesign Tilbakemeldingene fra halvparten av PF s lokallagsledere viser et politi på sparebluss. NORDMØRE: Kutter 12 stillinger i år for å spare 5-6 millioner. Har videre planer om å redusere antall lensmannskontor med hovedbegrunnelse å spare penger. Ikke underskudd.. Har ledige stillinger som nyutdannede kan søke på. Follo: Kuttet 30 stillinger i år. Ansettelsesstopp. ca. 5 millioner i underskudd. Hadde 103 søkere til fire politibetjentstillinger. Ikke sannsynlig at søkere fra årets kull blir ansatt. Romerike: Har ansatt 42 nyutdannede i år, men har ikke flere kjente utlyste stillinger. Har budsjettbalanse. Har redusert bruk av overtid og redusert straffesaksutgifter. Salten: Ansettelsesstopp, men i forhold til tidligere har de et høyere antall stillinger enn tidligere. Beregnet underskudd på ca. 3 millioner kroner. Alle større innkjøp er utsatt til 2011. Helgeland: Mangler søkere på ledige stillinger. 4,5 millioner i overskudd. Hedmark: Lokallagsleder melder om kutt på 16,5 stilling mens politimester melder flere ansatte enn på samme tid i fjor. Har innført ansettelesstopp. 9,5 millioner i underskudd. Hordaland: Har ca 60 færre stillinger enn i fjor på samme tidspunkt, har tilsettingsstopp og viderefører ikke vikariater. Har innført kjøpesstopp på alt over 10 000 kroner. 18 millioner kroner i underskudd. Kripos: Ingen spesielle innstrammingstiltak, har ingen vakanser. Økonomi i balanse. Ingen aktuelle stillinger til nyutdannede Vestoppland: Ingen vakanser. Redusert bemanning. I helgene ønsker man å supplere med en 3-års student som i utgangspunktet ikke skal være arbeidskraft. Det reduserer behovet for å ansette nyutdannede. Har ingen stillinger aktuelle for nyutdannede politifolk. Gudbrandsdal: Ansettelsesstopp. Har 2,3 millioner i underskudd. Planlagte innkjøp til 250.000 utsettes. Kutt i utdanning og reisevirksomhet med 145.000. Kutt i overtidsbruk fører til høyere terskel for utrykning. Søndre Buskerud: Har omtrent 14 vakante stillinger for å få budsjettet i balanse. 3 millioner i underskudd. Rogaland: Ukjent om det er ledige stillinger. Budsjett i pluss. Ingen innstramminger.. Sunnmøre: Stillinger blir holdt vakante. En million i underskudd. Høyere terskel for overtidsbruk. Mindre kompetanseheving. Ingen stillinger for nyutdannede å søke på. Foreslår å redusere antall lensmannskontor for å spare husleie. Asker og Bærum: Kutter 50 stillinger i forhold til 2009. Underskudd på 20 millioner pr første halvår. Kutter planlagte innkjøp av utslitte biler. Har solgt politibåten. Kutt i kompetanseheving.

10 ØKONOMI 148 nyutdannede uten jobb De nyutdannede politibetjentene, Renée Røskeland og Kathrin Tilley Tajet, har søkt flere titals stillinger fra Lofoten til Kristiansand uten napp. Tekst og foto Solrun Dregelid I juni jublet Kathrin Tilley Tajet. Blant flere titals søkere hadde hun vunnet frem og blitt innstilt som nummer en på et ettårs vikariat i Hordaland politidistrikt. I halvannen måned var hun innstilt på at sin nye hjemby var Bergen og at hennes nye arbeidsplass var Hordaland politidistrikt. En uke før Tillet Tajet skulle begynne kom imidlertid kontrabeskjeden. Av økonomiske grunner hadde Hordaland politidistrikt innført ansettelsesstopp og Tilley Tajets stilling ble trukket tilbake. HARD KONKURRANSE OM STILLINGENE Dermed ser fremtiden like uviss ut for Tilley Tajet som for Renée Røskeland og 146 andre nyutdannede politibetjenter. Etter en spørreundersøkelse gjennomført av PF meldte nemlig så mange av 419 studenter som gikk ut av politihøgskolen i år, at de pr 9.september fremdeles ikke hadde fått jobb i politiet. Bare 132 av dem har fått fast jobb i politiet. Da jeg søkte Politihøgskolen for tre år siden følte jeg det var en sikkert valg jobbmessig. Jeg husker jeg sa til pappa, ja ja, om ikke noe annet så har jeg nå i alle fall en jobb, sier Renée Røskeland som minnes dagen hun ble tatt opp på Politihøgskolen med stolthet og stor glede. Den nyutdannede politibetjenten sier hun fremdeles holder motet oppe, men innrømmer samtidig at det er frustrerende at hun ikke har fått napp på noen av de 37 stillingene hun har søkt på fra Lofoten til Kristiansand. Tilley Tajet har søkt på 25 stillinger i den samme omkretsen. De opplever begge at på alle stillingene de søker på er det flere titals søkere, ofte opp i 100. MISTER POLITIUTDANNEDE TIL ANDRE BRANSJER Tilley Tajet er nå så heldig at hun har fått forlenget sommervikariatet sitt i Hedmark politidistrikt frem til 10.oktober. Etter det vet hun ingenting, men det ser ikke bra ut for i Hedmark er det ansettelsesstopp (se s 9). Røskeland er helt uten jobb og bruker stort sett dagene til å se etter jobb på NAV, politijobb.no og politi.no Får jeg ikke en politijobb innen et par måneder må jeg vurdere å søke på andre stillinger. Det er imidlertid veldig trist for det er jo politi jeg ønsker å bli!, sier Røskeland som fra før er utdannet siviløkonom. IKKE NAPP. Nyutdannede politibetjenter, Renée Røskeland og Kathrin Tilley Tajet, mener det er på tide at politikerne ser realiteten i øynene og inngår en dialog med studentene om hva som kan gjøres for å få arbeidsledige nyutdannede ut i jobb. Politiet har allerede mistet mange av de nyutdannede til andre bransjer. Ifølge PF-undersøkelsen har 61 av de nyutdannede nå skaffet seg andre jobber i mangel på ledige stillinger i politiet. Jobbene de har spenner fra butikkbetjent på Cubus til fengselsbetjent. Hva mener dere bør gjøres med situasjonen? Jeg mener representanter fra studentene og ledelsen i Politidirektoratet eller representanter fra Justisdepartementet bør sette seg ned å snakke sammen. Frem til nå har det vært mye krangling om tall, men faktum er at vi er mange studenter uten jobb og det må noen, enten i POD eller Justisdepartementet, innse og finne en løsning på, sier de to studentene. Jeg har fått fast jobb i politiet: 132 Jeg har fått vikariat/ forlenget sommerjobb i politiet: 137 Jeg har fått jobb utenfor politiet: 61 Jeg skal ikke ta jobb i politiet: 2 Annet (arbeidsledig) 87

Mange stillinger vil bli ledige til våren 95 prosent av det uteksaminerte kullet har de siste årene fått jobb i politiet innen 10 måneder ifølge Politidirektoratets (POD) statistikk. Tekst Solrun Dregelid Dette har skjedd uten at det har vært iverksatt særskilte tiltak for de uteksaminerte, sier Catharina Svensson, seksjonssjef for personalutdanningen, som presenterer statistikken for Politi forum. Svensson opplyser også om at de fleste ledige stillingene vil dukke opp i perioden fra mars/april og frem til juni. Studentene må dermed smøre seg med tålmodighet. Vanligvis er det et underskudd på kvalifiserte søkere til ledige stillinger i denne perioden. Dette skyldes naturlig avgang fra etaten, samt at en del også søker seg bort fra etaten, sier Svensson. Hun opplyser imidlertid at det allerede per 1.september i år var 179 ledige stillinger i politiet. Disse tallene inneholder imidlertid også stillinger som bare er planlagt, men som ennå ikke er lyst ut. Men, det er jo langt ifra alle disse stillingene de nyutdannede er kvalifiserte til å søke på. Ved ansettelse i høyere stillinger, hvor de nyutdannede ikke når opp, vil det i de aller fleste tilfeller bli behov for å fylle opp med stillinger på lavere nivå. En vil derfor i en overgangsperiode måtte belage seg på at det ikke er stilling til alle de uteksaminerte. Dette er på samme måte som ellers i arbeidslivet, sier Svensson. I rapporten «Politiet mot 2020» er målet en dekningsgrad av politi på 2 mot 1000 innbyggere. Justisdepartementet mener dette fremdeles er et realistisk mål å nå, men noen garantier om jobb for årets 720 nye studenter kan de ikke gi. Departementet mener at dekningsgraden er realistisk å oppnå innen 2020. Det er imidlertid ikke mulig å gi lovnader og garantier i 2010 om at alle de 720 politistudentene som uteksamineres i juni 2013 skal være sikret jobb i politi- og lensmannsetaten. Justisdepartementet har imidlertid som tidligere en klar målsetting om at alle studentene skal få jobb etter endt utdanning, sier Moland Pedersen. Mange politidistrikt har så dårlig økonomi at de istedenfor å ansette heller kutter stillinger. Hva skyldes disse økonomiproblemene i distriktene, og hva kan gjøres for å bøte på situasjonen? Det er den enkelte politimester som har ansvaret for polititjenesten i politidistriktene. Departementet bør og skal være svært tilbakeholden med hvilke signaler vi måtte gi om styringen i de enkelte distriktene. Jeg legger til grunn at den enkelte politimester best vet hvilke prioriteringer som er riktige i hans eller hennes distrikt. Budsjett- og årsverksøkningen i politi- og lensmannsetaten fra 2006 viser at det har skjedd en markert styrking av etaten de senere årene, så jeg er trygg på at distriktene klarer å prioritere godt innenfor disse rammene, sier Moland Pedersen. TINEX AS er representant og eneleverandør for Carl Zeiss Optronics GmbH i Norge til Politiet & Forsvaret. Vi leverer: Observasjon dag/natt kikkerter Avstandsmålere Kikkertsikter Kikkertsikter til skarpskyttergevær (Hensoldt) Lysforsterkere IR kameraer For informasjon om produktene besøk oss på: www.tinex.no/zeiss TINEX AS Tlf: 481 96 666 mail@tinex.no - www.tinex.no TINEX leverer også materiell for avlyttning og posisjonering av alle typer radio sendere, passiv GSM avlytting inkludert.

12 LIKESTILLING Tiltak for å få opp andelen kvinnelige ledere: Iverksatte tiltak sentralt Lik kjønnsfordeling på lederopplæringskurs/programmer som arrangeres i regi av Politidirektoratet. Møter om kjønnslikestilling mellom Politidirektoratet og politidistriktenes ledergrupper. Opprettet en mangfoldsgruppe i personalavdelingen. Nettverk for kvinnelige ledere er videreført. Politiet fremdeles en mannsbastion Kvinnelige ledere med politiutdanning er fremdeles sterkt underrepresentert i politiet. Foto Lena Follinglo Politiet ligger langt bak sin egen målsetning om 20 prosent kvinnelige ledere med politiutdanning. Tekst Solrun Dregelid Planlagte tiltak sentralt Videreføre LOU1-kull med ekstra opptak av kvinner (PHS). Møter om kjønnslikestilling/mangfold med utvalgte politidistrikter. Seminar for kvinnelige ledere, (nettverkssamling). Deltakelse og erfaringsutveksling i internasjonale kvinnenettverk (European Network of Police women, Nordisk-Baltisk nettverk for politikvinner) og «Nordisk møte om mangfold». Følge opp kjønnslikestilling i styringsdialogen. Planlagte tiltak lokalt Lokale tiltak handler i stor grad om å videreføre allerede igangsatte tiltak. Noen rapporterer at de skal utarbeide ny plan for mangfoldsarbeidet. Det er etter hvert flere politidistrikter som rapporterer at de ønsker å starte opp mentorprogram og hospiteringsstillinger for kvinner (og menn). Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg tror de vil nå denne målsetningen, men ser jeg på utviklingen frem til nå, er det lite realistisk. Samtidig vil jeg si at jeg synes det er positivt at politiet har hatt en fremgang på dette området de siste årene, sier Merete Kvaal Martinsen, leder for likestillingsutvalget i Politiets Fellesforbund. BESKJEDENT MÅL Hun uttaler seg i forhold til fersk statistikk fra Politidirektoratet (POD) som viser at andelen politiutdannede kvinnelige ledere nå er på 15 prosent. Fem prosent under et mål som Politidirektoratet ifølge sin forrige strategiplan skulle nådd innen 2007. Da målet ikke ble innfridd satte de likegodt det samme målet inn i den nye strategiplanen som nå går frem til 2013. At Politidirektoratet ikke har klart målet på 20 prosent er kritikkverdig for målet er faktisk svært beskjedent. I staten for øvrig er det et mål om 40 prosent kvinnelige ledere, sier Kvaal Martinsen. Hva mener du bør gjøres for å få flere kvinnelige ledere i etaten? Rekrutteringen må tilpasses kvinnene. I dag er det menn som rekrutterer, og rekrutteringsprosessen blir naturligvis preget av det. Kvinner trenger, kanskje i større grad enn menn, å motiveres til å søke. De trenger kanskje å bli pushet litt, sier Kvaal Martinsen. Politidirektoratet (POD) er enig med Kvaal Martinsen i at andelen kvinnelige ledere i etaten er for lavt. Vi er ikke er fornøyde før vi når målene. Derfor har vi laget en ny mangfoldsplan mot 2013 hvor arbeid med kjønnslikestilling er én del av vårt mangfoldsarbeid. Vi har blant annet gjennomført møter med politidistriktenes ledergrupper om mangfold, noe som vi mener har vært et viktig tiltak. Tilsyn følger opp likestilling/mangfold i tilsynsmøtene, skriver Trine Hinna i en e-post. Hun er rådgiver i Personalavdelingen til POD. Hun viser til en rekke igangsatte tiltak, både sentrale og lokale, som skal være med å få opp andelen kvinnelige ledere. (se faktaboks) Iverksatte tiltak lokalt Mentorprogram for kvinner. Oppmuntring av kvinner til å søke lederstillinger. Fokus på kvinner som medlemmer og ledere av arbeidsgrupper/prosjektledere. Bevisste valg til lederkurs/program/coaching. Øremerkede midler til kompetanseutvikling for kvinner. Kvinner som hospiterer i lederstillinger. Praktiserer moderat kjønnskvotering etter gjeldende regler. Bruke medarbeidersamtalen til å kartlegge og oppmuntre aktuelle kandidater til lederstillinger. Kilde Politidirektoratet Leder for likestillingsutvalget, Merete Kvaal Martinsen, synes et mål om 20 prosent kvinnelige politiutdannede ledere er altfor lavt. Foto Privat

13 Fikk puffet som behøvdes Som mange kvinner var Lena Reif usikker på om hun passet som leder. Gjennom et mentorprogram fikk hun troen på seg selv, og i dag står lederutfordringene i kø for politioverbetjenten. Tekst og foto Solrun Dregelid På møterommet på seksjon for operativ kriminalanalyse på Kripos er det avslappet stemning. Analytikerne har sitt første møte etter ferien og vitsing og latter henger løst over bordet. Ved enden av bordet sitter politioverbetjent Lena Reif og ler sammen med kollegene før hun med ett blir alvorlig. Kanskje vi skal begynne? Jeg sendte ut en liten agenda på mail som jeg tenker å gå gjennom på møtet her, sier Reif. For Reif er dette møtet spesielt, ikke bare fordi det er det første etter ferien, men fordi det også er første gang hun befinner seg overfor kollegene i rollen som gruppeleder. MENTORPROGRAM Årsaken til at Reif ble en av de få politiutdannede kvinnelige lederne som eksisterer i politiet, er ikke Politidirektoratets fortjeneste. Hun kan heller takke leder ved Taktisk etterforskningsavdeling, Atle Roll- Matthiesen, for et initiativ han tok for to år siden til et mentorprogram. Jeg satt i en ledergruppe som ikke fungerte særlig bra og hvor samtlige 10 var menn. Jeg har tro på at et godt sammensatt lag er det viktigste for at det skal fungere optimalt. Man vil aldri få et godt fotballag med 11 gode spisser, sier Roll- Matthiesen. GRUDDE SEG. Før Politioverbetjent, Lena Reif, ble leder fryktet hun at ikke ville bli hørt i forsamlinger, men her på seksjon for operativ kriminalanalyse lytter kollegene oppvakt når hun tar ordet. VIL HJELPE GODE KVINNER til Å STILLE PÅ STARTSTREKEN Etter gode innspill og spennende diskusjoner på avdelingen satte han i gang et mentorprogram for seks aktuelle kvinnelige kandidater som i løpet av ett år skulle få både kunnskap, kompetanse og erfaring om hvordan man leder. Den økonomiske støtten til å gjennomføre programmet fikk han fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Vi ser at en viktig årsak til at det er få kvinnelige ledere, er at de ikke søker på lederstillingene. Gjennom mentorprogrammet ville vi hjelpe potensielt gode damer til å stille på startstreken, sier Roll-Matthiesen som presiserer: Vi lovet aldri noen fast stilling som leder, snarere tvert imot. Vi var bevisste på at den beste skulle få jobben. Reif var en av disse potensielt gode damene. I løpet av et heseblesende år med full jobb og skole, tok hun faget «Ledelse og organisasjonsutvikling» på Politihøgskolen og diverse lederutviklingsprogram på BI. Hun fikk også utdelt en mentor og måtte løse reelle lederutfordringer. LEDERROLLEN IKKE SÅ SKUMMEL LIKEVEL Reif sier hun trolig ikke hadde sittet som leder i dag hvis det ikke hadde vært for mentorprogrammet. Mentorprogrammet ga meg den tryggheten jeg trengte for å få troen på meg selv som en fremtidig leder. Før så jeg på det å bli leder som skremmende, og at jeg kanskje ikke var tøff nok til en slik rolle. Jeg tenkte at jeg ikke ville bli hørt fordi jeg har hatt en oppfatning av meg selv som forsiktig, og redd for å ta ordet i forsamlinger. Gjennom mentorprogrammet fikk jeg god støtte og oppmuntring fra min mentor som er en kvinnelig leder i Kripos. Jeg fikk faglig utvikling gjennom tilpassede lederutfordringer og studier, og jeg fikk et godt nettverk med de andre deltagerne i programmet. Jeg ser nå at lederrollen er langt mindre skummelt enn det jeg tenkte på forhånd og jeg har fått trygghet på meg selv og motivasjon til å søke lederutfordringer, sier Reif. Hun innrømmer imidlertid at, jovisst, det har blitt mer jobbing, men å bli hørt og å ta ordet i forsamlinger har hun ikke problemer med nå etter mye trening på dette de siste årene. Ledere i politiet Stilling Totalt Menn kvinner % kvinner Polititjenestemannsstillinger 3 262,2 2 782,8 479,5 15 % Juriststillinger 289,4 218,4 71,0 25 % Sivile stillinger 335,7 151,8 183,9 55 % Sum alle 3 887,3 3 153,0 734,4 19 % Hva er bra med å være leder? Jeg tenker at hovedmotivasjonen min ligger i at jeg synes det er gøy å kunne påvirke viktige beslutninger. I tillegg gir det energi å jobbe med motiverte og engasjerte mennesker som brenner for faget sitt, sier Reif. Kilde Politidirektoratet

14 SEKSUELLE OVERGREP TAUS. Odd Sverre Pedersen var 31 år før han fortalte noen om overgrep han hadde blitt utsatt for gjennom hele barne- og ungdomstiden.

SEKSUELLE OVERGREP 15 Tør å spørre! Mange gutter som blir utsatt for overgrep sier aldri ifra, eller venter til de er voksne. Dermed går overgriperne fri. Tekst og foto Solrun Dregelid Han begynte forsiktig allerede når jeg var i syv-åtte års alderen. Jeg visste ikke at det som skjedde var galt, men etterpå fikk jeg høre at jeg endret personlighet. Overgrepsutsatte Odd Sverre Pedersen, i dag en voksen mann på 35 år, står og forteller sin historie foran et hundretals politiog barnevernsansatte på den årlige Landskonferansen for politi og barnevernvakter. Han forteller om bonden, og den nære vennen av familien, som forgrep seg på ham helt til han var 23 år. Han forteller om mannen som fikk et psykisk overtak på ham, og som han fikk et avhengighetsforhold til. Han forteller om mannen som frarøvet ham nattesøvnen, som fikk ham til å bli innesluttet og et mobbeoffer på skolen. MENN SOM OFFER IKKE AKSEPTERT Frem til for fire år siden hadde han ikke fortalt historien til noen, ikke engang sin egen kone, men så en dag etter han hadde fått barn sprakk ballongen. I dag gjør han alt han kan for at andre gutter ikke skal oppleve det samme som han, og ikke minst, vente like lenge med å fortelle om de vonde overgrepene de har vært utsatt for. Jeg håper og tror åpenhet rundt overgrep mot gutter vil gjøre en forskjell. Vi må fortelle disse guttene at de ikke er alene og at det ikke er deres skyld, sier Pedersen. For det å føle medskyldighet er en av flere årsaker til at gutter utsatt for overgrep aldri sier ifra, eller venter til de til de er voksne. Det mener førsteamanuensis, Torbjørn Herlof Andersen, førsteamanuensis på Høgskolen i Gjøvik. Tidligere i år disputerte han med en doktoravhandling om menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten. Vi har ingen statistiske bevis for at gutter venter lenge med å fortelle om overgrepene, mens jenter sier ifra, men både mine og andre studier tyder på at det er slik. Årsaken til at gutter holder kjeft mener jeg er tredelt: De ser på seg selv som initiativtakere, som oftest heteroseksuelle og ikke som offer, sier Andersen. SAMFUNNETS SYN PÅ MANNSROLLEN MÅ ENDRES Andersen forklarer at dersom en gutt blir utsatt for seksuelle overgrep vil han oppleve følelser av maktesløshet, hjelpeløshet og underkastelse. Dette bryter med det normative idealet om en mann. Ifølge dette idealet skal mannen være initiativtaker og sterk. Å være offer passe ikke med dagens mannsrolle. Fremdeles har samfunnet et syn på kvinnen som offeret og mannen som overgriper. Skal det bli aksept for at også menn kan være offer, må samfunnets syn på hva det vil si å være mann, endres. Det er en lang vei å gå, sier Andersen som forsetter. Selv om homofiles rettigheter har kommet langt i Norge, er det mye homofobi rundt omkring. Det rådende syn er at mann ikke har homosex mot sin vilje. Dette igjen gjør at mange er redd for å stå frem fordi de er redd for å bli tatt for å være homofile, sier Andersen. Forskeren sier at det varierer fra gutt til gutt når han tar opp i seg det normative mannsidealet, men ifølge Andersen skjer det tidlig for de aller fleste gutter. Fra de har tatt opp i seg det tradisjonelle mannsidealet skal det svært mye til for at de kommer ut med sin historie frivillig, sier Andersen. BARNEVERN OG POLITI MÅ TA INITIATIV Odd Sverre Pedersen sier det derfor blir ekstra viktig både for politi og barnevernsansatte å være proaktive. Da jeg endret personlighet, ikke fikk sove på natten og ble mobbet på skolen, var det ingen som prøvde å finne ut hvorfor det var slik. Det jeg savnet gjennom hele oppveksten var det direkte spørsmålet: Har du vært utsatt for overgrep?. Man må tørre å spørre, sier Pedersen. I likhet med ham tror han nemlig at svært få gutter, ungdommer og menn kommer ut med sin historie på eget initiativ. GJERNINGSMENN GÅR FRI Det fører ikke bare til mye smerte for de som har blitt utsatt for overgrep, men det fører også til at de som har forårsaket smerten, aldri blir dømt. Fordi mange gutter venter så lenge med å fortelle sin historie, og med å anmelde gjerningsmannen, slår foreldelsesfristen inn. Det skjedde også med Pedersens overgriper. Det er selvfølgelig bittert at han ikke blir straffet når jeg har så klare bevis. Stortinget burde helt klart gjennomgå foreldelsesfristene i overgrepssaker fordi i dag går altfor mange overgripere fri, sier Pedersen som får støtte av Amina Benattou, informasjonsansvarlig ved Støttesenter mot Incest Oslo. Hun sier til Vårt Land at foreldelse er et stort problem. Foreldelsesfristene varierer etter hvor grovt forholdet er. I de fleste tilfellene er fristen ti år. For barn som blir utsatt for seksuelle overgrep før de er 14 og 16 år, begynner fristen å løpe først når de er 18 år. IKKE OFFER. At samfunnet i liten grad aksepterer menn som offer, er en viktig årsak til at gutter holder kjeft om overgrep de har opplevd i barne- og ungdomsårene, mener førsteamanuensis Torbjørn Herlof Andersen.

16 FOREBYGGING KRÅD: Spesialorgan for forebygging av kriminalitet ROLLEMODELL: Politiansatte er viktige rollemodeller for ungdom. Foto Politiet Summen av at kompetente mennesker bryr seg, utgjør en forskjell i å hjelpe unge ut av kriminaliteten, sier tidligere justisminister Odd Einar Dørum. Nå leder av Kråd. Tekst Ole Mortvedt Brennende engasjert slår han et slag for forebyggende innsats på tvers av faggrenser. Det viktigste Kråd (Kriminalitetsforebyggende råd) skal gjøre er å holde fast på alle erfaringer som både politiet og Kråd har gjort for å hindre ungdom å gå inn i en kriminell karriere, sier Dørum. Han erkjenner at de erfaringene som er gjort ikke brukes like bredt i hele landet, men at det gjøres mye bra mange steder. Samarbeidsformen SLT (Samarbeid om lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) hvor politiet samarbeider med kommune, skole og lokale aktører er etablert i 180 kommuner og 20 bydeler i Oslo og Bergen. Fremdeles er det upløyd mark å gripe fatt i. Der det ikke er etablert SLT, har det lokale politiet eller andre aktører en gylden mulighet til å ta initiativ for å få flere samarbeidspartnere i kampen for å forhindre kriminalitet fra kommunens ungdommer, sier Dørum. Han viser til at det er pengestøtte å hente til å både opprette SLT samarbeid og vedlikeholde arbeid som er startet opp. GENERALIST MED SPESIALISERING For Dørum er arbeidet som politiet på Manglerud har gjort for barn og unge et godt eksempel. De har over lang arbeidet med dette, og det har medvirket til at Oslo-politiet har forebygging blant barn og unge som en av fire markerte satsingsområder. Politistasjonssjef Gro Smedsrud sa til meg: «Forebygging krever personer som er gode politigeneralister og som har spesialkompetanse på å arbeide med barn og unge». Det er en forutsetning å kunne mye om tema for å få gjort noe planmessig, sier Dørum som er enig i Smedsruds uttalelse. Han tar frem hva som kan oppnås gjennom bekymringssamtalen politiet kan gjennomføre med foreldre og skole. Samtidig som han slår et slag for konfliktrådene som kan tilby opplegg for å sette opp oppfølgingsteam tilpasset den enkelte unge lovbryter. Jeg vet vi gjennom dette arbeidet klarer vi å stanse minst 50 prosent av de unge fra å komme tilbake etter første positive påtaleavgjørelse, sier Dørum. Han forteller at de i løpet av året nå skal se på hva som kan gjøres med organisert kriminalitet, og hva som kan gjøres

FOREBYGGING 17 KRÅD: Det kriminalitetsforebyggende råd. Fyller 30 år i år. KRÅDs oppgave er å bidra aktivt til en samordning av de ulike forebyggende tiltakene i kriminalpolitikken, og rådet har et særlig fokus rettet mot barn og unge. KRÅD har innført en egen modell etter inspirasjon fra Danmark for samordning av lokale, kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT-modellen), som i dag brukes av nærmere 200 norske kommuner og bydeler i Oslo og Bergen. med den kriminaliteten som finnes blant asylsøkere. Der har vi alt fått gode innspill fra «Aksjon Grenseløs» og Stavangerpolitiet, sier Dørum. OM RESULTATREFORMEN Dørum vil som leder av Kråd ikke debattere den kommende resultatreformen. Men strekker seg likevel til siteres på: Man må ha en rollefigur som kjenner lokalmiljøet, og som publikum kjenner. Jeg vet fra mange lokal miljøer at nettopp politiansatte er viktige rollemodeller. Det er viktig å holde fast i det som har virket. Uavhengig av hvordan politiet organiseres i fremtiden, så er det viktig å erkjenne at politiet sitter med en erfaring det er viktig å holde fast på samtidig som at det utvikles bedre målemetoder, sier Dørum. Han mener en måte å sikre at politiet er tilpasset publikums behov er å få målemetoder som måler det politiet etterspørres på. Dørum fremhever at politiet ofte sitter i en unik posisjon fordi kjenner lokalsamfunn, de er lokale samtidig som de er en del av et nasjonalt apparat. Poenget er at innsatsen med å stanse barn og unges kriminelle løpebane er oppnådd resultat over tid. Det er stayerevnen hos politiet og andre gode hjelpere som har gitt resultatet. Hvis man har fått en skjev ballast, eller en skjev relasjon, rettes dette ikke opp via et skjema. Men at voksne mennesker følger opp. Vi har lært at systematisk innsats over tid gir resultat. Skal man få til endring, må man yte voksen omsorg over tid. Varme hjerter i kombinasjon med grensesetting betyr mye, og det er her rollemodellene er så viktige, sier Dørum. NESTE GENERASJON Poenget er at kriminalitetsforebyggende arbeid betaler seg over tid. En innsats for å redde barn og unge er viktig, de er vår neste generasjon. Det er faktisk noen som etterspør denne innsatsen som politiet og andre gjør, sier Dørum. Vel vitende om at slikt politiarbeid i dag ikke måles tilstrekkelig. Samtidig med at systemet belønner det som måles. Det som ikke måles, har på mange måter ingen betydning når kortsiktige resultatmål skal prioriteres. Dermed blir det lett slik at det som ikke måles, heller ikke opp når politiet må foreta stadig strengere prioriteringer på hvor ressursene skal settes inn. FREMTIDEN. Det er faktisk noen som etterspør politiets innsats for å forebygge kriminalitet blant barn og unge. Ta vare på det som fungerer, sier Odd Einar Dørum, leder i Kråd. VISSTE DU AT: På hjemmesiden www.krad.no er vilkårene for å søke om økonomisk støtte til å få etablert og drevet vedlikehold av SLT listet opp. Kommuner med etablert SLT har ansatt en egen kriminalitetsforebyggende koordinator (SLT-koordinator) Kommunen eller politiet kan søke økonomisk støtte fra KRÅD til sine tiltak. Administrativt er Kråd knyttet til Justisdepartementet, men er faglig uavhengig. Distributør i Norge: Fottøy for profesjonelle 38 01 90 80 INFO@TELLEFSEN.NO WWW.TELLEFSEN.NO

18 SENIORPOLITIKK Problemet er at ingen Politiet er dårligst i staten til å holde eldre arbeidstakere i jobb. Det skyldes et totalt fravær av god seniorpolitikk i politiet, mener pensjonert politimann. Tekst og foto Solrun Dregelid FRUSTRERT. Pensjonert politimann, Gunnar Aasgaard (58), skulle gjerne stått lenger i jobb om han hadde blitt oppfordret til det og hvis arbeidsforholdene hadde blitt tilrettelagt. Det skjedde ikke. Klokken er 10 fredag morgen. I en enebolig på Son sitter tidligere politimann Gunnar Aasgaard, og blar i avisen mens han innimellom tar seg en slurk kaffe og kikker utover havet. Friheten til å ta disse lange morgenstundene har den spreke 58-åringen hatt siden han ble pensjonist like før sommerferien. Så langt har jeg virkelig nytt den nye tilværelsen med all friheten den gir. Samtidig skal jeg innrømme at jeg nok hadde stått noen år lenger hvis det hadde blitt tilrettelagt for det. Hadde noen tatt en ordentlig samtale med meg for å høre hva jeg kunne tenke meg å drive med framover, og hvis noen av disse ønskene hadde blitt innfridd, hadde jeg seriøst vurdert å bli. En slik samtale hadde jeg imidlertid aldri, sier Aasgaard. Han understreker at han ikke er bitter på verken ledelse eller andre i politiet for at han nå, to år før han må, har gått av med pensjon. Tvert om er han svært fornøyd med de 37 årene han har tilbrakt i etaten. Årsaken til at han stiller opp i Politiforum er imidlertid at Aasgaard mener

STATISTIKKJUKS 19 bryr seg at det er på tide å sette fokus på det han mener er et totalt fravær av god seniorpolitikk i politiet. DÅRLIGST I STATEN For tallenes tale fra statens pensjonskasse er klare. Politiet er dårligst i staten til å holde på sine folk. Politifolk, som har særaldersgrense på 60 år, men som kan gå av tre år før, har gjennomsnittlig avgangsalder på 57,9 år. Til sammenligning klarer forsvaret å holde på folkene sine til de er 59,9 år og i staten for øvrig ligger tallet på 59,1. Forsvarsdepartementets presseavdeling forklarer de gode tallene med at offiserene trives godt, og at kompetansen til seniorene blir verdsatt. Det siste ser ikke ut til å være tilfelle i politiet. Jeg tror mange går av så snart de kan fordi de føler det er ingen som bryr seg. De blir ikke kalt inn til en samtale hvor de blir spurt hva som skal til for at de blir lenger. Før jeg sluttet hadde jeg en uhøytydelig rundspørring blant 10 av kollegene mine om hva som skulle til for at de skulle bli stående lenger. Åtte av ti sa de ville stått lenger om lederen hadde oppfordret dem til det, og kanskje tilbudt dem noe annet å gjøre, sier Aasgard. MÅTTE KJEMPE FOR Å STÅ LENGER Selv sto han ett år lenger, til 58, ikke fordi han ble oppfordret til det, men fordi han kjempet for det. Sammen med en kollega tok han initiativ til den såkalte seniorpatruljen som skulle patruljere de mest belastede områdene i Oslo sentrum. Etter å ha kjempet og argumentert for gruppen i rundt et halvt år, vedgikk Oslo politidistrikt at initiativet var en god ide og bevilget midler. Men, etter året blant de vanskeligstilte så begynte motivasjonen min for å gjøre denne type ensidig arbeid å bli noe svekket. Jeg ville gjerne gjøre noe annet for eksempel å kjøre grensepatrulje. Men, ingen kom og spurte meg hva jeg kunne tenke meg da året gikk mot slutten, så da valgte jeg heller å slutte enn å fortsette i en jobb jeg ikke var motivert for, sier Aasgard. Leder for Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, vet at det er mange seniorer der ute som deler Aasgards frustrasjon. Flertallet av pensjonistene jeg møter sier de har savnet en oppfordring fra leder om å fortsette. Jeg har møtt altfor mange bitre pensjonister i min tid som forbundsleder, sier Arne Johannesen, leder for Politiets Fellesforbund (PF) ØKONOMI SPILLER INN Han mener årsaken til politifolkenes tidlige avgang er sammensatt. Vi kan dele inn seniorene i to grupper: Vi har de som ønsker å gå av etter mange år i et yrke som blir stadig tøffere psykisk og fysisk, og så har vi dem som fremdeles har mye å gi og ønsker å bli. Årsaken til at de siste likevel ofte velger å gå av tidlig, har flere årsaker. Den første og viktigste tror jeg er den følelsen mange får av ikke å bli verdsatt, og at det ikke er noe ønske fra ledelsens side om at de forsetter. Dette kan skyldes at det lenge har eksistert en kultur hvor det nærmest forventes at man går av når man er 57. Samtidig tror jeg også økonomi spiller en viktig rolle. Det er «dyrere» å holde på en senior enn å ansette en nyutdannet, sier Johannesen. Hva kan gjøres for å holde folk lenger i jobb? For det første må ledelsen bli flinkere til å vise at de verdsetter de eldre arbeidstakerne og at det er viktig å ta vare på den store erfaringen og kompetansen denne gruppa representerer. Det kan gjøres ved hjelp av dialog hvor lederen viser at han setter pris på den ansatte og spør hva han eller hun ønsker å gjøre videre. Lønnstillegg kan også være et virkemiddel i tillegg tilrettelegging, for eksempel ved å gi eldre arbeidstakere en snillere turnus, sier Johannesen. Egil Svartbekk, seksjonssjef for HMSseksjonen i Politidirektoratet, sier direktoratet nå jobber for at seniorpolitikken skal bli bedre rundt omkring i politidistriktene. Vi ønsker at gjennomsnittstallet på avgåtte pensjonister skal ligge høyere enn i dag. Folk i slutten av 50 årene er fortsatt unge, samtidig som de har en erfaring og spesialkompetanse som er svært verdifull for etaten, sier Svartbekk. NY VEILEDER Derfor har direktoratet i samarbeid med PF og vernetjenesten akkurat utarbeidet en ny veileder om seniorpolitikk som skal sendes til alle politidistriktene i løpet av høsten. I veilederen anbefales det at alle distrikter bør få til et sluttintervju hvor de som slutter intervjues om hvorfor de slutter. Dermed kan distriktet, og vi, få en pekepinn på hva årsakene er til at folk slutter tidlig. I veiledere oppfordrer vi også til at man i medarbeidersamtalen, som skal holdes hvert år, vinkler dette opp mot seniorenes behov når tid for avgang nærmer seg, sier Svartbekk. Når veilederen er sendt ut begynner så arbeidet med å få politidistriktene til å bruke den, avslutter Svartbekk.

HK Reklamebyrå. Foto: Kim Ramberghaug Norsk sportsernæring på nett RELEASE Neste generasjons proteintilskudd Tech Nutrition presenterer ProZyme et av verdens mest komplette proteintilskudd. Med 90% protein kun fra isolater og en optimal sammensetning, får du et protein som både er oppbyggende, hindrer muskelnedbrytning og gir raskere restitusjon. Forskning viser 25% bedre treningseffekt med inntak av protein etter trening. Spesielt god smak og konsistens. Ekstrem muskelvekst i én proteinshake. ProZyme serien består av proteintilskudd og proteinbarer. Produktene fås hos www.tn.no, XXL sport & villmark, Sunkost, Life, 3T og Flex Gym. KJØP DET PÅ