MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 6 2004 38. ÅRGANG uristkontakt Klienter på utsiden: Gatejuristen Forsvarsadvokater langt fra JAG Personvern med advokatvakt Arbeidsmarkedet: Bunnen nådd?
www.universitetsforlaget.no Nye bøker i Universitetsforlagets NS 8405 Boken gir en praktisk kommentar til den nye NS 8405. Kommentaren er skrevet for å dekke behovet for alle som i sitt daglige arbeid bruker standarden, eller ønsker en nærmere redegjørelse for praktiske fortolkningsspørsmål. Hovedforfatter Helge Jakob Kolrud har vært sentral i arbeidet med revisjonen av NS 8405, og han har vært formann for en rekke utvalg som har utarbeidet forskjellige standarder for bygg- og anleggsbransjen. Alle medforfatterne er advokater i Advokatfirmaet Haavind Vislie AS, med lang erfaring innen entreprisesaker. Pris: 599,- kommentarserie Universitetsforlagets kommentarserie gir grundige kommentarer til en rekke av de mest sentrale lover. Bøkene er praktiske oppslagsverk med fyldige henvisninger til relevante forarbeider og rettsavgjørelser. Kommentarene er skrevet av noen av Norges fremste eksperter på sine rettsområder. Helge Jakob Kolrud mfl. Einar Harboe Eiendomsskatteloven 2. utgave Eiendomsskatt er blitt stadig mer utbredt. I denne kommentarutgaven finner du alt du trenger å vite. Disse bestemmelsene har stor praktisk betydning. Boken er skrevet for ansatte i kommuneadministrasjonen, advokater og andre som har behov for å sette seg inn i regelverket. Pris: 399,- Carl Wilhelm Tyrèn Plan- og bygningsloven 5. utgave En rekke lov- og forskriftsendringer har gjort det nødvendig med en ny utgave av denne kommentarutgaven til Plan- og bygningsloven. Blant annet er det innført stramme tidsfrister for kommunenes saksbehandling, ansvarlig søkers rolle er vesentlig utvidet, og melding og enkle tiltak kan brukes for flere og større byggesaker. Målgruppen er bred: jurister og planleggere i stat og kommune, arkitekter, ingeniører, entreprenører, byggherrer samt folkevalgte. Pris: 669,- Bjørn Engstrøm (red.) Vegtrafikkloven, 4. utgave Dette standardverket er revidert i sin helhet og ajourført pr. juni 2004. Boken gir en samlet kommentar til vegtrafikkloven, trafikkreglene og skiltforskriften, og inneholder dessuten fyldige redegjørelser for det øvrige forskriftsverket på vegtrafikkrettens område. Lovendringer og ny rettspraksis er innarbeidet og kommentert. Pris 1099,- Kommende titler: M. Aarbakke, A. Aarbakke, Gudmund Knudsen, Tone Ofstad, Jan Skåre Aksjeloven og allmennaksjeloven (Kommer desember 2004) Første utgave av denne kommentarutgaven kom ut i 1999, og har etablert seg som et viktig referanseverk. Denne reviderte utgaven er bearbeidet i forhold til endringer som har skjedd i lovene og praksis som er kommet til. Pris: 999,- Esther Lindalen og Marianne Dragsten Lov om Offentlige anskaffelser og anskaffelsesforskriften (Kommer januar 2005) I tillegg til å kommentere hver enkelt paragraf, har boken en generell del hvor anskaffelsesprosessens ulike stadier er behandlet ut fra en praktisk synsvinkel. Boken er skrevet både for offentligrettslige organer, leverandører til det offentlige samt advokater og andre rådgivere innenfor fagområdet offentlige anskaffelser. Pris: 699,- Du finner flere titler på www.universitetsforlaget.no eller i bokhandelen. Bøkene kan bestilles på www.universitetsforlaget.no Fax: 24 14 75 01 Tlf.: 24 14 75 00 eller kjøpes i bokhandelen
Juristkontakt 6/04 6 50 Krigsstien Folkeretten. Geneve-konvensjonene. Irak. Internasjonaliseringen av Forsvarets aktiviteter har økt behovet for juridisk kompetanse. Men ikke som i JAG. Motbakken Noen kommuner vurdere reduksjon av de ansattes lønn og arbeidsbetingelser for å bøte på trang økonomi. Uakseptabelt, mener Norges Juristforbunds forhandlingsleder. 5 6 12 18 22 26 30 NJ-kommentaren: Statlig sektor mot et veiskille? De militæres vaktbikkje: Forsvarsadvokater langt fra JAG Siden sist Arbeidsmarkedet for nyutdannede: Mange i jobb økning i privat sektor Første eksterne jurist som personvernombud: Advokater med kontroll over personvernet Sivilombudsmannen: Fradeling av festet hyttetomt i strid med kommuneplanen? Hva er entreprenørenes «endringsmeldinger»? 32 Bakgaten Hun jobber som gatejurist i Kirkens Bymisjon. Klientene lever på utsiden av samfunnets pyntelige fasade og vet kanskje ikke at de trenger juridisk bistand. 32 37 38 38 Gatas jurist Bokhyllen Justitias Døtre: Kvinnenettverket samles igjen Stilling ledig 18 22 Karriereveien Har noen bruk for meg? Ferske jurister banker på, men får ikke alltid jobb. Karriereveien kan være steinete. Likevel tyder nye signaler på at bunnen kan være nådd Veisperringen Hvordan håndterer bedrifter og institusjoner sensitive opplysninger? De lovlydige som tenker på omdømmet, ansetter en ekstern advokat som personvernombud. 44 49 50 53 54 56 59 Hva skjer i NJ? Ny stilling eller adresse? Annonseinformasjon Klart svar Lokale lønnsforhandlinger: Ingen skal utelukkes! Bruddet i justeringsoppgjøret: Påvirker lokale forhandlinger Vanskelig kommuneøkonomi: De ansatte skal ikke ta regningen DnB NOR gå ikke glipp av fordelene! Nye bankfordelsprogrammer bedre betingelser Medlemstilbud på strøm: Garantert blant de rimeligste Jurister What s in it for me?
NORGES JURISTFORBUND Kr 250,- Nicolay Skarning Rettsmøtene skritt for skritt Fremgangsmåten for rettsmøtene i tingretten, vielser og partnerskapsinngåelser Endelig i salg igjen! Nicolay Skarning: Rettsmøtene skritt for skritt Kr 250,-, fritt tilsendt Bestilling hos Oddvar Larsen i Norges Juristforbunds sekretariat: ol@jus.no tlf 22 03 50 53
NJ-kommentaren Statlig sektor mot et veiskille? Ferietid gir mulighet for refleksjon og dveling av ulik art. Vi har et statlig lønnsoppgjør bak oss, og sommeren bidrar naturlig nok til å slipe ned inntrykkene. Men lite tyder på ro, konsensus og allmenn tilfredshet. Innkonsekvensene i det statlige forhandlingssystemet viste seg denne gangen i all sin prakt. Staten forhandler med flere hovedsammenslutninger samtidig, og tradisjonelt legger man betydelig vekt på å utforme felles løsninger. Det statlige området skal preges av en gjennomgående tariffpolitikk. Men ikke overraskende er hovedsammenslutningene internt uenige om prioriteringene dessuten om hvordan lønnssystemet skal utformes. Samtidig har staten som arbeidsgiver delvis sammenfallende interesser med noen av oss. Kravet om et enhetlig forhandlingssystem fører da til at staten til tider må bryte forhandlingene med dem de er enige med, samtidig som hovedorganisasjoner som ønsker å finne forhandlingsløsninger, blir sendt til meklingsmannen mot sin vilje. Dette kan synes å være komedie på høyt nivå. Prisen for å opprettholde et gjennomgående og enhetlig statlig lønnsdannelsessystem begynner å bli rimelig høy, og det er bare et tidsspørsmål før dette vil vekke allmenn munterhet sikkert til fortvilelse for aktørene som vier sitt liv til denne virksomheten. Men det er flere utfordringer i statlig sektor. Tradisjonelt har lov og avtaler som regulerer statlige ansettelser, gitt trygge og forutsigbare vilkår. Dette har til tider vært brukt som et litt tafatt argument for å forklare en betydelig mindre lønnsutvikling i offentlig sektor. Nå angripes disse ordningene massivt. Arbeidslivslovutvalget vil harmonisere privat og offentlig sektor på alle områder. Pensjonskommisjonen ymter om at Statens Pensjonskasse bør omgjøres til en ordinær tjenestepensjonsordning etter nettoprinsippet. Ventelønnsordningen og andre statlige særordninger kuttes ned i det skjulte med minst mulig oppmerksomhet. Og den statlige jobbtryggheten er i sin alminnelighet slett ikke hva den engang var. Det er ikke gitt at Akademikerne og Norges Juristforbund skal begi seg inn i en ureflektert og massiv kamp mot alt som foreslås. Det avgjørende er hele tiden hva man får igjen for å akseptere endringene. Skal statlig sektor bli mer lik det private næringslivet, må dette være gjennomgående. Dette innebærer at kravene som stilles til offentlige ledere må være de samme som i privat sektor, lederne må få den samme fleksibiliteten til å drive sin virksomhet, og ikke minst må lønnsnivået bli som i privat sektor. Så lenge motparten ikke gir oss noen forpliktende signaler i denne retningen, må vi selvfølgelig tviholde på alle eksisterende rettigheter. Så enkelt er det. Vi savner en sammenhengende og enhetlig strategi for utvikling av offentlig sektor. En strategi som må være noe mer enn begrensede kampanjer fra stadig skiftende ministere og partier. Det har vært mange slagord og mye partipolitikk rundt dette. Nå trenger vi en gjennomtenkt og helhetlig visjon for den videre utviklingen av offentlig sektor. Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund Juristkontakt 6 2004 5
De militæres vaktbikkje siden 1646: Forsvarsadvokater langt fra JAG Vi står fritt i forhold til kommandosystemene. Det er noe av det som gjør jobben fascinerende, sier krigsadvokat Terje Lund. Av Ole-Martin Gangnes Foto: Christian Clausen og Forsvaret Krigsadvokat Terje Lund og generaladvokatembetet må utvide sine kunnskaper og faglige nettverk innenfor krigens folkerett i takt med Forsvaret stadig økende internasjonale engasjement (foto: Ole-Martin Gangnes). Nevn titlene generaladvokat eller krigsadvokat, og man ser for seg skarppressede uniformer og bilder fra en haug amerikanske filmer og TV-serier. En striglet Tom Cruise med dokumentvesken full av juridisk sprengstoff som nagler den råtne offiseren. Eller serien om militære amerikanske JAG-advokater i Judge Advocate General Corps på TV. Action og militære domstoler. Blanke svarte sko og matchende frisyre. På tide å komme ned på jorda og til Norge. Nærmere bestemt til Karl Johans gate i Oslo. Det er her, rett over en Burger Kingrestaurant, det norske Generaladvokatembetet holder til. Embetet er forsvarets fremste juridiske rådgiver, men kan ikke instrueres av forsvaret selv. Selv om action- og glamour-faktoren ikke er så høy, er det flust med det som i stillingsannonser kalles «utfordrende arbeidsoppgaver». For utfordringene står nemlig i kø for juristene hos Generaladvokaten i en tid da forsvaret er i kraftig omstilling og antallet militære oppdrag i utlandet øker. Krigens folkerett er ett av stikkordene. Ofte befinner advokatene seg i et utenrikspolitisk minefelt. Men militære operasjoner har definitivt en juridisk side. Kruttet holdes tørt Juristkontakt treffer krigsadvokat Terje Lund i generaladvokatens lokaler. Lund er sommerlig kledd i Hawaiiskjorte, og det er ikke mye som minner om militær disiplin her. Og det skal det heller ikke være. I Norge har vi et sivilt system for dette i fredstid. Vi ligger ikke under Forsvarsdepartementet, og generalene er ikke våre sjefer, sier Lund. I det daglige arbeider vi mest med disiplinærsaker og noen straffesaker. Det er vanlig straffeprosess i fredstid, og vi møter sivile forsvarere. Vi gir også råd ved politietterforskning og tilrådinger til statsadvokaten, forklarer han. Hvis Norge skulle bli «satt på krigsfot», blir advokatene militære offiserer. Embetet er altså sivilt i fredstid, men det juridiske kruttet holdes tørt hvis det blir bruk for tyngre ammunisjon. Ikke minst på området krigens folkerett. 6 Juristkontakt 6 2004
Terje Lund mener det er betryggende at det i Norge er et system der Generaladvokaten er underlagt Justisdepartementet. Ingen general eller forsvarssjef skal kunne skyve ubehagelige saker unna. Hvis en anmeldelse kommer, skal vi reagere og etterforske. Vi står helt fritt i forhold til kommandosystemene. Det er noe av det som gjør denne jobben fascinerende, sier han. Lund understreker likevel at samarbeidet med de militære sjefene fungerer utmerket. For dårlig kunnskap Embetet har altså, blant mye annet, kompetanse i temaet krigens folkerett. Krigsadvokat Terje Lund har arbeidet med disse spørsmålene i 20 år, blant annet som spesialrådgiver i Røde Kors. Han har også vært krigsforbryteretterforsker for FN. Når man jobber med det feltet, føler man seg noen ganger som en Don Quijote i kamp mot vindmøllene. Men krigsforbrytere skal vite at den juridiske kverna ofte maler sakte, men sikkert, og ingen av dem skal føle seg trygge, sier Terje Lund. Krigsforbrytelsene fra krigene på Balkan er friskt i minne. Der så vi grove brudd på folkeretten. Systematisk voldtekt av kvinner er ett eksempel. Det var et forhold som krigens folkerett ikke forholdt seg til tidligere. Men nå er det en krigsforbrytelse, sier han. Etnisk rensing, massedrap og overgrep mot sivile er det ikke så vanskelig å se at strider mot de fleste konvensjoner. Verre blir det når man beveger seg inn i gråsoner. Hvor de ulike grensene går, er ikke alltid selvfølgelig. Det har det danske forsvaret fått erfare i Irak. Lund mener det generelt er altfor lite kunnskap om emnet i det norske juridiske miljøet. Kunnskapen er for dårlig, og da snakker jeg ikke om kunnskapen på vår side av bordet. Norske forsvarsadvokater kan risikere å få klienter som står tiltalt i slike saker. Her har verken Norges Juristforbund eller Advokatforeningen gjort jobben sin. Han ser likevel små tegn til bedring. Jeg er tross alt optimist når jeg ser det økende fokuset på krigens folkerett, sier han. Fagmiljøet for dette i Norge har tradisjonelt vært ganske lite, og mye av utviklingen er drevet fram av ildsjeler. Men nå ser det ut til å skje ting. En undersøkelse fra i sommer viser at kunnskapene om temaet er for dårlig også innad i Forsvaret. I Hæren har man lovet å sette i gang tiltak. Lisens til å drepe Sett utenfra kan det virke likegyldig hvilket ord man bruker om militære operasjoner. Okkupasjon, intervensjon, humanitær intervensjon, krig, militær operasjon, krig mot terror. Betegnelsene blant politikere og i debatter er mange. Ofte foregår det en krig om ord. Men dette har også en juridisk side. Og den er det viktig at er avklart for soldater som deltar i et oppdrag. For juristene som arbeider med krigens folkerett, er det ikke bare å slenge ut den betegnelsen som føles best. Det er ikke sånn at man bare kan bruke et eller annet ord, sier Lund. Juristkontakt 6 2004 7
Fakta om Generaladvokatembetet I fredstid består Generaladvokatembetet av fire krigsadvokater og en generaladvokat. Ved mobilisering tar man også i bruk ytterligere 20 krigsadvokater som er reservister. Disse vil igjen bli holdt tilsyn med av Generaladvokatembetet. I fredstid er embetet en del av den sivile påtalemyndigheten og underlagt Riksadvokaten. I en krigssituasjon trekker advokatene i uniform og særregler i militær straffeprosess samt andre krigsbestemmelser trer i kraft. Generaladvokatembetet skal være en rådgiver for Forsvaret i disiplinærsaker, forberede militære straffesaker og gi råd til militærpolitiet, sivilt politi og statsadvokaten. Embetet avgjør eventuell påtale i saker som dreier seg om ulovlig fravær. Krigsadvokatene har påtalemyndighet i disse sakene. I tyngre saker, som også involverer andre forhold, ligger denne myndigheten i fredstid hos den lokale påtalemyndigheten. Embetet fører saker i retten. I fredstid går disse sakene i en vanlig sivil domstol. I krigstid vil militære straffesaker gå for utvalgte domstoler, og juryen vil bestå av militært personell. Regjeringen kan bestemme at krigstidsreglene kan gjelde også ved fredsoperasjoner i utlandet, selv om nasjonen ikke er i krigstilstand. Dette har foreløpig ikke skjedd. Embetet er også tilgjengelig for uformelle råd til offiserer i relevante saker. Et begrep som «krig mot terror» er f.eks. ikke uproblematisk, mener han. Mye av folkeretten ble skrevet for femti år siden, og en del konvensjoner er skrevet for 1800-tallets krigføring. Den tar ikke høyde for de nye typene av konflikter vi ser nå. Det gjør at dette feltet til tider er veldig komplisert. Det er ikke samme rettskildemessig enkelthet som på mange andre områder. Bl.a. er sedvanerett sentralt. Dessuten er konvensjonene resultater av politiske kompromisser og hestehandel mellom landene. Derfor eksisterer det ikke forarbeider til disse lovene, sier han. Likevel er det mye som er klart og tydelig. Det er blant annet klare regler for personer som er lovlig stridende. En slik har krav på krigsfangestatus. Han eller hun har også rett til å drepe og skade under forutsetning av at spillereglene for krig følges, forklarer Lund. En annen vinkling Lund slutter ikke å tro på jussen som en siviliserende kraft. Også i vanskelige tider. Det er når virkeligheten er tøff, at jussen settes på prøve, sier han. Da blir det internasjonale samarbeidet viktig. Det er domstolene som meisler ut kursen i siste instans. Det blir spennende å følge dette feltet i årene som kommer. Den internasjonale straffedomstolen (ICC) kan bli viktig her, sier han. 8 Juristkontakt 6 2004
Undersøkelse fra Røde Kors: Norske soldater kjente ikke Genevekonvensjonen I sommer la Røde Kors fram resultatet av en spørreundersøkelse om krigens folkerett utført blant norske soldater. Den avdekker varierende opplæring og store hull i kunnskapen. Men der ute er det virkeligheten det kommer an på, sier mange soldater. Generaladvokaten holder seg nøye orientert om hva som skjer i ICC og har avlagt domstolen flere besøk. Norge støtter ICC hundre prosent, noe som er veldig viktig. Det er ikke minst viktig fordi Forsvaret er mer innstilt mot utlandet enn tidligere. Da må vi rette virksomheten mer mot dette, sier Terje Lund. Advokatene hos Generaladvokaten er opptatt av å ikke mure seg inne i sin egen bunkers. Her lyttes med respekt til tanker og ideer fra andre miljøer. På de såkalte fredagsmøtene våre er det debatter der vi får verdifulle innspill også fra personer som har andre vurderinger enn oss, forteller Lund. Han synes det er viktig å vite hva folk fra andre miljøer tenker. Det er viktig for en advokat å ta høyde for andre måter å se verden på. Nylig snakket jeg med en religionshistoriker i Tyskland som hadde en helt annen vinkling på krigens folkerett enn den jeg har. Da må man ta en tenkerunde med seg selv, og det er alltid sunt, sier krigsadvokat Terje Lund. Mange kjenner ikke Genevekonvensjonens bestemmelser om absolutt beskyttelse for krigsfanger og sivile. Soldatene selv kom med kommentarer som «dere spør om ting som har med regler å gjøre, men må skjønne at der ute er det virkeligheten det kommer an på». Det er klart at denne kunnskapen og etikken må drilles inn som andre militære ferdigheter, sier Magne Barth, leder for internasjonal humanitær rett i Norges Røde Kors til Klassekampen. Spørreundersøkelsen ble foretatt i to av Hærens avdelinger. 173 av de spurte får opplæring i den såkalte Telemarksbataljonen i Rena leir, mens 67 holder til i 6. divisjon i Troms, Kavaleriskvadronen. Bedre utdanning 19 prosent av soldatene svarte at det er greit å angripe sivile som frivillig har gitt mat eller husly til fienden. 4 prosent av de spurte mente det er greit å angripe de sivile, selv om de hadde blitt tvunget til å gi fienden mat eller husly. Her er det behov for en forbedring i utdannelsen, sier generalmajor Kjell Grandhagen, sjef for Hærens styrker til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). 41 prosent mener det er forsvarlig i visse situasjoner å angripe fienden i befolkede landsbyer eller byer, selv om man vet at sivile kommer til å bli drept. 10 prosent av de spurte soldatene svarer at de ville ha drept en såret fiende dersom denne hadde drept en person som sto dem nær. 13 prosent svarer at de ikke ville ha hjulpet en såret fiende i samme situasjon. 8 prosent svarer også at det er en uunngåelig del av krig å ta sivile som gisler noe som er klart i strid med krigens folkerett. Undersøkelsen viser at norske soldater fortsatt har mye å lære om krigens folkerett, sier generalmajor Grandhagen. Hos Generaladvokaten er man glad for at Hæren vil ta tak i dette. Det er et stort behov for bedre opplæring, og utfordringene er store. Men vi opplever at Forsvaret har vilje til å gjøre noe, sier generaladvokat Karl O. Hofseth. Juristkontakt 6 2004 9
Danske militærjurister i kryssild: Soldater skyter på hverandre og på politikerne I Danmark har krigsadvokatene fått en sak om påstått tortur i fanget. Etterforskningen er i gang, og foreløpig er én person siktet. Det er etterretningsoffiseren Annemette Hommel. Hun har figurert i pressen som det danske svaret på den amerikanske soldaten Lynndie England. Men fokuset rettes nå også mot soldater fra militærpolitiet. Samtidig føler mange soldater seg sviktet av oppdragsgiveren. Den 37 år gamle kapteinen skal ha torturert irakiske fanger i den danske leiren Camp Eden Selv blånekter hun på at det har foregått noe som kan defineres som tortur. Annemette Hommel slår kraftig tilbake og mener hun er blitt gjort til syndebukk i et maktspill. Jeg savnet et presist direktiv som sa noe om hva man kan gjøre og hva man ikke kan gjøre. Jeg spurte flere, også en militærjurist, men fikk bare vage svar, sier hun til Weekendavisen. Utvikler seg ukulturer Juristkontakt har snakket med en norsk offiser som har tjenestegjort i Irak. Han mener det fort kan utvikle seg ukulturer, men hevder de norske soldatene har en veldig høy standard. På spørsmål om standarden er lavere for danskene, svarer han slik: Det har jeg ikke noe grunnlag for å si, men jeg har hørt det bli snakket om at det har utviklet seg en machokultur blant danskene, sier han. Samtidig understreker han at mandatet til de norske og danske styrkene er forskjellig. Store forskjeller er det også blitt i fokuset på folkerett og regler for soldater. Da jeg var i Libanon på 1980-tallet, var det ingen som overhodet snakket om disse tingene, forteller han. Føler seg sviktet Men hva har skjedd? I Danmark skyter nå de involverte soldatene mer på hverandre enn mot fienden. Det snakkes om svik. Hommel føler seg sviktet og ofret av sin leirsjef, oberst Henrik Flach. Han sendte henne hjem da han fikk høre om torturbeskyldningene. Obersten, som i sin tur ble kalt hjem på kort varsel, føler seg sviktet av forsvarssjefen, Jesper Helsø. I alt fire ledende offiserer ble hjemkalt i påvente av den danske Generaladvokatens undersøkelse. Og på toppen sitter forsvarsminister Søren Gade, som senest i 2. august konsekvent avviste at Danmark tar krigsfanger i Irak. Men så var han ikke helt sikker. Her er jeg nok litt legmann. Er det snakk om et avhør, eller er det snakk om at soldatene stiller noen spørsmål? Forsvaret har sikkert en terminologi, og den må de redegjøre for, sa han til Politiken da han skulle forklare uklarheten. Annemette Hommel hevder det har vært mange uklarheter om retningslinjene. Hun mener situasjonen i Irak hadde gjort det mer nødvendig enn noensinne. Det er jo ikke snakk om krigsfanger i klassisk forstand. Vi skulle avhøre mulige terrorister og hardkokte kriminelle, forteller hun. Offiseren sier hun savnet retningslinjer som sier om man kan heve stemmen, kan la personer sitte på gulvet, ha på håndjern, true med lang straff osv. De danske krigsadvokatene, eller auditører som de kalles i Danmark, forsøker nå å nøste opp saken. Auditørkorpset skriver i en pressemelding, at «det er mistanke om at ansvarlige sjefer i et visst omfang har godkjent forholdene eller unnlatt å straks gripe inn og iverksette undersøkelser, da de fikk kjennskap til dette». Etterforskerne mener at de pågrepne irakerne både før, under og mellom fire avhør blev tvunget til å sitte i «stres- sende og ettervert smertefulle stillinger og med fysisk makt blitt holdt fast i disse stillingene». Samtidig skal de ha blitt verbalt ydmyket og «tiltalt på en særlig for muslimer krenkende måte». De skal også «i et visst omfang» ha blitt nektet adgang til mat og vann, samt toalett, i forbindelse med avhør. De understreker også at det ikke er mistanke om at irakere er blitt slått eller sparket. Mulig større omfang Annemette Hommel kan risikere 12 års fengsel hvis siktelsen utvides til å gjelde grov tortur. Foreløpig er hun siktet etter en paragraf som dreier seg om tjenesteforsømmelse. Og det er ikke uvesentlig hvilken juridisk status soldatene har. Definisjonen av oppdraget er svært viktig når juristene gjør sine vurderinger. Årsaken til at det ikke er reist siktelse ut fra den strengere paragraf 25, er at den gjelder for krigstid. Og de danske troppene i Irak er jo ikke i krig, men derimot en del av en okkupasjon, sier krigsadvokat Benny Holm Frandsen til Ekstrabladet. Men jeg kan opplyse at vi er i full gang med å undersøke om vi allikevel kan bruke den strenge paragraf 25, sier Holm Frandsen. Generaldirektør Jørgen Poulsen i det danske Røde Kors mener de beskrivelsene han har hørt er en helt klar overtredelse av Genevekonvensjonen. Når du åpner for å trå over Genevekonvensjonen, åpner du døren for krigsforbrytelser, sier han. 10 Juristkontakt 6 2004
Foto: Forsvaret Ifølge dansk presse kan saken nå utvikle seg til å omfatte grovere ting og være av et større omfang enn det som hittil er kjent. Fanger skal ha blitt presset så voldsomt at de brakk seg og gjorde i buksene av skrekk. De interne disiplinærundersøkelsene skal også ha vært lagt til rette på en måte som gjorde at konklusjonene ble lagt på forhånd. Hommels forsvarer uttaler at dette omfatter flere soldater, men at Hommel er dyttet frem for å få fokus vekk fra en større skandale. Ingen samtale i bløt lenestol I et intervju med Weekendavisen kaller Hommel beskyldingen for absurd. Hun betegner seg selv som en idealist som dro til Irak for å gjøre en innsats for å løse konflikten. Hommel er høyt kvalifisert og har blant annet jobbet i Utenriksdepartementet og for Folketingets utenrikskomité. Hun nyter høy respekt for det arbeidet hun har gjort tidligere. På fritiden er hun engasjert i KFUM-speiderne. Hommel sier at anklagene ikke er særlig konkrete, men dreier seg mer om forestillinger om tortur folk har i hodet etter bilder fra Abu Ghraib. Jeg har ikke torturert fanger, med mindre det skal defineres som tortur å opptre bestemt i et avhør, sier hun. En tidligere feltlege i leiren støtter henne. Hommel mener det er skapt et hysteri i kjølvannet av amerikanske soldaters overgrep mot fanger. Anklagene er blåst ut av alle proporsjoner på bakgrunn av Abu Ghraib. Folk tror at fordi jeg nektet en fange vann, forsøkte jeg å tørste ham i hjel. Jeg vil gjøre det klart at avhør ikke er en samtale over en kopp kaffe i en bløt lenestol. Så jeg innrømmer gjerne at jeg nek- tet en fange vann under et avhør som tok høyst en time. Både før og etter avhøret fikk han tilgang til vann. Dette var snakk om en fange som gjorde alt for å spolere avhøret ved hele tiden å stille motspørsmål og ved å be om vann, sier hun til avisen. Hommel forteller at mannen var en person hun mener det er god grunn til å tro ville drepe danske soldater. Han var utpekt som en som kunne være involvert i et bakholdsangrep mot den danske bataljonen, sier hun. Hommel foreteller også at det var flere andre forhold hun ville ha svar på, bl.a. skal han ha mobilisert truende menneskemengder rundt danske soldater som ville oppheve en ulovlig veisperring. Da han så forsøker å stoppe avhøret ved å hele tiden be om vann, føler jeg meg berettiget til å nekte det, sier hun. Hommel mener det er de danskpalestinske tolkene som har fått avhørsteknikken til å fremstå som en torturskandale. Det var en av disse som skrev et anklageskrift mot henne. Hommel oppfatter det som en hevn etter at tolken ble hjemsendt etter konfrontasjoner med danskene. Hun mener også at tolkene var dårlig opplært og ikke forstod at de skulle være nøytrale. Juristkontakt 6 2004 11
Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Personalsjefer får juridisk hjelp Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund og organisasjonen HR Norge har inngått et samarbeid der advokatfirmaet skal gi telefonrådgivning innen arbeidsrett til HR Norges 1500 medlemmer, melder HR i en pressemelding. Medlemmene arbeider hovedsaklig med ledelse og personalfaglige spørsmål. Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 17. august 2004 Forsidefoto: Christian Clausen MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 6 2004 38. ÅRGANG Juristkontakt Mordturisme i Knutby Tettstedet Knutby nord for Stockholm invaderes av turistbiler, campingvogner, campingbiler og turistbusser som kjører langsomt gjennom tettstedet i søken etter den verdensberømte pastorboligen, skriver svenske Aftonbladet ifølge Adresseavisen. En mann skal ha kjørt med motorsykkel fra Nord-Sverige, med sønnen på baksetet, for å se huset hvor pastoren og barnepiken bodde. Vil du spise først, og se pastorens hus etterpå, eller spise etter, spurte faren sønnen da de kom fram. Skiltene som forteller at her kjører du inn i Knutby, finnes ikke lenger. De har noen skrudd ned og tatt som souvenir. Fant farlige gjenstander på flyplasser Reisende kan skaffe seg farlige gjenstander etter at de har passert sikkerhetskontrollene ved norske flyplasser, skriver Stavanger Aftenblad. Avisen fant både sakser, skrujern og flasker tilgjengelig i butikker og spisesteder på vei fra sikkerhetskontroll til ombordstigning ved Oslo og Stavanger lufthavner. Informasjonssjef Jo Kobro ved Oslo Lufthavn sier at norske flyplasser forholder seg til regler fastsatt av myndighetene. Et sted må en også sette en praktisk grense. Vi driver et ganske omfattende kontrollarbeid, sier han. Klienter på utsiden: Gatejuristen Forsvarsadvokater langt fra JAG Personvern med advokatvakt Sykehus brøt taushetsplikten Sykehuset Østfold Fredrikstad innrømmer å ha brutt taushetsplikten da siamesiske tvillinger ble født på sykehuset denne måneden. Foreldrene ønsket ikke medieoppmerksomhet rundt fødselen. Fungerende sykehusdirektør Leif Kvale sier til NRK at det er svært sannsynlig at mediene ble tipset av ansatte ved sykehuset. Han ser svært alvorlig på lekkasjen og sier at den eller de som lekket informasjonen, vil få en advarsel og risikerer å miste autorisasjonen. Arbeidsmarkedet: Bunnen nådd? Vil ha Marokko inn i EU EUs grenser bør utvides og blikket vendes sørover. Særlig mot Marokko. Det mener den belgiske Europa-ministeren Didier Donfut. Han mener også at Tyrkia er et selvsagt medlem. Europa, som et verdifellesskap, burde vende blikket mot landene i Middelhavet. Særlig mot Marokko, selv om dette går utenfor de tradisjonelle europeiske grensene, sier han til avisen La Libre Belgique ifølge EU-observer.
Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Siden sist Britene er arbeidofile To og en halv million briter lider av en ekstrem form for arbeidsvilje, hevder samfunnsforskere som har studert britenes forhold til arbeidsliv og fritid. I rapporten «Workophiles» slås det likevel fast at de fleste av deltakerne i studien trives godt på jobben. Mange trives faktisk bedre der enn hjemme, melder NTB. I 2003 jobbet gjennomsnittsbriten i 1 637 timer, rundt 100 timer mer enn gjennomsnittet for EU, viser statistikk fra OECD. Forskerne peker også på en gruppe på 400 000 personer som ikke trives så godt på jobben. Disse arbeider over 60 timer per uke for en lønn på under 140 000 norske kroner per år. OL-ilden avslørte hasjplantasjer Et gresk politihelikopter som fulgte fakkelstafetten med den olympiske ild, oppdaget flere jorder med hasjplanter på øya Kreta. De ulovlige plantasjene lå i nærheten av byene Rethymnon og Heraklion, melder NTB. Politifolkene fant plantasjer med om lag 7.000 cannabisplanter langs OL-ildens rute mot Athen. Statsadvokater på kurs i islam Britiske statsadvokater sendes nå på intensivkurs for å lære om islam. Kurset tilbys personer i påtalemyndigheten som håndterer saker der muslimer er involvert. Det er statsadvokater i områdene med store muslimske grupper som sendes på kurset, skriver Evening Standard. DNA-registrerer domfelte etter 1995 Fem år etter ferdigsonet dom må Finnmarksmannen registreres i politiets DNA-register over kriminelle. Til NRK sier han at han føler seg stemplet som «evig kjeltring». Han ble i 1996 tatt med narkotika og dømt til ett år og to måneders fengsel. I mai fikk mannen beskjed om at han nå skal registreres med en DNA-profil. Omtrent 300 personer i Troms og Finnmark har fått beskjed om at de skal registrere sin DNA-profil. På landsbasis er over 4000 mennesker allerede registrert. Denne lovbestemmelsen kom i desember 1995, og siden ingen bestemmelser gis tilbakevirkende kraft så gjelder dette hovedsaklig dommer fra etter desember 1995, sier Kripos-sjef Arne Huuse. Pågang hos lokale forbrukerråd Forbrukerrådet for Aust- og Vest-Agder har rundt 1000 henvendelser i måneden. De fleste dreier seg om bolig, bil og båt. I år har vært flere spørsmål om husleie enn bil, melder Fædrelandsvennen. I tillegg har det vært en del spørsmål rundt hvilke rettigheter man har i forbindelse med kabelselskapenes omlegginger. Immun mot riktig parkering Russlands ambassade i Oslo topper listen over ambassader som påberoper seg diplomatisk immunitet for å slippe unna parkeringsbøter. Oftere enn hver fjortende dag i fjor fikk diplomater fra Russlands ambassade i Oslo en parkeringsbot. Men russerne betaler ikke, skriver dn.no. Diplomatene ved Serbia og Montenegros ambassade ligger også høyt på listen. Ambassaden fikk i fjor 22 parkeringsbøter, selv om ambassaden kun har fire personer med diplomatisk immunitet. Rett bak følger de greske diplomatene. Selv om de kun er fem i tallet, fikk de 21 parkeringsbøter i fjor. Kjøp og salg av nyrer I Danmark kan det være i ferd med å utvikle seg et marked for salg av donornyrer, etter misbruk av såkalt vennedonasjon. Danske leger frykter utviklingen etter mistanke om at penger har vært involvert ved minst to anledninger ved nyretransplantasjon. Nye danske retningslinjer innebærer at nyresyke kan få transplantert nyre fra en nær venn. Men ved to anledninger har det blitt avdekket at donor og mottaker ikke kjenner hverandre fra før. Legene regner med at det har vært penger inne i bildet, skriver Berlingske Tidende. Færre sjørøvere Antallet piratangrep mot skipstrafikken går ned. Det viser statistikk fra International Maritime Bureau. I første halvår ble det meldt om 182 piratangrep til sjøs, en nedgang på over 20 prosent fra samme periode i fjor, da det ble meldt om 234 slike angrep. Øyriket Indonesia topper statistikken med 50 anmeldte piratangrep under årets seks første måneder. Frykter utveksling av informasjon Forfatteren og journalisten Jan Guillou har fått se det svenske overvåkningspolitiets (Säpo) mappe på ham selv. Han mener at mange av anklagene er «latterlige» og at det er viktigere enn noen gang å få i stand større åpenhet rundt mappene. Den såkalte «krigen mot terrorisme» innebærer et større samarbeid mellom alle etterretningstjenester i verden. Det betyr at informasjonen går fra Sverige til USA og videre til all verdens anti-demokratiske stater som Pakistan og Malaysia, sier han til Klassekampen. Guillou har forbud mot å fly over amerikansk territorium og har flere ganger blitt stoppet på flyplasser, blant annet i Frankrike. Det finnes sannsynligvis ikke en eneste person i svensk etterretning som tror jeg er terrorist. Likevel sender de ut denne informasjonen, hevder han. Juristkontakt 6 2004 13
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Later seg når sjefen har ferie Åtte av ti svensker benytter sjansen til å late seg litt ekstra på jobb når sjefen tar ferie, viser en undersøkelse utført av Jobline-Monster, melder dn.no. En av fire sier at de blir fristet til å ta lengre lunsj og flere pauser. En av fem surfer mer privat på internett enn de pleier. En av fem kutter arbeidsdagen ved enten å komme senere eller gå tidligere fra jobb. En av fem innrømmer også at de bruker mer tid til å sitte i telefonen eller chatte med venner. Felt for etikkbrudd seks ganger Partner og advokat Ola J. Strømsmoen i Steenstrup Stordrange er felt seks ganger i Advokatforeningens disiplinærutvalg og den offentlig oppnevnte disiplinærnemnda for blant annet å ha tatt for høye salærer fra sine klienter og for ikke å opplyse hvordan salærene er beregnet. Dette skriver Aftenposten. I den ferskeste saken må advokaten betale tilbake 40 000 kroner til en klient. Jeg ba om en faktura for å få dokumentasjon på hva slags arbeide han hadde gjort. Det fikk jeg aldri, sier klienten. Jeg er ikke grådig. På ingen måte. Men jeg burde vært flinkere med formalia, sier Strømsmoen til Aftenposten. Ulik kollegial prat Samtaletemaer arbeidskolleger imellom er kjønnsbestemt. Mannlige arbeidskolleger snakker helst om sport og TV. Kvinner snakker om barn og tidsklemma. Det kommer, ifølge Dagsavisen, fram i en undersøkelse foretatt av det svenske fagforbundet TCO. Menn snakker sjelden om unger, mat eller husvask. TV-program har derimot en høy stjerne, det samme har sport og ferie. Kvinnelige arbeidskolleger snakker på sin side ofte om barn, mat og kultur. Men både mannlige og kvinnelige arbeidstakere har jobben og nyheter på toppen av listen over temaer de oftest snakker med kolleger om. Frykter terror i Nordsjøen Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS) frykter at terrorister kan komme seg til oljeplattformer via fri flyt av arbeidskraft. Utenlandske selskaper pøser på med arbeidere, uten at disse sikkerhetssjekkes på noen spesielt god måte. Her er det en mulighet for at terrorister infiltrerer arbeidsmiljøet, hevder Terje Nustad i OFS overfor Aftenposten. Sikringen av norsk oljevirksomhet er betydelig skjerpet etter 11. september 2001, bekrefter ledelsen i Statoil overfor Aftenposten. Forsvarets spesialstyrker øver jevnlig på å håndtere mulige terroranslag mot oljeinstallasjonene, og i sommer deltok politiet og Forsvarets spesialkommando i en antiterrorøvelse. Vektere overtar fangetransport I høst får vektere ansvaret for transport av fanger i politiets varetekt. 1.oktober starter en toårig prøveordning i Telemark, Vestfold og Søndre Buskerud. Selskapet Hafslund Sikkerhet vil da ta seg av over 4.000 fangetransporter. Vi ser et stort potensial i dette. Får vi slippe til på landsbasis er det selvsagt snakk om et større antall transporter, sier direktør Roy Gjerde i Hafslund Sikkerhet til Aftenposten. Tidligere beregninger viser at det bare i Oslo skjer 11 000 fremstillinger i retten hvert år. I 2002 ble det antatt at 64 stillinger ved Oslo politidistrikt gikk med til transportene og at dette slukte ca. 100 millioner kroner av budsjettene per år. Ønsker kontinuerlig overvåkning I Alta ønsker lokalpolitikerne i Frp å filme alt som skjer på kvelds- og nattetid i sentrum. Dette skal forebygge vold og gjøre det lettere å finne voldsmenn, melder Altaposten. Ser vi at overvåkningen har en misjon, og at det blir bruk for det som er festet til tapen, kan neste skritt være aktiv overvåkning hvor noen kontinuerlig følger med og analyserer det som framkommer på skjermene, sier lokalpolitikeren Claus Jørstad. Vil etablere DNA-register på planter Planteforsk har søkt Norges forskningsråd om penger for å etablere et DNA-register for gran, furu og to typer gress. I forbindelse med Orderud-drapene og drapet på Tina Jørgensen i Stavanger har det vært ønskelig å få klarlagt DNA i barnåler. Under Orderudsaken undersøkte Planteforsk barnåler fra 42 trær. Men hvis man skulle sagt noe presist om opprinnelsen måtte man ha samlet inn og undersøkt referansemateriale fra minst 400 steder i landet. Hvis vi hadde hatt et register, slik vi nå ønsker å utvikle, ville vi omgående kunne uttalt oss om sannsynlighet, sier Plantforsk til NTB. 14 Juristkontakt 6 2004
Portforbud for ungdom i London I London går man kraftig til verks i kampen mot kriminelle ungdomsgjenger. Politiet har fått fullmakt til å anholde alle ungdommer under 16 år som oppholder seg i området West End etter klokken 21.00, uten følge av voksen. De vil bli brakt hjem til sine boliger, og dersom de er turister, vil de bli fraktet tilbake til sine hoteller, melder NTB ifølge TV2 Nettavisen. Portforbudet gjelder blant annet i områdene Oxford Street, Regent Street, Piccadilly Circus og Trafalgar Square. Må jobbe 45 timer i uken Utflagging truer ikke bare industriarbeidere. Også funksjonærer må jobbe mer for å hindre at deres arbeidsplasser forsvinner ut av landet. Det tror direktør Leif Østling i svenske Scania. Vi jobber for lite her i Sverige. Vi må jobbe mellom 40 og 45 timer i uken og ha betydelig færre mennesker på trygd eller sykepenger, sier han til Dagens Industri ifølge ukeavisen Ledelse. Sjelden fast jobb for midlertidig ansatte Bare én av fire midlertidige ansatte hadde gått over i fast jobb i løpet av en toårsperiode. De fleste fortsatte i vikariater. Det viser en avhandling ved Lunds universitet i Sverige, omtalt i Dagens Næringsliv. Undersøkelsen viser også at sannsynligheten for å få videreutdanning internt i bedriften er dobbelt så stor for fast ansatte som for såkalte behovsansatte. Luringen i Brugata Han kalte seg «Luringen» og ville ha betalt for noe som aldri var bestilt og som knapt eksisterte. «Dette abonnementet er ikke bestilt av dere. Men om dere innbetaler denne fakturaen vil deres firma automatisk bli registrert i vårt Bransjeregister på Internett». Det var ordlyden på en faktura på 4863 kroner som dumpet ned hos advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech i sommer. Det hele var undertegnet «Luringen i Brugata». Jeg vil ikke kalle ham Norges ærligste, men åpen var han i hvert fall, sier direktør Paul Bellamy i advokatfirmaet til Finansavisen. Advokatene betalte aldri, men en sjekk av det påståtte bransjeregisteret viser at nettstedet er mildt sagt uferdig. Sommeren er høysesong for ulike former for fakturasvindel. Advokat på svømmetur London-advokaten Lewis Gordon Pugh har en fuktig hobby. Han er langdistansesvømmer. Denne sommeren har han brukt på å svømme Sognefjorden på langs. Det er den lengste svømmetur som er foretatt på den nordlige halvkule. Fjorden er verdens lengste og dypeste fjord med sine 204 kilometer. På begynnelsen av turen holdt vannet kun 6 grader, men advokaten har bare svømt med badebukse og hette. Pugh har tidligere svømt rundt Nordkapp, Kapp det gode håp i Sør-Afrika og Den engelske kanal. Ifølge Bergens Tidende er sjøfartsrett advokatens spesialområde hjemme i London. DERES LEVERANDØR AV Dommer- og advokatkapper (Dame-og herremodell) Protokollførerkapper Kappen leveres i førsteklasses materialer med helforet forstykke Kr 3950,- inkl. mva Dansk Irak-offiser siktet for tortur En dansk kvinnelig offiser som har tjenestegjort i Irak, er siktet for overtredelse av den militære straffeloven. Siktelsen gjelder fangemishandling. Hun skal under flere avhør ha nektet fanger vann og latt dem sitte i stressede stillinger. Også andre danske soldater etterforskes, melder nyhetsbyrået Ritzau. Kvinnen sier selv at det overhodet ikke har skjedd noen mishandling av fanger og at saken er en fabrikkert hevn fra sivilansatte palestinske tolker. Ifølge Politiken mener offiseren at tolkene var lojale overfor fangene og blandet seg inn i avhør. RING FOR BESTILLING: Vi levere også slitesterke overtrekksposer for frakt/ oppbevaring av dresser og kapper, 3 strørrelser fra 1m 1,6m. VI UTFØRER OGSÅ Forandring og reparasjon av kapper Bytte av slagsilke Henda 6530 Averøy Tlf.: 71 51 46 99 Faks; 71 51 49 01 E-post: pallan.som@neasonline.no Juristkontakt 6 2004 15
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Tysk debatt om ansattes retter I Tyskland er det debatt om landets regler for ansettelsessikkerhet. Næringslivet vil ha større adgang til å leie inn midlertidig arbeidskraft. Kritikere mener det er for vanskelig å sparke folk når aktiviteten går ned. De peker på nabolandet Danmark som gjorde det lettere med midlertidige ansettelser allerede på 90-tallet, og som har lavere arbeidsledighet og større vekst enn Tyskland. I Tyskland er det strenge regler for nedbemanning, og 635.772 oppsigelsessaker havnet i fjor i rettsvesenet, skriver Deutsche Welle. Kreditorer tar barnebidrag Personer som er under gjeldsordning eller har tvangstrekk i lønn, kan få trekk i barnetrygd, barnetillegg og barnebidrag. I de tilfeller der ytelsene er høyere enn de livsoppholdssatsene som staten har fastsatt, går overskytende til kreditorene. Dette protesterer Aleneforeldreforeningen mot. Barnetrygd, barnetillegg og barnebidrag er ordninger som i følge norsk lov skal gå til fostring av barna og er absolutt ikke ment å gå til dekning av gjeld som foreldrene har. Den norske stat bryter FNs barnekonvensjonen gjennom å la hensynet til kreditorene gå foran hensynet til barna, mener foreningen i en pressemelding. Presserende behov for et toalett Av og til bare må jeg øyeblikkelig på do, forklarte mannen fra Stjørdal i retten. Han hadde kjørt i 126 km/t i en 80-sone på Tynset, skriver Trønderavisa. Påtalemyndigheten ville inndra førerkortet hans i seks måneder, men det syntes retten var for lenge. Og fastslo i dommen: «Retten vil legge til grunn at overtredelsen av fartsgrensen utelukkende skjedde som følge av et presserende behov for å finne et toalett på grunn av mageproblemene. Derfor valgte retten å trekke fra en måned fra påtalemyndigheten sitt forslag, og inndro førerkortet i fem måneder». Men retten fant grunn til å bemerke at stjørdalingen hadde et alternativ: «Retten vil bemerke at siktede hadde et handlingsalternativ. Han kunne ha stanset bilen, og funnet et avtrede langs vegen.» Ny politiradar kan overvåke bilskilt Norsk politi er i ferd med å kjøpe inn avansert radarutstyr som ikke bare måler fart, men også registrerer og fotograferer nummerskiltet. Nummeret kan raskt kobles opp mot databaser som gjelder for eksempel forsikring, årsavgift, EU-kontroll eller biler som er stjålet, skriver Aftenposten. Det nye utstyret vil foruten radar bestå av digitalkamera, bærbar PC og programvare. Politiet vil jevnlig oppdatere programvaren med registreringsnumre. Skal granske Frankrikes rolle i Rwanda Ti år etter folkemordet på 800.000 tutsier i Rwanda vil landets myndigheter nedsette en uavhengig kommisjon for å granske Frankrikes rolle i massedrapene, skriver Dagsavisen. Rwanda anklager Frankrike for å ha bevæpnet hutumilitsen og bistått dem med fluktveier. Tidligere har en fransk parlamentskommisjon fritatt Frankrike for ethvert ansvar, men de to landene er nå enige om å samarbeide om å gjennomgå hendelsene som førte til folkemordet i 1994. Rett på dunken med jurister For hundre år siden befant noen av verdens rikeste land seg i Latin-Amerika. Advokatyrket blomstret i regionen, mens det her i Skandinavia ble satset på ingeniører og bygging. I dag er Latin-Amerika fattig, og vi er rike. Boken «Diverging Paths», av sosialøkonomene Magnus Blomström og Patricio Meller, forsøker å finne svar på hvorfor det ble snudd på hodet. Aftenpostens Harald Stanghelle har lest boken. «I boken blir det dokumentert at jo flere jurister man utdanner, jo mer belaster det bruttonasjonalproduktet. Jo flere ingeniører et land skaffer seg, desto bedre er det for landets økonomiske sunnhet. Historien gjentar seg sjelden. Men det skader neppe å bruke den til ettertanke. Selv om det er lett å skjønne de advokatene som vil finne dette dypt urettferdig», skriver han. 16 Juristkontakt 6 2004
Sosialhjelpssatser på stedet hvil Organisasjonen Velferdsalliansen har gått gjennom sosialhjelpsatsene i de fem største byene. Stønaden til livsopphold for enslige har stått uendret i ti år. I samme periode har gjennomsnittsnordmannen opplevd 30 prosent økning i kjøpekraft etter at lønnsveksten er korrigert for prisvekst, påpeker foreningen ifølge Dagsavisen. Organisasjonen mener det er et stort problem at sosialhjelpen er underlagt kommunene. Skulle gjerne vist fram bevis i Tønne-saken Nestleder Erling Grimstad i Økokrim slutter for å starte egen advokatpraksis. I et intervju med Dagens Næringsliv forteller han at det er tøft å utfordre folk på toppen. Jeg har skaffet meg noen uvenner, sier han. Grimstad har vært involvert i blant annet Finance Credit-, Mullah Krekar- og Tønne-saken. Grimstad sier han synes det er problematisk at Tønne-saken aldri kom opp til doms, fordi Økokrim gjerne skulle ha vist fram sine bevis i saken overfor offentligheten. Eks-Statoilsjef anker trolig bot Den tidligere utenlandssjefen i Statoil, Richard Hubbard, anker trolig Økokrim-boten på 200.000 kroner. Årsaken til anken antas å skyldes amerikanernes varsel om strafferettslig etterforskning på bakgrunn av mistanker om brudd på amerikansk antikorrupsjonslovgivning. Hubbards advokat Erling Lyngtveit sier til Dagens Næringsliv at amerikanernes interesse for saken er et argument for å få den fullt belyst i norsk rett. Avtalen mellom Statoil og selskapet Horton Investment førte til razzia mot Statoil og siktelse for korrupsjon. Britisk genetikkprofessor advarer Genetikkprofessoren som utviklet bruken av menneskets DNA som «fingeravtrykk», er nå skremt av den utviklingen han ser på området. Politi og kriminalteknikere har lagt ut på en farlig vei ved voldsomt fokus på DNA, mener den britiske professoren Sir Alec Jeffreys. Han peker på følger for personvernet når politiet sitter på data om personers etniske opprinnelse, helsetilstand og psykologisk profil. Det er i et intervju med Observer, i forbindelse med 20 års jubileet for det første «DNA-fingeravtrykket», han utrykker redsel for utviklingen han selv satte i gang i 1984. Jeffreys mener det må opprettes en global DNA-database det alle menneskers identitet legges inn, og at denne basen underlegges streng kontroll. I Storbritannia sitter politiet på DNA fra 2,5 millioner mennesker. Også de som bare er mistenkte i en sak, blir registrert på denne måten. Opplysningene vil være langt mer vidtrekkende enn det politiet tradisjonelt trenger, og Jeffreys ønsker mer kontroll over informasjonen. Vil fengsle psykotiske drapsmenn Rettspsykiater Berthold Grünfeld vil han ha en debatt om måten norsk rettsvesen behandler mentalt syke drapsmenn. Å være psykotisk utelukker ikke at man skjønner hva man har gjort eller føler skyld. Hos flere drapsmenn ser vi en blanding av irrasjonell og rasjonell adferd, sier Grünfeld til VG. Han viser til at det i Sverige er fremmet forslag om at psykotiske drapsmenn kan idømmes fengselsstraff. Dersom de får behov for behandling i fengselet, sendes de til sykehus. Når drapsmennene er mentalt friske igjen, går turen tilbake til fengselet. I Norge derimot, kan en psykotisk drapsmann settes fri etter bare ett år med behandling, sier han. Mener arbeidsgivere misbruker permittering Antall permitterte har økt kraftig de siste årene. Advokat Vidar Sinding mener arbeidsgivere tyr til permitteringer fordi det er billigere enn oppsigelser. Vi har observert at arbeidsgivere konsekvent misbruker permitteringsordningen for å spare penger. Ved permittering frigjøres arbeidsgiver raskt fra lønnsplikt, mens man ved oppsigelser må betale full lønn ut hele oppsigelsesperioden, sier han til Dagsavisen. Mindre innsyn hos Riksrevisjonen Etter at Stortinget i vår endret Lov om riksrevisjon, får ikke lenger offentligheten innsyn i de saker som til enhver tid behandles i Riksrevisjonen. Først når Riksrevisjonen legger fram sin årsmelding, kan pressen gå igjennom sakene. Nyhetsredaktør Per Anders Johansen i NRK er betenkt over utviklingen. Dette betyr at det blir vanskeligere å avdekke misbruk, dårlig bruk eller feil bruk av offentlige midler, sier han til fagbladet Journalisten. Riksrevisor Bjarne Mørk Eidem har tidligere uttrykt irritasjon over at det skrives om saker før de er ferdigbehandlet, melder bladet. Piratkopier for milliarder Innførsel av piratkopierte varer er et økende problem, sier informasjonssjef Hege Turnes i Tollvesenet til Bergens Tidende. Hun sier at Norge er utsatt på grunn av et spesielt regelverk. Det er nemlig ikke en oppgave for Tollvesenet å stanse piratkopierte varer, med mindre eieren av merkevaren har gått til retten for å få en kjennelse. På verdensbasis regner Interpol med at svindelen utgjør 500 milliarder euro hvert år. 17
Ferske jurister på arbeidsgivernes dører: Bank, bank! Er det noen som har jobb til meg? Til tross for en svak nedgang: Hele 74 prosent av juristene som ble uteksaminert i fjor høst har fått arbeid. Det går også noe raskere å få jobb, selv om søkeprosessen kan være vanskelig. Tendensen med færre ansettelser av jurister i det offentlige er økende; flere får jobb i privat sektor. Mange ferske jurister får jobb og det er en økning i privat sektor. Norges Juristforbund har lagt fram tall fra sin kandidatundersøkelse for høstkullet 2003. Sammenliknet med en tilsvarende undersøkelse et halvt år tidligere viser tallene at: 74 prosent av kandidatene fra kullet høsten 2003 har fått arbeid. Det er en nedgang på 3 prosent. 80 prosent sier arbeidet er av overveiende juridisk karakter, og 93 prosent oppgir å ha nytte av juridikum uavhengig av type arbeid. Flere av kandidatene oppgir å være arbeidssøkende; oppgangen er på 16 prosent. Sammenliknet med kullet et halvt år tidligere blir fortsatt like mange ansatt i midlertidige som faste stillinger. Av de som har fått arbeid har 51 prosent 18 Juristkontakt 6 2004
fått fast arbeid mens 49 prosent har midlertidig stilling. Av kandidatene som har fått arbeid, er det en svak økning i antallet som får jobb innen 2 mnd etter avsluttet studium. Andelen er nå på 71 prosent mot 66 prosent for et halvt år siden. Av disse oppgir 47 prosent at de har fått arbeid straks etter uteksaminering. Det er noe kortere studietid sammenliknet med de tre siste årene. Det er noen færre som har fått arbeid i offentlige institusjoner som sentraladministrasjonen, kommuner og fylkeskommuner. Sammenliknet med vårkullet 2003 har det vært en nedgang på nesten 7 prosent av kandidater ansatt i fylkeskommuner og kommuner. Det er en tendens som har vært økende de siste årene. Det er noen flere nyutdannede jurister som får jobb i privat sektor enn i offentlig sektor. Interesse og jobbintervju viktig Undersøkelsen tar også for seg hvordan de ferske juristene fikk jobb: 59 prosent av dem som fikk jobb, ble innkalt til mellom ett og fem intervjuer. I den forbindelse mener 78 prosent at inntrykket de ga ved intervjuet var viktig. Men etter juristenes mening var det også andre faktorer som hadde betydning for ansettelsen: 82 prosent mener at spesiell interesse for stillingen var viktigst. 75 prosent mener at karakterene var utslagsgivende. 70 prosent oppgir praksis som viktig. Men hva med dem som ikke har fått jobb ennå? Av de 27 prosentene som ikke har fått jobb, er 90 prosent av dem jobbsøkende. Fem prosent har valgt å studere videre. Undersøkelsen viser at det fortsatt kan være en tung prosess å komme seg i arbeid etter studietiden, men det er en økning i ferske jurister som får jobb innen to måneder etter at de er ferdigutdannet. Av de som har fått arbeid, fikk 47 prosent tilbud umiddelbart, 14 prosent fikk jobb innen én mnd, 11 prosent brukte to mnd, 14 prosent brukte tre mnd og 12 prosent brukte fra fire mnd til seks mnd. Målingene er tatt opp et halvt år etter uteksaminering og omfatter alle juridiske kandidater som ble uteksaminert høsten 2003. Flest i privat sektor og i Oslo Når man ser på hvor høstkullet fikk jobb, viser det seg at tendensen til økning i privat sektor fortsetter. I fylkeskommuner og kommuner er det nedgang på 7 prosent sammenliknet med forrige måling. De fleste, 46 prosent, fikk jobb i privat sektor, som et advokatkontor eller en bedrift. 41 prosent fikk arbeid i en offentlig virksomhet. Fordelt på offentlige sektorer forteller undersøkelsen at 7 prosent fikk jobb i sentraladministrasjonen, 5 prosent i domstolene, 2 prosent i politiet, 7 prosent i fylkeskommune eller kommune og 20 prosent i ytre statsetater og direktorater. Mange av de ferske juristene har fått jobb på et advokatkontor. 34 prosent av dem jobber der, mens 12 prosent fikk arbeid i en privat bedrift. 13 prosent kommer inn under kategorien annet. Oslo har det største arbeidsmarkedet for jurister. Av dem som oppgir å være i arbeid, har 59 prosent arbeidssted i Oslo og 8 prosent på Østlandet forøvrig. 14 prosent fikk jobb på Vestlandet og 13 prosent i Nord-Norge. 4 prosent av høstkullet fant seg jobb på Sørlandet, og bare 2 prosent fikk en jobb i Midt-Norge. Fakta om høstkullet 2003 51 prosent av de uteksaminerte er menn, 49 prosent kvinner. 79 prosent av de uteksaminerte er mellom 26 og 30 år, 10 prosent var mellom 21 og 25 år, og 11 prosent over 31 år. 55 prosent brukte 5-6 år på studiet, mens 39 prosent brukte 7-8 år. 68 prosent av kandidatene er uteksaminert fra Universitetet i Oslo, 22 prosent i Bergen og 10 prosent i Tromsø. Sjekk om du tjener nok! Her er lønnstabellene for ulike sektorer der ferske jurister har blitt ansatt. Sjekk hvordan du ligger an! Ser man på lønnsutviklingen for alle gruppene under ett, har det vært en økning av gjennomsnittslønnen på ca 5 prosent og en økning av medianlønn på ca 2,5 prosent. Gjennomsnitts- og medianlønn for høstkullet 2003 er henholdsvis 304.000 og 292.000 kroner. Ikke overraskende er de best betalte jobbene i privat sektor. Men det er færre som oppgir at de ligger i det øverste lønnsskiktet på over 400.000 kroner. Ansatte i privat sektor har også størst spredning i lønn. I statlig sektor er det en mindre spredning. Ja, i kommuner og fylkeskommuner er det til og med noe mindre spredning enn ved forrige måling. Fordelt på ulike sektorer ser lønnsstatistikken for høstkullet slik ut: Privat sektor 2 prosent av de uteksaminerte har fått lønn over 400.000 kroner. 30 prosent oppgir å tjene 350.000 400.000 kroner. 30 prosent tjener 300.000 350.000 kroner. 20 prosent tjener 250.000 300.000 kroner. Statlig sektor 76 prosent av respondentene har en lønn på 250.000 300.000 kroner. 20 prosent tjener 300.000 350.000 kroner. Kommune/fylkeskommune 62 prosent tjener 250.000 300.000 kroner. 25 prosent tjener 300.000 350.000 kroner. Juristkontakt 6 2004 19
Færre ledige unge akademikere Ledigheten blant unge akademikere har gått ned med syv prosent. Nyutdannede akademikere har mindre problemer med å få jobb i år enn i fjor. Det viser tall fra Aetat, gjengitt i Aftenposten. Registrert ledighet blant gruppen under 30 år som har tatt høyere utdannelse, var i juli i år på 6062. Det er en nedgang på 7 prosent fra samme tid i 2003. Da var antallet 6511. Ledigheten er gått noe ned for alle, og mest for dem under 30 år. Det er nok blitt lettere for nyutdannede i år, sier fungerende avdelingsdirektør Hans Kure i Aetat. Aetat venter en ytterligere nedgang i ledigheten utover året Dessuten regner vi med at det blir betydelig lettere til neste år, sier han til Aftenposten Ikke bare slenge inn søknader Avisen har snakket med en akademiker som nettopp har fått jobb. Han gir følgende råd til de som slitet med å finne jobb: Det er bare å stå på. Du må ut og sjekke selv, plukke opp telefonen og ikke bare slenge inn en bunke med søknader. Når det først dukker opp en mulighet, virker det veldig enkelt, men det gjelder å finne en dør som står litt på gløtt. Barn av akademikere har større nettverk Barn med to foreldre som har høyere utdannelse, har større sjanse til både å få jobb etter endt utdanning og bedre lønn. Tidligere studier kan tyde på at dette kommer av ulikt nettverk. Det viser seg at uteksaminerte kandidater som har to foreldre med høyere utdanning, har større nettverk enten gjennom foreldre, venner eller naboer, sier forsker ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), Vibeke Opheim til Universitas. Hun står bak undersøkelsen Like muligheter, men ulikt utbytte?. Barn av foreldre med høyere utdanning får noe bedre karakterer, og dermed ser de ut til å være bedre beskyttet mot arbeidsledighet, sier hun. I tillegg varierer sannsynligheten for å få en jobb som ikke har noe med utdannelsen å gjøre, med én prosent. Med to akademikerforeldre er den fire prosent, uten høyere utdannet opphav er den fem prosent. Det er også noe forskjell i gjennomsnittlig månedslønn. 20 Juristkontakt 6 2004