DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Nr.2/Juni 10 Stor guide til effektive og klimavennlige løsninger FREMTIDENS BY GODE TIPS OG NYE IDÉER TIL UTVIKLING AV NORSKE BYER DU VIL DEFINERE FREMTIDENS BY En levende organisme: Byene må forandre seg i takt med endringer i behovene til innbyggerne som bor der, sier professor Jon Bing. FOTO: KRISTIN LYSEGGEN FutureBuilt Bli inspirert til fremtidsrettet og klok byutvikling BIRGIT RUSTEN, FUTUREBUILT Ressursbruk Grasrotinitiativ eller The World Expo 2010? SHANGHAI, KINA Samfunn Tenk smart grønn vekst i dag, bli en vinner i morgen MØT DE VIKTIGSTE AKTØRENE INNEN FORNYBAR ENERGI 28. 29. september 2010 Norges Varemesse www.nerec.no
2 JUNI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET LEDER Framtidens byer skal gjøre de største byene i Norge mer klimavennlige og samtidig bedre å bo i. Heldigvis passer de to målene som hånd i hanske; byer som reduserer sine klimagassutslipp blir fort triveligere og mer menneskevennlige. Klimavennlig byliv Den 17. juni 2008 møttes fire statsråder og 13 ordførere i Oslo for å underskrive en unik intensjonsavtale. I avtalen forpliktet kommunene og staten seg til å samarbeide for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Året etter underskrev næringslivet samme avtale. Etter den tid har regjeringens program Framtidens byer skapt en enestående politisk og faglig oppslutning i de tretten byene som deltar. Vi ser nå at byene ønsker å gjennomføre tiltak som vil gi synlige resultater, og flere av dem tar til orde for restriktive tiltak for å redusere klimagassutslippene og bedre miljøet i byene. Har evne og vilje De tretten byene som deltar! har faktisk tatt mål av seg til å redusere klimagassutslippene enda mer enn Klimaforliket la opp til. I følge byenes handlingsprogrammer vil de i 2020 ha redusert sine utslipp med 24 prosent sammenlignet med 1991, mens Klimaforliket bare legger opp til 15 prosents reduksjon innen 2020. Dette viser at de største byene både har evne og vilje til å ta sin del av de nasjonale klimagassreduksjonene. Men byenes klimatiltak gjør mer enn å redusere klimagassutslippene. Det preger også livet til de som bor der. Når byene i Framtidens byer bygger sykkelstier og styrker kollektivtrafikken for å få ned bilbruken, blir samtidig sentrum hyggeligere å være i for mennesker. Når kommunene åpner bekker slik at de kan ta av for store mengder regnvann, får samtidig innbyggerne et hyggelig turområde. Og når kommunen bygger flere lavenergihus, blir strømregningen lavere. Viser vei I Drammen og Trondheim! har de tatt mål av seg å skape hver sin klimavennlige bydel. Brøset i Trondheim er et av de få gjenværende ubebygde områdene sentralt i byen. Der vil kommunen bygge en klimanøytral bydel hvor det enkleste er å leve et lavutslippsliv, med lavenergiboliger, gode avfallsløsninger og grøntområder som tar av for regnvann. Strømsø i Drammen er en bebygd bydel som skal rehabiliteres. Dermed får den løsninger som gjør det attraktivt å velge buss, tog, sykkel eller beina, og bygninger som er energieffektive. I tillegg gjøres sentrum attraktivt å leve i noe som i seg selv reduserer behovet for bil i byen. Men vi har fremdeles et godt stykke vei å gå. Både bygninger og veier bygges uten at bærekraft tas med i betraktning. Kanskje mangler utbyggere kunnskap, kanskje oppfattes bærekraft som ulønnsomt. Da er det en oppgave for Framtidens byer å vise at klimatiltak kan være lønnsomme både i rene kroner og samfunnsøkonomisk. Mektige forbrukere Innkjøpssjefen i kommunen følger strenge miljøkrav og innkjøpsregler, enten hun kjøper papir eller transporttjenester. Dermed reduserer kommunene utslippene sine, og skaper større etterspørsel etter klimavennlige produkter og tjenester. Langsomme biler Når bilene kjører saktere, blir det lettere både å være syklist, fotgjenger og barn i byen. 30-sonene kommer selvfølgelig i tillegg til gågater, plasser og torg, der det ikke er biler i det hele tatt. Sektorisert stat et problem Fra kommunenes ståsted er! problemet med en sektorisert stat et av de største. Tiltak som det ene departementet oppfordrer til strider mot retningslinjene til et annet, og staten som aktør er vanskelig å forholde seg til. Kommunenes behov for en mer samlet og enhetlig statlig klimapolitikk er åpenbart, men samtidig en av våre største utfordringer. Den overordnede oppgaven er den alle lignende klimainitiativ står overfor: Vi må skape forståelse for behovet for restriktive og upo- Jobben i sentrum De store arbeidsplassene er lagt i nærheten av bussterminalen eller togstasjonen, og langs kollektivnettet. Her er det lett å leve uten bil i hverdagen; kanskje får arbeidstakerne gratis månedskort også. Varme fra sol og søppel De eldre husene bruker ikke verdifull strøm til å varme opp. De bruker varme fra solfangerne på taket, eller fra avfallsforbrenning. Den produseres sentralt, og fraktes til huset ditt via underjordiske rør, nemlig fjernvarmeanlegg. Raske busser Flere kollektivfelt gjør at bussen kommer fortere fram. Dermed er det ere som bruker bussen, og overskuddet kan brukes til videre kollektivutbygging. Bussen går selvfølgelig på elektrisitet eller på drivstoff fra søppel. Den bråker mindre og lukter bedre, tro det eller ei. pulære tiltak både blant innbyggere, næringsliv og politikere. Og det kan hende tiden er moden for dette; En undersøkelse TNS Gallup gjennomførte for Framtidens byer tidligere i år viste at befolkningen i de byene som har tatt grep og gjennomført klimatiltak, fikk støtte av innbyggerne. Dette betyr at folk flest faktisk ønsker seg kommuner som jobber aktivt for at de skal kunne leve mer klimavennlig. ANE KOLBERG Kommunikasjonsrådgiver Fremtidens byer, Miljøverndepartementet VI ANBEFALER SIDE 8 Anita Orlund Ordfører i Skedsmo kommune Attraktivitet i fremtiden handler om mange ting. Gode energiløsninger er en av de grunnleggende oppgavene vi har. Her har vi kommet langt. Miljøkalkulator s. 4 1. Slik kan du beregne miljøkostnader og CO 2 -utslipp på dine prosjekter Prosjektsamarbeid s. 10 2. Hev kompetansen og skap eierskap ved å involvere alle aktørene Vi hjelper våre lesere til å lykkes! FREMTIDENS BY, 2. UTGAVE, JUNI 2010 Adm.dir.: Thomas A. Berge Redigerer: Erlend Lans Pedersen Prosjektleder: Mats Mauer Pettersen Telefon: 22 59 30 36 E-post: mats.pettersen @mediaplanet.com Distribueres med: Dagens Næringsliv Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet Telefon: 22593000 Faks: 22593001 E-post: synspunkter@mediaplanet.com Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess. VBY Design : Espen Voll, l, Tore eb orgers r en nog Michae lolof lof sson son Foto: o: James Hudson 2010 0 PRE RESE ENCE/APRIL STOL OG BENK/ GOTLA AND/VISBY +47 23 00 78 40 ves estre e.com
NEWMARKETING Foto: MIR, www.kystby.no Vi planlegger fremtidens by i dag Mange av de viktigste og mest synlige endringsprosessene i samfunnet skjer der folk bor og arbeider. Langsiktig planlegging og utvikling er en forutsetning for at disse endringene skal oppleves som positive - både for innbyggere, arbeidstakere og for samfunnet som helhet. Et av Norges ledende miljøer innen byutvikling består av tre selskaper som med hvert sitt perspektiv utgjør et helhetlig kompetansesenter innen by- og samfunnsutvikling: LINK signatur, Analyse&Strategi og Multiconsult jobber nært sammen for å tilby offentlige og private aktører et bredt spekter av tjenester fra planer for tettstedsutvikling, transportanalyser, reguleringsplaner, prosjektering og livsløpsanalyser til ressursgjenvinning. For mer informasjon om oss, se link-signatur.no, analysestrategi.no og multiconsult.no
4 JUNI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 1TIPS BEREGN MILJØ- KOSTNADER OG CO2-UTSLIPP PÅ SLIK FÅR DU KONTROLL DITT PROSJEKT Spørsmål: Hva er en miljøkalkulator? Svar: Det er en regnemodell som gjør at du kan beregne miljø- og samfunnskostnader og CO 2 -utslipp ved forskjellige metoder for ledningsfornyelse og andre arbeider. Magnar Sekse, leder av SSTT-Norge (Scandinavian Society for Trenchless Technology) tror at den nye miljøkalkulatoren vil revolusjonere måten en rekke fagområder forbereder og gjennomfører sine prosjekter på i årene som kommer. Det er mye å spare både økonomisk og miljømessig innen vann og avløp og andre infrastrukturfelter dersom man klarer å realisere disse visjonene, sier han. Planlegg bedre En miljøkalkulator skal være et brukervennlig, nettbasert verktøy for beregning av miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av ulike rehabiliteringsmetoder for vann- og avløpsnett. Det skal være et reelt alternativ til konvensjonell graving og åpen grøft. Grunnlaget er basert på liknende amerikanske kalkulatorer, og en rapport utarbeidet for kommuner med beregninger fra norske anlegg der dette sammenlignes med åpen grøft, sier Sekse. Han tror at dette vil bli et viktig redskap for planleggere i rådgivningsfirmaer og hos ledningseiere, som i de fleste tilfeller er kommuner. Også for entreprenører som ønsker å dokumentere klimautslipp fra sine maskiner vil kalkulatoren bli et viktig redskap. Magnar Sekse Leder av SSTT- Norge Et viktig verktøy Videre forteller han at denne kalkulatoren vil gi brukerne et godt verktøy for å vurdere ulike metoder for ledningsfornyelse. Kalkulatoren vil tallfeste den miljømessige belastningen de ulike metodene innebærer. Gravearbeid, stengte veier og innkjørsler, støv og støy må søkes begrenset til det minimale. For å nærme seg denne målsettingen, må både rådgivere og entreprenører skjerpe seg og ta i bruk den mest moderne teknologi. I følge amerikanske/canadiske referanser kan bruk av denne metoden redusere CO 2 utslippet med opptil 80-90 prosent. 6 i Lov om offentlige anskaffelser sier blant annet at oppdragsgiver skal ta hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Du kan gjennom denne kalkulatoren blant annet få ut verdi for mengde klimautslipp i form av CO 2 - ekvivalenter, basert på kjent mengde klimautslipp per liter drivstoff. Du kan også legge inn økonomiske formler for eventuelle trafikkforsinkelser og andre samfunnsmessige effekter, samt lokal forurensning. Jeg tror det vil bli en enda sterkere bevissthet om utslipp av klimagasser, som følger av transportbehov, drivstoff-, energi og ressursforbruk, understreker han. Dette kan føre til økt bevissthet om ulemper for beboere. De forskånes for langvarig anleggsvirksomhet ved at beslaglagt areal og anleggstrafikk reduseres med 80-90 prosent. Opplevelse av helseplager som støy og støv, redusert sikkerhet og påvirkninger relatert til bosted, eiendom og adkomst fremkommer ved bruk av spørreundersøkelse i det berørte området. SILJE RØNNE redaksjonen@mediaplanet.com
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET JUNI 2010 5 NYE RØR UTEN GRAVING Gravefri metode fører til reduserte CO 2 -utslipp og mindre klimabelastning. Avd. leder Ole Helgedagsrud mener det er mange grunner til å velge denne teknologien. Porsgrunn kommune i front Porsgrunn kommune takker gravefri metode for et vellykket prosjekt, der hovedgevinsten var redusert massetransport, med hele 90 prosent. EKSEMPEL Det er ikke rart at avdelingsleder Ole Helgedagsrud smiler. Når kommunen hans har redusert CO 2 -utslippet og dermed klimabelastningen med ca 87 prosent, har han all grunn til det. Dette henger sammen med redusert drivstoff-forbruk med hele 80-90 prosent, ved bruk av en ny metode da 8000 mennesker skulle sikres vann med ny ledning i Skjelsvik. I boligområdet er folk i ferd med å anlegge sine hager, mens andre har bodd her i generasjoner og har godt opparbeidede tomter. Denne rørfornyingen kunne ført til at området måtte ligget med tarmene åpne. Det slapp de heldigvis. NoDig Er en fellesbetegnelse på teknologi for ledningsfornyelse, med minimal eller ingen graving, og er benyttet i Norge i over 30 år. Entreprenør bak denne jobben var Sandum AS. Teknikken har hatt en formidabel utvikling både utstyrsmessig og kompetansemessig hos entreprenører og ledningseiere. Denne utvikling har i stor grad skjedd gjennom det nordiske samarbeidet i SSTT; den nordiske NoDigforeningen. Både entreprenører, konsulenter, produktleverandører og ledningseiere i Norge, Sverige og Danmark har utvekslet erfaringer i 20 år, foruten aktiviteter i SSTT Norge. Når en oppdragsgiver planlegger en ledningsfornyelse av et visst omfang, bør det alltid gjennomføres et forprosjekt hvor miljø- og samfunnsmessige konsekvenser vurderes. Lov om offentlige anskaffelser sier at det skal tas hensyn til dette, sier han. Han anbefaler at konkurranseutsetting av prosjekter bør utføres etter prinsippet om modifisert totalentreprise, det vil si en nøyaktig beskrivelse av eksisterende forhold, spesifiserte krav til produkter, og krav til ferdig installasjon. Tildelingskriterier danner grunnlaget for å velge det økonomiske og miljø- og samfunnsmessige mest fordelaktige tilbudet. Unnlatelse av å ta i bruk gravefrie metoder ved gravearbeider / fornyelse av infrastruktur kan medføre erstatningsansvar etter naboloven, alt ettersom hvorvidt forholdene ligger til rette for at en slik metode ville ha vært egnet, fortsetter han. Miljøregnskap Ole Helgedagsrud mener at tiltakshavere alltid bør vurdere om oppgaven kan løses ved bruk av gravefri teknologi slik Porsgrunn gjør, og hvis nei kunne gi en nærmere begrunnelse for hvorfor slik teknologi på det aktuelle tidspunktet ikke skulle være egnet. Et miljøregnskap kan være en god løsning. Det tar for seg de miljømessige effektene ved et gitt tiltak eller en bestemt drift. Å beregne kostnadene ved miljøeffekter kan imidlertid være både en usikker og tidkrevende øvelse, og alternativt kan miljøeffekter beskrives med de enhetene de kan måles i. Utover de rene miljøeffektene er det også ofte andre aspekter ved tiltak som påvirker samfunnet i et sosialt perspektiv, sier han. SILJE RØNNE redaksjonen@mediaplanet.com NODIG Norsk boring til førsteplass i Skandinavia Oslo Vann og Avløpsetat (VAV) har etablert avløpsledning i et fredet våtmarksområde ved Abildsø i en lengde av 605 meter. Oslo kommune og Kristian Olimb AS vant prisen for det best gjennomførte NoDig-prosjektet i Skandinavia i 2009 med dette prosjektet. Dette er det lengste landbaserte strekket med styrt boring i Skandinavia. Avløpsprosjektet gikk ut på å trekke avløpsledningen gjennom grunnen i et vernet våtmarksområde ved hjelp av styrt boring. Fornøyde beboere Anleggsområdet på Abildsø hvor avløpsledningen skulle legges, bestod av tett villabebyggelse. Dersom kommunen hadde utført gravemetoden på tradisjonelt vis ville dette mest sannsynlig medført problemer for beboerne, slik som støy, støv, massetransport og ødelagt privateiendom. Ved å benytte seg denne metoden kunne VAV gjennomføre prosjektet uten noen klager fra beboerne i området. Massetransporten ved bruk av annen metode ville ifølge VAV ført til utkjøring av masse tilsvarer 330 lastebillass ut av anleggsområdet, i tillegg til 330 tomme lastebiler inn på området. Oslo kommune VAV melder at anlegget gikk på skinner i henhold til kontrakt innen teknisk, økonomisk og fremdriftsmessige forhold. Boringen fikk ingen konsekvenser for våtmarksområdet. Det var også minimal transport av masse, som gir en stor miljøgevinst, skriver de på sine nettsider.
6 JUNI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET TIP/STEP NYHETER 2 Ligg foran, vinn fremtidige posisjoner Spørsmål: Hva handler Smart grønn vekst om? Svar: Å skape nye, helhetlige samfunnskonsepter som både er smarte, grønne og som representerer lønnsomme og attraktive forretningsmodeller. Tanken vår er å få inn mer innovasjon i næringslivet, nye og smarte måter å gjøre ting på, sier Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia. De ønsker å lage smarte løsninger i form av tjenester, kollektive løsninger og smart energibruk må gjøres mer anvendelige og attraktive for å bli utbredt. Chaffey mener at IKT kan bidra til dette. Brukervennlige integrerte tjenester muliggjør lønnsomme forretningsmodeller og besparelser for forbrukeren kombinert med lavere forbruk og utslipp. Det nye paradigmet antas å ville vokse frem uavhengig av hva Norge foretar seg. Likevel er det mye å vinne for dem som ligger foran, både næringsaktører og nasjonale Dagens samfunnsmodell står ovenfor alvorlige utfordringer som ikke lar seg løse uten radikale endringer. myndigheter, understreker han. TIPS Idealtypisk beskrivelse Den mest grunnleggende forskjellen mellom Fossil vekst 1 og Smart grønn vekst er at sistnevnte er et samfunn som ved teknologiske og strukturelle endringer er tilpasset en ny ressursvirkelighet og nødvendige utslippskutt. Fornybare ressurser Erstattet fossile brensler og 2 andre ressurser som er spesielt knappe eller gir utslipp av klimagasser. Naturressurser anvendes der de kommer best til sin rett, med minst mulig konverteringstap og annet svinn. Vi ser det imidlertid som sannsynlig at utviklingen i store deler av den globaliserte økonomien vil gå i retning av grønn vekst. Paul Chaffey Administrerende direktør i Abelia Paradigmeskifte I følge Chaffey beskriver Smart grønn vekst en fremtidig virkelighet der ressurser og utslipp håndteres på en helt annen måte enn i dag, samtidig som samfunnet fortsatt er preget av vekst og velstand. I møtet med klima- og ressurskrise kunne man også se for seg et nytt samfunnsparadigme preget Smarte løsninger Behov og formål møtes på 3 smarteste vis gjennom tjenester og kollektive løsninger fremfor gjennom produkter i individuelt eie, og stadig flere produkter leveres som bits i stedet for atomer. Effektiviserende teknologi 4 Hver enkelt installasjon, maskin og apparat som er i bruk er høyeffektiv i sin omgang med energi og ressurser takket være måling og styring og annen effektiviserende teknologi. Resirkulasjon Produksjon finner sted i nettverk og kretsløp der oversky- 5 tende ressurser fra en prosess tas i bruk i en annen og produkter gjenbrukes eller resirkuleres. SATS PÅ GRØNN VEKST av nullvekst og økologisk balanse. Vi ser det imidlertid som sannsynlig at utviklingen i store deler av den globaliserte økonomien vil gå i retning av grønn vekst, mens et skifte til økologisk balanse vil kunne finne sted i mindre lokalsamfunn. Vår skildring av grønn vekst er altså ikke å forstå som en visjon eller en plan, men som et bilde av den verden vi for fremtiden skal finne vår plass i, understreker han. De vet ikke akkurat når et slikt skift vil komme, men Chaffey mener at dagens samfunnsmodell allerede står ovenfor alvorlige utfordringer som ikke lar seg løse uten radikale endringer. Han forteller at klima- og ressurskriser setter den fossile veksten under press, mens nye løsninger vokser frem og etter hvert vil ta over. Ettersom utfordringene hoper seg opp og nye løsninger akkumuleres, vil vi bevege oss stadig nærmere en radikal omveltning. Endringene ved vippepunktet vil oppleves som plutselige for den som ikke er forberedt, advarer han. Mye å vinne Det er ikke alltid lett å si hvilke aktører som kommer til å drive frem de viktigste endringene og hvor lang tid det vil ta. Det vi likevel kan være sikre på, er at endringer vil komme, og de vil komme uavhengig av hva vi foretar oss i lille Norge. Den som ligger foran kan imidlertid legge premisser og vinne fremtidige posisjoner, og dette gjelder både næringsaktører og nasjonale myndigheter, avslutter han. SILJE RØNNE redaksjonen@mediaplanet.com INNOVASJON Bygger by for fremtiden i Abu Dhabi Masdar City er Abu Dhabis forsøk på å bygge verdens første bilfrie, nullkarbon-, null-utslipps-, null-avfallsby. Byen skal stå ferdig i 2016 og er kjernen i Masdarinitiativet en satsing fra regjeringen i Abu Dhabi i de Forente Arabiske Emirater for å fremsynde utviklingen og utrulling av fremtiden energiløsninger. Byen kommer til å kjøre nesten utelukkende på solenergi, med bare 20 prosent av energiforbruket til en konvensjonell by av tilsvarende størrelse. Søppel blir sortert eller kompostert og kloakk blir til drivstoff. Betongsøyler løfter byen syv meter over bakken og muliggjør et nettverk av automatisert elektrisk transport som erstatter biler. Et forbilde Dette blir en foregangsby for energi, vitenskap, bydesign, bærekraftig utvikling og arkitektur. Det vil bli et attraktiv og stimulerende sted å bo, og et inspirerende sted å arbeide. Intellektuelle forskere og selskaper vil presse grensene for tilgjengelig kunnskap for å skape verdensskiftende teknologier. Masdar vil bestå av ulike enheter, som vil spesialisere seg på utvikling av energieffektivitet, rent fossilt brensel og prosjekter som gir betydelig reduksjon i CO- utslipp. De vil også investere i prosjekter og teknologier for fornybarenergi. SILJE RØNNE redaksjonen@mediaplanet.com Vi har sluttet å grave... og var hovedentreprenør for Skjelsviksledningen Nå vi er klar for nye oppdrag! Organisasjonsnr: 937 003 110 MVA Postadresse: Postboks 233, 3371 Vikersund Tlf: 32 78 36 06 - Fax: 32 78 36 09 Epost: post@sandum.no www.sandum.no
NoDig i VA-Norge Ledningsfornyelse av vann- og avløpssystem skyter fart i Norge. Konkurransegrunnlag: Utblokking Konkurransegrunnlag: Strømperenovering Konkurransegrunnlag: Styrt boring i løsmasser NoDig-utvikling: Private stikkledninger NoDig-utvikling: Miljøregnskap og miljøkalkulator for VA-anlegg Kontakt oss for mer informasjon NoDig-koordinator, Arve Hansen, tlf: 90 54 59 06 Asplan Viak er et av landets største rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer. Selskapet tilbyr tverrfaglig rådgivning og analyser for offentlig og privat virksomhet. Asplan Viak AS eies av Stiftelsen Asplan og har ca. 600 ansatte ved 19 kontorer i Norge. Selskapet er organisert i 5 divisjoner Plan og Analyse, Arkitektur og Landskap, Bygg og Installasjoner, Samferdsel Infrastruktur, Vann og miljø. www.asplanviak.no Tekna-kurs høsten 2010 PÅMELDING: www.teknakurs.no - kurs@tekna.no telefon 22 94 75 60 / 61 Teknas faglige kurs og konferanser er åpne for alle og utvikles av noen av landets fremste fagfolk. Målet er å gi deg faglig oppdatering, ny kunnskap og ikke minst muligheten til å bygge ditt eget nettverk i viktige fagmiljøer. 30.-31. august Oslo Praktisk prosjektledelse 21.-22. september Oslo Miljøvennlig transport 22.-23. september Oslo Trådløs teknologi 18.-19. oktober Oslo Automatisk måleravlesning og smarte nett 20.-21. oktober Oslo Behandlingsmetoder for drikkevann 20.-21. oktober Oslo Vindkraft fra A til Å 18.-19. november Gardermoen Plan 2010 planarbeid i fylke og kommune Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening
8 JUNI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 3TIPS NYHETER SATS PÅ SAMHANDLING SPØRSMÅL OG SVAR Arne Søiland Senior kommunikasjonsrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat Hva skal til for at en energiressurs betegnes som fornybar?! Fornybar energi blir produsert ved hjelp av fornybare energiressurser som vann, vind, sol, biomasse og tidevann. At en energiressurs betegnes fornybar betyr at den ikke uttømmes i løpet av en gitt tidsperiode. FOTO: GATE DESIGN AS SATSER LANGSIKTIG Skedsmo kommune, med ordfører Anita Orlund i spissen, satser stort på moderne byrom og løsninger for fremtiden. Derfor er Lillestrøm i tet på fornybar energi Hvor stor del av Norges energibruk kommer fra fornybare energikilder idag?! Tilnærmet 100 prosent av elproduksjonen i Norge er fornybar. Til sammenligning er i gjennomsnitt omtrent 15 prosent av all elektrisitet i EU-området basert på fornybare ressurser. Ser du på total stasjonær energibruk i Fastlands-Norge, er grovt regnet 85 prosent av energien er fornybar. Spørsmål: Hvordan lykkes med å bygge moderne byrom med gode energiløsninger? Svar: Tør å satse, og fokuser på samspill mellom bolig, næring offentlige myndigheter og kunnskapsmiljøer. SUKSESSHISTORIEN Det omfattende forskningsmiljøet i Lillestrøm har gjort byen nasjonalt ledende på fornybar energi. Ifølge ordfører, Anita Orlund, har utgangspunktet vært å lage en attraktiv by med verdier som åpenhet, tillit, toleranse og samarbeid som nøkkelbegreper. Siden Gardermobanen kom har det vært en rivende utvikling. Det bygges omtrent 300 boliger i sentrum hvert år, samtidig som byrom og gater har gjennomgått en radikal oppgradering. Det er etablert nytt kultursenter og nytt kinosenter som årlig besøkes av 450 000 personer, samtidig som det er etablert et 30-talls restauranter med til dels høy standard. Byens bakgård er oppgradet til et fantastisk parkområde langs elven og den kommende etableringen av kunstpark som kronen på verket, sier hun. Fokuser på samspill Ifølge Orlund ønsker Lillestrøm å være en foregangsby i moderne byutvikling, og fokuset er på samspillet mellom bolig, næring, offentlige myndigheter og kunnskapsmiljøer. Vi setter fokus på kunnskapsmiljøenes betydning i byutviklingen og byrommets betydning for byene i kunnskapssamfunnet, sier hun. Satsning på fjernvarme Fjernvarmesentralen, Akershus Energipark vil innebære mye for andelen fornybar energi i Lillestrøm-området, og det er en fantastisk satsning som Akershus FAKTA Lillestrøm er en av Norges ledende byer innenfor feltet fornybar energi og miljø. I tillegg har Skedsmo kommune utført en rekke tiltak og har ambisiøse mål innefor dette feltet. Ifølge ordfører Anita Orlund, er gode energiløsninger den viktigste utfordringen for Lillestrøm, og byen har satset på Akershus energipark- som fremstår som et eksempel på godt samspill mellom ulike aktører for å komme frem til de beste løsningene. Gode energiløsninger er en av de grunnleggende oppgavene vi har. Anita Orlund Ordfører i Skedsmo kommune Norges største forskningsinstitutt innenfor fornybar energi og miljø er representert ved IFE. Andre aktører på feltet er NILU, Akershus Energi og Rainpower. I tillegg finnes det andre nyetablerte selskaper. Kjeller Vindteknikk vant NHOs nyskapningspris i 2009. Selskapet Nagarnica har utviklet teknologi som kan plasseres i cockpit i fly og som kan identifisere askeskyer. Energi gjør, sier Orlund. Men det er ikke bare et fjernvarmeanlegg. Her har man deponigass fra Bøler avfallsdeponi, solfangere, solceller, flisfyringsanlegg, samt en hydrogenstasjon med produksjon av hydrogen fra deponigass og solceller. I tillegg skal det være undervisningslokaler. Det er en arena for samhandling mellom en rekke ulike energikilder, en forskningsarena, formidlingsarena og en arena for nyskaping og innovasjon. Summen av det hele blir at det også blir en innovasjonspark. Dette er et unikt anlegg med mange deltakende institusjoner som har gjort det mulig, sier ordføreren. Tenk nytt Akershus energipark er, ifølge Orlund, et godt eksempel på samhandling. Det skal vanskelig gjøres å finne noe bedre eksempel på samhandling. Parken vil det komme mye ut av langs mange dimensjoner og vi ser allerede nå flere bedrifter som vil teste ut teknologi i parken, sier hun. Gjennom samspill mellom offentlig sektor, utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitusjoner og industri har dette vært mulig. Alle de har villet noe og vært åpne for samhandling, og Kunnskapsbyen Lillestrøm som er en fellesarena for aktørene i regionen har bidratt til å fasilitere samhandling mellom en rekke aktører som har sett mulighetene, sier Orlund. Attraktivitet i fremtiden handler om mange ting. Gode energiløsninger er en av de grunnleggende oppgavene vi har. Her er vi kommet langt, og vi ser stadig nye muligheter fremover i samspillet med de ulike aktørene i området. Det lover godt for fremtiden. KATRINE SVILAND redaksjonen@mediaplanet.com Hvilke fornybare energikilder tas i bruk i Norge? Nesten all elektrisitet produseres i vannkraftverk,! men også vindkraftverk produserer elektrisitet. Bioenergi, som er et samlebegrep for utnyttelse av biomasse, brukes til å produsere varme og litt elektrisitet. Geoenergi, altså energi i form av varme som er tilgjengelig under jordens overflate, brukes også i Norge. Luft-til-luft varmepumper gjør det mulig å flytte termisk energi fra en kilde med lav temperatur til en mottaker med høyere temperatur, og brukes til varme og kjøling. Sol benyttes som energikilde for å produsere elektrisitet og varme, særlig på hytter. Hvordan ligger Norge an i forhold til andre land når det gjelder utnyttelse av fornybare energikilder? Norge er blant land landene! i verden med størst andel fornybar energi. Hvordan vil norsk energiproduksjon se ut fremover? Produksjonen av fornybar! energi forventes å øke som følge av Fornybardirektivet og Elsertifikatordningen.
Akershus EnergiPark energi, forskning og utdanning Akershus EnergiPark vil bli en av Europas mest moderne og framtidsrettede fjernvarmesentraler. Energiparken blir en sentral del av Akershus Energis satsing på fornybar energi. 8 Utdanning og professorat Høgskolen i Akershus vil tilby en ingeniørutdanning i energi og miljø. Energiparken vil bli et «laboratorium» for høgskolen hvor Akershus Energi sponser et professorat. 6 Solfangere Et storskala solfangeranlegg vil kunne gi varmtvann tilsvarende fem millioner kilowattimer 7 Forskning på Kjeller Samarbeid med forskningsinstituttene på Kjeller. Produksjon av hydrogen - HyNor. Optimalisering av varmeproduksjon. 2 Flis Fjernvarmesentralen skal produsere varme av rå skogsflis. 1 3 Bioolje For å sikre høyest mulig fornybarandel brukes biofyringsolje til spiss- og reservelast. Kjempetermos Akkumulator på 1,2 millioner liter vann hvor energi lagres og brukes for å dekke forbrukssvingninger over døgn 5 Deponigass Fra Bøhler avfallsdeponi gjennom en rørledning. 12 GWh energi og råstoff til hydrogenproduksjon. 9 4 Varmepumpe Varmepumpe fra kloakken leverer både varme og kjøling 24 timers drift Sentralen overvåkes og driftes kontinuerlig gjennom fjerndriftsløsninger og automatikk ENERGISENTRALEN PÅ LILLESTRØM baserer seg på lokale, fornybare energikilder. Dette vil gi 150 klimanøytrale gigawattimer per år. Det tilsvarer varmebehovet til 15 000 husstander og vil redusere CO2-utslipp med over 30 000 tonn per år. Akershus fylkeskommune har klare mål når det gjelder å løse klimautfordringene vi står ovenfor og Akershus Energi spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Selskapet skal investere 1 milliard kroner i fjernvarme de kommende årene. Denne investeringen vil grovt regnet kunne redusere CO2-utslippene med 120 000 tonn i året. Det utgjør 6% av alle utslipp i Akershus, stasjonært så vel som utslipp fra transport. akershusenergi.no fornybar energi
10 JUNI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Miljøbygget Teknobyen i Trondheim har blitt utropt til vinneren av årets bygg 2009. Juryen la vekt på prosjektets evne til å involvere alle, og de tror det har vært en viktig faktor når bygget nå presenterer seg med gode miljøkvaliteter og svært lavt energibehov. Med et beregnet årlig behov for kjøp av energi på 83 kwh/m 2 år, fremstår bygget i dag som landets mest energieffektive kontorbygg. I felleskap Veidekke Entreprenør AS var totalentreprenør av bygget, og Torgeir Wiig, Prosjektleder i Veidekke forteller at de hadde to hovedutfordringer før de kunne sette i gang med prosjektet. Det ene var de nye energikravene fra TEK 07, og det andre var å gjennomføre involverende planlegging i alle nivåer. Både produksjon, prosjektering og beslutninger mot kunde. Det gikk fra fagarbeiderens ukeplan til byggherrens beslutningsplan i det store kontorbygget. Intensjonen med involverende planlegging er å skape bedre flyt i byggeprosessen. Dette gir igjen større effektivitet på arbeidsplassen ved å la fagarbeiderne aktivt delta i planleggingen. I tillegg gir dette byggherren en unik mulighet til å påvirke prosessen hele veien, ved å være med i optimaliseringen av prosjektet og samtidig redusere fremtidig usikkerhet. Denne måten å jobbe på gir eierskap til fremdriftsplaner og løsninger og vil sikre en bedre flyt i byggeprosessen, sier han. PRISVINNER INVOLVERER ALLE Miljøbygget Teknobyen i Trondheim ble utropt til vinneren av årets bygg 2009. Juryen la vekt på prosjektets evne til å involvere alle, og noe de tror har vært en viktig faktor når bygget nå presenterer seg med gode miljøkvaliteter og svært lavt energibehov. FOTO: VEIDEKKE ENTREPRENØR AS Nå lenger med involverende planlegging Spørsmål: Går det an å samarbeide godt med ulike aktører i større prosjekter? Svar: Ja, hemmeligheten er å involvere hverandre. 4TIPS INVOLVER ALLE AKTØRENE En suksesshistorie Wiig forteller at denne måte å jobbe på tok de med seg inn i hele prosjektet, slik at byggherre, rådgivere, underentreprenører, forskere og egen organisasjon med fagarbeidere satt seg ned og snakket sammen. Det er viktig at alle lytter til sine kollegaer og samarbeidspartnere, slik at man kan utnytte hverandres kunnskap. Alle får da bidratt med sin kompetanse, og det skaper eierskap og engasjement med stor entusiasme, avslutter han. SILJE RØNNE redaksjonen@mediaplanet.com 3 GODE TIPS Jobb tett sammen Fokuser på involveringskultur i alle ledd. Innvolver 1 alle fagarbeiderne på arbeidsplassen om mulig. Jobb tett sammen og lytt til hverandre. Fokuser på forbedring En bedrift må kontinuerlig 2 fokusere på forbedringer i egen organisasjon. Dette er noe man aldri blir ferdig med. Det er gjennom slikt fokus at man blir klar over sine forbedringspotensial. Vær villig til å gi av dine erfaringer, så vil du igjen kunne lære av andre. Våg og prøv på nye metoder og prosesser som fungerer andre steder. Vær tålmodig, forbedringsarbeid tar tid. Lær av Toyota Hardt, langsiktig og målbevisst arbeid er viktig. Taiic- 3 hi Ohno som først gjorde det vi nå kaller Lean tilgjengelig for vesten, beskrev et prinsipp som han kaller jidoka. Dette oversetter han med automatisering med et menneskelig element. Dette er historien Selve opprinnelsen til tankegangen Lean kom fra tiden da Toyota produserte tøy, ikke biler. De hadde vever som tok inn lange, sammenhengende tråder. Hvis tråden røk, ville mange meter med tøy bli ødelagt før man fikk stoppet maskinen. Konkurrerende bedrifter hadde derfor en person til å overvåke hver vev, mens Toyotas oppfinnelse var en vev som automatisk stanset dersom tråden røk. De frigjorde arbeidskraften som satt og overvåket vevene og økte dermed både produksjonskapasiteten samtidig som de produsere tøy med høyere kvalitet. Pe r Knud sen Arki kite ktkont or AS Brattøtøørg rgat ata 5-7010 Tr ondheim ARKITEKTER Tl f. 73 52 91 30 - pka@p @pka ka.n o
Tenk om du hadde et presist overblikk og kunne predikere fremtiden. - Tenk deg at du med et tastetrykk kan få opp de siste årenes utvikling, presentert grafisk og sammenholdt med ressursforbruket. Tenk deg at du like enkelt kan simulere effekten av ulike tiltak sett i sammenheng med mål og strategier. SAS for Offentlig sektor gir deg innsikten du trenger. Se realiteten tydelig, effektivt og enkelt sikre gjennomsiktighet og relevans for tiltak. Styr og fordel ressurser i forhold til strategi forstå hvordan kostnader og verdier beveger seg og hva som styrer og påvirker avvik. Videreutvikle via eksperimentering og nyskapning simuler og planlegg fremtidige resultater med nøyaktighet; påvis hvilke tiltak som gir den beste balansen mellom risiko og resultat Effektiviser rapporteringen benytt ett grensesnitt som gir ledere selv tilgang til informasjon og som effektivt kjører rapporter som er integrert mot bl.a. KOSTRA Bærekraftig ledelse vær i stand til å måle, lede og rapportere på den tredje bunnlinjen - miljømessige, sosiale og økonomiske indikatorer. Les mer om mulighetene på www.sas.com/no SAS Institute er verdens største privateide IT-selskap med over 11 000 ansatte og 45 000 kunder i 114 land. SAS er ledende innen Business Intelligence og anvendt analyse. Våre løsninger brukes til å utvikle mer lønnsomme relasjoner, til å skaffe bedre grunnlag for å ta riktige beslutninger og til å drive en organisasjon fremover. SAS er den eneste leverandøren som fullt og helt integrerer datavarehus, analyse og løsninger for Business Intelligence, slik at du får ny og overordnet kunnskap ut av din virksomhets data. Les mer om oss på www.sas.com/no
12 JUNI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hva gjør en by til en by? Svar: Det er innbyggerne i en by som skaper byen. Alle byer har fått sitt særpreg fra alle generasjonene som har bodd og virket der, sier Jon Bing. Brukerne vil defi nere fremtidens byer LEDER TIL LEDER OSLO Altså, jeg elsker byer, for meg er en by en levende organisme, sier Professor Jon Bing. Jeg pleier å hilse på en by når jeg ankommer, så sterk er denne følelsen, og det er et viktig perspektiv å ta med seg når i skal snakke om fremtidens byer. Vi kan diskutere i det vide og brede om den ideelle fremtidsbyen. Faktum er at de fleste byer allerede har lagt premissene for hvordan utviklingen vil gå. Med mindre vi da gjør et eksperiment av slike dimensjoner som de gjorde med Brazilia, der myndighetene konstruerte en hel by fra grunnen av for bare 50 år siden, sier han. Ellers mangler det ikke på visjoner om fremtidens byer. Det finnes en rekke filmer der mer eller mindre skremmende forestillinger om byer står i sentrum, Fritz Langs film Metropolis for eksempel, eller den mørkere Blade Runner, er umiddelbare eksempler. Innbyggerne skaper byen Hovedgrunnen til at fremtidens byer ikke uten videre vil etablere seg av rasjonelle grunner finner Bing i byenes historie. For det første er det jo innbyggerne i en by som skaper byen. Vi må ikke glemme at alle byer er formet gjennom mange års utvikling, og har fått sine særpreg fra alle generasjonene som har bodd og virket der, forklarer han. Jeg liker å snakke om Venezia, og i denne sammenhengen illustrerer nettopp Venezia dette at en by ofte er fanget av sin egen fortid. Venezia, uansett hvor vakker og mystisk den er der den ligger, er håpløst konstruert for dagens krav til infrastruktur. Bruker vi Oslo som eksempel kan vi jo stå på trappen til Universitetet og se på Karl Johans gate som ble anlagt på midten av 1800 tallet. Gaten er nærmest uforandret med de samme fasadene som Henrik Ibsen passerte på sin vei til Grand. Slik sett er byen uforandret, men det er jo en uendelig forskjell på gaten slik den er den dag i dag og slik den var da den ble konstruert, og det illustrerer dette med at byen må forandre seg og følge med behovene til innbyggerne, sier han. PROFIL Jon Bing Født: 30. april 1944 i Tønsberg Stilling: Norsk forfatter, dr. juris og professor ved Senter for rettsinformatikk ved Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Aktuell: Bing regnes som en foregangsmann innenfor internasjonal rettsinformatikk Den behagelige løsningen Bing mener at den teknologiske utviklingen setter mye av premissene for byutvikling. Spesielt for de mellommenneskelige relasjonene. Teknologien setter utvilsomt agendaen når vi snakker om hvordan vi bruker og opplever en by, både i dag og i fremtiden, sier han. Et klart eksempel er infrastruktur. Det eksperimenteres i mange byer med gode løsninger for offentlig transport som kan konkurrere med privatbilen. Det som lett blir glemt er den menneskelige siden som alltid vil søke den mest behagelige løsningen for en selv. Busser, tog, T-bane, trikk, alle er utmerkede løsninger for sin tid, men de store ulempene er at du først må ut og oppsøke dem, og du blir ikke transportert dør-til-dør. Her ser mange for seg elektriske Smartdrosjer som en erstatning for dagens massetransport i byene, slår han fast. Teknologien endrer hverdagen Uten mennesker til stede vil det heller ikke være en by slik vi definerer begrepet by, sier Bing. Tidligere var det torget du oppsøkte når du ville treffe folk, snakke med noen, høre nyheter og delta i livet. Når vi nå begynner en tidsalder der vi har flere kontakter på sosiale medier enn vi møter ansikt til ansikt blir det spennende å tenke seg fremtiden. På dette området er det lett å si at teknologien vil endre hverdagen i byene, sier Bing. Det vi ikke vet sikkert er på hvilken måte. Allerede nå ser vi jo at folk sitter på kafeer og snakker med venner, mens de samtidig befinner seg på sosiale medier som Facebook, Twitter og slike samfunn i cyberspace. Det som er mest interessant med denne måten å omgås på er faktumet at vi mennesker fortsatt føler behov for å treffe andre mennesker på et sosialt plan. Den dagen vi ikke har dette behovet, da dør byen fordi vi da kun vil holde oss innendørs og omgås via cyberspace, sier han. Når det er sagt er det også viktig å merke seg at de sosiale mediene vi ser i dag kun er i sin spede barndom, vi vet ikke hvordan vår sosialiseringsrom vil se ut om fem, ti eller hundre år.om vi går inn i fremtiden med drømmen om å rive alt det gamle og etablere et Utopia, eller om vi bygger fremtidsbyen sten på sten det er et åpent spørsmål. Det eneste vi vet er at byene må følge med vår utvikling, ikke omvendt, avslutter han. TOM AMRIATI-LØVÅS redaksjonen@mediaplanet.com Mastergradsprogram i eiendomsutvikling og -forvaltning eiendommer eller som har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold. Det tverrfaglige konseptet Facility Management er sentralt i utdanningen. Øk din kompetanse innen: Se www.ntnu.no/videre eller www.metamorfose.ntnu.no Søknadsfrist 15. august 2010, kursstart september 2010. E-post: videre@ NTNU VIDERE Hent ny kunnskap der den skapes
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET JUNI 2010 13 FREMTIDSGLIMT MENNESKENE GJØR BYEN Altså, jeg elsker byer, for meg er en by en levende organisme, sier Professor Jon Bing. Jeg pleier å hilse på en by når jeg ankommer, så sterk er denne følelsen, og det er et viktig perspektiv å ta med seg når i skal snakke om fremtidens byer. FOTO: KRISTIN LYSEGGEN OBJEKTMERKING Når sokkene snakker med deg Den neste store revolusjonen i forhold til hvordan vi inretter oss i hverdagen er inntoget av smart objektmerking. Ja, sier Jon Bing. Smart objektmerking vil være en realitet innen få år. Allerede er objects name system etablert slik at varer kan bli merket med RFID. I praksis betyr det at alle tingene du eier vil ha sin egen historie med seg, og de kan kommunisere. For eksempel vil vaskemaskinen gjøre deg oppmerksom på at det ligger en rød sokk blant all hvitvasken din, og at du må ta den ut for at maskinen skal starte, når du så har tatt sokken ut, og ser at det er en venstresokk, kan du gå på husets Intranett og lokalisere høyresokken. Dette vil være en revolusjon i forhold til hvordan vi forholder oss til objekter, og hvordan vi kommer til å innrette liven våre. Spesielt i byer med så stor tetthet av offentlige og private objekter vil vi kunne få en helt annen tilværelse, sier Bing. Nå blir det ikke lenger bare storebror som kan se deg, men alle tingene dine kan begynne å snakke om deg uten at du vet det, et scenario som vil gi datalagringsdirektivet et helt nytt perspektiv. I forhold til fremtidens byer vil dette åpne for stadig mer automatisering, der ob- jektene du har med deg vil interagere med omgivelsene. Dette er en svært spennende, og litt skremmende tankerekke, av- slutter Bing Følg med på nettsidene http://www.norsk-sentrumsforum.no for program og påmeldning. Velkommen til NSF Sentrumkonferanse i Sandnes 15. og 16. September Tlf. 9119 0620 Storgaten 168 3915 Porsgrunn post@norsk-sentrumsforum.no www.norsk-sentrumsforum.no
14 JUNI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON KOMPETANSE kutt kostnader med å leie i stedet for å eie Selv om strømmen skulle gått i hele Østlands-området, ville Eurovision showet likevel blitt sendt live i store deler av verden. Arrangøren hadde nemlig tilgang til innleide strømaggregater med stor nok strømkapasitet til å forsyne en by på størrelse med Drammen. INNLEID KOMPETANSE Det er ikke NRKs kjernevirksomhet å drive med gjerder, telt, brakker, toaletter og lignende. I tillegg hadde vi lys, lyd og sceneutstyr på anbud over hele Europa og endte med leieleveranser på mye av det, sier produsent Hasse Lindmo. FOTO: VINCENT HASSEL- GÅRD /AKTIV I OSLO Derfor ble ESC 2010 en gedigen suksess Det å få lede arbeidet med å lage verdens største underholdningsprogram på TV var en drøm TV-produsent Hasse Lindmo ikke engang hadde rukket å ha. Men fest ble det. SLIK LYKTES VI TELENOR ARENA Ifølge Lindmo, var største utfordringen med å planlegge Eurovision kompleksiteten. Det er en enormt stor produksjon, og det å holde orden på alt, og ikke minst får det hele til å fremstå helhetlig er en stor utfordring. Fra man får jobben til det skal være på plass er det mindre enn et år, sier Lindmo. Lindmo fikk jobben som produsent for Eurovision den 6. juni i fjor, og de praktiske forberedelse begynte umiddelbart. Da hadde Kringkastingssjefen bestemt at det skulle være i Oslo. Så begynte de å jobbe. Den første uken var vi bare tre stykker. Det er rart å tenke på ettersom vi underarrangementet var over 1200 mennesker i sving, sier Lindmo. FAKTA 1200 mennesker jobbet med Eurovision-arrangementet. Sees av 120 millioner mennesker som gjør det til verdens største tv underholdningsshow. 30 millioner flere seere enn Superbowl. 39 land deltok i årets konkurranse, men showet blir sendt i50 land. Også i Australia. Hasse Lindmos råd til kultureventarrangører: Man bør tenke seg grundig om. Hva er det viktig at vi gjør selv, hva er det viktig at vi ikke gjør. Hasse Lindmo TV-produsent Planlegg godt NRK har stor erfaring med å dekke og arrangere store prosjekt. Min kollega, Stina Greaker, som var ansvarlig for eventdelen av arrangementet ble hentet inn. Tilsvarende driver jeg jo mitt eget selskap og gjorde denne jobben på oppdrag for NRK. Mange tekniske leverandører er selvsagt eksterne. Det er ikke NRKs kjernevirksomhet å drive med gjerder, telt, brakker, toaletter og lignende. I tillegg hadde vi lys, lyd og sceneutstyr på anbud over hele Europa og endte med leieleveranser på mye av det, sier han. Eurovision er et komplisert arrangement rent praktisk. Og veldig store deler av et slikt arrangement er nettopp praktiske ting. Vi har brukt mye tid på å planlegge publikumshåndtering, scene og rigg, og ikke minst all logistikken knyttet til over 60000 publikummere, 700 medvirkende og 1200 ansatte som skal ha gode forhold og mat tre ganger om dagen, sier Lindmo. Det er mange svært dyktige kulturarrangører i sving i Norge. Ryggraden i dette er ofte frivillig arbeid. Og det går ofte bra. Imidlertid er det slik at svært mange av arrangørutfordringene er forbausende like fra prosjekt til prosjekt. Hvis jeg skulle anbefalt noe på innholdsiden så er det å ha en tydelig profil helt fra start. Da skjønner man selv hva man skal lage, det er lettere å få folk med seg, og alle de som kommer inn for gjennomføring blir mer begeistret for jobben og organisasjonen fremstår som tydelig og som om den vet hva den gjør. På arrangementsiden anbefaler jeg å bruke mye tid på budsjett og detaljplanlegging på forhånd. Hvis man har tenkt på alt på forhånd blir det rimeligere og en mer smidig gjennomføring. Her er det masse erfaring i Norge. Velg riktige partnere NRKs samarbeidspartnere på dette prosjektet var svært mange, og dette arrangementet kom mange til gode. Alt fra Visit Oslo og Visit Norway, som bisto med kompetanse og ressurser på pleie og opphold av delegasjoner, Oslo og Bærum Kommune, andre myndigheter som brann og politi. På arrangementssiden hadde vi også mange samarbeidspartnere, sier Lindmo. Og samarbeidet var vellykket. Det gikk utrolig bra. Det er en enorm faglig stolthet som viser seg i slike produksjoner. Alle vil gjøre sitt aller aller beste, og gir seg ikke før de er i mål. På mange måter er det mindre personalproblemer og konflikter i de store produksjonene. De blir viktige for alle i prosjektet og ingen gir seg selv om det kan butte underveis. Finn ut hvem som gjør hva Ifølge Lindmo var mye av utfordringen med arrangementet å finne ut hvem som skulle gjøre hva Man bør tenke seg grundig om. Hva er det viktig at vi gjør selv, hva er det viktig at vi ikke gjør. Hvilke tjenester bør vi få levert for å spre risiko, hva er best å gjøre selv. Vår hovederfaring er at det var godt å vite hva vi faktisk trengte før vi begynte å hente inn leverandører. En utfordring for NRK eller annen offentlig instans er at lov om offentlig anskaffelse er et forholdsvis tidskrevende og grundig anskaffelsesopplegg som krever litt tid og ressurser å både sette seg inn i og administrere, sier han. KATRINE SVILAND redaksjonen@mediaplanet.com Telenor arena og opplegget rundt dette arrangementet var selvforsynt med strøm, takket være utleiebransjen, sier daglig leder i Norsk Utleieforening, Arne Bugge. I tillegg var alt fra sikkerhetsinngjerdinger, midlertidige kontorbygg, teltene til catering, pressesenteret og kommentatorbokser til samtlige deltakerland, levert av utleieaktører. Det samme gjelder liftene som kunne posisjonere kameraer hvor det skulle være i hele Telenor arena. Dette har selvsagt vært et stort og spennende arrangement for utleiebransjen, sier han. Men ifølge Bugge er det selvfølgelig ikke bare store musikkarrangementer som bør benytte seg av leie av maskiner og utstyr. Mange bedrifter har innsett at leie av utstyr kan være mer lønnsomt enn å investere i kostbart utstyr som skal finansieres, vedlikeholdes og driftes, sier han. Gradvis vekst for bransjen Som byggbransjen forøvrig, ble også utleiebransjen rammet av finanskrisen, med en nedgang på oppimot ti prosent. Nå går det imidlertid mot en gradvis vekst igjen. Jeg tror flere og flere vil innse fordelene med å benytte seg av utleiebransjens kompetanse og kapasitet i Norge. I Storbritannia, for eksempel, er over 70 prosent av alt utstyr som tas i bruk innleid. Til sammenligning er utleieprosenten i Norge under 30. Det vil helt klart øke også her, men vi vil nok ikke få samme situasjon som i England - ikke ennå, sier han. Bugges råd til arrangører er å kontakte utleiere så tidlig som mulig i prosessen. Det er egentlig så enkelt som å gå inn på våre hjemmesider (www.norskutleieforening. no) eller på gule sider; da vil du få opp en oversikt over utleiebedrifter i området arrangementet skal finne sted. Er det et stort arrangement, kan det være lurt å kontakte en av de store aktørene som vil kunne tilby komplette utstyrspakker i samarbeid med lokale utleieaktører - som i Telenor arena, sier han. KATRINE SVILAND redaksjonen@mediaplanet.com
ALT DU TRENGER
16 JUNI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Spørsmål: Hva kan verdensutstillingen i Shanghai lære oss om fremtidens byer? Svar: Vi bruker våre ressurser feil, og det viktige budskapet drukner i glamour og forbrukerfest. 5TIPS TA SKJEEN I EGEN HÅND TA ANSVAR FOR EN BEDRE VERDEN Under temaet Bedre By, Bedre Liv har millionmetropolen Shanghai nettopp slått dørene opp for historiens største event: The World Expo 2010. Når Kina arrangerer verdensutstilling, skjer det med store armbevegelser og svimlende budsjetter. Der blir det ikke spart på ambisjonene. Og når man inviterer verdens nasjoner til å samle sine beste bud på hvordan vi skaper en bedre fremtid for verdensbefolkningen og når man skal vise disse til 70 millioner forventede besøkende, er det virkelig mulighet for å inspirere til globale forandringer. Det er lagt opp til en kjempemessig lekeplass for sosiale entreprenører, byplanleggere og forbilder innenfor grønn teknologi for å utforske muligheter og inspirere til et bedre liv for fremtidens metropole generasjoner. Og hvor godtfolk er, kommer godtfolk til. 48 elever fra Kaospilotene i Århus har dedikert sitt fjerde semester til å leke med og har flyttet teamet til Shanghai. Kaospilotene er en internasjonal skole som utdanner kreative ledere til å gå forrest i et moderne og bærekraftig forretningsliv, som tar hensyn til både profitten, planeten og ikke minst til dens befolkning. Deres hensikt med dette prosjektet er å undersøke bylivets mangler og behov og skape prosjekter som kan bidra til et bedre liv i byer. Verdens største souvenirmarked Men med sine blanke fasader badet i neonlys i mengder, som kan skremme selv den mest pragmatiske miljøskeptiker, minner Expoen mest av alt om en kjempemessig souvenirbutikk. Av de 173 landene som er representert på utstillingen, har langt de fleste helt glemt temaet. Det utstilles vaser, tepper og et utvalg av det beste man kan tilby av populære turistattraksjoner. Man kan se dansende beduiner, prøve danske sykler, kjøre i sveitsisk gondolbane eller få tatt et bilde med en Expomedarbeider utkledt som oljesheik. Den finske paviljongen tilbyr personlige portretter i selskap med selveste julenissen. Man skal helt ut til Expoens fjerneste kroker for å finne initiativer, som reelt forholder seg til det overordnede emnet. Og de få eksempler på byforbedrende initiativer, som er å finne, relaterer i første omgang til bærekraftighet i en miljømessig forstand og er kommunisert på en måte som er så inneforstått, at den gjennomsnittlige kineser, som utgjør majoriteten av Expoens besøkende, ikke har en levende sjanse for å fange budskapet. Utstillingen forutsetter at man kjenner til klimaproblemene og til konsekvensene ved klodens overforbruk for å forstå hva hus med gress på taket eller gjenbruksstoler er godt for. Derfor har Kaospilotene laget en guide til miljøinteresserte Expo-besøkende, som kan lede dem gjennom jungelen av billig underholdning og til de stedene hvor det er inspirasjon å hente. En bedre fremtid i byen Det er ingen tvil om at klodens tilstand er en av de største utfordringer vi står ovenfor akkurat nå, men hvis man vil skape et bærekraftig bymiljø, må man se på alle bylivets facetter. Hva med de sosiale aspekter? Eller det politiske og økonomiske landskap? Fortjener ikke også de å bli undersøkt? Et rent miljø burde være et minimumskrav for et sunt byliv. Det er alle disse facettene kaospilotene har reist ut for å undersøke. Gjennom en rekke prosjekter, har vi i samarbeid med kinesiske eller internasjonale partnere arbeidet med en rekke emner som vi mener kan bidra til en bedre fremtid i bylivet. Og for å bøte på alt som burde ha vært det primære innhold på verdensutstillingen, har vi spurt verden til råds på et internettforum, hvor initiativtakere møtes og deler sitt syn på hva som skal til for å forbedre bylivet. Vi har skapt et virtuelt sosialt nettverk av bærekraftige frontløpere og samlet frukten av deres arbeide i en gjør-det-selv manual, som gir trinnvise oppskrifter på hvordan man kan bringe disse initiativene fra en kulturell sammenheng og implementere dem i en annen. En kokebok til forandring Der verdensutstillingen, stikk i strid med sitt tema, har brukt millioner på et event som snarere feirer forbrukerfesten enn å lede til forandring, skaper Kaospilotene med et minimalt budsjett den sosiale entreprenørs lille røde, i håp om at forandringen kan stimuleres til å vokse opp fra samfunnets 1 gressrøtter ved å gjøre det lett å starte arbeidet på egen hånd. Vi har silt gullet fra sanden på Expoen og funnet de initiativ som reelt forholder seg til det ambisiøse temaet og spedt det ut med et utdrag av de millioner av best practices, som nasjonene, i selvpromoteringens kamphete, har glemt å ta med seg til Kina. Oppskriftene på disse initiativene har vi samlet i boken Urban Recipes - A Cookbook for Changemakers. For med en god kokebok ved hånden, kan alle lage mat. PERNILLE MARTINSEN redaksjonen@mediaplanet.com Vental - profesjonell leverandør av solskjerming til næringsbygg Godt innklima Solskjerming er fasadens energifilter VENTAL, Hunter Douglas project bistår med: Solskjerming påvirker oss på følgende måte: Vental er en totalleverandør av solskjerming. Brosjyren keen on green kan lastes ned på vår hjemmeside: www.vental.no tlf 815 00 570 www.vental.no
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET JUNI 2010 17 FAKTA Kaospiloter Kaospilotene er en 3 årig internasjonal prosess- og prosjektlederutdannelse med hovedkvarter i Århus, Danmark. Utdannelsen har en kreativ inngang til klassiske business-disipliner. 2 Kreativ kokebok Urban Recipes - A Cookbook for Changemakers forventes å komme ut til september 2010. Hvis du har gode initiativer, som kan bidra til å bedre livet i byer, er du meget velkommen til at slutte deg til gruppen på www. urbanrecipes.ning.com. 4 SHANGHAI I FYR OG FLAMME 1. 173 land er representert på The World Expo 2010, og 70 millioner besøkende er ventet til eventen. 2. Temaet for Verdensutstillingen er Bedre by, bedre liv. 3. Med sine blanke fasader badet i neonlys som kan skremme selv den mest pragmatiske miljøskeptiker, minner Expoen mest av alt om en kjempemessig souvenirbutikk. 4. Inntrykkene er mange når man leter etter det egentlige budskapet slitne Kaospiloter oppsummerer. ALLE FOTO: NINA VICTORIA BERG 3 Et eksempel på et godt initiativ Århusavdelingen av Food not Bombs har køpt en gammel militær køkkenvogn. Tofu Torpedoen, som den kalles, produserer kvalitetsvegetarmat til hjemløse og andre sultne individer i og omkring Århus. Maten er laget av råvarer som butikkene ellers ville ha kastet og den serveres gratis til alle. Vær kreativ Hvordan man starter sin egen Food Not Bombs lokalgruppe: Finn sultne mennesker i dit lokalområde. Besøk www.foodnotbombs. net hvor du kan printe flyers og får gode råd. Bygg, eller finn et mobilt køkken. Lag avtaler med lokale grønthandlere eller supermarkeder om å overta de varene, som de ellers ville ha kastet. Find deg en gruppe mennesker som er glade i å kokkelere. Lag mat, server den. Ha det gøy! Sertifisert som Miljøfyrtårn Nasjonal miljøsertifisering DETTE ER ET KVALITETSSTEMPEL FOR DIN BEDRIFT
18 JUNI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Taale Stensbye Prosjektleder for vegprosjektet på E6. ENERGIBRUK Oppnå store besparelser med bruk av ledelys Bruken av ledelys til fordel for tradisjonell belysning på E6 har gitt store økonomiske driftbesparelser. KLIMAVENNLIGE LYS I perioden 2005-2010 er alle med veilysarmaturer med PCB og Kvikksølv skiftet ut, det vil si armaturer plassert langs kommunale veier. FOTO: ISTOCKPHOTO Slik blir Sarpsborg tryggere for trafi kanter Innføringen av et webbasert administrasjonssystem for veibelysning i Sarpsborg vil forbedre tilbudet til publikum, ifølge rådgiver i Sarpsborg kommune, Knut Geir Bjerke. SLIK LYKTES VI SARPSBORG Selv om veilys som ikke har vært i funksjon, raskt har blitt oppdaget og byttet ut i Sarpsborg, er det klart at det nye digitale systemet kan bidra til å øke sikkerheten til trafikanter og innbyggere i Sarpsborg, sier han. Det nye webbaserte kartet som nå blir tilgjengelig for publikum har alle lysarmaturer inntegnet, komplett med status for hver enkelt lampe. Ved eventuelle feil på veilys, kan publikum klikke på den aktuelle lampen, og entreprenør vil da få informasjon om hvilken lampe som må utbedres. Samtidig vil publikum få informasjon om når problemet vil bli løst. Tilsvarende kartrelaterte datasystem er installert for kommunene Oslo, Asker og Bærum. Bedre dokumentasjon For det første er dette feilmeldingssystemet nødvendig for å få en god dokumentasjon på hvordan veilysene fungerer til enhver tid. Dessuten vil det jo gi en primær service til publikum; nå vil de gjennom internett kunne rapportere Etter utskiftingen av alle gamle armaturer, har kommunen tatt ut en stor effektiviseringsgevinst. Knut Geir Bjerke Rådgiver i Sarpsborg kommune feil direkte i kartet, sier Bjerke. Sarpsborg kommune har ca 7000 veilyspunkter langs kommunale veier, og kommunen overtok tilførselsnettet til veilysanleggene for disse veiene i januar 2009. Ettersom Sarpsborg kommune nå er netteier etter at fordelingsnettet til veilysanleggene ble overtatt fra e-verkene, har kommunen også overtatt det ansvaret som følger med å eie et elektrisk nett. Store innsparinger I perioden 2005-2010 er alle med veilysarmaturer med PCB og FAKTA OM KARTRELATERT VEILYSDATABASE Veilys var tidligere en oppgave som ble ivaretatt av e-verkene i Norge. Etter at Energiloven ble innført i 1992 har kommunene overtatt ansvaret for veilysene langs kommunale veier. De veilys langs riks- og fylkesveier som ikke ble eid/driftet av stat og fylke er overdradd til vegvesenet, dette gjelder veilysanlegg som tilfredsstiller kravene som vegvesenet stiller for belysning. Fordelene er: God dokumentasjon av anleggene. God oversikt over hvor anleggene er plassert, inkludert mulighet for påvisning av jordkabler. Databasen er et nyttig arbeidsverktøy; rapportering, arbeidsordre, statistikk og oppfølging av entreprenør, som også får god nytte av dette i sitt arbeid. God informasjon til kommunens innbyggere, web-løsning via kommunens internettside. Publikum vil få direkte opplysninger om tilstanden til veilyset i den aktuelle gate og vei. Kvikksølv skiftet ut, det vil si armaturer plassert langs kommunale veier. Etter utskiftingen av alle gamle armaturer, har kommunen tatt ut en stor effektiviseringsgevinst, sier Bjerke. De gamle type armaturer er erstattet med nye som har vesentlig lavere strømforbruk. Dette har medført en innsparing på 1,7 mill. kwh per år, noe som tilsvarer ca like mye sparing i kroner, sier han. Med et driftsbudsjett på ca 5,6 mill. kroner per år, sier det seg selv at det er en stor innsparing for kommunen, sier Bjerke. Ifølge Bjerke blir det neste steget å innføre AMS, altså avanserte måle- og styresystemer. NVE har bestemt at dette skal skje i Norge i løpet av de neste årene, men tidspunktet for innføring har blitt utsatt, sier han. I veilysnettet er det svært mange matepunkter og det vil medføre betydelige kostnader å etablere en tradisjonell måling av veilysanleggene. Da må det tas stilling til hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Det finnes flere måter å løse dette på; det kan være ved tradisjonell måling eller ved toveiskommunikasjon. Det vil altså si kommunikasjon mellom hver enkelt veilysarmatur og innsamlingsenhet. KATRINE SVILAND redaksjonen@mediaplanet.com For trafikantene fremstår ledelys som en perlerad som viser hvor vegen, i dette tilfellet E6, går. Ledelysene står med 40 meters mellomrom og har lyspærer med 1 watts styrke. På strekninger med kun ledelys blir følgelig ikke vegen lyst opp, og trafikantene er derfor avhengig av lyset på bilen for å lyse opp vegen i mørket, sier prosjektleder for vegprosjektet på E6, Taale Stensbye. Ledelysene har LED-teknologi og har lyspærer med kun en watt, noe som er betraktelig mindre enn vanlig veibelysning, sier han. Den første strekningen på E6 som fikk ledelys, var E6 Skaberud-Kolomoen i Stange kommune i Hedmark. Denne strekningen er på 12,7 kilometer og ble åpnet som en firefelts veg i oktober 2009. Prosjektet søkte og fikk tillatelse til å bruke ledelys på denne strekningen som et FOUprosjekt. Dette FOU-prosjektet er nå utvidet til å gjelde E6 på strekningen Dal-Kolomoen, en strekning på 56 kilometer. Ledelysene mellom Skaberud og Kolomoen er satt opp med samme mellomrom som tradisjonell vegbelysning. Ettersom ledelys bruker mindre energi enn tradisjonell belysning, blir den driftsmessige besparingen på ca 60.000 kroner per kilometer per år. i tillegg gir bruk av ledelys en miljøgevinst, sier Stensbye. Vegdirektoratet skrev i sin godkjenning at det var forsvarlig å gjennomføre et slikt prøveprosjekt uten å gå på akkord med trafikksikkerheten fordi ledelysene blir prøvd ut på en firefelts veg. Det er med bakgrunn i den samme begrunnelsen at prøveprosjektet nå er utvidet. Viktig å understreke er det likevel at det på strekningen Dal-Kolomoen legges til rette for tradisjonell vegbelysning hvis det viser seg at ledelysene går på bekostning av trafikksikkerheten, sier han. KATRINE SVILAND redaksjonen@mediaplanet.com
Gjør som Sarpsborg kommune Få kontroll på veilyset før høsten Nå er det mulig å holde oversikt og ha driftsstatus på samtlige veilys. Powel Streetlight er et skreddersydd vedlikeholds- og driftssystem, hvor hvert eneste veilys og anleggskomponent er et unikt objekt i anleggsdatabasen. ÅF drifter applikasjonen, noe som krever minimalt ressursbehov hos deg som kunde. Powel Streetlight gir deg: Effektivt vedlikehold og administrasjon Økt service og sikkerhet for publikum Reduserte vedlikeholdskostnader Et kartbasert feilmeldingssystem Brukervennlighet for publikum Tlf.: 24 10 10 10 www.afconsult.com/no ÅF er et ledende teknisk rådgiverselskap. Våre fokusområder er energi og miljø, infrastruktur og industri. ÅFs base er i Europa, men vår virksomhet og våre kunder finnes over hele verden. ÅFs unikhet er våre medarbeidere, og at vi har bransjens største erfaringsbank. ÅF sammenfatter dette med: ÅF Innovation by experience
20 JUNI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FAGLIG INNSIKT Sterke, handlekraftige storbyregioner kan være avgjørende for å lykkes i arbeidet med nasjonale klimaog miljømål. Kommunene er de som er nærmest problemene og sitter samtidig med mange av de viktigste virkemidlene, bl.a. innenfor arealplanleggingen. For å møte utfordringene har det utviklet seg nye arbeidsformer, bl.a. innenfor rammen av en strategisk samfunnsutviklerrolle. Handlekraftige storbyregioner viktig for klima og miljø Norske storbyer har, som alle andre kommuner, ansvaret for å ivareta en rekke lovpålagte oppgaver innenfor bl.a. skole, omsorg, arealplanlegging, renovasjon, barnehager og mye annet. I tillegg ser vi nå at nye temaer settes på storbyenes agenda - oppgaver som går ut over det som tradisjonelt anses som kommunenes kjerneoppgaver og som kan koples til en videreutvikling av det man kan kalle storbyenes samfunnsutviklerrolle. I internasjonal litteratur er dette omtalt knyttet til begrepet governance. Det nye ligger både i oppgavene, og hvilke arbeidsmetoder kommunene bruker for å løse dem. En rapport som nylig ble utarbeidet på oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet bekrefter at mange norske kommuner forholder seg til sine omgivelser på nye måter og adresser nye oppgaver. Det har blitt etablert en rekke nye samarbeidsarenaer og organer. Viktige temaer er bl.a. arealplanlegging, næringsutvikling og samarbeid om miljø- og klimatiltak. Behov for nye arbeidsformer Årsakene til fremveksten av denne nye, mer strategisk orienterte arbeidsformen finner vi bl.a. i at effektene av tradisjonell top-down planlegging og styring blir stadig mindre i takt med at det sivile samfunn og privat sektor får sterkere roller på flere områder. Offentlig sektor må i større grad enn tidligere spille på lag med ulike aktører i samfunnet for øvrig for å oppnå overordnede mål for samfunnsutviklingen. Dette legger til rette for at offentlig sektor i større grad løser sine oppgaver nedenfra. Siden kommunene har ansvaret for bl.a. arealplanleggingen og i mange tilfeller er de som føler de aktuelle problemene mest på kroppen er storbykommunene og deres omland særlig viktige i denne sammenheng. I de fleste tilfeller skjer arbeidet dessuten i nært samarbeid med fylkeskommunen, som bl.a. har ansvar for kollektivtrafikk. Klima- og miljø Et av de områdene hvor slike nye arbeidsformer er særlig betydningsfullt er på klima- og miljøområdet. Klima og miljøutfordringene overskrider mange grenser. De forutsetter at vi tenker globalt og handler lokalt. Derfor fordrer løsningen også nye og mer fleksible grep som kan arbeide nedenfra - opp og på tvers av disse grensene, enten vi snakker om geografiske grenser mellom kommuner, fylker eller nasjoner, eller administrative grenser mellom etater eller forvaltningsnivåer. Dels er storbykommunene selv SAMFUNNSUTVIKLING Øyvind Såtvedt Seniorrådgiver i Analyse Strategi AS pådrivere i utviklingen av denne nye rollen. Alliansebygging har blitt stadig viktigere for storbyene, noe som også har gjort dem til viktigere regionale aktører. Utviklingen har skjedd parallelt med at fylkeskommunene også har fått en forsterket regional utviklingsrolle. Eksempler på kommunale initiativ av denne type er regionrådene, som er sprunget opp som samarbeidsorganisasjoner rundt storbyene. Miljø- og klimautfordringene, knyttet til arealbruk og utbyggingsmønster, transport og vern av grøntområder er blant temaene som står på dagsorden her. Offentlig sektor må i større grad enn tidligere spille på lag med ulike aktører i samfunnet for øvrig for å oppnå overordnede mål. Staten støtter opp om storbyene I noen tilfeller er samarbeid med basis i storbyregionene også tilskyndet av staten. Et eksempel er plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus som bl.a. skal bidra til en mer miljøeffektiv utnyttelse av areal og transportinfrastruktur i landets tettest befolkede region. Et annet eksempel er programmet Framtidens byer. Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Programmet skal hjelpe bykommunene til å dele sine gode ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre og til å samarbeide med næringsliv, region og stat. Programmet legger stor vekt på samarbeid over kommunegrensene. Storbyeregionene er på mange måter nøkkelen for å gjøre noe med de store miljø- og klimautfordringene vi står overfor. Gjennom samfunnsutviklerrollen og governancebaserte arbeidsmetoder kan offentlig sektor tilnærme seg disse utfordringene på en effektiv måte.