Det gode framtidssamfunn

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet automatisering 3. UTGAVE - NOVEMBER 2008 UNØDVENDIG TIDSBRUK: AUTOMATISERING OFFSHORE: AUTOMATISERT PRODUKSJON: Spar penger med bedre arbeidsflyt Nordsjøens innstallasjoner oppgraderes Lastebiler kjører grønt med norsk oppfinnelse Les mer side 22 Les mer side 8 Les mer side 6 Nå på nett: www.mpon.no O N L I N E Alternativet til automatiseringen er å sette alt på samlebånd og få folk til å stå og sortere avfallet direkte. OlA berntsen prosjektdirektør i cambi SOM produserer ENErGi Av AvFAll Utdanning VEDLIKEHOLD: for fremtiden: Les mer side 14 Flere praksisplasser må tilles mer side 16 God dag, mr. Robot! Norge har teknologi, kapital og ressurser til å satse på miljøvennlig energi: Europas grønne batteri statkraft as står i spissen for en ambisiøs satsing på fornybar energi i norge. norskprodusert vann-, vind-, bølge- og solkraft vil være viktig for eu, som innen 2020 skal nå målsettinger om at 20 prosent av energiforsyningen skal være fornybar energi. Les mer side 12-13 Entusiastisk detaljist Robotene blir stadig mer avanserte. Kan de løse eldrebølgen? Les Les mer side 2016-21 - 17 FOtO: StAtkrAFt ANNONSE ANNONSE

2 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Vår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no utfordringer Den industrielle produktivitet er så ekstremt høy at det ikke er noe problem for alle å bruke tida på hva de vil. Og ha tre dagers arbeidsuke. We succeed if you succeed Det gode framtidssamfunn Hva er den grunnleggende langsiktige tendensen i økonomien? Hva er det som bare går oppover, uanfektet av kriger, kriser, økende ulikhet og andre tilbakeslag? Svaret er: menneskets produktivitet i kommunikasjon, industri, infrastruktur. I et 100-års perspektiv er vi på vei mot det helautomatiserte framtidssamfunnet. Vi hjelper våre lesere til å lykkes AUTOMASJON 3. utgave november 2008 Adm. dir: Ståle Husby Redaksjonssjef: Petter T. Stocke-Nicolaisen Det kan se slik ut: Forurensingsfri og tilnærmet ubegrenset energi har erstattet kjernekraft og fossile brensler. Dette, kombinert med utstrakt bruk av informasjonsteknologi i alle prosesser, resirkulering, og befolkninger hvor miljøbevissthet er blitt instinkt, gjør at verdenssamfunnet er i økologisk likevekt. Gigantiske prosjekter av typen gjør Sahara grønn er i gang. Industri og transport går nesten uberørt av menneskehender og sysselsetter kanskje 5% av befolkninga. De øvrige 95% er altså de overflødige. Hva skal de ta seg til? Først et motspørsmål: Hvorfor trenger vi industri? Er den et mål i seg sjøl? Noen samfunnstopper gir jo inntrykk av det. Men industrien er bare et middel for å gi menneskene tid og mulighet til å gjøre spennende ting som ikke kan automatiseres. I framtidssamfunnet tilbyr vi de 95% å holde på med følgende: Barnehager med 2 voksne pr. 5 barn Skoler med 5 elever pr. lærer Leger og pleiere i fleng rundt bortskjemte og få pasienter/ pleietrengende. Hesteoppdrett, fjellklatring, seilflyging, sportsdykking, idrett i alle varianter. Kunstmaling, poesi, forfatterskap, teater, fotografering. Alle miskjente genier kan nå trygt leve ut sine drømmer. Hold på med det du synes er givende livet ut, samfunnet spanderer. Forskning i alle mulige nyttige og unyttige ting, uten å ha lånekassa hengende over skulderen. En større del av befolkninga enn i dag arbeider i jordbruk, dyrehold, økologisk gjenreising og utvikling. Bruker tiden som du vil Den industrielle produktivitet er så ekstremt høy at det ikke er noe problem for alle å bruke tida på hva de vil. Og ha tre dagers arbeidsuke. Men hva betyr så disse luftige tanker for dagens politikk? De betyr at: Automatisering er et gode, så lenge ledig arbeidskraft kan settes inn i samfunnsnyttige jobber i stedet. Kortere arbeidstid og jobbdeling er bra Flere folk i helse, omsorg, undervisning, forskning, kultur er bra. Dette siste punktet innebærer at en voksende offentlig sektor er et tegn på et avansert samfunn men bare så lenge industrien automatiseres i samme takt! Da kan vi ha mange som jobber heltid med å ta vare på/forholde seg til/underholde/lære opp andre mennesker. Slikt arbeid skal ikke, og kan ikke, automatiseres. trond andresen Amanuensis i reguleringsteknikk ved NTNU Salgssjef: Thomas Berge Produksjonssjef: Bjarne S. Brokke Design: Erlend Lans Pedersen Prosjektleder for utgivelsen: Espen Rønning Telefon: 22 59 30 26 e-post: espen.ronning @mediaplanet.com Distribuert med Dagens Næringsliv, november 2008 Trykk: Dagblad-Trykk Mediaplanet er Europas fremste leverandør av temaaviser i dags- og næringspresse. Vi produserer både forbruker- og forretningsaviser. Telefon: 22 59 30 00 Faks: 22 59 30 01 e-post: info.no@mediaplanet.com www.mediaplanet.com/no Vil du vise hva du er god for? Sjekk karriéremulighetene i Norges mest innovative mediehus. www.mediaplanet.no/karriere Telefon 32 85 98 50 E-post info@no.endress.com www.no.endress.com Telefon 22 45 20 00 E-post: iu@hio.no www.hio.no Telefon 70 24 52 00 E-post: firmapost@amatec.no Web http://www.amatec.no Telefon 73 40 19 00 E-post: info@maritimerobotics.com www.maritimerobotics.com Telefon 95 88 66 97 E-post post@techtemp.no www.techtemp.no

ANNONSE Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 3 ANNONSE KAN DIN BEDRIFT TA BEDRE BESLUTNINGER? BEDRE TEKNOLOGI - PLM Når bedrifter virkelig legger ned tid på å finne den beste løsningen for å håndtere sine interne prosesser, ( produktutvikling, service og vedlikehold Product lifecycle Management), ender svært mange med å velge Teamcenter. Teamcenter er et trygt valg - 4 millioner brukere på verdens basis. BEDRE SUPPORT Cosmic Solutions & Siemens PLM Software tilbyr support gjennom sine support team. Dette sikrer deg som kunde markedets mest fleksible support og hurtigste responsrater. LYSERE FREMTID Med Teamcenter som springbrett til PLM er dette den viktigste beslutningen din bedrift behøver å ta. Siemens PLM Software er den enesteleverandør som leverer multi CAD integrering samt modul oppbygde, og likevel integrerte, PDM, CAE og CAM løsninger. All informasjon knyttet til utviklings prosjekter vil være tilgengelig for alle i organisasjonen. Der office documenter inkl. outlook mail og microsoft Project sikrer full kontroll på dokumenter og ressursene gjennom hele produktets livssyklus. VIL DU VITE MER OM HVORFOR 4 MILLIONER BRUKERE HAR VALGT TEAMCENTER? Vi i Cosmic Solutions & Siemens PLM Software ønsker å bruke tid sammen med din organisasjon. Vi tror at vi sammen med deres team kan dokumentere muligheter for bedre utnyttelse av ressursene og sikre bedre besluttningsgrunnlag gjennom bruk av PLM Teamcenter. www T Faks +47 66 78 66 01

4 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Norsk forening for automatisering (NFA): Bidrar til industriutviklingen I 50 år har NFA knyttet sammen kontakter fra forskning, undervisning og industri. Dermed utnyttes kompetansen mellom aktører. Mette Ryen Vi står for kompetanseutvikling og nettverksbygging, sier direktør Lars Annfinn Ekornsæter i NFA. Han forteller at NFA har gitt viktige bidrag til den teknologiske utviklingen på industrisiden. Lars Annfinn Ekornsæter, direktør i NFA. munikasjonsmessige utfordringer. Automatiseringsprosessene betyr mye, sier Ekornsæter. Samfunnsutviklende Ekornsæter er opptatt av å alminneliggjøre automatiseringsbegrepet å få det mindre akademisk og ut til praktisk nytte i industrien. Viktige formål med automatisering er å redusere miljøbelastningene, bedre produktkvaliteten og å fjerne farlige arbeidsoperasjoner. Kanskje kan vi benytte kompetansen og teknologien vi besitter i den del av verden som sliter med daglige problemer som dårlig vannkvalitet, forurensning og mangel på utstyr for å få til et mer effektivt jordbruk, sier han. Det vil virkelig være å utrette noe. Mye av styringsteknologien i dag er basert på IT. Innføringen av automatiseringsteknologien tar sikte på å frigjøre menneskelig arbeidskraft. Teknologien kan løse oppgaver i industri og handel som krever omfattende presisjon og databehandling, sier Ekornsæter. Automatiseringsteknologien kan gjøre livet lettere for de som jobber i helsevesen og forenkle kirurgiske operasjoner. Innenfor næringsmiddelindustrien kan teknologien gi mer effektiv produksjon og sikrere matvarer. Her er det store gevinster å Spredt, men beslektet Ekornsæter trekker frem maritim virksomhet, næringsmiddel og oljevirksomhet. Teknologien som brukes innenfor de ulike bransjene er beslektet, sier Ekornsæter. Ved å skape møtepasser, får folk impulser fra hverandre. Teknologisk kompetanse innenfor romfart og fly kan eksempelvis brukes innenfor oljerelatert virksomhet. Det er nærliggende og ikke vanskelig å se at dette har mye for seg, sier Ekornsæter, og nevner at dette er noe som bedrer norsk konkurranseevne. I den kolossale utviklingen innenfor olje og gass, har automatisering har vært avgjørende. Med store dyp og tøffe værforhold, må det tenkes nytt. Dette betyr å innlemme fjernstyrt teknologi både på kontroll, overvåkning og det å operere på havbunnen. Konstruksjonsmessig kan det være enkelt, men med store komhente, sier han. Kompetansen spres ved å holde seminarer og spesialistkurs. På undervannskonferansene ser de hvordan oljefelt utvikles, hva slags utstyr som brukes og hva slags kompetanse de trenger. Det arrangeres seminar om avanserte fartøyer, offshore, alarmsystemer og næringsmiddelteknologi. Servomøtet er et seminar som arrangeres årlig for fagpersonell fra ulike industrier som diskuterer automatisering. NFA samarbeider med flere aktører, blant annet med Norsk Industri om robotisering og med Tekna om offshore instrumentering. Fremover skal vi fortsette å gjøre automatiseringsfaget mer kjent og fortelle hvor viktig det er, sier Ekornsæter. Miljø og fornybar energi er nye bransjeområder som er på full fart inn. Foreningen er også opptatt av å være et bindeledd mellom industri, forskning og næringsliv. Det er viktig å få med alle undervisningsinstitusjonene, og de som har automatisering blant sine fag er inkludert. Vi ønsker å få dem til å bruke nettverket på en best mulig måte, sier Ekornsæter. Vi ønsker å få til en vekselvirkning, slik at utdanningen blir mer rettet mot behov og at undervisningen er knyttet til industri. Som ledd i arbeidet med undervisningsinstitusjonene, gir foreningen ut priser og stipendordninger til studenter. Den årlige NFA-prisen skal også stimulere til å gjøre automatiseringsfaget kjent blant barn og ungdom. Jubileumsår Kloke hoder så behovet for å ha en slik forening i Vi står for kompetanseutvikling og nettverksbygging, sier direktør Lars Annfinn Ekornsæter i NF mindre akademisk og ut til praktisk nytte i industrien. Viktige formål med automatisering er å red perasjoner. Bildet viser maskinering/maskinarbeid ved bruk av robotisering. 1958, sier Ekornsæter. Det hadde blitt et ønske om å bruke automatiseringsteknologien mer aktivt i norsk industri. Dessuten hadde den internasjonale organisasjonen IFAC (International Federation of Automatic Control) blitt stiftet året før. Ettersom IFAC har enkeltland som medlemmer, ble det naturlig å opprette en organisasjon som kunne ivareta dialogen og være norsk representant. I jubileumsåret er det laget videoer som viser sammenhengen mellom akademia og industri samt mangfoldet innen automatisering. I tillegg har foreningen fokusert på å få frem samhandling mellom menneske og teknologi. Under selve jubileumsfeiringen 10. oktober på Plaza Hotel, ble det delt ut to ærespriser. Den ene gikk til Håkon Sandvold, en av foreningens tre grunnleggere, og den andre gikk til Ann Christin Gjerdseth. NFAs ærespris tildeles perso- 2-årig fagskoleutdanning AUTOMATISERING gir gode stillingsmuligheter både på land og offshore. Ta fagskoleutdanning mens du er i jobb! Deltid og nettstøttet opplæring passer spesielt godt for de som jobber offshore eller går skift. Velg 2-årig fagskoleutdanning Automatisering - Bygg - Elkraft Maskin Heltid Deltid Nettstøttet opplæring Your success Our goal Vår OEE løsning gir deg en optimal og kostnadseffektiv produksjon! 3918 PORSGRUNN, tlf. 35 56 93 50 www.fagskolentelemark.no Torsvang Industriområde, 3271 Larvik Telefon: 33 16 58 00 www.novotek.no Annons_alt2_no.indd 1 2008-11-11 15:25:51

5 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Tidobling på syv år NFA har økt antall medlemsbedrifter fra 22 til 220 siden 2001. Mette Ryen N FA. Han er opptatt av å alminneliggjøre automatiseringsbegrepet å få det dusere miljøbelastningene, bedre produktkvaliteten og å fjerne farlige arbeidso- ner som har gjort en fremragende praktisk eller teoretisk innsats for automatiseringsmiljøet i Norge og NFA, for samfunnsnyttig utvikling og anvendelse av automatiseringsfaget, eller som har bidratt til den kybernetiske teorien eller for holdningsskapende arbeid og kunnskapsformidling som har bidratt til anerkjennelse og publisitet for automatisering og industriell IT i Norge. NFA har nå ti æresmedlemmer. Å Foto: ABB Kanskje kan vi benytte kompetansen og teknologien vi besitter i den del av verden som sliter med daglige problemer som dårlig vannkvalitet, forurensning og mangel på utstyr for å få til et mer effektivt jordbruk. Lars Annfinn Ekornsæter direktør i NFA. FA hadde opprinnelig sekretariat sammen med daværende Norske Ingeniørers Forening, det som nå er Tekna. Etter å ha vært innom forskjellige sekretariatspartnere, følte de behov for å stå på egne ben. Vi begynte å bli usynlige, forteller direktør Lars Annfinn Ekornsæter om hvordan det sto til da han begynte i NFA i 2001. Vi hadde mistet en god del medlemmer, og det var behov for å gjøre noe. Medlemsmangel Mange ønsket å opprettholde foreningen men for å gjøre det, trengte de flere medlemmer. Ved å gå inn i den medlemsmassen de tross alt hadde, så de at det var et stort nettverk som var bygget opp. De begynte å bruke nettverket, aktiviserte det og utvidet nedslagsfeltet. Det var nødvendig å utvide automatiseringsbegrepet slik at flere skulle føle seg hjemme i foreningen. Jeg var opptatt av å alminneliggjøre faget og snu holdningen om at dette var noe kun for akademikere, forteller Ekornsæter. Dette var en lang og tung jobb. Nettverksbygging Ekornsæter som selv har utdanning fra ingeniørhøyskole, BI og NTNU plukket ut bedrifter, besøkte dem og presenterte de nye tankene han hadde rundt NFA. Jeg hadde et stort nettverk innenfor de jobbene jeg hadde hatt tidligere, og på den måten klarte vi å snu utviklingen, sier han. Medlemsmassen på 22 bedrifter og 320 personlige medlemmer økte til 220 bedrifter og nesten 1000 personer i dag. Det var svært motiverende at nettverket kunne brukes helt konkret til å få frem kompetanseutveksling mellom utdanning/ forskning og næringslivet og erfaringsutveksling på tvers av bransjer. Å Foto: Atle Abelsen NFA-direktør Lars Arnfinn Ekornsæter overrekker Haakon Sandvold æresprisen nøyaktig 50 år etter at han var med og etablerte NFA. Ulsmågveien 7, 5224 Nesttun http://www.controlteam.no, E-mail: controlteam@controlteam.no Tel: +47 55 92 79 50, Fax: +47 55 92 79 51

6 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet foto: novotek Synlige Proficy data gir Gumlink enorme muligheter for kalkulering og synliggjøring av produksjonen samt tilgang til data hele døgnet, uavhengig av hvor operatøren måtte befinne seg. Optimalisert tyggegummiproduksjon For Gumlink, som årlig produserer millioner av tyggegummier, er profitt og konkurransedyktighet helt avhengig av selskapets evne til å optimalisere sine pakkemaskiner. Dennis K. Fjellseth Nøkkelen for å øke effektiviteten i pakkeavdelingen, har for Gumlink vært å installere OEE løsningen Proficy Efficiency. Løsningen er levert av Novotek og måler effektiviteten av pakkingen av tyggegummier, samtidig som pakkeprosessen er strømlinjeformet. OEE er et nøkkeltall som forteller hvor godt eller effektivt man utnytter sitt produksjonsutstyr og er produktet av tilgjengeligheten på utstyret, kvaliteten på de produktene man produserer og hvor fort man klarer å produsere. OEE = Tilgjengelighet * Kvalitet * Ytelse. På bare få måneder har Overall Equipment Effectiveness (OEE) økt med 10 prosent, noe som har ført til kutt på produksjonskostnadene på flere millioner kroner og resultert i en ROI på under ett år, forteller Michael Jensen, prosjektleder i Gumlink. Produksjonsoversikt Tidligere opererte selskapet med ulike pakkesystemer for hver enkelt pakkemaskin. Dette medførte at avvik ved produksjonen måtte redegjøres ved den enkelte operasjon. Produksjonsledelsen manglet et objektivt perspektiv på hvordan de kunne oppnå effektiv produksjon. Nå blir oversikt over produksjonen vist på storskjermer langs pakkebåndet, og ansatte kan dermed følge med på produksjonsnivået. Grafer som blir vist på skjermene blir kontinuerlig oppdatert, og både de ansatte og ledelsen vet til enhver tid om produksjonsnivået er tilfredsstillende. Operasjonsstabilitet krever høy grad av uniformering, både i produksjon og ved innsamling av data. Av hensyn til dette, anvender Gumlink Proficy technology med sensorer som opprettholder høyest mulig throughput i pakkeprosessen. Identifiserer avvik Synlige OEE-data innebærer at Gumlink kan identifisere avvik raskere, noe som har medført forbedring av kvaliteten av pakkingen. Synlige Proficy data gir Gumlink enorme muligheter for kalkulering og synliggjøring av produksjonen samt tilgang til data hele døgnet, uavhengig av hvor operatøren måtte befinne seg. Det er viktig å forstå at OEE løsningen er et verktøy for å gjøre kontinuerlige forbedringer i produksjonen. Åpenheten og fleksibiliteten av Proficy Efficiency gjør det enklere å skalere og skreddersy data, for på den måten å møte selskapets behov. The visible productivity monitoring er derfor blitt møtt positivt av hele selskapet, sier Jensen. Å På bare få måneder har Overall equipment efficiency (OEE) økt med 10 prosent, noe som har ført til kutt på produksjonskostnadene på flere millioner kroner og resultert i en ROI på under ett år. Michael Jensen prosjektleder i Gumlick Foto: easybuy4u/istock Bedriften WEMA i Bergen fikk NHOs innovasjonspris i 2007 for sin sensor for lastebiler. Automatisering av produksjonen har vært viktig for å utvikle et konkurransedyktig produkt og møte den økende etterspørselen. Mindre utslipp av klimagasser Lastebiler over hele verden kjører mer miljøvennlig fordi de er utstyrt med en sensor som styrer tilsetting av et NOx-reduserende stoff i dieselen. Per Lars Tonstad Nå er produksjonen av sensorene i stor grad automatisert, og etterspørselen er stor fordi stadig flere land innfører lovregulering av NOx-utslipp. I neste runde skal det utvikles en tilsvarende sensor for skip, og personbiler og traktorer kan også stå for tur. Bedriften WEMA i Bergen fikk NHOs innovasjonspris i 2007 for sin sensor for lastebiler. Automatisering av produksjonen har vært viktig for å utvikle et konkurransedyktig produkt og møte den økende etterspørselen. Produksjonen av de store seriene av sensorer er så godt som helautomatisert, og robotteknologien er avansert og godt utviklet. Mindre enheter produseres fortsatt for hånd, opplyser salgssjef Tore Gismervik i WEMA International. S e n s o r e n e sprøyter et stoff som kalles AdBlue inn i lastebilens k a t a l y s a t o r. AdBlue består av en stor del a m m o n i a k k. I lastebilene er det en egen tank for Ad- Blue. Forbruket er ca. 6 liter pr. 100 liter diesel. Sensorene styrer automatisk Sensorene er også avanserte apparater som overvåker både temperatur og mengde og sjekker kvaliteten på stoffet. Føreren av lastebilen har opplysningene tilgjengelig på et display. AdBlue er sammensatt slik at Produksjonen av de store seriene av sensorer er så godt som helautomatisert, og robotteknologien er avansert og godt utviklet. Mindre enheter produseres fortsatt for hånd. det fryser ved minus 11 grader. Ved kjøring i lavere temperaturer, må stoffet tines. Det skjer automatisk ved at sensoren reagerer og starter tilførsel av varmt vann fra motoren. Dermed smelter stoffet før det pumpes videre, forklarer Tore Gismervik salgssjef i WEMA International Gismervik. Automatisering av produksjonen har vært viktig for å optimalisere produkt og inntjening for bedriften. I dag er det montert flere hundre tusen sensorer i lastebiler over hele verden. Ofte er det slik at det kommer lovendringer først, og så løper vi etter for å utvikle produkter som skal gjøre det enklest og billigst mulig å oppnå målsettingene. Krav om reduserte utslipp kommer i stadig flere land. EU har kommet langt og det skjer mye i Japan, Korea og Asia forøvrig, og USA vil komme etter, mener Tore Gismervik. Å

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 7 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) AVDELING FOR TEKNOLOGI, PROGRAM FOR ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Ingeniør i automatisering Utdanningen får du ved HiST, Avdeling for teknologi, Program for elektro- og datateknikk Arbeidsoppgavene i industrien har forandret seg mye gjennom de siste ti årene. Mange trivielle og helsefarlige arbeidsoperasjoner som tidligere ble utført av mennesker er nå automatisert. Behovet for automatisering har også økt i takt med økende krav til effektivitet og produktkvalitet, og er i mange sammenhenger en viktig forutsetning for at bedrifter skal overleve. Etterspørselen etter dyktige automatiseringsingeniører er økende, og dette gjenspeiles også i vår overordnede målsetning: Høgskolens studieretning innenfor automatiseringsteknikk har som mål å utdanne internasjonalt anerkjente ingeniører med bred kompetanse innen fagområdet automatiseringsteknikk For å nå vårt mål er vi avhengig av motiverte og engasjerte studenter, og ved studieretning for automatiseringsteknikk arbeider vi bevisst for å øke studentenes trivselsfaktor og tilhørighet. Vi arrangerer blant annet studieturer, ekskursjoner, sosialt samvær mellom ansatte og studenter, og faglige kollokvier der studenter får møte lokalt næringsliv. Hos oss møter studentene en undervisningsform der prosjektarbeid står sentralt. Problemstillingene er ofte åpne, og gjennom prosjektarbeid må studenten kunne samarbeide både med andre studenter, med ansatte og mot lokal industri for å finne tilfredsstillende løsninger på dagsaktuelle ingeniørproblemstillinger. Fullført treårig ingeniørutdanning gir den akademiske graden bachelor i ingeniørfag. Vi samarbeider også med flere internasjonale institusjoner, bl.a. med CERN, hvor mange studenter ved automatiseringsteknikk har gjennomført sin Bacheloroppgave. Gjennom NORDEX, som er finansiert gjennom Nordisk råd, har vi hatt studenter som har avsluttet sin utdanning ved å ta Bacheloroppgaven i Vasa, Finland. Her jobbes det med tverrfaglige prosjekter innen fornybar energi. Har du spørsmål eller ønsker ytterligere informasjon, ta kontakt med programansvarlig Roar Haltvik på mob. 95 29 30 70, e-post: roar.haltvik@hist.no eller studieretningsleder automatiseringsteknikk Dag Aune på tlf. 73 55 95 83 e-post: dag.aune@hist.no. Kongsberg Maritime AS og VisionTech AS er nære samarbeidspartnere som har bidratt med interessante studentprosjekter. www.hist.no CICERO tas Løfter dine prosjekter mot nye høyder Det finnes mange måter å skaffe seg kunnskap raskt på. Men erfaring krever tid. Det krever at man prøver ut sin kunnskap igjen og igjen. Og det krever dialog med andre. Vi tror på erfaring som konkurransemiddel på automatiseringsmarkedet. Vi har utviklet vår ved å jobbe nær våre kunder, partnere og leverandører over lang tid. Og gjennom å tørre og lete i problemer som oppstår for å finne årsaken i stedet for å ta raskeste veien ut. Våre forbindelser opphører sjelden ved leveranse. Vi vil være tilstede når nye behov oppstår. På den måten kan vi skape konkurransefortrinn for våre kunder. Vil du se prosjektet ditt bli løftet og leter du etter en leverandør som følger med? Erfaringen finner du hos www.beijer.no.

8 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet På mange felt i Nordsjøen pågår det nå krevende oppgradering av automatiseringssystemene på installasjonen. Det er nødvendig fordi systemene eldes og det er vanskelig å skaffe reservedeler og kompetanse for vedlikehold. FOtO: StAtOilhydrO Automatisering: Viktig offshore Automatisering er et prioritert område når oljeselskapene skal oppgradere eldre installasjoner på norsk sokkel. Arbeidskraften er dyr, og automatisering er viktig for effektiv drift og vedlikehold. PeR LaRs tonstad å få en sikker og effektiv drift av anleggene, må vi satse på For automatisering og tilstandsmonitorering. Det er det fokus på i alle utbyggingsprosjekter i dag, sier Jon Olav Li i StatoilHydro. Alle oljeselskaper strever etter å oppnå driftsoptimalisering. For å kunne kjøre anleggene optimalt er man avhengig av gode reguleringssløyfer slik at man på sikker måte kan ligge nær prosessbegrensninger. Terskelen for avvik er lav. Derfor er det ikke rom for store reguleringsavvik. Det koster mye å stenge ned produksjonen. Systemene må være robuste og enkle å operere og ha gode reguleringssløyfer. Trådløs teknologi StatoilHydro prøver også ut trådløs teknologi, blant annet for å unngå mye kabling til installasjonene offshore i fremtiden. I fremtiden kan det bli benyttet mobile moduler, som lett skiftes ut med kraner. Alle operasjoner vil være automatisert. Foreløpig er dette bare på forskningsstadiet. På mange felt i Nordsjøen pågår det nå krevende oppgradering av automatiseringssystemene på installasjonen. Det er nødvendig fordi systemene eldes og det er vanskelig å skaffe reservedeler og kompetanse for vedlikehold. For Statoil- Hydro er levetid et viktig kriterium i evalueringen av fremtidige teknologivalg for automatiseringssystemer, da oppgraderinger er svært kostnadskrevende og innebære høy risiko for produksjonstap. Å For å få en sikker og effektiv drift av anleggene, må vi satse på automatisering og tilstandsmonitorering. Det er det fokus på i alle utbyggingsprosjekter i dag. JON OlAv li StAtOilhydrO Det kompliserte må gjøres enkelt Brukerne ønsker automatiserte løsninger, men de må være enkle å operere. Og systemene må samarbeide, slik at overordnede mål kan nås. er å gjøre det kompliserte Utfordringen enkelt, sier Rune Volden i Rolls-Royce Marine. De er i ferd med å konstruere fremtidens bro på skip for oljeindustrien og andre næringer. I morgendagens styringsrom på store fartøyer, vil svært mye være automatisert. Betjeningen har ansvar for enorme verdier. Stadig mer og mer komplisert utstyr lastes på båtene. Det blir stadig flere skjermer å følge med på. Når noe går galt, snakkes det ofte om menneskelig svikt. Men det kan være systemene som gjør at mennesker tar feil beslutninger. Brukeren må føle seg trygg og komfortabel med systemene, og enhetene må være enkle og forståelige. De færreste leser manualer før de har prøvd utstyret, fremholder Volden. Helheten viktig Leverandører har noen standarder å gå etter. Men FOtO: kongsberg MAritiME Grafisk brukergrensesnitt om bord på Teekay-Stenas skip Stena Alexita med full kontroll av all essen- sielt maskineri from the comfort of your chair on bridge. standarder kan tolkes ulikt. Filosofien når det gjelder brukergrensesnittet kan være ulik. Derfor er det en potensiell fare for at for mye ansvar legges på den som skal operere systemene. Det er ikke tilstrekkelig å hevde at jeg har gjort min jobb og løst mitt problem, for noen må også ha oversikt over og ansvar for totalen, sier Rune Volden. Han påpeker også at tempoet i for eksempel oljeindustrien er høyt. Bransjen opplever nærmest en boom. Det er begrenset med tid til opplæring, arbeidskraften er etterspurt og mange skifter jobb hyppig. Derfor må systemene være så enkle som mulig, de må kommunisere med hverandre og være robuste, sier Rune Volden til slutt. Å Når noe går galt, snakkes det ofte om menneskelig svikt. Men det kan være systemene som gjør at mennesker tar feil beslutninger. Brukeren må føle seg trygg og komfortabel med systemene, og enhetene må være enkle og forståelige. rune volden rolls-royce MAriNE ICD AS lager middlewaren CDP, Control Design Platform. Programvaren er en av de mest avanserte og komplette i verden og er brukt som hovedstøtte for tallrike offshore automasjonssystemer. Med CDP har våre kunder levert systemer på moderne offhorefartøy. CDP brukes blant annet for å programmere DP, aktiv heave kompensering, alarm og overvåking, propulsion og andre systemer. Redundans, sikkerhet og testing er viktige deler av disse leveransene. ICD har den beste kjennskap til utvikling av avanserte systemer. Vi hjelper kunder med å bygge komplette systemer, fra konsept gjennom utvikling av kontrollalgoritmer til implementering av ferdige systemer. Kildekodekontroll, kursing og testing av applikasjoner inngår også. Ved å bruke våre biblioteker og verktøy kan utviklerene fremstille ferdige applikasjoner raskere og med mer avansert funksjon. CDP har avanserte funksjoner som: - Redundans - Simulere store systemer og overvåke input og utsignaler og verdier - Kjøre avansert HIL (hardware-in-the-loop) testing ved å bytte ut komponenter med datamaskingenerert input og output - Kjøre på valgfri hardware og OS, som Windows XP, Linux, RTOS-32 og Windows CE - Designe avanserte brukergrensesnitt med Nokia Qt tillegg for CDP - Interface med Simulink for å bruke eksisterende matematiske modeller Telefon: +47 93 07 32 30 Breivika Industriveg 63 N-6018 Ålesund Norway icd@icd.no www.icd.no CDP er en utviklerpakke og vi tar ikke run-time lisenskostnader

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 9 Ønsker du å forbedre og optimalisere din produksjon? Prediktor har verktøyet, kompetansen og løsningene! FUTURE MES - PIMS - OEE - SPC - Datalogging - Trending OPC-kompetanse - MPC - Integrasjon Online prosess analyse - Real-time databehandling Prediktor er en av Norges ledende leverandører av fleksible industrielle IT løsninger, både for store og små applikasjoner. Prediktor har i dag et av Norges største miljøer innen Industriell IT og leverer løsninger til en rekke industrier som Solar, Næringsmiddel, Fôr, Olje & Gass. Viktige referansekunder er REC, NorSun, Elkem Solar, Nortura, BioMar, Felleskjøpet Agri, Casting Technologies Farsund, FMC Technology og Scanpower Petroleum Technology. Prediktor har hovedkontor i Fredrikstad, men er i sterk vekst og er nå representert med datterselskaper i Tyskland, Kina, Singapore og USA. Prediktor ; www.prediktor.no - tlf.+47 9540 8000 w w w. b l a n k e a r k. c o m - Det naturlige valg innen elektro og automasjon. Malthe Winje ble grunnlagt i 1922, og er et 100% norsk firma lokalisert på Kolbotn. Vi leverer innovative løsninger innen bla.a skip, offshore,vannavløp og byggautomatisering. Kontakt info: www.mwa.no firmapost@mwa.no Tlf:66996100 att:trond Olsen

10 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Vestnorsk EngineeringAS (VNE) har i 30 år har vært leverandør av skreddersydde automatiserings løsninger på tvers av bransjer både i Norge og i utlandet. VNE tar seg av hele prosessen fra ide- stadiet til design, produksjon og frem til installasjon og i gang kjøring. AUTOMATISERINGSLØSNINGER FOR INDUSTRIEN VNE er et special engineering selskap som utvikler effektive produksjonsløsninger for bedrifter innen mekanisk industri. I tider med mangel på arbeidskraft og høye lønninger har overgangen fra manuell arbeidskraft til maskiner vært løsningen for mange bedrifter og fordelene er flere: En tett dialog med kunden underveis sikrer de beste løsningene med hensyn på kvalitet, pris og nytteverdi. VNE sitt spekter av leveranser er bredt. Noen eksempler er: AKSELTREKKVOGN VNE har utviklet en akseltrekkvogn til verft som driver med reparasjoner og vedlikehold på skip. To mann trekker propellen rett ut på under en time. Normalt er dette en operasjon som kan ta opp til flere dager vesentlig at tid i dokk blir redusert til et minimum. VASKELINJER FOR BORERØR VNE har designet og levert flere vaskelinjer for bore rør. Disse rengjør, oppgraderer og kvalitetssikrer borerørene før de tas i bruk på nytt. Linjene er helautomatiske og sparer bedriftene for en rekke arbeidstimer. FLENSSVEISEMASKIN og bruker 2.5 min på å gjøre samme jobben som før tok en time. E-mail: office@vne.no www.vne.no VI HAR LØSNINGER PÅ DINE UTFORDRINGER

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 11

12 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Norge kan bli et grønt batteri for Europa Når vinden løyer og vindmøllene i Tyskland stopper, øker importen av vannkraft fra Norge automatisk. Eksporten av miljøvennlig kraft fra Norge kan økes betydelig; Norge kan bli et grønt batteri for Europa. Per Lars Tonstad Mektige Statkraft AS står i spissen for en ambisiøs satsing på fornybar energi. Frem til 2015 vil Statkraft utvikle 7,3 TWh ny vannkraft, hvorav 3,8 TWh skal bygges ut på norsk jord. I samme periode er målet å produsere 4,75 TWh vindkraft knapt halvparten i Norge. Statkraft utvikler også prosjekter innen solenergi og marin energi som bølgeeller tidevannskraft. EU skal innen 2020 nå målsettinger om at 20 prosent av energiforsyningen skal være fornybar energi, energieffektiviseringen skal økes med 20 prosent og CO2-utslippene reduseres med 20 prosent. Statkrafts satsing skal selvsagt møte EUs behov. Norge har teknologi, kapital og ressurser til å satse på miljøvennlig energi. Bedre støtteordninger Men FoUkoordinator Ragne Hildrum i Statkraft påpeker at Norge så langt ikke går i front når det gjelder rammevilkår for satsing på grønn energi. Støttenivåene er bedre i andre land. Sverige har et grønt sertifikatmarked som løfter frem vindkraft. Europa bør samles om en internasjonal, markedsbasert støtteordning. Et felles grønt sertifikatmarked vil stimulere til satsing på fornybar energi, sier Hildrum. I Norge har Enova bebudet investeringsstøtte til grønn kraft, uten at nivå eller vilkår er klare ennå. Statkrafts solenergisatsing vil i første omgang komme i Spania og Italia. Men etter vannkraft er det vindkraft som i dag er den mest modne teknologien med de laveste kostnadene blant de fornybare teknologiene. Statkraft vil satse på vindkraft både på land og til havs, men også denne energiressursen er kontroversiell. Støtteordninger trengs her også. Dessuten støter vi på utfordringer som begrensninger i nettkapasitet og motstand fra opinionen. Samtidig er det knyttet noen miljøutfordringer til vindkraft, bl.a. hensyn til fauna, fugler og kulturminner, sier Ragne Hildrum. Blåsjømagasinet i Øst-Agder/Rogaland. Mektige Statkraft AS står i spissen for en ambisiøs satsing på fornybar energi. Frem til 2015 vil Statkr dusere 4,75 TWh vindkraft knapt halvparten i Norge. Statkraft utvikler også prosjekter innen solenergi og marin energi som bølge- eller tid Teknologiske utfordringer Marine energikilder vil først komme for fullt når tekniske og økonomiske begrensninger er ryddet av veien. Bølger skal absorberes og omdannes til elektrisk kraft, men det gjenstår å oppnå maksimal ytelse, robust og sikker drift og en overlevelsesevne over tid. Teknologien må vinne erfaringer. Ragne Hildrum tror at de tekniske utfordringene kan løses, og viser til de store sprangene som er tatt innen petroleumsteknologi. Vi er i dag ledende innen fornybar energi i Europa. Frem til 2015 vil Statkraft investere 70 milliarder kroner innen fornybar energi, sier hun. Statkraft følger også diskusjonen rundt Norges muligheter til å bli grønt batteri for Europa, der vannmagasinene i Norge kan balansere forbrukstoppene i Europa med grønn kraft. Det vil kreve bygging av flere og større transportkabler til kontinentet en satsing som krever samarbeid med andre partnere. Selskapet satser på automatiserte løsninger for å redusere kostnader og oppnå sikker og optimal drift. Vi har fullautomatiserte løsninger på våre vann- og vindkraftverk, og teknologien forbedres hele tiden. Stadige forbedringer i styrings- og reguleringssystem gir bedre utnyttelse av naturressursene, og nettkapasiteten kan også utnyttes bedre ved automatisk drift, påpeker FoU-koordinator Ragne Hildrum i Statkraft. Å Bygg hold Mange nybygg er ikke så energivennlige som byggherren ønsker. Det skyldes at ingen kontrollerer at de energisparende tiltakene virkelige fungerer. Se våre hjemmesider for å lære mer om oss og hva vi kan tilby. w w w.v isiontech.no Tlf: 98 60 30 00 DIN PARTNER FOR INDUSTRIELL AUTOMATISERING KUNDENS VISJON - VÅRT INSENTIV I fem år har vi realisert visjoner og drømmer for våre kunder. Dette skal vi fortsette med.

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 13 Automatisk drift av småkraftverk Driften av småkraftverk er i dag så automatisert at selv bestemor kan ha ansvaret for energiproduksjonen. Noen tastetrykk på mobilen er alt som skal til for å endre driftsprofil eller stoppe og starte produksjonen. Per Lars Tonstad Småkraft bygges ut som aldri før i Norge. De fleste som eier grunn der vann renner forbi, lurer på om det er lurt å investere noen millioner kroner i et kraftverk. Noen tar sjansen og gjør det i egen regi, selv om de langt fra er fagfolk. Andre kontakter profesjonelle samarbeidspartnere for å få realisert sine drømmer. Vi står for hele investeringen og deler overskudd med grunneier, forklarer administrerende direktør Rein Husebø i Småkraft AS. Selskapet har inngått rammeavtaler med leverandører av teknisk utstyr, og oppnår dermed gunstige kjøpsvilkår. Robuste systemer Når kraftverket er bygd og produksjonen i gang, vil det hele svive mer eller mindre automatisk. Daglig tilsyn er ikke nødvendig. Som regel er det snakk om enkle elvekraftverk, uten vannmagasiner. Dermed trengs ikke avansert overvåking og driftsstyring som på større anlegg, forklarer Husebø. Turbinen blir forhåndsjustert til å ta imot forventet vannmengde. Vannstanden med variasjoner blir målt, og så lenge det renner vann, vil kraft bli produsert. Systemene er robuste og svært enkle å betjene. Kun ved feilretting må spesialister tilkalles, sier Husebø. Kraftverkets kritiske funksjoner, som varme i generatorviklinger, blir også overvåket automatisk. Å aft utvikle 7,3 TWh ny vannkraft, hvorav 3,8 TWh skal bygges ut på norsk jord. I samme periode er målet å proevannskraft. foto: statkraft er ikke alltid hva de lover Sverige har et grønt sertifikatmarked som løfter frem vindkraft. Europa bør samles om en internasjonal, markedsbasert støtteordning. Et felles grønt sertifikatmarked vil stimulere til satsing på fornybar energi. Ragne Hildrum FoU-koordinator i Statkraft er ofte tidspress og manglende kompetanse hos Årsaken entreprenøren, forklarer professor i energiøkonomisering i bygg, Vojislav Novakovic ved NTNU. Både entreprenør og byggherre er blitt mer bevisst når det gjelder energiøkonomisering. Det betyr sparte penger og gir en grønn profil, som blir mer og mer ettertraktet. Men prioritering av energisparing betyr lite hvis resultatene ikke blir som forventet. Professor Novakovic sier at det ikke står på teknologi og utstyr. Alt blir levert og montert i bygget. Men det er ikke optimalt sammensatt, så derfor oppnås heller ikke optimal samvirkning, påpeker Novakovic. Kontinuerlig funksjonskontroll NTNU-professoren er i gang med et prosjekt som kalles kontinuerlig funksjonskontroll, med støtte fra Norges Forskningsråd. Prosedyrer for funksjonskontroll skal prøves ut i fem bygg. For å oppnå optimal drift, må man benytte matematiske modelleringer og avanserte simuleringsverktøy. Bygg tas gjerne i bruk tre fire år etter at de er prosjektert. Bransjen har ikke tid til å lære av egne feil; det er ikke lett å bryte ut av en ond sirkel, sier Novakovic. Konsekvensen kan bli at energiforbruket øker og inneklimaet blir for dårlig. Avvikene kan være betydelige. Manglene er ikke synlige og lette å identifisere, så derfor er det vanskelig å rette opp feilene etter at byggene er tatt i bruk. Å Komplett partner innen: - Elektro / automasjon - Tavlebygging - Fornybar energi www.teksal.no

14 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Søppel og slam blir energi Ved hjelp av automatiseringsprosesser, sørger Cambi for at avfallet vårt kommer til nytte. Mette Rye n er et veldig flott anlegg, sier prosjektdirektør Ola Berntsen Det i Cambi. Firmaet har utviklet og patentert en teknologi som omdanner matavfall og slam til energi. Ola Berntsen, prosjektdirektør i Cambi. Cambi er et norsk firma med datterselskaper i Storbritannia og Danmark og anlegg over hele verden. To av de fire anleggene som ligger i Norge behandler matavfall. Både slam og matavfall går inn i en råtneprosess der det dannes biogass. Denne biogassen brukes til å produsere strøm via gassmotorer. Moderne i Verdal Cambi er et norsk firma med datterselskaper i Storbritannia og Danmark og anlegg over hele verden. To av de fire anleggene som ligger i Norge behandler matavfall. Det ene er på Lillehammer og har vært i drift siden 2001. Det andre ligger i Verdal og er nytt for året. Anlegget i Verdal tar imot cirka 15 000 tonn kloakkslam og 20 000 tonn våtorganisk avfall per år. Det ligger inne muligheter for å utvide kapasiteten til 50 000 tonn per år, forteller Berntsen. Både slam og matavfall går inn i en råtneprosess der det dannes biogass. Denne biogassen brukes til å produsere strøm via gassmotorer. Etter utråtning dannes det en biorest, som kan brukes til jordforbedringsmiddel i form av biogjødsel. Luktutfordringer Gammelt søppel lukter ikke så godt. Lukten forverres når søppelet koker på høy temperatur for å forbedre forråtnelsesprosessene. Derfor er hele anlegget lukket slik at prosessluften kan tas hånd om på en kontrollert måte. Luktgassene skal holdes inne i en kontrollert atmosfære. Lukten ut skal være svært begrenset, sier Berntsen. Dette er viktig både for nærmiljøet og for arbeidsmiljøet. I tillegg til å være lukket, er prosessen automatisert. Det første som skjer er at avfallet som kommer inn blir forbehandlet og sortert i rejektfraksjoner. Selv om dette skal være kildesortert matavfall, så er ikke alt matavfall, sier Berntsen. Det som ikke er matavfall må sorteres ut. Helautomatisk Selve sorteringsjobben foregår helautomatisk. Først sorteres det på størrelse. Avfallet går inn i en stor trommel slik at den organiske delen av avfallet kan gå videre i prosessen og produsere biogass. Materialet som går videre blir fluidisert, og en ny utskilling basert på gravitasjon finner sted. Noe er flytende, som plast og kork, og dette går til forbrenning. Tyngre gjenstander, som glassplinter og småsteiner, detter ned og blir ikke med videre i prosessen. Det som blir igjen er rent matavfall som kan omdannes til strøm. Det utsorterte rejektavfallet (plast, papir og fiber) sendes til energigjenvinning i Trondheim for å produsere fjernvarme. I tillegg vil det være igjen noe grus og stein (uorganisk) som går på deponi. Alternativet til automatiseringen er å sette alt på samlebånd og få folk til å stå og sortere avfallet direkte, sier Berntsen. Det hadde ikke vært en trivelig arbeidsplass, og hadde neppe heller vært lov av arbeidsmiljøhensyn. Å Ecopro i Verdal Kapasitet Oppgradert versjon Organisk avfall kategori II & III + slam (50/50) 30 000 t/a 50 000 Biogass 18,9 GWh 29,6 GWh Forbrenningsolje 5,7 GWh 5,7 GWh Elektrisitetsproduksjon 9,4 GWh 13,8 GWh Gjødsel 13 000 t/a 15 400 t/a Bemanning: 5 personer Oppstart: April 2008 Investering: 180 MNOK FOtO: cambi Kilde: www.cambi.no KS Automasjon as Har siden 1992 levert elektro- og automasjonstjenester til privat og offentlig sektor. Godkjent prosjekterende og utførende innen lavspennings automatiseringsanlegg. Produksjon av: - Software for PLS/HMI og SCADA systemer. - Elektro, motor og kontrolltavler. - Egen service, ettersalg og installasjonsavdeling. Bransjene: VA, automatiske beholdervekter (1,5 til 35 tonn), automatiske lagre- og lossesystemer til bil/båt for asfalt og knuseverk, næringsmiddel, gjenvinningsog miljøbedrifter er godt representert hos oss. Dette gir trygghet for våre kunder og bygger opp under slagordet: VI TAR STYRINGA! Gratulerer! KS gratulerer Cambi/Ecopro med et hypermoderne anlegg, der vi har hatt gleden av å være totalleverandør innen elektro og automasjon for prosessanlegget. Vår visjon er at våre kunder skal ha en samarbeidspartner som planlegger, prosjekterer, produserer og utfører. Dette vil føre til en enklere hverdag for kunden.

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 15 CARBON14 - FOTO: ØYVIND SÆTRE Nettstøttet ingeniørutdanning ingeniørutdanning Automasjon / El-kraft Kombiner jobb & utdanning! Høgskolen Stord/Haugesund tilbyr følgende enkeltfag våren 2009: Reguleringsteknikk I 5 stp Elektriske anlegg PLS/automatiseringsteknikk 5 stp Prosjektadministrasjon Instrumenteringsteknikk I 5 stp Fysikk Instrumenteringsteknikk II 5 stp Statistikk Elektriske maskiner 5 stp Matematikk B Elektriske nettverk 5 stp 5 stp 5 stp 10 stp 5 stp 10 stp Undervisningen forgår over internett med samlinger i Haugesund/Stord. Vi gir deg gode kunnskaper i elektroteknikk, data, styrings- og regulerings teknikk, instrumentering og måleteknikk. Søknadsfrist: 1. desember Mer informasjon: www.hsh.no Telefon 53 49 13 00 - E-post studie@hsh.no www.octagon.no FAGSKOLEN TINIUS OLSEN KONGSBERG BUSKERUD MER ANSVAR OG BEDRE JOBBMULIGHETER MED FAGSKOLEUTDANNING! Har du fagbrev, svennebrev eller 5 års praksis, kan du bli fagskoleingeniør på 2 år! Kombiner ny teori og spennende praksis med erfaring! Fagskolen Tinius Olsen samarbeider tett opp mot de store bedriftene i Kongsberg i blant annet fagene automatisering og mekatronikk. Automatisering Som fagskoleingeniør innen automatisering kan du ta ansvar for planlegging og gjennomføring av arbeidet i automatiserte anlegg. Mekatronikk Fordypning i mekatronikk er en flerfaglig utdanning som gir bred kompetanse innenfor elektro-, maskin- og IT-fag. Ta studiene på heltid (32 undervisningstider pr. uke), deltid, eller som nettbasert. FAGSKOLEN TINIUS OLSEN KONGSBERG BUSKERUD Fagskolen Tinius Olsen Kongsberg tlf 32 86 76 00 www.tinius.no For nærmere informasjon, se www.tinius.no eller ta kontakt på fto@skole.bfk.no. Profesjonshøgskolen i nord NÆRVÆRENDE OG NYSKAPENDE! Bli ingeniør i automatiseringsteknikk! 3 årig bachelorutdanning gir store valgmuligheter, både innen jobb og til videre studier! Du blir attraktiv i viktige bransjer som for eksempel olje/gass, næringsmiddelindustrien, byggautomatisering og energistyring. Et spennende studie som inneholder flere fagfelt som bl.a. data, elektronikk, kommunikasjon og bedriftsetablering. Vi har tett kontakt med næringslivet gjennom utplassering og oppdrag. Velkommen til ingeniørutdanning i Tromsø Høgskolen, avd. for ingeniør og økonomifag Strandveien 8, 9293 Tromsø, tlf. 77 66 03 02, e-post: postmottak-afi@hitos.no, Mangler du studiekompetanse? Vi har ett-årig forkurs og/eller 8 ukers intensivt sommerkurs! www.hitos.no/afi

16 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Først og fremst mangler det læreplasser i næringslivet etter endt utdanning, det er der skoen trykker. Industrien er for lite bevisst på at fremtidig rekruttering til nøkkelstillinger avhenger av dem selv, mer enn av skoleverket, sier fagsjef Gunnar Visnes i Norsk Teknologi. Bildet er fra en monteringshall for roboter. Utdanning innen automatisering på etterskudd: Foto: Erling hovde Næringslivet må tilby flere praksisplasser Alle vet at stadig flere oppgaver i industri og private husholdninger blir automatisert. Men det er en utfordring å bygge den kompetanse som trengs for å gjøre jobben. Per Lars Tonstad og fremst mangler det læreplasser i næringslivet etter endt Først utdanning, det er der skoen trykker. Industrien er for lite bevisst på at fremtidig rekruttering til nøkkelstillinger avhenger av dem selv, mer enn av skoleverket, sier fagsjef Gunnar Visnes i Norsk Teknologi. Han mener utdanningstilbudene i stor grad har tatt høyde for at automatisering er et fagfelt som må prioriteres. Både grunnskole og høyere utdanning er godt forberedt på fremtiden. Samarbeidet skole-næringsliv er også godt. Problemet i dag er å få flere til å velge fag og studieretninger som peker mot fagfelt som automatisering, sier Visnes. Derfor vil han slutte seg til sterke anmodninger fra flere bransjer om å satse mer på realfag allerede i grunnskolen. Skolen er for akademisert i dag, det legges for lite vekt på realfag og yrkesrettet utdanning. Barn må få følge opp sine interessefelt tidlig, ingen kan forvente at nysgjerrigheten på realfag vil dukke opp av seg selv på et senere tidspunkt, mener Visnes. Alvorlige konsekvenser Hva blir konsekvensen hvis det blir misforhold mellom behov og tilgang på kvalifisert arbeidskraft? Til syvende og siste dreier det seg faktisk om Norge som industriog kunnskapsnasjon. Vi skal produsere og levere til et marked med hard konkurranse. Vi trenger fagfolk for å bygge opp og drifte moderne produksjonsmidler. Dessuten trengs slik kompetanse for å sikre forsvarlig energibruk i samfunnet totalt, fremholder Gunnar Visnes. For automatisering griper ikke bare om seg i industrien. Moderne energiløsninger i bygg er automatiserte. Det gjelder lastprioritering, toveiskommunikasjon og energiovervåking og trinnløs regulering av temperatur og lys. -Uten at næringslivet tar et kollektivt løft og blant annet sikrer nok læreplasser, vil det bli svikt i rekrutteringen til dette viktige fagfeltet, sier fagsjefen i Norsk Teknologi. Avstand bekymrer Også ingeniørstudentene etterlyser tettere kontakt med næringslivet. -Studentene bør møte arbeidslivet allerede mens de studerer. Dette fungerer for dårlig i dag. Noen steder er det etablert forsøksordninger der studentene får praksisperioder i bedrifter, men det finnes ingen nasjonal plan og koordinering for dette, sier Emanuel Rygg, som er leder for NITO Studentene. Avstanden mellom studieinnhold og næringslivets behov bekymrer Rygg. Ingen er tjent med at studentene får en utdanning som står i misforhold til den hverdag de vil møte i arbeidslivet. I Norge i dag er det generell mangel på ingeniører, underskuddet på kort sikt anslås til 5000. Emanuel Rygg mener at et fagfelt som automasjon ikke har høy nok status i utdanningen. I fremtiden vil ikke 10 personer stå rundt en maskin, mer og mer vil bli automatisert. Det vil skje i mange bransjer, påpeker Rygg. For stort frafall Han tror gode praksisplasser er et godt virkemiddel for å bygge den kompetanse som etterspørres. Studentene får prøvd seg i arbeidslivet, de kan jobbe mot konkrete mål og tilegne seg kunnskap om bransjens behov. Men det er også et alvorlig problem at frafallet blant ingeniørstudentene er så høyt som 56 prosent. Jeg har hørt om lærere som ikke tar oppfølging av hver enkelt student så nøye, fordi mer enn halvparten vil slutte. En slik opptreden er fryktelig demotiverende. Lærerne må vise at de er der for studentene. Og studentene må få en god innføring i hva studiet virkelig innebærer. Noen støter mot realfagterskelen, de gir opp fordi det er mye matematikk i den første perioden. Undervisningen må legges opp slik at studentene får den oppfølgingen som er nødvendig for å komme igjennom den første tøffe perioden, sier Emanuel Rygg. Mange ingeniørstudenter lar seg også friste av gode jobbtilbud fra næringslivet før de har fullført studiet. Det kan gi kortsiktig gevinst, men i det lange løp vil det alltid være fornuftig å ha en eksamen å vise til. Da er en også mer fleksibel og kan velge mellom ulike bransjer og tilbud. Å Skolen er for akademisert i dag, det legges for lite vekt på realfag og yrkesrettet utdanning. Barn må få følge opp sine interessefelt tidlig, ingen kan forvente at nysgjerrigheten på realfag vil dukke opp av seg selv på et senere tidspunkt. Gunnar Visnes fagsjef i Norsk Teknologi

17 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Intek Engineering AS og Intek Automatisering AS er totalleverandør av nøkkelferdige produksjonslinjer og vedlikeholdstjenester til alle typer industrier. Vi er ledende innen industriell automatisering og effektiv utnyttelse av maskiner og utstyr. Gjennom snart 30 år i markedet har vi opparbeidet unik erfaring og kompetanse innenfor våre fagområder, og er en foretrukket samarbeidspartner for en rekke bedrifter. Mange av våre oppdrag kommer som følge av kjennskap og anbefalinger. Dette er bevis på at vi leverer kvalitet og nyter tillit i markedet. Prøv oss i dag og vi skal vise dere tilliten verdig. INTEK engineering as INTEK automatisering as Sagvollv. 422, 2830 Raufoss, Tlf.: 61 19 71 00, E-post: epost@intek.no Web: www.intek.no Høgskolen i Vestfold tilbyr den populære kombinasjonen elkraft og automatisering På ingeniørstudiet i elektro-automasjon vil du lære hemmeligheten bak alle typer elektriske anlegg; både industrianlegg, maritime anlegg og bygningsautomasjon. Derfor er våre studenter så attraktive for næringslivet. Etter endt studium venter gode jobber innen utvikling, prosjektering, styring og drift i moderne industribedrifter. Mulighetene er også gode på skip og offshore med ansvar for installasjon, vedlikehold og oppgradering av teknisk utstyr. Felles for stillingene, enten de er på land eller vann, er at du stadig vil møte nye utfordringer jobben din blir variert og meningsfull. Hvorfor bli ingeniør i Vestfold? Godt studiemiljø og fornøyde studenter. Høy faglig kvalitet og tilgjengelige lærere. Samarbeid med næringslivet gir praktisk utdanning og jobbtilbud underveis i studiet. En times kjøring fra Oslo og boliggaranti for studenter. Hva kan Høgskolen i Vestfold gjøre for din bedrift? Ingeniørutdanningen i Vestfold kan ta imot oppdrag for din virksomhet. Vi utfører rådgivning, studentprosjekter, laboratorietjenester, opplæring og skreddersydde kurs. I høst gjennomføres blant annet videreutdanning i prosjektering av marine og offshore elkraftanlegg. Interessert? Ta kontakt på: ingenior@hive.no eller telefon 33 03 11 53 / 33 03 10 00. Høgskolen i Vestfold - Postboks 2243-3103 Tønsberg Fireårig Bachelorgrad ETV-nettverket i Drammensregionen ETV-nettverket i Drammensregionen er en samlig av ca. 60 elektrotekniske bedrifter i Drammensregionen. Målet er samarbeid om markedføring, kompetanse og rekruttering, og Høgskolen i Buskerud er med som partner i nettverket. I den forbindelse samarbeider HiBu og ETV-nettverket om en fireårig bachelorgrad med opptak etter Y-veien (hvilket betyr at opptakskrav er fagbrev innen elektrotekniske fag) der studentene får ansettelse i bedrift med minimum 50% lønn i utdanningsperioden. Industrien melder sine rekrutteringsplasser til HiBu som foretar formelt opptak. Deretter foretar bedriftene intervju og eventuell ansettelse. Studentene jobber ved bedriften tre dager i uken, og studentene deltar i undervisning ved HiBu to dager og en kveld i uken. Energiselskapet Buskerud - EB - har vært en sterk pådriver for å få dette nye studiet på plass. Høgskolen i Buskerud - Tlf: 32 86 95 00 - E-post: studieinfo@hibu.no sandbeck.no Intek Engineering AS holder til på Raufoss, mens Intek Automatisering AS har kontor på Hamar. Tilsammen sysselsetter vi 43 personer.

18 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Studenter: Ønsker tett kontakt med arbeidslivet Studenter synes praktisk jobbing under utdanningen er viktig. Noen høyskolestudenter innen elektro og automatisering får nyttig erfaring fra arbeidslivet under opphold i Finland. Per Lars Tonstad Nordisk Råd finansierer prosjektet Nordex, som er et samarbeid mellom høyskoler i Danmark, Norge og Finland. Siste års studenter ved Program for elektro og datateknikk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) tilbys å tas siste studiehalvår ved Yrkeshögskolan Novia i Vasa i Finland. Den praktiske nytten av dette oppholdet var svært nyttig. Vi fikk gjennomføre et konkret prosjekt, og det var lærerikt å se hvordan arbeidslivet virkelig fungerer, sier Lill Marita Køien. Hun er nå ferdig utdannet innen automatisering og har fått jobb hos Siemens. Hun var i Vasa i Finland fra februar til mai i år. Der borte ble det lagt svært stor vekt på prosjektarbeid. Vi jobbet med å forbedre et ventilasjonsanlegg hos et firma i Vasa. Først måtte vi kartlegge hvordan anlegget fungerte, og så foreslå tiltak for å gjøre det mer effektivt. Vi opptrådte som konsulenter ovenfor firmaet, og lærte også mye om hvordan et prosjekt styres og gjennomføres, forteller Lill Marita Køien. Utveksling over landegrensene: Siste års studenter ved Program for elektro og datateknikk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) tilbys å tas Finland. Den praktiske nytten av dette oppholdet var svært nyttig, sier Lill Marita Køien. Tverrfaglig miljø Yrkeshögskolan Novia legger opp tverrfaglige prosjekter der automatisering og fornybar energi er viktige elementer. Lærere fra HiST har kortere opphold i Vasa den tiden de norske studentene oppholder seg der. Lill Marita Køien føler at prosjektet i Finland har stor relevans i forhold til den hverdagen hun møter i arbeidslivet i Norge. Studenter trenger en glidende overgang til yrkeslivet, og prosjektet i Finland ga god erfaring. Det var interessant å fungere i et tverrfaglig miljø med studenter fra både Norge, Finland og Tysk- land. Arbeidsspråket var engelsk og det var en utfordring, spesielt i begynnelsen, å forstå og gjøre seg forstått. Det å kunne lese og snakke engelsk er viktig i ingeniøryrket, så det er en god erfaring å ha med seg videre, sier Køien. Vil du bli ettertraktet i næringslivet? 6 ulike bachelorutdanninger innen ingeniørfag Y-VEI på alle linjer Åpent og inkluderende læringsmiljø med kort avstand mellom lærer og student Lærere som legger vekt på å anvende teoretiske kunnskaper for å løse praktiske oppgaver Prosjektorientert utdanning Muligheter for studentbedrift vi har tidligere vunnet både NM og EM i studentbedrift Avtaler med utenlandske institusjoner om studentutveksling Du kan også fortsette på masterutdanning. Ta ingeniørutdanning ved Avdeling for teknologiske fag i Porsgrunn www.hit.no

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 19 Fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fagskoleutdanninger omfatte et mangfold av tilbud. Fylkeskommunene tilbyr blant annet tekniske og maritime fagskoleutdanninger. Private tilbydere har en rekke tilbud innenfor kreative fag, merkantile fag, service-, medie-, multimedia- og IKT-fag. En fagskoleutdanning skal være et alternativ til høyere utdanning. Fagskoleutdanningene godkjennes av NOKUT. Godkjenningen medfører en rett for studentene til utdanningstøtte i Lånekassen. Kilde: www.regjeringen.no Voksenopplæring Livslang læring er et viktig prinsipp i norsk utdanningspolitikk. Målet er at alle skal ha mulighet til å fornye sin kompetanse og utvikle sine evner gjennom hele livet. Det kan bidra til å øke den enkeltes livskvalitet og til verdiskapning og fleksibilitet i arbeidslivet. En rivende teknologisk utvikling, økt internasjonal konkurranse sammen med sosial og kulturell utvikling som følge av globalisering har ført til et samfunns- og arbeidsliv i stadig endring. Etter- og videreutdanning er et viktig verktøy for å styrke til den enkeltes evne til omstilling og for å bidra til at den enkelte kan benytte til mulighetene som åpner seg som følge av utviklingen, enten det gjelder i arbeidslivet, eller i samfunnslivet. Les mer på www.regjeringen.no Fokus på ungdommen Porsgrunn videregående skole tilbyr i nært samarbeid med bedriftene i Grenland to studieretninger innenfor TAF Tekniske og allmenne fag. siste studiehalvår ved Yrkeshögskolan Novia i Vasa i Finland satser på skole, og scorer høyt på alle undersøkelser om faglig nivå. Avstanden mellom skole og næringsliv er liten, og studentene opplever at deres utdanning er tilpasset den hverdagen de møter i yrkeslivet. Å TAF-studenter jobber med en olje-vann-separator. Dette er et samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Porsgrunn videregående skole. foto: høgskolen i telemark Industriteknikk og kjemi- og prosessfag tas over fire år, de to første årene som elev på skolen, mens de to siste som lærling ute i bedriftene. Etter søknad til en av de to studieretningene, blir et antall elever tatt ut til intervju med aktuelle lærebedriftene som er interessert i TAFlærlinger. De elevene som blir valgt av bedriften får skoleplass. Utdannelsen skjer med nært samarbeid mellom skole og bedrift, og etter fire år går elevene ut av den videregående skolen med dobbel kompetanse både fagbrev og studiekompetanse. Les mer på www.porsgrunn.vgs.no NYE UTFORDRINGER? Vi skaper muligheter! Vi rekrutterer nå: Prosjektleder elektro/automasjon Servicetekniker/ingeniør byggautomasjon Salgssjef nøkkelferdige automatiseringsløsninger Erfaren PLS programmerer S5/S7 Prosjektleder tidligfase prosjekter, utbygging til havs Prosjektleder byggautomasjon Disiplinleder elektro/instrument til skip/offshore Project engineer automation design Ingeniør/sivilingeniør elektro NYE MEDARBEIDERE? Hva trenger du? Automasjonsingeniør med ambisjoner innen salg Rådgivende ingeniør elektro Utfordrende stilling: Automatisering/teknisk kybernetikk Sivilingeniør eller ingeniør elkraft prosjektering/rådgivning Prosjektleder/planlegger Automatiker Ingeniør/sivilingeniør automatisering Prosjektingeniør byggautomasjon Prosjektingeniør PLS/HMI TechTemp AS er spesialisert på rekruttering av teknisk personell på Østlandet. Fagområdene er hovedsakelig innen maskin/ mekanisk, elektro/automasjon, olje/gass, elektronikk og prosess/kjemi, samt prosjektadministrative tjenester. Fleksible bemannings og rekrutteringsløsninger - no cure no pay Vi rekrutterer alt fra unge nyutdannede til godt voksne erfarne arbeidstakere. Hva ønsker du?! Ta kontakt for en uformell prat. Ring Jonas på 958 86 697 www.techtemp.no

20 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Robotene løser eldrebølgen Med stadig mer avanserte roboter er det snart bare fantasien som setter grenser for hvilke arbeidsoppgaver de kan få. Mette Ryen på roboter synker hele tiden, så mulighetene blir flere og Prisen flere, sier førsteamanuensis Mats Høvin ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Han jobber innenfor robotikk og intelligente systemer. Det er selvfølgelig bare fantasien som setter grenser for hva vi kan gjøre, sier han. Det er et enormt spekter med oppgaver som kan automatiseres. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. Maskiner med sjel Med robotisering mener vi en automatiseringsprosess som har en kropp som kan ligne et menneske eller et annet levende vesen. Det finnes roboter som ser ut som og oppfører seg som kjæledyr. Når mange mennesker bor alene i en by i den vestlige verden, kan ensomhet bli et stort og viktig tema. Kunstige kjæledyr gir liv og bevegelse i stua. Der er det faktisk mulig å bidra med robotikk, sier Høvin. Følelsesmessig kan det virke litt rart at en maskin kan bidra til selskap. Dette vil vi sannsynligvis se mer og mer av, sier Høvin. Mye av robotiseringen i samfunnet kan føre til følelsesmessige og pussige utfordringer. Kanskje vil det stilles spørsmål ved hva som er en maskin og hva som er et levende vesen. Innenfor nanoteknologi kan vi bygge ting opp atom for atom på samme nivå som naturen er bygd opp. Hva er forskjellen på det vi mennesker bygger og på det som naturen bygger? Strøm, fisk og helse I Norge har vi mye å tjene på å automatisere arbeidsprosesser, mener Høvin. Dette kan være selve nøkkelen. I så fall trenger vi bare strøm, og strømmen er billig i Norge. Som eksempel nevner Høvin sortering av fisk. Her kan vi hevde oss konkurransemessig hvis vi får det til. Det er ikke helt opplagt hvordan vi skal automatisere fiskesorteringen best mulig, påpeker han. Automatisering av helsevesenet er et annet tema i dag. Automatiseringen skal erstatte de tunge oppgavene, slik at folk kan utføre mer omsorgsoppgaver. Helsevesenet får mulighet til å gi mer menneske-tilmenneske-kontakt. Hensikten er ikke bare å redusere kostnadene, avslutter Høvin. Å Det er selvfølgelig bare fantasien som setter grenser for hva vi kan gjøre. Det er et enormt spekter med oppgaver som kan automatiseres. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. førsteamanuensis Mats Høvin Institutt for informatikk ved UiO Med robotisering mener vi en automatiseringsprosess som har en kropp som kan ligne et menneske eller et annet levende vesen. Prisen på roboter synker hele tiden, så mulighetene blir flere og flere, sier førsteamanuensis Mats Høvin ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Fremtiden er ubemannet Gunn iren kleppe Fjernopererte Unmanned Surface Vehicles (USV) eller Ubemannede Overflatefarkoster, kan revolusjonere offshorenæringen ved å dramatisk effektivisere offshore operasjoner. Utfordringer innen leting etter olje og gass er spesielt passende for USV-systemer. Ifølge daglig leder Vegard Evjen Hovstein i Maritime Robotics, er en USV svært takknemlig for repeterbare og langvarige oppdrag som typisk utføres av aktører innen geofysiske datainnsamling. USV-teknologien bidrar også til økt sikkerhet i risikable operasjoner. Nordområdene er et godt eksempel. Man må stadig lengre ut for å finne olje, og ofte begrenser været mulighetene. Sikkerhetskravene forbyr dessuten bemanning i små båter i mørket. Effektiviserer operasjoner En USV skal hjelpe moderskipet i maritime operasjoner. Vi ønsker ikke å erstatte verken dagens skip eller arbeidsplassene om bord i disse, sier Hovstein. Vi ser at vi med vår teknologi kan effektivisere og muliggjøre mange av de eksisterende operasjonene utover det som i dag er økonomisk mulig. Ubemannede farkoster har dessuten bedre kost/nytte-ratio enn bemannede, siden man ikke høgskolen i gjøvik Økonomi- og ledelsesfag Årsstudium i økonomi og ledelse Bachelor i økonomi og ledelse Teknologifag Forkurs for ingeniørutdanning Årsstudium i landmåling Årsstudium i teknologidesign Bachelor i teknologidesign og ledelse Bachelor i geomatikk Bachelor i ingeniørfag bygg, konstruksjon Bachelor i ingeniørfag bygg, landmåling Bachelor i ingeniørfag bygg, prosjektstyring og ledelse Bachelor i ingeniørfag elektro Bachelor i ingeniørfag industriell design og teknologiledelse helsefag Bachelor i sykepleie Bachelor i radiografi Master i klinisk sykepleie Master i helsefremmende arbeid og omsorg i lokal samfunnet mediefag Årsstudium i medie- og informasjonsteknologi Årsstudium i medieproduksjon Årsstudium i mediemanagement Bachelor i mediemanagement Bachelor i medieproduksjon Bachelor i mediedesign Bachelor i medieteknologi Master i medieteknikk www.hig.no it-fag Bachelor i drift av nettverk og datasystemer Bachelor i programvareutvikling Bachelor i ingeniørfag data Bachelor i informasjonssikkerhet Master i informasjonssikkerhet Master Color in Informatics and Media Technology Doktorgrad i informasjonssikkerhet (PhD)