INNHOLD GRUNNLAGSDOKUMENT FOR KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014-2017... 2 Kommunens økonomiske rammer... 2 BARNEHAGE OG SKOLE... 7 Barnehage... 7 Analyse barnehage... 9 Skole... 14 Analyse av skolens bruk av spesialundervisning... 16 OMSORG, HELSE OG REHABILITERING... 19 Analyse av hjemmetjenesten... 21 Analyse av demensomsorgen... 24 Analyse av velferdsteknologi... 26 Analyse av palliativ behandling og kreftomsorg... 30 Utviklingen av antall krefttilfeller er økende også i nordre land.... 31 Analyse av folkehelse... 32 Analyse fra nav levekårsutfordringer... 35 KULTUR... 38 Analyse av lokalt engasjement og frivillig arbeid... 40 Analyse av kultur og folkehelse... 42 Analyse av kulturskolen i et folkehelseperspektiv... 43 FOKUSOMRÅDE ARBEID OG NÆRINGSLIV... 43 FOKUSOMRÅDE VEGER OG KOMMUNIKASJONER... 44 MILJØ, KLIMA OG ENERGI... 45 Analyse av vann og avløpsgebyrer hvorfor er de så høye?... 48 Analyse av vann og avløpshåntering i synnadalen... 49 FOKUSOMRÅDE LANGSIKTIG AREALBRUK... 50 Analyse arealbruk... 50 ANDRE VIKTIGE OMRÅDER MED BETYDNING FOR KOMMUNESAMFUNNET... 50 1
GRUNNLAGSDOKUMENT FOR KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014-2017 I følge planbestemmelsene i Plan- og bygningsloven skal det utarbeides en handlingsdel knyttet til kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsdelen ble vedtatt i sak 14/12 og har en langsiktig tidsramme fram til 2020. Handlingsdelen er en fireårig plan som rulleres årlig i tilknytning til økonomiplanen. Samfunnsdelen har vedtatte mål og strategier knyttet til sju fokusområder, samt tre andre viktige områder med betydning for kommunesamfunnet. Handlingsdelen skal angi hvordan de langsiktige mål og strategier skal følges opp de fire påfølgende år med konkretiserte tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer. For å bidra til å skape sammenheng i planleggingen følger strukturen på både grunnlagsdokumentet og handlingsdelen fokusområdene fra kommuneplanens samfunnsdel. I planstrategien vedtok kommunestyret å flytte revisjon av kommuneplanens handlingsdel til våren med ønske om at prosessen ikke skal overskygges av arbeidet med budsjett og økonomiplan. Som grunnlag for handlingsplanen har administrasjonen satt sammen statistikk og bakgrunnsvariabler, og enhetene har analysert ulike problemstillinger på bestilling fra rådmannen. Statistikken er utarbeidet med data fra bl.a. KOSTRA, kommunebarometeret, innbyggerundersøkelsen og nasjonale prøver. KOSTRA har visse svakheter. Feilrapportering og ulike tolkninger av KOSTRA-begreper forekommer. KOSTRA brukes som det viktigste grunnlaget for kommunebarometeret. Innbyggerundersøkelsen hadde en svarprosent på 22 % og kommunen blir sammenlignet med andre kommuner som har gjennomført tilsvarende undersøkelser. Men KOSTRA og innbyggerundersøkelsen er det som finnes av tilgjengelig data, og det er derfor det som kan benyttes i en slik vurdering. Alle tabeller som er hentet fra kommunebarometeret har følgende karakterfordeling: 1,0 er dårligst, 6,0 er best. De 5 % med best verdi på nøkkeltallet, får karakteren 6,0. De 5 % med dårligst verdi, får 1,0. Kommuner med verdi mellom 1 og 6 får karakter ut fra hvor nær de er de beste. På et nøkkeltall kan det derfor vært svært mange med karakteren 5,0 eller bedre for andre nøkkeltall kan det være et stort sprang fra de beste til de nest beste. Karakteren gir dermed uttrykk for hvor god prestasjonen er i forhold til andre kommuner, den indikerer ikke bare hvor på resultatlista kommunen befinner seg. KOMMUNENS ØKONOMISKE RAMMER Kommunens økonomiske handlingsrom er en rammefaktor for all planlegging og det er derfor viktig å ha kunnskap om de økonomiske forutsetningene for prioriteringene. En av de overordnede strategiene og satsningene i samfunnsdelen er å styrke kommunens økonomiske handlingsrom, og i Nordre Land kommune inngår økonomiplanen i kommuneplanens handlingsdel slik at den økonomiske utviklingen sees i sammenheng med tiltak og handling for å nå visjoner og mål. For å nå målsettingen om økt økonomisk handlingsrom, er det formulert tre forslag til handlingsregler som er knyttet til opptrapping av netto driftsresultat, reduksjon av netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter og økning av disposisjonsfondet i prosent av brutto driftsinntekter. For å synliggjøre de økonomiske konsekvensene vil handlingsreglene innarbeides i økonomiplan og budsjett. Å prioritere betyr å velge noe fremfor noe annet, og innebærer i praksis at noe velges bort og får mindre ressurser enn tidligere. Som en hjelp til denne prioriteringen har vi valgt å vise hvordan Nordre Land disponerer tilgjengelige ressurser sammenlignet med kommunegruppe 10 i KOSTRA (Vedlegg 1), landsgjennomsnittet uten Oslo, samt kommuner vi er like på mange områder; Gausdal, Nord Aurdal og Trysil. Utgangspunktet for de økonomiske sammenligningene er brutto 2
driftsinntekter (Figur 1), og figurene viser hvor stor andel av disse kommunene bruker på ulike områder. Det er også et mål å vise hva resultatet av ressursbruken bidrar til i form av f.eks. tilfredshet, læringsresultater, trivsel, kostnadsnivå osv. Kommunebarometeret er en rangering av kommuner i Norge basert på KOSTRA-tall. Det er altså ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. I 2013-barometeret har de fleste kommunene forbedret et flertall av egne nøkkeltall. Dermed er lista hevet for å få en god plassering. Tabell 1. Kommunebarometeret 2013. Karakter og plassering økonomi. Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Korrigert netto driftsresultat siste år (10) 2,6 2,5 3,5 3,0 267 330 178 186 Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20) 2,4 2,8 3,0 3,3 232 231 200 163 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter (10) Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15) Endring av netto lånegjeld i % av brutto inntekter, siste fire år (10) Investeringer, andel av brutto driftsinntekter (10) Lån som andel av finansiering av investeringer (5) 3,1 3,3 3,8 3,8 148 159 103 81 4,8 5,0 4,8 4,8 81 84 86 92 4,1 4,8 5,3 5,7 164 124 61 39 4,7 5,0 3,3 5,7 169 141 337 55 2,0 2,7 4,1 1,9 272 231 82 331 Investeringsnivå, siste fire år (10) 4,6 4,8 5,0 6,0 154 123 111 25 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter (5) 3,9 3,5 3,4 3,6 110 172 152 134 Oppsamlet premieavvik (5) 6,0 5,7 5,5 5,8 12 70 60 39 Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5) 1,0 1,0 1,8 1,0 372 414 373 411 Tabell 1 viser karakter og plassering fra kommunebarometeret knyttet til økonomi. Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften. Flere av indikatorene viser utvikling over tid. Det kan være særlig viktig å se korrigert netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond i forhold til hverandre. Korrigert netto driftsresultat var dårlig for 2013- barometeret, noe Nordre Land hadde til felles med mange andre. Sett over tid har kommunen også drevet i minus, det er ikke bærekraftig på sikt. Kommunen har fortsatt et solid disposisjonsfond, men det er ikke så imponerende som for noen år tilbake. Det bør opp mot 10 prosent av brutto driftsinntekter, pluss eventuelt oppsamlet premieavvik, for å ha en skikkelig buffer i tilfelle plutselige økonomiske problemer. Premieavviket på pensjon er imidlertid nærmest i null, og ikke noe problem i Nordre Land i motsetning til i de fleste andre kommuner. Gjeldsgraden er lav, riktignok marginalt økende. Investeringsnivået er akkurat innenfor det som er levelig i lengden, men heller ikke mer. Men fortsatt tar netto finans og avdrag bare 2,3 prosent av brutto driftsinntekter, det er absolutt til å leve med. Lønn utgjør en stor andel av samlede brutto driftsinntekter. 3
90000 Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 67407 67697 74461 82947 72243 79326 Landet uten Oslo Kostragruppe 10 Nordre Land Nord-Aurdal Gausdal Trysil Figur 1. Kommunen ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet og KOSTRA-gruppe 10, samt Gausdal når det gjelder brutto driftsinntekter pr innbygger. Både Nord-Aurdal og Trysil ligger en del høyere enn Nordre Land. Prosentvis fordeling av brutto driftsutgifter i Nordre Land kommune 4,3 9,6 7,1 9,1 Administrasjon og styring Barnehage 3,4 4,1 2,8 18,7 Grunnskoleopplæring Helse og omsorg Kultur Sosialtjenesten Barnevern 37,5 Vann, avløp, renovasjon/avfall Annet Figur 2. Fordeling av brutto driftsinntekter mellom tjenesteområder i Nordre Land kommune. Annet inneholder områder med andeler under 2,5 % av brutto driftsinntekter; fysisk planlegging/kulturminne/natur/nærmiljø (1,5 4
%), kirke, samferdsel (1,3 %), bolig (1,3 %), næring (2,2 %), brann og ulykker (1,4 %), interkommunale samarbeid (0 %), tjenester utenfor kommunalt ansvarsområde (0,8 %). Figur 3 viser at kommunen ligger høyt i sammenligningen av kostnadsnivå på administrasjon og styring. Grunnen til dette er at pensjon mortifiseres samme året. Dette gjelder også for Trysil. De andre kommunene mortifiserer pensjon som et gjennomsnitt av flere år. Tallgrunnlaget er dessverre ikke sammenlignbart fordi det er variasjoner knyttet til hvor mye av utgiftene til administrasjon og styring som fordeles på funksjon i de ulike kommunene. Grunnen til at tabellen likevel er med er at vi ikke ønsker å utelate administrasjon og styring fra diskusjonen. 7,2 Brutto driftsutgifter administrasjon og styring, i % av tot. brutto driftsutgifter Enhet : Prosent 7 6,8 6,6 6,4 6,2 6 5,8 5,6 6,6 6,4 7,1 6,2 6,4 7,1 Landet uten Oslo Kostragruppe 10 Nordre Land Nord-Aurdal Gausdal Trysil Figur 3. Prosent av brutto driftsutgifter til administrasjon og styring. 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb. 3 333 3 269 4 098 3 603 3 574 4 207 Landet uten Oslo Kostragruppe 10 Nordre Land Nord-Aurdal Gausdal Trysil Figur 4. Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr pr innbygger. 5
Administrasjon og styring er et vanskelig område å sammenligne siden det er ulik praksis i forhold til fordeling av kostnader til tjenesteområder. Funksjon 120 er likevel mest sammenlignbar siden pensjon er utelatt. Figur 4 viser at kommunen stadig ligger i øvre sjikt sammen med Trysil. Tabell 2a og 2b viser at Nordre Land faller en del på totaltabellen i år sammenlignet med årene før. Først og fremst fordi det blir noe svakere plassering innen grunnskole, barnevern, barnehage og helse. Samlet har kommunen en overvekt av svakere nøkkeltall enn året før Kommune-Norge samlet har derimot i hovedsak en klar overvekt av bedre nøkkeltall. Økonomitallene blir gradvis mer middels, mens det er marginalt bedre plassering innen pleie og omsorg. Sosialhjelp, kultur, vann og avløp, saksbehandling og brukerperspektiv har alle en forbedring siden siste år. Dette er tjenester som vektes lavt i den samlede vurderingen, med 2,5 % hver av totalen. Tabell 2a. Kommunebarometeret 2013. Karakter og plassering for hver sektor sammenlignet med landet, fylket og kommunegruppa. Plassering nasjonalt Plass fylke Plass kommunegruppe 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Grunnskole (20% vekt) 401 347 284 345 26 23 16 23 31 27 16 24 Pleie og omsorg (20) 224 273 256 66 13 16 16 4 15 16 17 5 Barnevern (10) 194 131 226 392 11 6 12 22 12 10 14 27 Barnehage (10) 243 213 290 264 18 12 18 15 15 12 17 9 Helse (7,5) 315 278 333 306 22 18 19 19 20 17 22 21 Sosialhjelp (5) 144 232 142 112 13 17 8 10 5 12 6 4 Kultur (2,5) 73 125 132 191 8 11 9 11 2 4 3 8 Økonomi (10) 175 158 118 78 16 16 12 9 13 11 5 4 Enhetskostnader (5) 180 105 101 92 13 7 9 8 19 14 13 14 Nærmiljø og klima (2,5) 272 152 72 207 24 18 11 20 23 15 8 17 Vann og avløp (2,5) 170 269 360 266 16 19 23 19 13 18 23 18 Saksbehandling (2,5) 363 357 422 429 22 19 26 26 29 29 30 30 Brukerperspektiv (2,5) 108 180 250 336 11 15 16 22 9 14 14 19 Tabell 2b. Kommunebarometeret 2013. Karakter og plassering for hver sektor. Samlet karakter Endring 2013 2012 2011 2010 siste år Grunnskole (20% vekt) 2,0 3,2 3,7 3,6 - Pleie og omsorg (20) 4,0 3,7 3,6 5,3 + Barnevern (10) 4,5 5,0 4,2 2,6 - Barnehage (10) 3,9 4,1 3,3 3,4 - Helse (7,5) 2,9 3,3 3,4 3,3 - Sosialhjelp (5) 4,5 4,0 4,8 4,9 + Kultur (2,5) 4,7 3,9 4,0 3,3 + Økonomi (10) 4,1 4,2 4,5 5,0 - Enhetskostnader (5) 5,1 5,4 5,4 5,4 - Nærmiljø og klima (2,5) 4,1 4,7 5,3 4,2 - Vann og avløp (2,5) 4,7 4,0 3,6 4,1 + Saksbehandling (2,5) 3,2 3,1 1,7 1,7 + Brukerperspektiv (2,5) 4,5 3,7 2,9 1,4 + 6
BARNEHAGE OG SKOLE Vi kan se av figur 5 at det anslås en økning i antall nyfødte på seks personer og en reduksjon i gruppen 1-5 år, barnehagealder, på 15 personer i løpet av perioden. Den største reduksjonen vil komme mellom 2015 og 2016, og vil trolig redusere behovet for barnehageplasser i løpet av perioden. Dette vil trolig utjevnes av at barn under tre år teller som to plasser sammenlignet med barn over tre år. Videre vil gruppen 6-12 år, barneskolealder, trolig øke med 30 personer, mens gruppen i ungdomsskolealder, 13-15 år, vil få en tilnærmet tilsvarende reduksjon. Dette stemmer med framskrivninger i kommunebarometeret, selv om endringene er anslått å slå ut noe kraftigere der. Endring i elevtall vil påvirke rammetilskuddet og dermed fordelingen av ressurser mellom de ulike trinnene innen grunnskolen. Gruppen i videregående opplæring, 16 19 år, vil trolig få en relativt kraftig reduksjon på 44 personer. 600 500 486 486 498 521 516 400 300 200 384 358 366 351 340 348 341 342 332 333 252 256 224 220 225 0 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 100 0 60 61 62 64 66 2013 2014 2015 2016 2017 Figur 5. Befolkningsframskriving i handlingsplanperioden etter middels vekst og aldring (SSB 2013). BARNEHAGE Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. I følge framskrivingene for middels vekst vil kommunen i løpet av perioden oppleve at plassbehovet og dermed rammetilskuddet reduseres med 15 plasser basert på andelen barn som går i barnehage i dag. Statistikken tar altså ikke høyde for en eventuell økt bruk av barnehage i befolkningen. Nordre Land kommune ligger noe under landsgjennomsnittet i forhold til bruk av barnehage, kan regne med en økning i plassbehov. 7
Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i Nordre Land (4,6) er mer fornøyd med oppvekstmiljøet for barn og unge enn landsgjennomsnittet (4,4). Tilfredshet for barnehage ligger også høyt (5,1) sammenlignet med gjennomsnittet for landet (4,9). Tabell 3. Nøkkeltall for barnehage fra kommunebarometeret. Andel styrere og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 5,1 5,2 4,8 6,0 215 210 245 5 Andel assistenter med relevant utdanning (10) 3,3 3,8 3,8 2,3 144 131 111 240 Leke- og oppholdsareal per barn (10) 1,0 1,9 1,0 1,0 412 236 414 411 Antall barn per årsverk (15) 2,9 3,8 1,8 1,1 214 203 342 404 Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) 3,5 3,7 2,3 3,0 163 138 268 224 Andel ansatte som er menn (5) 2,3 1,5 1,5 277 338 337 Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) 1,4 1,4 3,1 1,1 318 318 176 284 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 1 1 Tabell 3 viser at nesten alle ledere og styrere har pedagogisk utdanning, og nær fire av ti assistenter har relevant utdanning. Landsgjennomsnittet er 25 prosent. Barnehagene er små, ifølge de siste tallene, mens bemanningen målt som barn per årsverk er som mediankommunen. Den ble imidlertid bedre i fjor noe som var tilfelle også i de fleste andre kommuner. Oppholdstimer per årsverk gikk også noe ned, det vil si at bemanningstettheten er styrket. En liten andel minoritetsspråklige barn går i barnehagen, ifølge tallene. Den utfordringen har kommunen til felles med en rekke andre kommuner. Leke- og oppholdsarealet pr barn er lite sammenlignet med landsgjennomsnittet. Med en eventuell reduksjon på 15 plasser vil leke- og oppholdsarealet pr barn øke automatisk hvis reduksjonen fordeles jevnt. 16 Netto driftsutgifter, barnehage, i % av totale netto driftsutgifter 14 12 14,7 13,3 10 8 11,4 11,1 10,5 11 9,5 6 4 2 0 Landet uten Oslo Oppland Kostragruppe 10 Nordre Land Nord-Aurdal Gausdal Trysil 8
Figur 6. Andel av netto driftsutgifter brukt på barnehage. Andel brukt på barnehage er ganske lik Oppland, Gausdal og Nord-Aurdal, men noe høyere enn Trysil. Likevel en god del lavere enn gjennomsnittet for landet og KOSTRA-gruppe 10. ANALYSE BARNEHAGE En god barndom varer hele livet. Å bidra til at alle barn får en god start i livet er det viktigste vi kan gjøre som samfunn. Forskning viser at barnehagene gir en samfunnsøkonomisk gevinst, blant annet som følge av positive effekter på barns utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning i voksen alder. Samtidig reduseres offentlige utgifter knyttet til spesialundervisning, trygdeutbetalinger, kriminalitet og helseutgifter, jf. OECD 2012b. Den gode barnehage med små gruppestørrelser og kompetent personale er en forutsetning for å gi barn en god start. Barnehage er første skritt på veien til livslang læring og kan bidra til å hindre utdropping i senere skoleløp. Med dette forstås tidlig innsats. Stortinget vedtok i 2008 en ny formålsparagraf for barnehagene som trådte i kraft i 2010. Bestemmelsen omhandler barnehagens samfunnsmandat og presiserer hvilke verdier som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet og hvilke tradisjoner vi skal bygge videre på. Samtidig er formålet framoverskuende. For første gang skal barnehage og skole bygge sine samfunnsmandater på felles verdier som understreker helhet og sammenheng i barn og unges læring og utvikling, jf. Meld. St. 24 Framtidens barnehage. Det er nå nesten 300 000 barn i norske barnehager og 77 000 flere enn for ti år siden. Barnehageområdet har vokst raskt på grunn av makspris og garanti om full barnehagedekning, og er i dag det tredje største tjenesteområde i kommunesektoren. Tiden er nå inne for å ha fokus på innhold og kvalitet, jf. St.meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen. I NOU 2012:1 Til barnas beste foreslås det endringer i barnehageloven og i Meld. St. 24 understrekes nå nødvendigheten av å revidere rammeplan. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1. Formål) Mål og strategier Kommuneplanens mål og strategier på barnehageområdet: 9
Mål: Barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår og gode utviklingsmuligheter. Nordre Land skal være offensive når det gjelder barnehage og skoleutvikling. Barnehagen skal gi alle barn i førskolealder garantert plass og et sosialt og Strategier: pedagogisk godt tilbud. Til enhver tid ha tilstrekkelig antall kommunale barnehageplasser. Styrke samarbeidet i hele læringsforløpet fra barnehage til videregående skole. Tilby desentralisert høyere utdanning. Rullere kommunedelplan for barnehage. BEHOVSANALYSE For å kunne ha det beste mulige grunnlaget for å se behovet framover, må en se på trendene i samfunnet, ta hensyn til det som er spesielt når det gjelder barnehagesøkningen i Nordre Land og forsøke å anslå befolkningsutviklingen framover i tid. Framskrivningen i denne analysen er basert på nye tall, registrert pr 01.01.2013. Nordre Land har en dekningsgrad på 93% blant 1-5 åringene i kommunen pr 01.01.13. Dette er en høyere andel enn snittet for kommunegruppen som er 89,2%, mens både snittet for Oppland er 91,1 og landet utenom Oslo er 90,8. Også når det gjelder dekningsgraden for alle barnehagebarn, 0-5 åringene, har Nordre Land en større andel barn i barnehagen enn andre, andelen er 79. Det er naturlig å anta at andelen barn i barnehage vil fortsette å holde seg høy, på grunn av maksprisen på barnehageplass og den gode barnehagegarantien som kommunen har. Nordre Land har opplevd en stor økning av 4 eller 5 dagers plasser på få år, men kommunen ligger fortsatt en del under snittet for kommunegruppen, Oppland og landet utenom Oslo. Det er derfor grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette hos oss. Utviklingen i antall barn i barnehagealder i Nordre Land er det ingen som vet. Framskriving av folketall vil aldri bli korrekt, men ved hjelp av tilgjengelig statistikk fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) kan en forsøke å utarbeide en best mulig antakelse om framtiden. Basert på SSB sitt hovedalternativ MMMM, det vil si mellomnivået på fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring, antas det at Nordre Land kommune vil ha følgende fødselstall de kommende årene: 2012 2013 2014 2016 2018 2020 2025 2030 2035 2040 58 60 61 64 68 70 74 72 72 74 10
Framskrivingen pr 01.01.13 viser høgere tall enn i 2011. Ved barnehageutbygginga som ble vedtatt i 2011 tok vi høgde for økningen på kort sikt, og regner med at vi vil være dekket med plasser de nærmeste årene. Vi vil imidlertid måtte følge utviklingen nøye, spesielt når vi nærmer oss 2018-2020. Utfordringer: - Vi mener vi er dekket med plasser i handlingsplanperioden KVALITET I Meld. St. 24 understrekes det at de tre viktigste kvalitetsfaktorene i barnehage er: Personalets kompetanse Antall barn per voksen Gruppestørrelse Regjeringens mål er at alle barn er sikret et barnehagetilbud med høy kvalitet og lav pris. Barnehagen skal være et sted for lek, læring og omsorg. Regjeringen vil legge vekt på å utvikle kvaliteten i barnehagetilbudet, og videreføre tradisjonen med barnehager som legger til grunn et helhetlig syn på barn og læring. Kvaliteten på det som foregår til daglig i barnehagen prosesskvaliteten er i følge forskning avgjørende for hvordan barnehagen påvirker barnets trivsel og utvikling. Særlig viktig er kvaliteten på relasjonene og samhandlingen mellom voksne og barn og barn i mellom. Er barnehagetilbudet av god kvalitet kan det bidra til sosial utjevning, tidlig innsats og livslang læring. Trygghet og trivsel er en forutsetning for barns livskvalitet og læringsmuligheter. En god barndom er et godt fundament for det videre livsløpet. Edward Melhuish ved University of London sier at barnehagens kvalitet har stor betydning for barns læring, selv mange år etter at de sluttet i barnehagen og at «høykvalitets-barnehager» kan bidra til å beskytte barn mot effekten av «dårlig» grunnskoleopplæring. Utfordringer: - Tilstrekkelig kompetanse hos de ansatte jf. jobbe med tidlig innsats - Behov for at større andel av personalgruppa har fagkompetanse jf. lovforslag om 50% pedagoger i barnehagen - Vikarer, svekket kompetanse ved sykefravær (spesielt ved korttidssykefravær) - Lang åpningstid fører til flere barn pr. voksen - Styrers daglig tilstedeværelse for støtte og veiledning av personale, barn, foreldre og andre aktører i et tverrfaglig samarbeid TIDLIG INNSATS OG SAMMENHENG I UTDANNINGSLØPET Tidlig innsats innebærer konsentrert innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og det skal mobiliseres beredskap for å yte ekstra støtte med én gang det oppstår behov for det. Begrepet tidlig innsats anvendes i et livslangt perspektiv i utdanningsløpet, fra førskolealder til voksen alder. Fokuset på tidlig innsats markerer prioritering av forebyggende handling og styrking av kjerneaktiviteten i barnehagen, jf. formålsparagrafen (barndommens 11
egenverdi, lek, danning, sosial kompetanse, språk, kommunikasjon og omsorg) læring og utvikling for et godt liv som deltaker i samfunnet. Forskning viser at norsk utdanning har vært preget av en vente-å-se-holdning. Troen på at problemer løser seg av seg selv viser seg imidlertid å være feil i de fleste tilfeller, jf. Utdanningsdirektoratet artikkel om spesialundervisning. Det er derfor viktig å inkludere alle så tidlig som mulig i gode læringsprosesser, og å gripe inn på en rask og adekvat måte når det avdekkes behov for ekstra innsats. Forutsetninger for å lykkes med dette er tilstrekkelig kompetanse hos de barnehageansatte og tverrfaglig samarbeid. Utfordringer: - Daglig tilstedeværelse ved styrer for å gi støtte og veiledning for pedagoger og øvrig personale - Tilstrekkelig og god kompetanse hos de barnehageansatte med fokus på tidlig innsats og barns utvikling - Få til et fungerende tverrfaglig samarbeid i kommunen KOMPETANSE Kompetanseutvikling er sentralt for å styrke både barnehagen som pedagogisk institusjon og de ansattes yrkesstatus. Det er også viktig at personalet er villige til å endre sin egen praksis for å møte endringene og utfordringene i dagens og morgendagens barnehage. Utviklingen mot større barnehager, ulike måter å organisere barnehagen på, større mangfold og flere minoritetsspråklige barn i barnegruppen og flere yngre barn i barnehagen krever økt kunnskap om pedagogisk ledelse, personalledelse, organisasjonsutvikling og administrasjon, jf. Meld. St. 24. Den viktigste enkeltfaktoren er de ansattes kompetanse for å oppnå mål i lov og rammeplan, og for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Personalets kompetanse er avgjørende for å nå målet om at barnehagen skal bidra til tidlig innsats og sosial utjevning. Etter revidering av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er det noen satsningsområder som peker seg ut: Pedagogisk ledelse - styrke barnehagen som pedagogisk virksomhet og lærende organisasjon Barns medvirkning Språkmiljø og språkstimulering Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Utfordringer: - Personalledelse ved styrers daglige tilstedeværelse - God nok kompetanse hos de ansatte om barn som bekymrer, arbeid med tidlig innsats - Ha tid, rom, nærvær i arbeid, tilstedeværelse fysisk og mentalt for å jobbe med pedagogisk ledelse, barns medvirkning, språk og samarbeid. - Styrke øvrige ansattes kompetanse, utdanning 12
FOLKEHELSE Barnehagen skal arbeide for en bærekraftig utvikling, et inkluderende fellesskap, der trivsel og vennskap er viktig. Sentrale faktorer er fysisk og psykososialt miljø for barn og voksne i barnehagen. Barnehagen skal sørge for balanse mellom aktivitet og hvile i et tilpasset fysisk miljø ute og inne. Barnehagene skal ha gode friluftsmuligheter med lav terskel for å være ute og oppleve naturen. Ved å aktivt bruke friluftsliv kan barnehagene legge til rette for et variert læringsmiljø og læringssituasjoner hvor barna kan velge aktivitet som bidrar til mer likestilling, samt hindre for mye stillesittende aktiviteter og databruk, jf. Meld. St. 24. Undersøkelser viser at barnehager som vektlegger arbeid med kosthold og ernæring i årsplanen har et sunnere kosthold. God personaltetthet, små grupper og et godt inkluderende miljø er viktig for barn og voksne i barnehagen. Dette vil sammen med smitteverntiltak, nærværende voksne og god ledelse være av stor betydning for å være frisk og tilstede på jobb fysisk som mentalt. Forskeren May Britt Drugli hevder at barnehagedagen er full av inntrykk og aktiviteter som i seg selv fører til at noen barn blir slitne eller stresset. Ifølge forskeren er det høyt tempo, høyt lydnivå og store grupper som er spesielt belastende for barna. Store internasjonale studier har vist at gode relasjoner er den kvalitetsindikatoren som betyr mest for små barns trivsel og fungering i barnehagen. Dess flere barn per voksen og dess flere barn totalt på avdelingen, dess færre av personalet vil være i stand til å være sensitivt til stede i samspillet med hvert enkelt barn. Når en barnehage for eksempel strekker åpningstiden sin lengst mulig, uten at det tilsettes flere, øker sjansen for at de voksne ikke vil være i stand til å tilby små barn den relasjonskvaliteten de trenger. Utfordringer: - Bemanningstetthet jf. lang åpningstid - Få til høyt jobbnærvær i hverdagen, personale som er tilstede fysisk og mentalt - Rekruttere kvalifiserte vikarer REKRUTTERING Både barnehagelærerutdanningen og barne- og ungdomsarbeiderutdanningen er populære utdanninger med mange søkere. Av ulike årsaker klarer de likevel ikke å dekke sektorens behov for arbeidskraft. Det er nok utdannede barnehagelærere i Norge til å dekke behovet, men problemet er at halvparten av dem ikke arbeider i barnehagen. Kunnskapsdepartementets prosjekt GLØD har som mål: å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagen å øke rekrutteringen av ansatte med høy kompetanse til barnehagen 13
å øke statusen for arbeid i barnehage, slik at det viktige arbeidet de ansatte i barnehagen utfører i større grad blir verdsatt Veiledning av nytilsatte, nyutdannede barnehagelærere, arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid er de tiltakene som bidrar mest til at barnehagelærere blir værende i barnehagen. Også andre tiltak, som lederutdanning for styrere, videreutdanning i flerspråklig utvikling hos barn i førskolealder og tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk, vurderes som vellykkede og anbefales videreført. Friluftstiltak bør videreutvikles i barnehagene for å få mer variert lek som ivaretar likestillingsperspektivet og muligens bidrar til å rekruttere flere menn. Utfordringer: - Rekruttere og beholde kvalifisert personale - For å styrke kompetansen kan en tenke andre pedagogiske fagstillinger inn i barnehagen jf. fagområdene i rammeplan (musikk, kunst o.l.) - Rekruttere og beholde menn - Styrke øvrige ansattes kompetanse, utdanning SAMMENDRAG UTFORDRINGER - Kompetanseutvikling for alle ansatte - Rekruttere og beholde kvalifisert personale - Rekruttere og beholde menn (innfri 20% andel menn) - Større andel fagkompetanse og ulike faggrupper - Hvordan skaffe og utvikle kompetente vikarer - Voksentetthet <-> åpningstid - Leders tilstedeværelse/ledertetthet - Tverrfaglig samarbeid - Se på nye måter å ivareta/legge til rette for godt foreldresamarbeid/veiledning - Friluftstiltak utvikles SKOLE Gruppen 6-12 år, barneskolealder, vil trolig øke med 30 personer i følge SSB og 38 i følge kommunebarometeret. Gruppen i ungdomsskolealder, 13-15 år, vil få en tilnærmet tilsvarende reduksjon på 27 personer i følge SSB og 43 i følge kommunebarometeret. Endring i elevtall vil påvirke rammetilskuddet og fordelingen av ressurser mellom de ulike trinnene innen grunnskolen. 14
Tabell 4. Nøkkeltall for skole fra kommunebarometeret. Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 1,0 1,5 2,1 410 384 328 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 1,2 1,4 1,6 2,0 400 396 377 359 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år (10) 2,6 3,5 328 236 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år (10) 1,5 1,9 371 329 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år (10) 1,8 338 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20) 3,5 3,8 4,1 3,3 229 195 169 254 Antall elever per PC (5) 2,9 3,2 3,9 4,2 312 305 229 190 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 4,7 5,3 176 68 Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 5,4 4,9 72 114 Andel av lærere uten godkjent utdanning, 1.-7. trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, 8.-10. trinn (5) 3,0 4,1 4,1 2,7 374 309 320 373 1,0 4,3 3,7 3,1 411 305 343 378 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 3,3 4,0 4,5 4,4 202 155 97 97 Åpningstid i SFO (5) 3,7 3,7 3,6 3,6 220 219 218 241 Nordre Land har over tid hatt svært svake avgangskarakterer på 10. trinn (grunnskolepoeng) og prestasjonene henger godt sammen med nivået elevene viser på nasjonale prøver på særlig 8. og 9. trinn. Andelen elever som ikke har fullført og bestått videregående skole i løpet av fem år er omtrent som i mediankommunen. En stor andel av lærerne har ikke godkjent utdanning, verken på barnetrinnet eller ungdomstrinnet. Det trekker klart ned i barometeret. Drøyt halvparten av de ansatte i SFO står uten relevant utdanning, det er også midt på treet. Åpningstidene i SFO er også middels. Trivselen på 7. og 10. trinn er god og det er viktig å bevare det gode resultatet for denne indikatoren. 15
30 Netto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i % av totale netto driftsutgifter 25 20 15 25,4 24,8 25,9 24,9 21,2 25,9 19,6 10 5 0 Landet uten Oslo Oppland Kostragruppe 10 Nordre Land Nord-Aurdal Gausdal Trysil Figur 7. Andel av netto driftsutgifter brukt på grunnskoleopplæring. For skole ligger kommunen tilnærmet likt med gjennomsnittet for Oppland, noe under landsgjennomsnittet, Gausdal og KOSTRA-gruppe 10, men over både Nord-Aurdal og Trysil. 42 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 41 40 39 38 37 36 35 Landet uten Oslo Oppland Nordre Land Nord-Aurdal Gausdal Trysil Figur 8. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng fra 2012 for landsgjennomsnittet og referansekommunene. Tall for KOSTRA-gruppe 10 er ikke tilgjengelig og figuren viser i stedet tall for Oppland. I en sammenligning mellom figur 7 og 8 ser vi at det er liten sammenheng mellom andel ressurser til grunnskole og læringsresultater. Det vil si at det er andre forklaringsvariabler som påvirker resultatet. ANALYSE AV SKOLENS BRUK AV SPESIALUNDERVISNING Skolen har mange store prosjekter på gang som følge av kommunedelplan for skole. Det tar tid å forbedre læringsresultater og skolen ønsker ro til å jobbe målrettet med dette. Bruken av spesialundervisning har vært mye diskutert på nasjonalt plan i vår og sektoren ble derfor utfordret på en analyse av følgende spørsmål. Målet er å gi barn gode utviklingsmuligheter og godt 16
læringsutbytte. Spørsmålet er om måten vi bruker spesialundervisning på i dag er den beste måten å nå det på? Hva sier nyere forskning om temaet? Hvor mye ressurser brukes på spesialundervisning og hvilke resultater gir dette? Andelen elever med spesialundervisning øker i grunnskolene i Nordre Land. Andelen er som på landsgjennomsnittet. For 2012/13 er andelen elever med spesialundervisning nasjonalt på 8,5 %. Det er fortsatt slik at andelen som får spesialundervisning er lavest på de lave trinnene. Nordre Land 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Andel spesialundervisning 5,4 % 6,3 % 7,2 % 8,6 % Andel elever med spes. undervisning på trinn: 1.-4 trinn 5,1 % 5,6 % 4,6 % 5,2 % 5.-7.trinn 6,4 % 7,8 % 7,1 % 9,1 % 8.-10.trinn 4,8 % 5,5 % 10,0 % 11,7 % I Nordre Land er ressursene som brukes til spesialundervisningen store. Andelen timer til spesialundervisning av antall lærertimer ligger på 18,5 % i Nordre Land. Samlet i Oppland fylke ligger dette på 17,5 % og i landet 17,9 % (KOSTRA 2012). Dette vil si at 8,6 % av elevene bruker 18, 5 % av timeressursene. Pedagogisk praksis som kan bidra til å forbedre læringsresultater: - Varierte og allsidige læringsaktiviteter som er spisset inn mot læringsmålene - Bruk av ulike læringsstrategier som verktøy i ordinær undervisning - Intensive lese- og matematikkurs - Metoder som er egnet i læring av sosiale kompetanse (der ART er en egnet metode, men der det også finnes andre) - «styring og kontroll» av elevers læringsaktivitet og mindre «ansvar for egen læring» Årsakene til at det er færre elever med spesialundervisning på de lavere trinnene kan være flere; bl.a. kan det være lettere å finne tilpasninger på lavere årstrinn, fagvansker kan bli mer tydelige på høyere årstrinn, det kan være en for uklar grenseoppgang mellom spesialundervisning og tilpassa opplæring, de lokale læreplanene har en for uklar presisering på ulike mestringsgrader av kompetansemålene, og det som er lav måloppnåelse kan derfor bli vurdert til spesialundervisning. Forskning viser at effekten av spesialundervisning er svært variabel på alle trinn, slik vil det antakelig også være i Nordre Land. I Nordre Land som ellers i landet er guttene i flertall av de som mottar spesialundervisning. Ca. 7 av 10 som mottar spesialundervisning er gutter på landsbasis. Nordre Land har tilsvarende tall. I tillegg til trening i sosial kompetanse går spesialundervisningen til elever med spesifikke lese- og skrivevansker og matematikkvansker, generelle lærevansker, store sammensatte lærevansker. Når det vurderes om en elev har behov for spesialundervisning er det behovet til eleven som vurderes, ikke om det forefinnes en diagnose. Behovet for spesialundervisning vurderes utfra om eleven har et forsvarlig utbytte av ordinær, tilpasset opplæring. Det går en god del ressurser til elever med behov for trening i sosial kompetanse. Dette er et område som det erfaringsmessig tar svært lang tid å trene opp. For å få effekt er det viktig at vi framover ser hvordan disse elevene best kan trene sosial kompetanse. Det finnes ulike metoder som er egnet. ART 17
(Aggression Replacement Training)er en av metodene som skolene nå begynner å få bra med kompetanse på, og som brukes på grupper av elever og enkeltelever. Bruk av assistenter for å ta med elever ut av klasserom er mindre hensiktsmessig med tanke på læringsutbytte for elevene. Det vil antakelig ha større effekt å få inn annen kompetanse som kan bidra i arbeidet med økt sosial kompetanse. Hvis dette gjennomføres vil det koste noe mer ift høyere lønn, men vil på sikt lønne seg. Det vil bli bedre målretting av arbeidet og arbeid med den pedagogikken som fører til bedring for disse elevene. Assistenter kan bidra i slik arbeid, men under tettere veiledning. Forskning viser også at det er stor variasjon fra kommune til kommune, og fra skole til skole med tanke på vurderingen av hvilke elever som har behov for og dermed hvor høy andel som etter hvert får spesialundervisning på den enkelte skole. Spesialundervisning henger nøye sammen med den ordinære tilpassede opplæringen som gis. Forskning viser at god klasseledelse med varierte og tilpassede læringsaktiviteter er viktig. For elever som strever er det viktig med tidlig innsats. Intensive lesekurs/matematikkurs er et av anbefalte tiltak som virker for elever som strever slik at de raskt kan heve sine ferdigheter. Dette er et av tiltakene det satses på i Nordre-Land-skolen. Ved at ressursbruk kan styres inn mot slike tiltak vil flere fanges opp tidligere, og med økte sjanser for bedrede læringsresultater. God klasseledelse handler ikke om at det er lærere som har disiplin i klassene, der elevene sitter og er tause. God klasseledelse handler om lærere som har gode rutiner slik at elevene vet hva som forventes og som tilpasser arbeidsmetoder etter tema, innhold og målsettinger (læringsledelse). Aktive elever i dialog lærer mye. Bruk av ulike læringsstrategier som verktøy i innlæringen er også et område som viser å ha god effekt. God modellering og innlæring av ulike strategier er et tema med større fokus framover og som alle lærere må forholde seg til. Forskning viser også at gutter taper på «ansvar for egen læring». Utstrakt bruk av periode- og ukeplaner kan føre til redusert læringsutbytte, ved at for mye av ansvaret for hva og hvordan arbeidsoppgaver skal gjøres hjemme overlates til elevene. Forskningen viser at bedre styring kan føre til økte resultater for elever som strever. Disse forholdene som kan jobbes med i ordinær opplæring, kan igjen bidra til økt læringsutbytte og redusert behov for spesialundervisning. For å få et bedre system på spesialundervisningen er det satt i gang et samarbeid mellom skoleadministrasjonen og PPT der det skal arbeides ut klarere definisjoner på hva som er spesialundervisning, det vil bli utarbeidet grundigere rutiner for arbeidet med spesialundervisning/tilpasset opplæring, og det blir revidering av maler for henvisning, sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak som tydeliggjør sammenhengen mellom disse dokumentene. Det vil også bli en tydeliggjøring i utredningsarbeidet om det er spesielle behov knyttet til klasseledelse rundt enkeltelever. 18
OMSORG, HELSE OG REHABILITERING 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 945 866 891 904 824 349 349 352 351 357 67 74 77 72 70 2013 2014 2015 2016 2017 67-79 år 80-89 år 90 år eller eldre Figur 9. Befolkningsframskriving for innbyggere over pensjonsalder i handlingsplanperioden. Gruppen i ung pensjonsalder, 67 79 år, vil øke ganske betydelig med 121 personer fra 824 til 945 i løpet av perioden. Statistisk sett er denne gruppen ved god helse og har relativt små behov knyttet til kommunale tjenester. Gruppen med eldre mellom 80 og 89 år vil øke med 8 personer i løpet av fireårsperioden, og gruppen 90 år og eldre vil først øke med hele ti personer på kort tid for så avta noe. Det er en voldsom forskjell mellom gruppene 80-89 år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon, og kommunen kan forvente økte behov knyttet til kommunale tjenester innen omsorg, helse og rehabilitering fremover. Både gruppen 80-89 år og 90 og eldre vil holde seg relativt stabil etter denne første økningen for så å få en betydelig økning fra ca. 2020 og framover. Aldersgruppen i arbeidsfør alder, 20-66 år, er utelatt i befolkningsframskrivingene fordi dette statistisk sett er en gruppe med små behov knyttet til kommunal tjenesteyting. Gruppen er dessuten relativt stabil i forhold til størrelsen og vil øke med 25 personer fra 4028 til 4053 i løpet av perioden. I kommunebarometeret er det med basis i de samme framskrivningene anslått et økt behov innen hjemmetjenester og heldøgnsomsorg på henholdsvis 14 og 5 innen 2016. Arbeidet med å bygge 16 heldøgnsbemannede omsorgsboliger for demente er et viktig tiltak for å øke kapasiteten innen tjenesteområdet denne handlingsplanperioden. For å forberede kommunen på det økte behovet for helse- og omsorgstjenester på sikt er det viktig å jobbe forebyggende for å fremme befolkningens helse. For å redusere behovet for tjenesteyting på sikt gjelder dette spesielt for gruppen i ung pensjonsalder, samt at kommunen har ansatte til å yte økte tjenester. Som tabell 5 viser, gikk andelen med fagutdanning litt opp igjen i fjor, og er fortsatt klart bedre enn landsgjennomsnittet. Institusjonsplasser med heldøgns omsorg er litt under landsgjennomsnittet. Det er ikke spesielt mange korttidsplasser målt mot innbyggere over 80 år. Samtidig får relativt mange i aldersgruppa hjemmebaserte tjenester. Andelen av disse som har stort omsorgsbehov er ikke særlig høy, det kan indikere at terskelen for å få bistand er lav. Kommunen tildeler gradvis mindre hjemmesykepleie, men gir samtidig noe mer praktisk bistand i hjemmet. På sykehjem går tiden med lege og fysioterapeut opp og ned (ned siste år), mens det har blitt vesentlig færre 19
liggedøgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter. Antall plasser i enerom med bad/wc ligger vesentlig bedre enn i fjor, men sett i sammenheng med tidligere resultater kan fjoråret tyde på en feilrapportering. Årsverk pr mottaker ligger på 0,31, og kommunen ligger i helt nedre sjikt. Tabell 5. Kommunebarometeret 2013. Karakter og plassering pleie og omsorg. Karakter Plassering 2013 2012 2011 2010 2013 2012 2011 2010 Andel årsverk m fagutdanning (20) 5,3 5,0 5,5 5,3 58 79 44 55 Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ (10) Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ (10) Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie (10) Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 2,5 2,5 3,0 3,0 252 254 215 201 2,0 2,0 1,8 1,8 276 281 301 325 3,6 3,1 2,9 4,0 155 212 240 143 4,3 4,5 5,3 98 90 42 1,5 1,6 1,9 1,8 348 332 304 290 3,0 2,7 2,7 3,2 190 221 212 159 2,8 4,4 1,1 4,8 193 57 392 47 Andel døgn som utskrivningsklar fra sykehus (5) 4,6 3,7 3,7 309 213 242 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc (10) 4,0 1,0 4,4 5,0 301 413 308 198 Årsverk pr. mottaker (5) 1,0 1,0 1,0 1,0 412 410 412 427 60 Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i % av totale netto driftsutg. 50 40 30 38,1 42,6 41 45,6 47,4 41,3 52,5 20 10 0 Landet uten Oslo Oppland Kostragruppe 10 Nordre Land Nord-Aurdal Gausdal Trysil Figur 10. Andel av netto driftsutgifter brukt til helse og omsorg. Kommunen ligger i øvre sjikt med tanke på andel til helse og omsorg. Trysil og Nord-Aurdal ligger likevel noe høyere. 20
ANALYSE AV HJEMMETJENESTEN KOSTRA - tall viser at Nordre Land kommune bruker mer ressurser per tildelt vedtakstime hjemmetjenester enn sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 10. Dette kan langt på vei forklares med en vesentlig underrapportering om faktisk utført vedtakstimer. For å få representative tall må rutiner ved rapporteringen og IPLOS registrering i Gerica gjennomgås og kvalitetssikres. Hjemmetjenesten i Nordre Land står foran store utfordringer i årene som kommer, på lik linje med andre kommuner. Økt antall tjenestemottakere både yngre og eldre, sammensatte sykdomsbilder, for liten tilgang på faglært arbeidskraft og større forventninger fra innbyggerne er noen av disse utfordringene. Samhandlingsreformen har gitt ytterligere utfordringer for kommunen, også hjemmetjenestene. Intensjonene i samhandlingsreformen er at innbyggerne skal i større grad behandles i egen kommune framfor å legges inn på sykehus. Pasienter som behandles på sykehus i dag er utskrivningsklare på et tidligere tidspunkt enn før. Det må satses mer på forebygging istedenfor behandling, og det krever nytenkning. Både brukerhensyn og knapphet på økonomiske ressurser tilsier at vi må finne nye og helhetlige løsninger og samarbeidsformer på tvers av fagområder, enheter og nivåer. Alle tjenesteområder innen enheten har krav på seg om å bruke ressurser og kompetanse på en mest mulig effektiv måte. Hjemmetjenesten Dokka har startet opp med LEAN og har gode erfaringer og ønsker å bruke metoden videre for å se på mulige endringer som er til det beste for tjenesten og de ansatte. KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Tjenestene som ligger inne i KOSTRA tall for hjemmetjenester er hjemmesykepleie, hjemmehjelp, kreftsykepleie, miljøarbeidertjeneste, tilrettelagte tjenester og tjenester fra Psykisk Helsearbeid. Endringer i den kommunale omsorgssektoren har i stor grad vært knyttet til veksten av i tjenestemottakere under 67 år (Meld. St 29). Omsorgstjenestene dekker hele livsløpet, og nye yngre brukergrupper bringer med seg nye ressurser, krav og mestringsstrategier som etter hvert vil sette preg på og bidra til fornyelse av tjenesten. Samhandlingsreformen gir oss utfordringer med pasienter som kommer tilbake raskere og krever mer oppfølging og kompetanse hos helsepersonell som fører til økt ressursbruk. Gjennom samhandlingsreformen får kommunen nye pasienter og nye diagnosegrupper å behandle/yte tjenester til. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommune og sykehus. Det er behov for å tenke nytt og framtidsrettet om ressurser og innhold i tjenestene, med større vekt på aktiv omsorg, forebygging og ta i bruk nye arbeidsmetoder (NOU 2011:11). Tjenestene er gode på grunnleggende oppgaver med behandling og pleie, med kommer ofte seint inn og er ikke like gode på å ivareta det forebyggende. Erfaringer fra det første året med reformen viser at det i stor grad er økte behov for kompetanse innen kreftomsorg og palliative tjenester. Kommunen har i dag ikke dedikerte ressurser til palliativ omsorg, men har ansatte med videreutdanning i palliativ sykepleie. Det bør utredes ytterligere behov for slike ressurser som bør inn i handlingsplan og budsjettarbeid. Det kan synes hensiktsmessig å se på en ordning med felles nattjeneste for hele kommunen. Denne tjenesten må inneha bredere kompetanse (sykepleierkompetanse) enn til nå for å møte dagens og morgendagens faglige utfordringer. Denne nattjenesten kan også ses i sammenheng med andre avdelinger hvor det kan bli behov for bistand på natt. I økende grad har sykepleierne i hjemmesykepleien hatt bakvakt på natt pga blant annet palliativ pleie i hjemmet. Dette henger sammen med bemanningsplan som er per i dag. Sentralisering av legevaktsordningen har vist seg å 21
gi hjemmesykepleien større utfordringer enn ved tidligere kommunal legevaktsordning, for eksempel flere etiske utfordringer. Dette oppleves av tjenesten som et dårligere tilbud til pasienten. Ordningen med individuell plan er innført som et virkemiddel for å kunne gi et bedre tilbud til tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, og eller sosialtjenester. Koordinatorrollen er viktig i arbeidet med individuell plan. Koordinatorens fremste oppgave er å sikre jevnlig oppfølging av tjenestemottakeren og god framdrift i planprosessen. Hovedansvaret for koordineringen skal ligge i tjenesteapparatet og hos tjenesteutøverne, her vil hjemmetjenestene få en viktig rolle. Tjenester til demente vil trolig utgjøre en stadig større utfordring for hjemmetjenestene da en forventer en stor økning av innbyggere med demens. Sentrale føringer sier det skal vektlegges å styrke dagaktivitetstilbud, bedre tilpassede botilbud, økt kunnskap/kompetanse hos helsepersonell og andre, samt bedre ivaretakelse av pårørende. Det er nå et krav om alle kommuner skal ha demensteam innen 2015. Avklaring av botilbudet på Øygardsjordet hvilke tjenester skal gis forventningsavklaring i henhold til pasient/pårørende. Henviser til stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg; at man bygger omsorgsboliger sammen, og blir benyttet til supplement og alternativ til sykehjem. Dagens omsorgsboliger har i over flere år blitt benyttet som supplement til sykehjemsplasser, med beboere med stort behov for hjemmesykepleie og praktisk bistand. Fordi omsorgsboligene ikke har vært heldøgnsbemannet har dette ført til utfordringer for hjemmesykepleietjenesten. For at fremtidige beboere i omsorgsboliger skal motta forsvarlige tjenester må ressursinnsatsen knyttes til den enkeltes behov. Slik kan innbyggerne få sykehjem i egen bolig og egen bolig i sykehjem. Effektivisering er et uttrykk for forholdet mellom ressursene som brukes i tjenesteproduksjonen og mengden og kvalitet på tjenestene som produseres og er ikke ensbetydende med kutt. Målet må være å yte tjenester til flere brukere med uendret kvalitet eller tilby tjenester med bedre kvalitet til samme antall brukere, uten ressursøkning eller produsere et uendret antall tjenester med uendret kvalitet rimeligere. Innføring av PPS (Praktiske sykepleieprosedyrer) vil øke kvaliteten på tjenesten. Ansatte bruker mye ressurser på å oppdatere og utvikle egne prosedyrer, men denne løsningen vil gi et levende og oppdatert kvalitetssystem med mange funksjoner. Systemet vil sikre like prosedyrer slik at pasientene blir behandlet likt uansett hvor de er. PPS har integrasjonsløsninger til de fleste journalsystemer, deriblant fagprogrammet Gerica som pleie- og omsorgstjenesten i Nordre Land kommune bruker. Utfordringene krever nytenkning. Både brukerhensyn og knapphet på økonomiske ressurser tilsier at vi må finne nye og helhetlige løsninger og samarbeidsformer på tvers av fagområder, enheter og nivåer. Vi må møte behovene med forbedret kvalitet og effektivitet, og utvikle nye løsninger i samarbeid med brukere, pårørende og tjenesteapparat. Vi må ha god evne til å beholde og utvikle medarbeidere, og en god konkurranseevne i arbeidsmarkedet. De ansatte er den viktigste ressursen innenfor enhetene. Den samlede kompetanse utgjør den ressurs tjenestene kan sette inn for å løse både dagens og morgendagens utfordringer. Oppgavene blir mer og mer komplekse, og kravet til kvalitet, kompetanse og samhandling øker både fra et brukerperspektiv, men også i forhold til myndighetenes krav. Med de endringer som skjer, er derfor satsning på kompetanseutvikling avgjørende for om målene nås. 22