Landbruk, gjødsel og påvirkning på vannmiljøet i Rogaland Presentasjon til: Seminar om ny gjødselvareforskrift gjødsel som ressurs og utfordring, 14. november 2017 Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune
Hvorfor trenger vi å forbedre vannmiljøet! Foto: IRIS Foto: Vegard Næss, Rogaland fylkeskommune Foto: IRIS Foto: Vegard Næss, Rogaland fylkeskommune
Foto: Elin Valand, Rogaland fylkeskommune Foto: Vegard Næss, Rogaland fylkeskommune Foto: Hilde Sivertsen Hvorfor ønsker vi å bedre vannmiljøet! Foto: Vegard Næss, Rogaland fylkeskommune Foto: Vegard Næss, Rogaland fylkeskommune Foto: Bjørn Torgeir Barlaup, LFI Uni miljø
EU`s vannrammedirektiv implementert i Norge gjennom vannforskriften Vannforskriftens formål:..sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vann.. kunnskap miljømål følge opp regional plan (og tiltaksprogram) som er sektorovergripende. Sektorene gjennomfører tiltakene Foto: Hilde Sivertsen
Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016-2021 Vedtatt av fylkestingene i Aust-Agder, Hordaland, Rogaland, Telemark og Vest- Agder i desember 2015 (fylkestingene er regionale planmyndigheter for sitt fylke jf plan- og bygningsloven (pbl) 3-4, fjerde ledd) Vedtatt regional plan ble godkjent av Klima- og miljødepartementet 4. juli 2016 Planen og tiltaksprogrammet er som alle andre regionale planer etter plan- og bygningsloven 8-4 og med særregler som følger av vannforskriften; Retningsgivende for sektormyndigheter
Vannområdene i Rogaland Vannregionen er delt i fire vannområder. En vannområdekoordinator i hvert vannområde. Ansatt i en vertskommune. Status for vannområdekoordinatorer; Jæren, ansatt høst 2016. Pt. 80% stilling. Ansatt i Klepp kommune Haugalandet, ansatt høst 2016. Pt. 80% stilling. Ansatt i Haugesund kommune Ryfylke, ansatt høst 2016. 50% stilling. Ansatt i Suldal kommune Dalane, utlysning vinter 2017. 50% stilling. Ansettes i Eigersund kommune Arbeidsgruppe (1 fagperson fra hver kommune og fra aktuelle sektormyndigheter) Vannområdeutvalg ( 1 politiker fra hver kommune og to fylkespolitikere) Kontaktinfo; http://www.vannportalen.no/vannregioner/rogaland/vannomrader/
Påvirkning fordelt geografisk: - Sur nedbør. Fjellområdene, dvs. øst i vannregionen. - Vannkraft. Vannfallene fra fjell til fjord, øst i fylket. - Landbruk. De flatere landskapene relativt nær kysten, vest i vannregionen Ca. 20-28 % av landets produksjon av en rekke «kjøtt arter», melk og flere grønsakstyper. I åtte kommuner. Ca. 6-7% av landets vannkraft produksjon. Totalt ca. 10% i fylket.
DE 5 STØRSTE PÅVIRKNINGENE ER VIST FOR HELE VANNREGION ROGALAND, OG FOR HVERT AV DE FIRE VANNOMRÅDENE PÅVIRKNINGENE ER VIST I REKKEFØLGE FRA STØRST ANDEL OG SYNKENDE. PÅVIRKNINGER SOM HAR EN FORDELING PÅ >10% (BASERT PÅ ANTALL VANNFOREKOMSTER) ER VIST MED BLÅ FARGE. FORDELING PÅ 5-10 % ER VIST MED LYS BLÅFARGE, OG FORDELING PÅ <5% ER VIST MED HVIT FARGE. I HAUGALANDET VANNOMRÅDE ER PÅVIRKNINGENE JEVNERE FORDELT PÅ FLERE PÅVIRKNINGER, OG DERFOR ER DE 7 STØRSTE PÅVIRKNINGENE TATT MED. Nr Vannregion Rogaland Jæren vannområde Dalane vannområde Ryfylke vannområde Haugalandet vannområde 1 Sur nedbør Avrenning fra landbruksarealer Sur nedbør Fysiske inngrep med vannførings-endring Sur nedbør 2 Fysiske inngrep med vannførings-endring Fysiske inngrep med vannførings-endring Fysiske inngrep med vannførings-endring Sur nedbør Avrenning fra landbruksarealer 3 Avrenning fra landbruksarealer 4 Avløp fra spredt bebyggelse 5 Avrenning fra byer/tette flater Avløp fra spredt bebyggelse Avrenning fra byer/tette flater Punktutslipp fra renseanlegg / avløp Avrenning fra landbruksarealer Punktutslipp fra industri Avløp fra spredt bebyggelse Avrenning fra landbruksarealer Avløp fra spredt bebyggelse Fremmede arter - Punktutslipp fra renseanlegg / avløp Avløp fra spredt bebyggelse Avrenning fra annen diffus kilde Fysiske inngrep med vannførings-endring 6 Avrenning fra industri 7 Punktutslipp fra renseanlegg/avløp
Tilstanden i Jærvassdragene Jærvassdragene er blant de aller mest forurensede i landet mtp. tilførsel av næringsstoffer Foto: Aksjon Jærvassdrag Foto: Aksjon Jærvassdrag Et godt overvåkningsprogram iht. vannforskriften 18 av 20 innsjøer som overvåkes har moderat eller dårligere tilstand 20 av 27 elver som overvåkes har moderat eller dårligere tilstand Enkelte innsjøer har periodevis årvisse masseoppblomstringer av blågrønnalger
Innsjøovervåkning 2016 Beregnet tilstand Totalt fosfor og totalt nitrogen Vannforekomst Tot-P Tot-N Status neqr Status neqr Dybingen M 0,56 M 0,51 Frøylandsvatnet SD 0,14 D 0,35 Hålandsvatnet M 0,45 D 0,15 Kyllesvatnet M 0,47 M 0,41 Lutsivatnet D 0,35 M 0,45 Taksdalsvatnet SD 0,16 D 0,27 Kilde: COWI rapport «Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016»
Elveovervåkning 2016 Beregnet tilstand Totalt fosfor og totalt nitrogen Kilde: COWI rapport «Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016»
Hvorfor det er viktig å unngå næringsstoffer til vassdrag Husdyrgjødsel kan gi stor avrenning av næring (P) til vassdrag og medvirke til; Dårlig vannkvalitet Algeoppblomstring Uegnet drikkevann til husdyr Dårlig badevannskvalitet Fiskedød Foto: Vegard Næss, Rogaland fylkeskommune Næringsstoffene må havne på jordet og ikke havne i vassdragene Foto: Vegard Næss, Rogaland fylkeskommune
Utfordringer tiltaksgjennomføring Jæren Endret landbrukspolitikk, mer intensivt landbruk på Jæren Betydelig økning i dyreproduksjon og melkekvoter de siste 20 årene Mye fosforholdig møkk/gjødsel! Dyrking/produksjon kan pågå over større deler av året enn tidligere, pga. nye teknologier og en periode med varmere vintere Oppdyrking av våtmark og restarealer (naturlig rensing) Stor nedbygging av landbruksarealer; Store massedeponier med fosforholdig landbruksjord, med avrenning til vassdrag Økt urbanisering av arealer - økt avrenning av overflatevann og / eller begrenset kapasitet på eksisterende avløpssnett
Tiltak i landbrukssektoren Miljøvennlig gjødselspredning, slangespredning Gjødslingsfrie kantsoner (5-10 meter fra bekker/vann) Redusert fosforgjødsling (balansegjødslingsprinsippet. Er ofte god økonomi!) Gjødsellagre (økt lagerkapasitet gir fleksibilitet på spredetidspunkt) Fjerne punktutslipp (silo, gjødsellagre m.v.) Renseparker, fangdammer (bygd ca. 300 på Jæren) Miljøavtaler - for særlig utsatte nedbørfelt Nok spredeareal er viktig for å unngå overgjødsling RMP og SMIL viktig finansiering landbrukstiltak Bruke kostnadseffektive tiltak, som ikke reduserer matproduksjonen! Foto: Fylkesmannen i Rogaland For å få ønsket effekt av denne type tiltak må mesteparten av landbruksarealene langs et vassdrag gjennomføre tiltakene.
Håelva Kantsoner på Jæren.
Figgjo Kantsoner på Jæren.
Aksjon Vatsvassdrag I Vindafjord kommune, Haugalandet vannområde Grunneierinitiativ i samarbeid med Vindafjord kommune i gang i 2012 Hovedpåvirkninger er avrenning av næringsstoffer fra landbruk og noe fra spredt avløp Foto: Vegard Næss, Rogaland fylkeskommune Miljøavtaler i landbruket 2012-2018: Etablere gjødslingsfrie randsoner på jordbruksjord som grenser mot vassdrag Ikke gjødsle grasareal med mer enn 3 kg fosfor per dekar Ikke bruke mineralgjødsel som inneholder fosfor på jord med P-Al verdi over 10 Spre husdyrgjødsla tidlig i sesongen Gjødsellageret skal være tomt til 1. august Føre gjødseljournal Flere tiltak er pågang. Avløp og biotop forbedringer m.v. Foto: Vegard Næss, Rogaland fylkeskommune Miljøkartlegging i landbruket, med rådgivning planlagt i 2018
Helhetlig tiltaksplan for Håelva I kommunene Hå og Time, Jæren vannområde. Vernavassdrag og nasjonal lakseelv. I forkant foretatt kartlegginger av både av kantsoner og habitater for elvemusling og villaks, mv. Vedtatt av kommunene Hå og Time sommeren 2017. Utarbeidet av kommunene i samarbeid med elveeierlag og sektormyndigheter mv. Mål: God økologisk tilstand i hele vassdraget, både for laksefisk, elvemusling, bunndyr og det biologiske mangfoldet som er knyttet til elva. NVE bevilget kr. 588 800,- til habitatforbedrende tiltak i 2017.
Oppsummering Mye bra er gjort, men mye mer må gjøres! Veldig stort gap mellom dagens tilstand og målene for vannkvalitet Mer intensivt landbruk, betydelig økning i kjøttproduksjon og derav økte mengder med møkk Er blitt flinkere til å gjødsle rett. God kunnskap og formidling av gjødslingsråd er viktig Økt bruk av miljøvennlig gjødslingsteknologi Men det er ikke nok! Må finne alternativer; Biogass? Gjødselvarefabrikk og transport? Buffersoner? Økt lagerkapasitet???
Takk for oppmerksomheten! Foto: Vegard Næss, Rogaland fylkeskommune