LOKAL LÆREPLAN STUDIESPESIALISERING MED HVERDAGSLIVSTRENING. Vårt hovedmål for elevene er Å klare meg best og mest mulig. 1. år 2. år 3.



Like dokumenter
LOKAL LÆREPLAN STUDIESPESIALISERING MED HVERDAGSLIVSTRENING. Å klare meg best og mest mulig. 1. år 2. år 3. år

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Halvårsplan Høst 2018

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

AKTIVITETSTILBUD FOR AKS KORSVOLL SKOLE

Halvårsplan høst 2017

SMART knyttet til kompetansemål i fag

ÅRSPLAN NORSK Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

Forord. Hverdagslivstrening - et bidrag til bedre og mer helhetlig tilbud for søkerne. Det er tid for mestring! Sedolf Slettli Fylkesutdanningssjefen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann trinn

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

ÅRSPLAN 2015/2016 AKTIVITETSSKOLEN NORDSTRAND

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg2 Kjøretøy/Lakk/skade/Karosseri

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Årsplan i norsk, 2. trinn

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

HALVÅRSPLAN- Vår 2017 Uke Tema Satsningsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar Uke 1-2

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Valg av fordypningsfag u-trinnet

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være

Uke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål August

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Årsplan i norsk 1.klasse,

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2017/2018

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

Verdier og mål i rammeplanene

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

Halvårsplan Lillebasen

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

Årsplan «Norsk»

PERIODEPLAN 1. TRINN

Duodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer.

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

PERIODEPLAN 2. TRINN

Læreplan i norsk - kompetansemål

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2016/2017

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Lokal Rammeplan Aktivitetsskolen Hasle

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

ÅRSPLAN 1. TRINN BORGE SKOLE ÅRSPLAN FOR 1. TRINN, BORGE SKOLE

Læreplan i norsk - kompetansemål

Bjølsen Aktivitetsskole. Tilbudskatalog. Et lite hefte med voksenstyrte aktiviteter 2017/2018

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

Læreplan i fordypning i norsk

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Læreplan i norsk - kompetansemål

Meg selv og de andre

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

Halvårsplan Zoonen. Planleggingsdag onsdag 2. januar. AKS holder stengt

HALVÅRSPLAN - Våren 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

PERIODEPLAN 1. TRINN

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

Barnehagens progresjonsplan

Progresjonsplan Trollungene

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Kropp, bevegelse og helse

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Læringsplan for gruppe E: uke 1-13 Tema: Tidsreisen

AKTIVITETSTILBUD AKS KORSVOLL Trollhulen

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Årsplan Nasa 2016/17

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

HALVÅRSPLAN FOR 1. KLASSE HERNES SKOLE HØSTEN 2015

Kommunikasjon, språk og tekst

Læreplan i kunst og håndverk

Årsplan Norsk 1. klasse 2014/201

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Transkript:

HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE LOKAL LÆREPLAN STUDIESPESIALISERING MED HVERDAGSLIVSTRENING Vårt hovedmål for elevene er Å klare meg best og mest mulig Skolens mål er å legge til rette for en progresjon i undervisningen inn mot et arbeidsliv eller en dagaktivitet. Eleven i sentrum: Elevens individuelle opplæringsplan (IOP) er grunnlaget for alt vårt pedagogiske arbeid. Den lokale Læreplanen er generell, men samtidig grunnlaget for elevenes IOP. For at det skal bli en sammenheng som skaper helhet og forståelse, vil fagene gjenspeiles i elevens IOP, timeplan, dagsplan, ukeplan, terminplan og årsplan. 1. år 2. år 3. år FELLESFAG VALGFRIE PROGRAMFAG HVERDAGSLIVSTRENING Fellesfag Samfunnsfag Kroppsøving Norsk Matematikk Naturfag Engelsk Programfag til valg Estetiske fag Mat og helse Arbeidstrening Prosjekt til fordypning Kantine Verkstedarbeid Vedarbeid Service Fellesfag Samfunnsfag Kroppsøving Norsk Matematikk Programfag til valg Estetiske fag Mat og helse Arbeidstrening Prosjekt til fordypning Kantine Verkstedarbeid Vedarbeid Service Fellesfag Samfunnsfag Kroppsøving Programfag til valg Estetiske fag Mat og helse Arbeidstrening Prosjekt til fordypning Kantine Verkstedarbeid Vedarbeid Service Utarbeidet ved Hjalmar Johansen videregående skole Internett www.telemark-fk.no www.hjalmarjohansen.vgs.no

Studiespesialisering med Hverdagslivstrening Dette opplæringstilbudet er beregnet på elever med spesielle behov knyttet til læring og sosial fungering og som har behov for tilrettelegging utover det som tilbys i ordinære klasser. Elevene har generelle, sammensatte og spesifikke lærevansker og behov for opplæring i grupper med redusert elevtall. Opplæringen er rettet mot trening på daglige gjøremål og hverdagslivstrening som forbereder til framtidig varig tilrettelagt arbeid eller arbeidslignende aktiviteter og er definert som spesialundervisning (jf. Opplæringsloven 5-1). Opplæringstilbudet følger avvikende læreplanmål i alle fag med skriftlig vurdering uten tallkarakter. Sluttkompetanse er grunnkompetanse (kompetanse på lavere nivå) med kompetansebevis som dokumenterer den opplæringen eleven har fått i videregående skole. Skolen utarbeider individuell opplæringsplan (IOP) og pedagogisk rapport for den enkelte elev. Den lokale Læreplanen tar utgangspunkt i overordnet styringsdokumenter som felles læreplanverk for grunnskole og videregående opplæring, den generelle delen av læreplanverket og læringsplakaten. Den er utgangspunktet i arbeidet med å utarbeide IOP for den enkelte elev. Programområdet Hverdagslivstrening er fordypning som sier noe om hvilket opplæringsbehov elevene har. Et sentralt mål er å legge til rette for framtidig arbeid eller dagtilbud og kvalifisere til avgrensende arbeidsoppgaver. Intensjonen med opplæringen er at de fleste elevene går ut i et arbeidsforhold etter endt skolegang. For noen vil dagsenter være aktuelt. Den beste motivasjon for læring er når elevene opplever mestring og fremgang, og det er fokus på at opplæringssituasjonen skal være en positiv opplevelse for elevene. Opplæringen tar sikte på økt livskvalitet og skal legge grunnlaget for at den enkelte elev blir mest mulig selvhjulpen i bolig, arbeid, fritid og i samfunnet for øvrig. Opplæringen er målrettet og tilpasset den enkelte elev, noe som danner grunnlaget for vurdering av målene som er nedfelt i elevens individuelle opplæringsplan (IOP). Det blir lagt vekt på mestring hvor eleven får utfordringer etter evner både på det praktiske og det sosiale planet. Opplæringen er en kombinasjon av teori, praksis og trening i dagliglivets gjøremål, alt etter elevens behov og ståsted. Undervisningen er tverrfaglig og fellesfagene blir i stor grad integrert i den praktiske delen av undervisningen, slik at det blir en helhet i elvens tilbud. En viktig del av opplæringen er kombinasjon av skole og hverdagslivstrening og/eller utplassering i bedrift hvor skolen inngår opplæringsavtale med bedriften, når det er hensiktsmessig. Arbeidspraksis i vernet bedrift eller tilrettelagt arbeidsplass blir vurdert etter behov og nytte. Arbeidstrening kan være organisert internt på skolen. Elevenes individuelle behov er avgjørende for om opplæringen skjer som ene-undervisning eller i liten eller større gruppe. Elevene deltar i skolens fellesarrangementer. Det er tett samarbeid med foresatte, PPT og andre støttetjenester rundt eleven. Skolen deltar i ansvarsgruppe. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. De grunnleggende ferdighetene er tilpasset elevenes ferdighetsnivå i IOP. Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

FELLESFAG NATURFAG Bevissthet om naturen. Forståelse av egen kropp og utvikling. Styrke og utfordre elevens fysiske ferdigheter Fysisk aktivitet, gå i ulendt terreng, balanse og koordinasjon. Kroppsbevissthet. Sette navn på og beskrive funksjoner til indre og ytre deler av menneskekroppen. Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne. Delta i aktiviteter ute i naturen og kunne fortelle om dette etterpå. Gjenkjenne og beskrive ting i naturen (planter, dyr osv.). Observere og beskrive de ulike årstider, døgn og månefaser. Været. Så og plante. Høste. Delta i aktiviteter i nærmiljøet, kulturelt og sosialt. Kunne fortelle om dette etterpå. Bevisstgjøring om nærmiljø. Bruk av buss, kino, butikk, post, kafé, kirke, brannstasjon, politi osv. Sosialisering. Miljøbevissthet. Rydding i naturen og omgivelsene. Ha forståelse for forsvarlig fremferd i naturen. Søppelsortering.

SAMFUNNSFAG : Kunnskap og forståelse om samfunnet rundt oss. Elevene skal få kunnskap om: Familie og variasjoner i familieformer. Bruke begrepa fortid, nåtid og framtid om seg selv og familien sin. Tradisjoner og feiringer av høytider og merkedager. Hjemstedet, hjemkommunen, hjemfylket og landet vårt. Andre land, folk og tradisjoner. Regler for samspill med andre, toleranse og respekt for ulike meninger og holdninger. Hvorfor vi har lover og regler. Trykte og digitale medium. Bruke disse for å orientere seg i samfunnet. Planlegging av reiser i nærområdet i forbindelse med å oppsøke ulike kulturinstitusjoner eller serviceinstitusjoner. Historiske hendelser som har vært viktige for oss. Personlig økonomi Kunnskap om samliv, kjærlighet og familie. Oppførsel i trafikken. Muligheter for arbeid, fremtidig yrkesliv Hvordan en kan påvirke sin hverdag, skole arbeid og fritid Hvordan landet styres. Konge, regjering og storting

NORSK Norsk og Kommunikasjon er et sentralt fag for kulturforståelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språk i arbeid og møte med andre skal eleven kunne uttrykke følelser, meninger, behov. Dette skjer muntlig, skriftlig eller ved hjelp av kommunikasjonsverktøy. Faget Norsk og Kommunikasjon er på vår avdeling i hovedsak integrert i praktiske fag og aktiviteter. Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne følelser og meninger fortelle om opplevelser og erfaringer lytte og gi respons til andre i samtaler og ved høytlesing samtale om personer og handling i tekster gi og ta imot beskjeder Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur bruke datamaskinen til tekstskaping finne og bruke litteratur og informasjon på biblioteket og internett Sammensatte tekst Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og/eller skriving i forbindelse med lesing uttrykke egne tekster og opplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne snakke om innhold i eldre og nyere sanger, regler og dikt gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk

MATEMATIKK Tall Mål for opplæringa er at eleven skal kunne telle, dele og sammenligne tall tall og tallsymboler større og mindre desimaltall doble og halvere praktiske oppgaver i dagliglivet Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne sortere og sette navn på figurer. Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne sammenlikne størrelser som gjelder lengde og areal, ved hjelp av passende måleredskap gjøre overslag og kunne måle lengde, vekt, temperatur og tid nevne dager, måneder og enkle klokkeslett kjenne de norske myntene og bruke de i kjøp og salg Statistikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram

ENGELSK Det engelske språket er i bruk over alt. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, er det en fordel å ha noe forståelse for det engelske språk. Engelsk brukes i film, litteratur, sang, sport, handel, produkter, yrker og underholdning, og gjennom disse kanalene har mange engelske ord og uttrykk funnet veien til vårt eget språk. For OIMG vil hovedområdet innenfor faget Engelsk dreie seg om kommunikasjon. For elever som kan klare dette faget vil vi bruke engelsk for å kommunisere. Dette skjer ved hjelp av lytting, lesing og samtaler. Språklæring Elevene skal kunne gi eksempler på situasjoner der det er nyttig å kunne engelsk. Elevene skal kunne finne ord og uttrykk som er felles for morsmålet og engelsk. Elevene skal kunne finne ord og uttrykk på engelsk ut fra egne interresser. Kommunikasjon Elevene skal kunne forstå og bruke en del vanlige engelske ord og uttrykk knyttet til nære omgivelser. Elevene skal kunne hilse, stille spørsmål og svare på enkle muntlige spørsmål. Elevene skal kunne forstå enkle instrukser på engelsk. Elevene skal kunne gjenkjenne en del ord, uttrykk og enkle setninger i muntlige og skriftlige tekster. Elevene skal kunne bruke bokstaver og eksperimentere med å skrive engelske ord og uttrykk. Elevene skal kunne bruke tall i kommunikasjon. Elevene skal kunne bruke språket gjennom flere sanser og medier. Elevene skal kunne forstå innholdet i enkle muntlige fremstillinger om kjente temaer. Kultur, samfunn og litteratur Elevene skal kunne ta del i engelsk ungdomskultur og litteratur gjennom bruk av ord, bilder og musikk. KROPPSØVING Organiserte aktiviteter og spontan lek i et variert bevegelsesmiljø er sentrale elementer i faget. Faget legger vekt på utvikling og automatisering av naturlige, grunnleggende bevegelser i ulike aktivitetsmiljøer, både ute og inne. Faget omfatter også grunnleggende kunnskap om kropp og hygiene. Bruke grunnleggende bevegelser i varierte miljøer og i tilrettelagte aktiviteter. Være med i aktiviteter som utfordrer hele sanseapparatet. Være trygg i og ved vann. Bruke små og store redskaper og apparater. Bruke ball. Vise evne til samhandling i ulike aktiviteter. Navnsette kroppsdeler. Jobbe med personlig hygiene. Utføre varierte aktiviteter som bygger kroppen på ulike måter. Delta i planlegging og gjennomføre aktiviteter.

VALGFRIE PROGRAMFAG MAT OG HELSE Mat og måltid er viktig for menneskers fysiske og psykiske helse, og for det sosiale velværet. Som praktisk fag skal opplæringen i Mat og Helse stimulere elevene til arbeidsglede og gode matvaner. Vi skal inspirere elevene til å bruke denne kompetansen utenfor skolen og senere i livet. Faget skal medvirke til en bevisst og helsefremmende livsstil. Menyen blir valgt ut i fra elevenes evner og forutsetninger. Oppskrifter blir tilpasset den enkelte elev. Eleven skal kunne: Mat og livsstil velge ut mat og drikke som er med i et variert og sunt kosthold. bruke mål, vekt og antall i forbindelse med oppskrifter, matlaging og borddekking. praktisere regler for god hygiene. bidra til trivsel rundt måltidene. lære god bordskikk. arbeide i gruppe og samarbeide med andre elever. Mat og forbruk undersøke matvarer med tanke på smaksopplevelser forstå enkel marking av matvarer fortelle om råvarer fra produksjon til forbruk Mat og kultur skal kunne delta i planlegging og gjennomføring av fest og høytider lage mat i naturen og bruke naturens ressurser

MUSIKK, DANS, DRAMA Eleven skal oppleve mestring, trygghet og musikkglede. Faget står sentralt i utviklingen av den kulturelle allmenndannelsen. Det skal være faste rammer rundt timene. Kjent oppstart og avslutning. Eleven skal delta og fremføre sang, musikk og dans. ta initiativ til musikkaktiviteter som sang, lytte til musikk, spille instrumenter, rytmeaktiviteter, dans med mer. improvisere enkle stemmer og rytmer etter gehør. imitere rytmer og korte melodier. gjenkjenne lyden og kunne navnet på ulike instrumenter. gi uttrykk for opplevelser gjennom, dans, musikk, bevegelser osv. Synge alene og sammen med andre. Bruke mikrofon. Selvstendig valg av sanger og tekster. Jobbe med fremførelse. Jobbe med instrumenter og rytme alene og i fellesskap. Klapping, rytmeinstrumenter, trommer osv. Være med å lage egne tekster. Tekst og sangpermer med bilder og symboler.

KUNST OG HÅNDVERK Utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag fra det enkle til det mer avanserte. Dette gir den enkelte mulighet til å oppleve gleden ved å skape og mestre. Faget står sentralt i utviklingen av den kulturelle allmenndannelsen. Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon, samt idèutvikling er sentrale emner. Blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid. Eksperimentere med rytme, form og farge i border. Visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer. Samtale om bruk av egne arbeider. Lage utstillinger av egne arbeider. Design I design står formgivning av gjenstander sentralt. Lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne, flette med mer. Lage enkle produkter av ulike materialer gjennom å strikke, veve, filte, sy, tove, spikre, skru med mer. Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider. Bruke symaskin eller andre enkle hjelpemidler i en formgivnings prosess. Kunst Tradisjonen med fritt skapende arbeid innenfor bilde og skulptur videreføres og utvikles. Gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer. Bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider.

ARBEIDSTRENING Faget skal gi den enkelte en praktisk og variert opplæring. Gjennom opplæringen skal elevene utvikle praktiske ferdigheter og vurderingsevne. Den skal fremme elevens evne til å samhandle med andre og utvikle evnen til å arbeide selvstendig. Opplæringen skal være yrkesrelatert og forberede eleven på arbeid. Bli kjent med arbeidslivet. Utvikle praktiske ferdigheter og evnen til utholdenhet. Kantine Verkstedarbeid Vedarbeid Service

Læringsplakaten Skolen og lærebedriften skal: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne l æringsstrategier og evne til kritisk tenkning (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/ lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid (Oppl.l. 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del) fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter (Oppl.l. 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse (Oppl.l. kap. 10) bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge (Læreplanverkets generelle del) sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring (Oppl.l. kap. 9a) legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen (Oppl.l. 1-2 og forskrift 3-2) legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte