1 EKSPORTEN I OKTOBER 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2017 Verdiendring fra okt. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 71 273 3,5 - Råolje 15 366-15,6 - Naturgass 18 007 11,0 - Kondensater 283-34,5 - Skip og plattformer 119-36,38 - Fastlandseksport (trad. varer) 37 498 21,6 Januar-okt. 2016 Verdiendring fra jan.-okt. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 689 153 13,2 - Råolje 171 459 15,8 - Naturgass 158 821 24,2 - Kondensater 3 997 20,8 - Skip og plattformer 9 535 21,7 - Fastlandseksport (trad. varer) 345 342 7,4 Kjemiske produkter og metaller ga økt fastlandseksport i oktober Sammenlignet med oktober 2016, økte samlet vareeksport i oktober med 3,5 prosent. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på hele 21,6 prosent. Dette i sterk kontrast til måneden før da det var en nedgang på 1,0 prosent. En del av forklaringen på denne svingningen er at det var en virkedag mer i oktober i år enn i fjor (22 og 21 dager). For september var det motsatt. Ellers trekker eksporten fra raffineriene eksporten kraftig opp begge måneder, når vi sammenligner med fjoråret. Regnet utenom energiproduktene var det for øvrig fastlandseksport 8,4 prosent økning i oktober og 3,8 prosent nedgang i september. Gjennomsnittet av disse er 2,3 prosent og gir antagelig et bedre uttrykk for den underliggende veksttrenden i denne delen av vareeksporten. Så langt i år er det 2,4 prosent vekst i fastlandseksport utenom energiproduktene. Tar vi med bensin, andre raffinerte olje og gassprodukter og elektrisitet er veksten i fastlandseksporten hittil i år 7,4 prosent. Det var en økning i eksporten fra raffineriene på 320 prosent i oktober sammenlignet med oktober i fjor. Dette skyldes i hovedsak vedlikeholdsarbeider, som ga lav produksjon i fjor høst, fra september til november, og spesielt i oktober. Hittil i år registreres det en økning i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter på 52 prosent.
2 40 38 36 34 32 30 28 26 24 NOK Fastlandseksport - varer 2015 2016 2017 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Den andre figuren viser utviklingen i eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter fra januar 2016 til september i år. Disse inngår sammen med andre raffinerte petroleumsprodukter (propan og butan mv) i fastlandseksporten. Pris- og volumidekser for 3. kvartal viser at volumet av fastlandseksporten var 0,1 prosent lavere enn i 3. kvartal i fjor. Det er prisøkning som drar verdien opp med en økning på 5,1 prosent fra 3. kvartal i fjor. Råoljeeksporten var 15,6 prosent lavere enn i oktober i fjor mens naturgasseksporten var 11 prosent høyere. Volumet av oljeeksporten var 20 prosent lavere enn året før, mens prisen var 416 kroner fatet, som er 5,5 prosent høyere i fjor. Det ble utført 37 millioner fat, mot 46,2 i oktover i fjor. For naturgass var det en økning i eksportverdien på 11 prosent fra oktober i fjor. Det var økte priser som bidro mest, mens volumøkningen bare var 0,9 prosent, til 10,3 standard kubikkmeter. Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier enda mer satsing på omstilling og andre markeder. Høyere oljepris og rapporter om økte overskudd hos de store oljeselskapene «normaliserer» situasjonen i økende grad for leverandører av varer og tjenester. Den siste ordrestatistikken vist at ordrebeholdningen fortsatt går ned, og for verftene er ordrereservene fortsatt lave. 50 40 30 20 RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder 2015 2016 2017
3 Tilbakeslag for leverandørindustrien Figuren under viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til 2014. Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter 2005. Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/09. Norsk industriproduksjon - produksjonsindekser 2005=100 Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon (kalenderjusterte månedstall fram til august 2017) etter 2012. Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt i eurolandene mens Norge har markert nedgang. Spesielt august viste sterk vekst for eurolandene. Omstilling og strukurelle forhold gjøør at norsk industri bare i begrenset grad klarer å nyttiggjøre seg oppgangen. Figuren under viser industriomsetningen innen de viktigste hovedgruppene. Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter 2014. Næringsmiddelindustrien er et klart unntak, der trendveksten har fortsatt også etter 2014. Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet, men er i figuren slått sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter påvirker omsetningen i gruppen. Vi ser at denne gruppen hadde et markert løft i 1. halvår i år.
4 Foreløpige nasjonalregnskapstall viser 0,5 prosent nedgang i produksjonen (BNP) i industri og bergverk i 3. kvartal, etter 3 kvartaler med vekst. Det var oljerelaterte industrinæringer som dro ned, mens bygg og anlegg, fiskeindustrien, reiseliv, varehandel og forretningsmessige tjenester bidro positivt og dempet nedgangen i 3. kvartal. For petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart var det 1,5 prosent vekst. For samlet BNP var veksten 0,7 prosent og for fastlands BNP 0,6 prosent. Utvikling i industriomsetningen Enda lysere markedsutsikter i utlandet Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin halvårlige prognoserapport «World Econoic Outlook» nå i oktober. Denne viser at veksten siste halvår har vært bedre enn ventet, spesielt i euro-landene. IMF har derfor gjort en oppjustering av vekstabslagene for 2017 og 2018. Spesielt oppjusteres veksten for EU, men også Japan, Kina, Russland og vekstøkonomier i Europa (emerging Europe). Dette mer enn oppveier en nedjustering for USA, Storbritannia og India. Selv om det nå er en bred oppgang, henger fortsatt en del mindre land og utviklingsøkonomier etter. Dette gjelder ikke minst oljeeksporterende råvareøkonomier. Global vekst er nå den sterkeste siden 2010, da den tok seg midlertidig opp i etterkant av finanskrisen i 2008/2009. Nå er det imidlertid ikke en gjeninnhenting, men en svak vekst som forsterker seg. Det er også tegn til at investeringene skyter fart, og øker optimismen for mer varig produksjonsvekst. IMFs justerte anslag for global vekst er nå 3,6 prosent for i år og 3,7 prosent i 2018.
5 OECD kom med sin halvårlige Economic Outlook i juni. Denne bar undertittelen: «Better, but not good enough (to sustainably improve citizens well-being)». Det går fram at tilstanden til den globale økonomien har bedret seg det siste året. I Interim Outlook i september har OECD oppjustert anslaget for global vekst til 3,7 prosent for 2018, siden det går litt enda litt bedre enn de så for seg i sommer. OECD sier nå at stek og varig global vekst på mellomlang sikt likevel ikke er sikret. Oppsvinet i investeringer og handel er fortsatt ikke sterk nok til å sikre en mer varig og sunn produktivitetsvekst. Lønnsveksten har vært skuffende svak, og bidratt til å holde inflasjonen nede på et svært lavt nivå. Samtidig kreves det at det gjennomføres dypere reformer, for å få i gang sterk og varig vekst i utviklingsøkonomiene. Varegruppene i eksporten Ser vi på varegruppene, var det i oktober, foruten raffinerte petroleumsprodukter, sykliske innsatsvarer som kjemiske produkter og metaller som dro fastlandseksporten opp sammenlignet med oktober i fjor. Fra 2015 til 2016 økte verdien av fiskeeksporten med 22,9 prosent, og i så langt i 2017 er det en økning på 4,9 prosent, etter 2,5 prosent nedgang i oktober. Høye priser for laks og økt volum for annen fisk har dratt eksportverdien opp. I januar-oktober i år økte lakseeksporten med 8,5 prosent. Volumet har økt med 0,3 prosent. Mens det tidligere i år har vært prisen på laks som har gitt økt eksportverdi har det de siste ukene vært volumet, mens prisene nå er lavere enn i fjor. For samlet fiskeeksport har eksportvolumet økt med 2,9 prosent fra samme
6 periode i fjor, og noe høyere gjennomsnittlig kilopris bidro til 4,6 prosent høyere eksportverdi i kroner. Polen er nå vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, med eksportverdi på 7,4 milliarder kroner, så langt i år. Rundt 86 prosent av detter er laks, som i hovedsak videreforedles i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har økt med 16,4 milliarder kroner eller 52 prosent så langt i år, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i hele 2016, og nesten like stort fall året før. Vedlikeholdsarbeider ved raffineriene i fjor høst ga spesielt lav produksjon i oktober. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 6,7 milliarder kroner eller 2,4 prosent, sammenlignet med samme periode i 2016. I oktober var det en økning på 8,4 prosent. For kjemiske produkter økte eksportverdien med 30 prosent i oktober, og så langt i år er det en økning på 8,7 prosent eller 3,6 milliarder kroner. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 6,5 milliarder eller 10,8 prosent så langt i år, etter 25 prosent økning i oktober. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har økt eksportverdien med 15,9 prosent eller 5,3 milliarder kroner. Bedre konjunkturer og økt etterspørsel internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord- Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 15,2 prosent, etter 19 og 25 prosent nedgang i september og oktober. På Værdal er det imidlertid nå arbeid med store leveranser til norsk sokkel. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i år nedgang i eksportverdien på 1,1 milliarder kroner eller 5,0 prosent, etter 0,8 prosent nedgang i oktober. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), har hittil i år en nedgang på 22 prosent, mens det for klær er 20 prosent økning og for møbler 4 prosent nedgang. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 6,3 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en nedgang på 6,4 milliarder kroner eller 9,7 prosent, etter 14,8 og 4,1 prosent nedgang i september og oktober. Det er eksportert nye skip for 4,1 milliarder kroner og brukte skip for 5,5 milliarder hittil i år. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 4,9 milliarder og brukte skip for 2,9 milliard. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2016 eller 2017. Samtidig som leveranser av skip til norsk oljenæring har falt bort er dette delvis erstattet av skipseksport til andre markeder. Den svake markedsutviklingen for leverandørindustrien gir fortsatt nedgang i eksporten for store deler av verkstedindustrien. Det er undergruppene andre industrimaskiner og spesielle industrimaskiner som har falt mest. Gruppen kraftmaskiner og utstyr har økning. For denne gruppen har også større enkeltleveranser gitt svingninger i eksporten fra måned til måned.
7 Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2016 til 2017. Mrd. Kr. 20.0 15.0 10.0 5.0 0.0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar- oktober 2016-2017 2016 2017 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med samme periode i 2016, var det i januar-oktober i år økning i norsk fastlandseksport til Europa og Nord-Amerika, med henholdsvis 10,2 og 17,4 prosent. Til Asia var det uendret (0,0 prosent endring), til Afrika 27 prosent ned, til Sør-Amerika 3 prosent opp og til Oceania registreres det 0,5 prosent økning. Kina er så langt i år det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Singapore og Sør-Korea. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 11 prosent for Kina, ned 5,5 prosent for Japan, opp 7 prosent for Singapore, og ned 25 prosent for Korea. Eksporten til USA har økt med 17 prosent, og til Canada med 34 prosent. For Brasil er det så langt i 2017 en økning på 6,5 prosent. Import og handelsbalanse I oktober var vareimporten 6,5 prosent høyere enn i oktober 2016, og så langt i år er det en økning på 7,5 prosent (8,2 prosent utenom skip og plattformer). Hittil i år har importen fra europeiske land økte med 6,7 prosent. Fra Asia har den økt med 10,0 prosent (17,0 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 1,4 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika har økt med 9,2 prosent og importen fra Sør-Amerika har økt med 3,9 prosent og importen fra Oceania med 34 prosent. Importen fra Kina falt med 0,8 prosent (5,6 prosent økning utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 6,4 milliarder kroner eller 11,3 prosent til 63,1 milliarder kroner så langt i år. I oktober var det 6,9 prosent økning fra oktober i fjor. Samlet har Norge så langt i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 148,1 milliarder kroner, opp 40,5 prosent fra samme periode i 2016. Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste halvåret.
8 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år 2000. Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare knapt 9 prosent økning siden 2000. Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt over 30 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 50 prosent. Prisindekser for utvinningstjenester og industrigrupper 2000=100
9 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 15 fylker hadde eksportøkning i oktober, sammenlignet med oktober 2016. Det var størst økning for Telemark (60%), Østfold (58%) Rogaland (53%) og Finnmark (50%). Deretter fulgte Hordaland (39%), Sør-Trøndelag (37%), Vestfold (30%), Oppland (27%), Troms (20%), Oslo (16%), Hedmark (15%), Vest- Agder (14%), Møre og Romsdal (12%), Nordland (5%) og Akershus (1,4%). Det var 4 fylker som hadde lavere eksportverdi i oktober i år. Disse er Buskerud (-3%), Sogn og Fjordane (-9%), Aust-Agder (-25%) og Nord-Trøndelag (-30%). Så langt i 2017 er det også 15 fylker som har eksportøkning, sammenlignet med samme periode i 2016. Størst prosentvis økning hadde «raffinerifylket» Vestfold (33%). Deretter følger Troms (17%), Rogaland (17%), Hordaland (17%), Sør-Trøndelag (15%), Oppland (13%), Østfold (10%), Sogn og Fjordane (9%), Finnmark (9%), Telemark (4%), Buskerud (8%), Nordland (7%), Vest-Agder (4%), Hedmark (2%) og Oslo (1%). De 4 øvrige som har nedgang i eksportverdien så langt i år er Møre og Romsdal (-1%), Aust-Agder (-11%), Nord-Trøndelag (-20%) og Akershus (-20%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Mens det var stor nedgang i fjor, har Rogaland markert økning i år. Dette skyldes store svingninger i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter, som hittil i år har økt med 43 prosent. For bearbeidede varer var det 6,6 prosent økning. For Hordaland, der petroleumsproduktene også spiller en stor rolle (Mongstad), er det så langt i år oppgang på 42 prosent for disse produktene. I Hordaland har gruppen bearbeidede produkter etter markert nedgang i september og oktober en nedgang på 8,5 prosent, sammenlignet med januar-oktober 2016. Vestfold Troms Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Oppland Østfold Sogn og Fjordane Finnmark Telemark Buskerud Nordland Vest-Agder Hedmark Oslo Møre og Romsdal Aust-Agder Nord-Trøndelag Akershus Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer - januar-oktober 2017 Prosent endring fra året før -10.7-19.7-20.3-1.1 8.2 7.8 6.7 4.3 2.1 1.1 17.1 17.0 16.5 15.1 13.3 10.4 9.2 8.9 32.7-50 0 50
10 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-oktober 2016 og -2017 NOK Millioner Hordaland 54869 Møre og Romsdal Rogaland 32647 30652 Vest-Agder Nordland Telemark Vestfold Sør-Trøndelag Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Troms Oslo Oppland Finnmark Nord-Trøndelag Akershus Hedmark Aust-Agder 23625 22832 17307 17201 16097 14255 11855 11690 7334 7252 5817 4950 4785 4435 3285 2594 2016 2017 0 20000 40000 60000
11 Fylkesfordelt eksport oktober 2017 Prosent endring fra oktober året før Telemark Østfold Rogaland Finnmark Hordaland Sør-Trøndelag Vestfold Oppland Troms Oslo Hedmark Vest-Agder Møre og Romsdal Nordland Akershus Buskerud Sogn og Fjordane Aust-Agder Nord-Trøndelag -3.3-8.5-25.2-30.0 59.7 58.1 53.3 49.8 39.3 36.7 30.1 27.3 19.5 16.3 14.7 14.1 12.3 4.8 1.4-60 40
12 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i september 2017 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra september 2016 til september 2017, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 0,2 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner, skip og andre beararbeidede varer) hittil i år. 2016M10 2017M10 Endring Hele landet Varer i alt 321590 345342 7.4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 78295 81521 4.1 % Fisk 72203 75717 4.9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 14047 15271 8.7 % Brenselsstoffer 38969 55514 42.5 % drikkevarer, tobakk 190279 193035 1.4 % 01 Østfold Varer i alt 12909 14255 10.4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 933 848-9.1 % Fisk 55 52-5.5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1901 1994 4.9 % Brenselsstoffer 9 16 77.8 % drikkevarer, tobakk 10066 11397 13.2 % 02 Akershus Varer i alt 5563 4435-20.3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 468 432-7.7 % Fisk 27 27 0.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 129 175 35.7 % Brenselsstoffer 5 5 0.0 % drikkevarer, tobakk 4962 3824-22.9 % 03 Oslo Varer i alt 7174 7252 1.1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 543 310-42.9 % Fisk 25 26 4.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 447 323-27.7 % Brenselsstoffer 9 6-33.3 % drikkevarer, tobakk 6175 6612 7.1 %
13 04 Hedmark Varer i alt 3217 3285 2.1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 110 94-14.5 % Fisk 2 2 0.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1379 1416 2.7 % Brenselsstoffer 1 2 100.0 % drikkevarer, tobakk 1728 1772 2.5 % 05 Oppland Varer i alt 5132 5817 13.3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 46 25-45.7 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 116 132 13.8 % Brenselsstoffer 10 6-40.0 % drikkevarer, tobakk 4960 5654 14.0 % 06 Buskerud Varer i alt 10996 11855 7.8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 46 31-32.6 % Fisk 2 2 0.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 379 439 15.8 % Brenselsstoffer 1 1 0.0 % drikkevarer, tobakk 10571 11384 7.7 % 07 Vestfold Varer i alt 12962 17201 32.7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 342 448 31.0 % Fisk 2 0-100.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 634 682 7.6 % Brenselsstoffer 4512 8617 91.0 % drikkevarer, tobakk 7475 7454-0.3 % 08 Telemark Varer i alt 15993 17307 8.2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 126 181 43.7 % Fisk 30 49 63.3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 509 368-27.7 % Brenselsstoffer 197 278 41.1 % drikkevarer, tobakk 15161 16480 8.7 % 09 Aust-Agder Varer i alt 2906 2594-10.7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 353 278-21.2 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 179 172-3.9 %
14 Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 2374 2144-9.7 % 10 Vest-Agder Varer i alt 22661 23625 4.3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 144 136-5.6 % Fisk 140 118-15.7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 246 337 37.0 % Brenselsstoffer 1 1 0.0 % drikkevarer, tobakk 22271 23151 4.0 % 11 Rogaland Varer i alt 26190 30652 17.0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 3848 3509-8.8 % Fisk 3042 2739-10.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1418 1521 7.3 % Brenselsstoffer 9204 13127 42.6 % drikkevarer, tobakk 11720 12496 6.6 % 12 Hordaland Varer i alt 47085 54869 16.5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 11994 12621 5.2 % Fisk 11787 12352 4.8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 991 1199 21.0 % Brenselsstoffer 19589 27770 41.8 % drikkevarer, tobakk 14511 13279-8.5 % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt 10707 11690 9.2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 4399 4418 0.4 % Fisk 4357 4400 1.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 309 365 18.1 % -100.0 % Brenselsstoffer 10 0 drikkevarer, tobakk 5989 6907 15.3 % 15 Møre og Romsdal Varer i alt 33012 32647-1.1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 15519 15948 2.8 % Fisk 14950 15417 3.1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1273 1198-5.9 % Brenselsstoffer 19 12-36.8 % drikkevarer, tobakk 16201 15488-4.4 % 16 Sør-Trøndelag Varer i alt 13986 16097 15.1 %
15 Matvarer, drikkevarer, tobakk 9454 11323 19.8 % Fisk 9285 11107 19.6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 230 307 33.5 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 4302 4468 3.9 % 17 Nord- Trøndelag Varer i alt 5962 4785-19.7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 2743 2247-18.1 % Fisk 2725 2212-18.8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 474 530 11.8 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 2744 2008-26.8 % 18 Nordland Varer i alt 21403 22832 6.7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 11277 11442 1.5 % Fisk 11122 11349 2.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 571 754 32.0 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 9556 10636 11.3 % 19 Troms Romsa Varer i alt 6263 7334 17.1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 5605 6621 18.1 % Fisk 5508 6426 16.7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 82 68-17.1 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 576 645 12.0 % 20 Finnmark Finnmárku Varer i alt 4547 4950 8.9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 3822 3991 4.4 % Fisk 3812 3967 4.1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 348 320-8.0 % Brenselsstoffer 310 529 70.6 % drikkevarer, tobakk 66 109 65.2 % Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder viser at det fram til og med september i år, er liten endring fra
16 samme periode i 2016. (opp 0,1 prosent). Det er imidlertid en nedgang for norske, og flere store europeiske lands overnattinger. Denne nedgangen ble delvis oppveiet av at det samtidig var en sterk økning for USA, Kina og resten av Asia. Det er også noe dreining i fylkesfordelingen, med nedgang i utenlandske overnattinger for det sentrale Østlandet og til dels markert økning for fylkene langs kysten fra Buskerud til Finnmark. Sykkel VM i Bergen snudde også fortegnet til pluss for Hordaland. I september var det 2,1 millioner overnattinger. Dette var 5 prosent opp fra samme måned i 2016. Nordmenns overnattinger økte med 6 prosent og utlendingers med 3 prosent. For hotellovernattingene var gjennomsnittsprisen 7 prosent opp fra september i fjor. Overnattinger så langt i år 2016M09 2017M09 Endring Endring Overnattingar hittil i år Antall % I alt 27866455 27893685 27230 0.1% Norge 19206935 19068526-138409 -0.7% Utlandet i alt 8659520 8825159 165639 1.9% Tyskland 1593040 1620670 27630 1.7% Sverige 1015520 997876-17644 -1.7% Nederland 619907 675291 55384 8.9% Danmark 726799 674419-52380 -7.2% Storbritannia 615160 592841-22319 -3.6% USA 442586 576192 133606 30.2% Kina 358481 431985 73504 20.5% Resten av Asia 326629 409080 82451 25.2% Frankrike 345047 353291 8244 2.4% Spania 276796 313798 37002 13.4% Italia 210939 221071 10132 4.8% Polen 201063 213445 12382 6.2% Sveits 189516 207395 17879 9.4% Finland 177426 172991-4435 -2.5% Belgia 119676 132234 12558 10.5% Sør-Korea 84049 115080 31031 36.9% Russland 94590 109123 14533 15.4% Japan 100263 100505 242 0.2% Australia 75321 95583 20262 26.9% Østerrike 90053 88997-1056 -1.2% Tsjekkia 77212 84925 7713 10.0% Resten av Europa 440812 83789-357023 -81.0% Litauen 61621 75171 13550 22.0% Brasil 31493 61341 29848 94.8% Canada 38104 38402 298 0.8% Resten av Sør-Amerika 28016 35142 7126 25.4%
17 Estland 33691 34286 595 1.8% Resten av Afrika 16894 34103 17209 101.9% Latvia 31948 32313 365 1.1% Island 25185 29148 3963 15.7% Portugal 22071 25984 3913 17.7% Tyrkia 24198 24506 308 1.3% Ungarn 21528 22824 1296 6.0% Irland 20457 21339 882 4.3% Slovakia 19999 19965-34 -0.2% Ukraina 18187 18880 693 3.8% Resten av Oseania 23645 18112-5533 -23.4% Sør-Afrika 10453 16446 5993 57.3% Hellas 15729 12195-3534 -22.5% Slovenia 13271 10134-3137 -23.6% Mexico 9472 9029-443 -4.7% Luxembourg 6057 7435 1378 22.8% Kypros 2150 3096 946 44.0% Malta 2631 2880 249 9.5% Liechtenstein 1830 1847 17 0.9% Overnattinger januar-september 2016-8 2017-8 Endring Endring % 01 Østfold I alt 823208 745666-77542 -9.4% Utlandet i alt 97610 81374-16236 -16.6% Norge 725598 664292-61306 -8.4% 02 Akershus I alt 1628997 1716647 87650 5.4% Utlandet i alt 491718 473192-18526 -3.8% Norge 1137279 1243455 106176 9.3% 03 Oslo I alt 3826366 3951468 125102 3.3% Utlandet i alt 1684959 1600566-84393 -5.0% Norge 2141407 2350902 209495 9.8% 04 Hedmark I alt 996253 978213-18040 -1.8% Utlandet i alt 272546 267251-5295 -1.9% Norge 723707 710962-12745 -1.8% 05 Oppland I alt 2434479 2272985-161494 -6.6% Utlandet i alt 625340 606947-18393 -2.9% Norge 1809139 1666038-143101 -7.9% 06 Buskerud I alt 2119999 1959221-160778 -7.6% Utlandet i alt 583115 604833 21718 3.7% Norge 1536884 1354388-182496 -11.9% 07 Vestfold I alt 1207149 1143069-64080 -5.3%
Utlandet i alt 79603 84719 5116 6.4% Norge 1127546 1058350-69196 -6.1% 08 Telemark I alt 1032156 976156-56000 -5.4% Utlandet i alt 174469 181936 7467 4.3% Norge 857687 794220-63467 -7.4% 09 Aust-Agder I alt 769296 750860-18436 -2.4% Utlandet i alt 133396 162315 28919 21.7% Norge 635900 588545-47355 -7.4% 10 Vest-Agder I alt 926946 952298 25352 2.7% Utlandet i alt 151157 159301 8144 5.4% Norge 775789 792997 17208 2.2% 11 Rogaland I alt 1551248 1553040 1792 0.1% Utlandet i alt 426585 431286 4701 1.1% Norge 1124663 1121754-2909 -0.3% 12 Hordaland I alt 2622096 2700218 78122 3.0% Utlandet i alt 1231662 1252704 21042 1.7% Norge 1390434 1447514 57080 4.1% 14 Sogn og Fjordane I alt 1242804 1340712 97908 7.9% Utlandet i alt 643406 706289 62883 9.8% Norge 599398 634423 35025 5.8% 15 Møre og Romsdal I alt 1264653 1299033 34380 2.7% Utlandet i alt 471500 497759 26259 5.6% Norge 793153 801274 8121 1.0% 16 Sør-Trøndelag I alt 1624540 1637479 12939 0.8% Utlandet i alt 353083 361698 8615 2.4% Norge 1271457 1275781 4324 0.3% 17 Nord-Trøndelag I alt 576031 553479-22552 -3.9% Utlandet i alt 94132 100339 6207 6.6% Norge 481899 453140-28759 -6.0% 18 Nordland I alt 1488884 1567048 78164 5.2% Utlandet i alt 500589 570730 70141 14.0% Norge 988295 996318 8023 0.8% 19 Troms - Romsa I alt 1095234 1105038 9804 0.9% Utlandet i alt 377878 402670 24792 6.6% Norge 717356 702368-14988 -2.1% 20 Finnmark - Finnmárku I alt 516211 577153 60942 11.8% Utlandet i alt 219247 235509 16262 7.4% Norge 296964 341644 44680 15.0% 21 Svalbard I alt 119905 113902-6003 -5.0% Utlandet i alt 47525 43741-3784 -8.0% Norge 72380 70161-2219 -3.1% 18