BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning. s.2 2 Generelle forhold.. s.4 3 Bomiljø i Tinn kommune..... s.4 4 Hva er en boligsosial handlingsplan?... s.5 5 Formålet med planen... s.6 6 Husbankens virkemidler... s.7 7 Relevant lovverk... s 10 8 Målsetting for Tinn kommunes boligsosiale arbeid... s 13 9 Politisk behandling og mandat s.14 10 Kartlegging av målgrupper/avgrensing.... s.15 11 Kartleggingsresultater/enhetenes tilbakemeldinger s.17 12 Kommunal boligmasse... s.22 13 Utfordringer og tiltak...s.27 14 Akutte behov s. 30 15 Langsiktige behov....s. 31 16 Oppfølging av planen..s. 31 1. Innledning Kommuneplanen for Tinn kommune for perioden 2006-2018 fastslår at staten har pålagt alle kommuner å ha en boligsosial handlingsplan. Målsettingen fra staten er å sikre alle tak over hodet og et best mulig tilrettelagt botilbud for vanskeligstilte. I Tinn ser vi behov for bedre tilrettelegging av eksisterende boligmasse, samt økt behov for bistand og hjelp i egen bolig. Her ligger store utfordringer i forhold til koordinering for å gi vanskeligstilte bedre boforhold og økt livskvalitet» Vanskeligstilte på boligmarkedet er de som har et boligbehov de ikke kan løse på egen hånd og kommunen har et boligpolitisk ansvar knyttet til å skaffe boliger til de som ikke klarer dette selv. En boligsosial handlingsplan tar for seg boliger og boligtiltak for personer som har vanskeligheter med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. Planen skal være et sentralt verktøy i kommunens arbeid med å ivareta sitt ansvar på 2

det boligsosiale området og danne grunnlag for kommunens virksomhet på dette området. Fra 1. januar 2012 fastslår Samhandlingsreformen at alle kommuner må kunne ta imot personer som blir utskrevet fra sykehus, fengsel og annen døgnpleie, og at de fleste skal hjem! Rådmannen i Tinn har gitt NAV Tinn ansvaret for å utarbeide planen. I mai 2012 ble det nedsatt en styringsgruppe med NAV-leder Anne Sønstebø som leder. Styringsgruppa har hatt ansvar for å sikre nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektets fremdrift ble fulgt, og at mål og føringer for prosjektet ble ivaretatt. Referansegruppa har bestått av enhetsledere og andre ressurspersoner i forbindelse med kartlegging av boligsosial nåsituasjon, samt kartlegging av framtidig boligbehov. Prosjektgruppa har bestått av flyktningekonsulent Thorbjørn Kittelsen som prosjektleder, med seniorkonsulent Knut O. Løberg som prosjektsekretær. Prosjektleder har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet og rapportert om fremdrift til styringsgruppa. Tinn kommune har søkt om og fått et tilskudd på. 80.000 kroner fra Husbanken til å utarbeide boligsosial handlingsplan, mens kommunen ved NAV står for en egenandel på 20.000 kroner. Planbudsjettet forutsatte at hoveddelen medgår til frikjøp av prosjektsekretær til planarbeid, etterarbeide og oppfølging. Dersom Tinn i likhet med en rekke kommuner i Telemark velger å benytte/oppdatere programmet «BoKart» som er et verktøy for boligkartlegging, vil det påløpe installasjons- og opplæringsutgifter til anslagsvis 6-9.000 kroner. Prosjektgruppa har mottatt innspill fra Husbanken, bl.a. i form av planer fra kommuner det er naturlig å sammenligne seg med, men vi har i noen grad søkt å unngå å fylle planen med opplysninger som ellers er lett tilgjengelig i kommunens øvrige planer. Planen krever ingen ytterligere godkjenning av Husbanken, men en vedtatt plan er et ubetinget krav for utbetaling av ulike boligtilskott. Et av vår styrings- og prosjektgruppes hovedanliggender har derfor vært å få fram en nøktern og konkret plan så snart som mulig. Derfor anser vi ikke planen på noen måter som ferdig på nåværende tidspunkt, men som et arbeidsredskap som vi oppdaterer løpende etterhvert som vi høster erfaringer. Planen skal ha status som delplan i kommuneplanen og den formelle rulleringen ser vi for oss skjer hvert annet år i inneværende kommuneplan-periode. Målet med planen er: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Økt kunnskap om og mer målretteteffektiv bruk av statlige virkemidler Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse Større effektivitet ved å samordne ressursene mellom sektorene. 3

Høringsrunde Før planen framlegges til politisk behandling, blir den sendt på høring til berørte instanser og representanter for aktuelle brukergrupper, fylkeskommunen, fylkesmannen og Husbanken, i tillegg til den legges ut på kommunens hjemmeside. Høringsuttalelsene vil bli lagt ved planen til politisk behandling. Taushetplikt/anonymisering Som det framgår av kriterier for kartleggingen (side 16) er enhver opplysning som kunne føre til at personer ble identifisert tatt ut av herværende plan, men det eksisterer en mer detaljert versjon av planen for saksbehandlingsformål for berørte fagenheter. Den detaljerte versjonen er unntatt offentlighet av personvernhensyn. 2. Generelle forhold Tinn kommune hadde pr 1.januar 2012 rundt 6000 innbyggere. Innbyggertallet antas å være relativt stabilt, men dog med en svakt synkende tendens i årene frem mot 2030 Tinn kommune hadde i 2011 en spredt befolkningsstruktur med en befolkningstetthet på 67,6% pr km2. Tilsvarende for Telemark fylke er 76% mot 79% i landet som helhet. De fleste innbyggerne i Tinn bor i eneboliger eller boliger med få boenheter. Tinn kommune har med sine 606 uførepensjonister i 2011, en høyere andel uførepensjonister enn fylket og landet som helhet. Gjennomsnittlig inntekt er 365.000 kroner, som ligger noe under tilsvarende tall for Telemark ( 392.000 fylket og 411.000 for hele landet). Kommunen hadde en arbeidsledighet pr. juni 2012 som varierte mellom 1,6 2,5%, mens tallene for fylket og landet var hhv 3,3% og 2,5%. Tinn har gjennomgående likt eller høyere sysselsetting enn gjennomsnittet for fylket og landet som helhet. Tinn kommune har et underskudd på arbeidsplasser. Hele 11,4% pendlet i 2011 ut av kommunen. Innpendlingen er ikke fullt så høy. Differansen er ca. 100 arbeidsplasser. Antall sosialhjelpsmottakere har holdt seg relativt stabilt over flere år. I 2011 mottok til sammen 144 personer sosialhjelp på totalt 3.541.328 kroner i Tinn kommune. I juni 2012 mottok 37 personer økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. 7 hadde mottatt økonomisk sosialhjelp i mer enn 26 uker, men ingen av langtidsmottakerne var i aldersgruppen 18-24 år. I tillegg kommer 809.062 kroner utbetalt til deltakere i Kvalifiseringsprogrammet. Gjennomsnittlig beløp pr stønadsmottaker er 24.592 kroner. 3. Tinn kommune som bomiljø Byen, bygdene og fjellet Kommuneplanen presiserer at Rjukan og bygdene skal være en god bo- og arbeidsregion med en hensiktsmessig funksjonsdeling, slik at de gjensidig styrker hverandre og bidrar til at 4

kommunen er et godt sted å vokse opp i og bo i for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og byens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Kvalitet, fleksibilitet og kompetanse skal stå i sentrum for den kommunale tjenesteytingen som tilbys. Tinn kommune skal kjennetegnes som en kvalitetskommune både for de som bor her og for de som besøker oss og for dem som har sin fritidsbolig her. Dette legger føringer for en kommunal tjenesteyting. Det er en klar sammenheng mellom de generelle befolkningsmessige og bosettings-messige forhold i en kommune og hvordan den boligsosiale statusen er. Tinn kommune er en god kommune å bo og leve i. Dette gir et godt utgangspunkt for å kunne forebygge at boligsosiale problemer utvikler seg og å kunne sette inn tiltak overfor de som har behov for bistand. De aller fleste av Tinn kommunes innbyggere klarer å dekke sine behov for en egnet bolig, uten bistand fra det offentlige. Ingen av kommunens bomiljø kan beskrives som belastede eller å ha behov for spesielle tiltak på samfunnsnivå. I statsbudsjettet for 2011 er visjonen - Alle skal bo trygt og godt. Boligutvalget ledet av ordfører Bjørn Arild Gram har i sin rapport NOU 2011:15 Rom for alle konkludert med at alle må ha et sted å bo og derfor må bolig være en sentral del av velferdspolitikken. Det viktigste er anerkjennelsen av at alle trenger en bolig og et hjem for å kunne leve et verdig liv. Det skal være rom for alle. Det å ha et tilfredsstillende sted å bo er et grunnleggende behov, og en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Hjemmet er knyttet til en rekke sider ved livet og har betydning for identitet og sosial tilhørighet. Bolig er også grunnleggende viktig i et folkehelseperspektiv. Vanskeligstilte på boligmarkedet er de som har et boligbehov de ikke kan løse på egen hånd og kommunen har et boligpolitisk ansvar for å skaffe boliger til de som ikke klarer dette selv. 4. Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. Hvorfor lage en boligsosial handlingsplan? Selv om det er enhver borgers ansvar å skaffe egen bolig eller beholde egen bolig kan økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer gjøre at en del mennesker likevel har problemer med å skaffe seg egen bolig, eller beholde egen bolig. - Fordi en del grupper i befolkningen ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig i det åpne markedet Fordi mangel på tilfredsstillende bolig rammer hardt de det gjelder, blant annet barn 5

Fordi mangel på tilfredsstillende bolig slår bena under mange menneskers forsøk på rehabilitering - Fordi mangel på bolig medfører dyre og dårlige innlosjeringsløsning. I hovedsak tenker en seg følgende målgrupper (kjennetegn): - Økonomisk vanskeligstilte: Som av økonomiske årsaker har problemer med å skaffe eller beholde egnet bolig. - Flyktninger: Personer som har fått opphold på humanitært eller politisk grunnlag. - Fysisk funksjonshemmede: Personer som har nedsatt funksjonsevne, sykdom eller skader og må ha fysiske tilrettelegging for å fungere i bosituasjonen. - Psykisk utviklingshemmede: Dette er en samlebetegnelse for en lang rekke forskjellige tilstander med høyst forskjellig årsaksforhold. Utviklingshemningen viser seg ofte tidlig ved at læreevne og evne til å klare seg i samfunnet er svekket. - Person med psykisk lidelse: Psykiske vansker er ofte normale reaksjoner forbundet med en vanskelig livssituasjon. Psykiske lidelser referer til psykiske vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose. - Rusmisbrukere: Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. - Sosialt vanskeligstilte: Personer som ikke naturlig hører inn under andre kategorier, men som har boligproblemer. Kan være for eksempel personer som diskrimineres på boligmarkedet på grunn av adferd. - Personer med andre funksjonshemminger: Andre funksjonshemmede som ikke naturlig hører inn under tidligere nevnte kategorier. - Eldre: Dette er vanskeligstilte over 67 år med fysisk eller andre funksjonshemminger. Grunner til at den enkelte ikke mestrer å løse boligproblemet er kompliserte og ofte sammensatte, og må ses i sammenheng med situasjonen på boligmarkedet, arbeidsmarkedet, andre områder som helse, rus etc. Det kan være barn involvert i alle målgrupper med unntak av eldre. 5. Formålet med en boligsosial handlingsplan I Stortingsmelding nr. 49 (1997 98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for vanskeligstilte. Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, Kap 1.2, heter det: Kommunen har i følge lov om sosiale tjenester ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Kommunen er dessuten forpliktet til å skaffe et midlertidighusvære for dem som ikke klarer dette selv og som er i en nødssituasjon. Dette innebærer at kommunen har et ansvar for å tilby hensiktsmessige boliger til personer som av økonomiske eller andre grunner ikke klarer å skaffe seg bolig på egen hånd. Statlige låne- tilskuddsordninger, samt bostøtte fra Husbanken er viktige for å hjelpe kommunene til å løse denne oppgaven. Kommunene har videre som sentral boligpolitisk oppgave å legge til rette for bygging av nye boliger og utvikling og fornyelse av boligområder, slik at det i lokalsamfunnet blir et tilbud om god boligstandard og godt bomiljø for alle. 6

Fra NOU rapport 2011:11 finner vi følgende beskrivelse: Om vi bor, hvordan vi bor og hvor vi bor, er levekårsfaktorer som påvirker vår livssituasjon. Å sikre en god bosituasjon for personer som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten, har betydning for vellykket rehabilitering etter endt behandling. En god bosituasjon har betydning for mulighetene personer med redusert funksjonsevne har for sosial inkludering, for eldres mulighet til å bo lenger i eget hjem, for flyktningers mulighet til å bli integrert i det norske samfunnet, for rusmiddelavhengiges mulighet til bedre helse og et verdig liv, og for tidligere domfeltes sjanse til å leve et liv uten kriminalitet. Hjemmet og rammene rundt er avgjørende for barns oppvekstvilkår og for unges mulighet til å fungere i skole og arbeidsliv. Dårlige boforhold kan særlig for barn være starten på en marginaliseringsprosess. Den sosiale boligpolitikken må ha et særskilt mål om å hjelpe vanskeligstilte barnefamilier til etablering i gode bomiljøer. Utviklingen av gode lokalmiljøer og nærmiljøer er et satsingsområde og vil være en felles utfordring også i årene framover. Gode lokalmiljøer skaper tilhørighet og trivsel og kan forhindre at mennesker faller utenfor den sosiale sammenhengen. Mange ting påvirker og legger grunnlaget for et godt lokalmiljø, slik som trygge bo og lekemiljøer og tilbud om fritidsaktiviteter og møteplasser for befolkning i alle aldersgrupper. Det bør legges til rette for universell utforming, det vil si løsninger som skal kunne brukes av alle mennesker, i så stor grad som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. I en kommune hvor lokaldemokratiet er aktivt og hvor innbyggerne deltar i styre og stell, utvikles gjerne gode og stabile lokalmiljøer». Statens oppgave er å tilby gunstig finansierings - og støtteordninger og å fastsette lover og rammebetingelser, men det er ikke statens oppgave å bestemme de lokale løsningene. Utfordringene på disse områdene har en lokal form og varierer svært mye mellom regioner og kommuner. Etter regjeringens vurdering er det behov for å bistå kommunens arbeid med disse spørsmålene, særlig gjennom et godt og forpliktende samarbeid med Husbanken, kommuner, studentskipnader, boligsamvirket og andre private aktører. Hensikten med boligsosial handlingsplan er at kommunen på en bedre måte skal kunne bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å skaffe seg, eller beholde bolig. Årsaken til at enkelte grupper har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet eller beholde en god bolig kan være av økonomiske, sosiale eller medisinske grunner. Førstegangsetablerere som ikke defineres som vanskeligstilte blir ivaretatt av husbankens låne- og tilskudds ordninger og er ikke en del av denne planen. 6. Husbankens virkemidler BOSTØTTE GIR BEDRE KOMMUNEØKONOMI «Aktiv bruk av bostøtte bidrar til å styrke kommuneøkonomien. Samtidig kan flere økonomiske vanskeligstilte få en lettere hverdag. Målrettet informasjonsarbeid og økt kunnskap om bostøtte hos de som jobber med målgruppene, er viktige tiltak for å nå nye søkere» (fra Husbankens hjemmesider) 7

GRAM-UTVALGET I oktober 2010 oppnevnte regjeringen et nytt utvalg med ordfører Bjørn Arild Gram som leder. Dette utvalget skulle drøfte og gi tilrådninger om oppgaver og utfordringer i den sosiale boligpolitikken i årene fremover. Utvalget skulle både vurdere boligens rolle i et velferdspolitisk perspektiv, kommunenes rolle i denne sammenhengen og den statlige styringen av boligpolitikken. Av særlige oppgaver skal utvalget vurdere boligbehov spesielt til personer med funksjonssvikt, unge i etableringsfasen, flyktninger, bostedsløse og økonomisk vanskeligstilte generelt. Utvalgets mandat indikerte at regjeringen ønsket å gå videre, og utvide tiltakene for å skaffe varierte og gode boliger for vanskeligstilte, forebygge bostedsløshet og ha et spesielt fokus på boliger for fattige barnefamilier. I mandatet ble det også slått fast at tiltak for å sikre at kommunene disponerer tilstrekkelige boliger med tilrettelagte tjenester ble utredet og at utvalget ville komme med forslag til å styrke samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Husbanken som sentral samarbeidspart Husbanken er underlagt kommunal og regionaldepartementet og har i de siste årene fått en styrket rolle, som sentral støttespiller for kommunene i det boligsosiale arbeidet. Husbanken skal fungere som et kompetansesenter for boligpolitikk i tillegg til å administrere statlige økonomiske virkemidler på boligområdet. Bruken av disse midlene har gradvis endret seg fra midler rettet inn mot generell boligforsyning, til mer selektive virkemidler rettet mot husstander som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunal- og regionaldepartementet understreket overfor Husbanken i 2011 bl.a. følgende satsinger: Husbanken skal ha en langsiktig og strategisk tilnærming til kommunene og prioritere de som har de største boligsosiale utfordringene. En slik målrettet og systematisk tilnærming skal bidra til at kommunene kan gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet, og bidra til å øke effektiviteten av de statlige virkemidlene. Arbeidet med å forebygge og motvirke bostedsløshet skal være en sentral del av innsatsen rettet mot kommunene. Boligfinansiering og Husbankens økonomiske virkemidler: Grunnlån: Ved årsskiftet 2006 ble det som tidligere var Husbankens oppføringslån og utbedringslån, slått sammen til nytt grunnlån. Grunnlånet skal fremme universell utforming og miljø i nye og eksisterende boliger, finansiere boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Grunnlånet kan benyttes til nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygninger til boliger, og kjøp av nye og brukte utleieboliger. En kan også søke om grunnlån til andre lokaler som felleslokaler som er en naturlig del av bomiljøet. 8

Husbanken kan gi grunnlån på 80 prosent av prosjektkostnadene eller salgsprisen dersom prosjektet tilfredsstiller kriteriene for universell utforming og miljø. Grunnlånet skal som hovedregel være sikret med 1. prioritets pant i eiendommen. Ved utbedring kan grunnlånet utgjøre inntil 100 prosent av de utbedringskostnadene Husbanken godkjenner. Privatpersoner, utbyggere, boligbyggelag, borettslag, kommuner, fylkeskommuner, selskap og stiftinger, kan søke grunnlån. Husbanken krever normalt at den som har hjemmel i eiendommen, det vil si eier, er låntaker. Startlån: Fra 1.1.2003 ble ordningen med startlån innført. Dette er midler staten via Husbanken låner ut til kommunene for videretildeling. Lånet kan gis til kjøp eller oppføring av bolig og refinansiering av dyre boliglån. Husbankens rolle er å stimulere kommunene til aktiv bruk av låneordningen, samt bistå kommunene i å få til gode boligsosiale resultater i årene framover. Startlån tilbys med inntil 30 års løpetid, med mulighet for avdragsfrie perioder og til Husbankens til enhver tid flytende og fast rente. Husbankens boligtilskudd: Boligtilskudd til etablering skal bidra til at husstander med svak økonomi blant funksjonshemmede, sosialt vanskeligstilte, flyktninger, eldre og unge i etableringsfasen skal få nøkterne og egnede boliger. Tilskuddet kan gis til finansiering av ny bolig og utbedring av dagens bolig. Tilskuddet er strengt behovsprøvd og midlene er svært begrenset. Boligtilskudd til tilpasning tildeles primært husstander som på grunn av funksjonshemming eller bevegelsesvansker, har behov for spesialtilpasning eller mindre utbedring av boligen. Det kan også tildeles økonomisk vanskeligstilte som er blitt pålagt utbedring av bolig eller eiendom. Kommunen følger Husbankens retningslinjer ved tildeling av boligtilskudd til tilpasning. Dette tilskuddet er også strengt behovsprøvd og midlene er svært begrenset. Bruk av startlån og tilskudd ved at leietakere i kommunale boliger vurderes opp mot fullfinansiering ved kjøp av bolig kan føre til bedre sirkulasjon i boligmassen. Det vil også kunne gi kommunen redusert behov for kjøp av nye -og dyre boliger med høy husleie. En forutsetning er at lånesøker må kunne klare å betjene løpende bo-og livsoppholdsutgifter over tid. Bostøtte: Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Den skal bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg eller bli boende i en kvalitetsmessig god bolig. Bostøtten er en rettighet den enkelte har dersom kravene til bolig og inntekt er oppfylt. Det er viktig at kommunens tjenesteapparat kjenner til ordningen, slik at de som kan ha krav på bostøtte får det. Bostøtten kan bidra til å redusere kommunens utgifter, spesielt innen sosialtjenesten. Virkemidler som gjelder kommuner og andre Boligtilskudd kan også søkes av kommuner og andre juridiske personer direkte til Husbanken for bygging, kjøp eller utbedring for økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet. Her kan det også søkes om tilskudd til fagkonsulent for å vurdere bedre tilgjengelighet og miljø i egen boligmasse eller til prosjektering av heis. 9

Prosjekter med utleieboliger for prioriterte grupper kan fullfinansieres med lån og tilskudd. Ved vurdering av tilskuddsutmåling ses andelen boligtilskudd i sammenheng med andre boligøkonomiske virkemidler. Maksimalt tilskudd skal normalt ikke overstige 20% av godkjente prosjektkostnader. Prosentsatsen kan likevel være inntil 40% når boligene skal brukes til å forebygge og bekjempe bostedsløshet, og da særlig boligprosjekter for personer med utfordringer som krevet et helhetlig hjelpeapparat. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Investeringstilskuddet til bygging og fornying av sykehjem og omsorgs-boliger skal gi 12 000 omsorgsplasser fra 2008 til 2015. Tilskuddet gjelder for etablering av boliger til personer med behov for heldøgns helse-og sosialtjenester uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Regjeringen har fra 2011 økt tilskuddet slik at det nå tilsvarer i underkant av 30 % i forhold til investeringene for en omsorgsbolig med fellesareal. Kompetansetilskudd. Husbanken tildeler også kompetansetilskudd hvor målgruppen både er kommuner, frivillig sektor, brukerorganisasjoner og andre aktører innen det boligsosiale feltet. Tilskudd kan gis til prosjekter og tiltak som skal bidra til: a) boligsosial planlegging og gjennomføring av boligsosial politikk i kommunene b) kunnskapsutvikling om boligsosialt arbeid blant annet gjennom utredning, forsøksprosjekter og informasjonstiltak c) formidling av kunnskap, gode eksempler, planleggingsverktøy mv. til aktørene på boligmarkedet d) kunnskapsutvikling og -formidling om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk. Tilskuddet gis til utviklings- og forsøksprosjekter og informasjonstiltak. Det skal rapporteres om hvert tiltak. Resultatene skal være offentlige og må kunne presenteres og videreformidles til alle. Rapporter publiseres på Husbankens hjemmesider. 7. Relevant lovverk HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN Lovens 3-1 fastslår kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester ved at personer som oppholder seg i kommunen skal tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen ifølge lovens 3-2 nr. 6 blant annet tilby følgende: Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak. 10

Lovens 3-7 Boliger til vanskeligstilte fastslår at «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker». Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenestelovens 3-4 med forskrifter som har i tillegg en rekke bestemmelser om befolkningsgruppers rettigheter til forskjellige helse og omsorgstjenester som enten kan ytes i private hjem, kommunale boliger eller i institusjoner. Selv om kommunen ikke under alle omstendigheter vil ha plikt til å tilby bolig som en del av tjenestetilbudet, vil kommunen ofte være tjent med å for eksempel kunne tilby omsorgsbolig i en gruppebolig for å kunne yte den mest rasjonelle hjelp. LOV OM SOSIALE TJENESTER I NAV Lovens 15 Boliger til vanskeligstilte fastslår at «Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet». Lovens 27 Midlertidig botilbud fastslår at «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv». Kommunen har et ansvar for å sikre en forsvarlig bolig for personer som av økonomiske, sosiale, helsemessige eller mer sammensatte forhold ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. NAV har en plikt til å medvirke i kommunens boligsosiale arbeid. NAV vil i hovedsak ha kjennskap til behovet for boliger til økonomisk og sosialt vanskeligstilte, og medvirkningsansvaret vil særlig gjelde overfor disse. En tilfredsstillende bolig er en sentral forutsetning for at den enkelte skal kunne leve og bo selvstendig, skaffe eller beholde arbeid, og delta i samfunnet. I familier med barn og unge er det spesielt viktig at det er en trygg og god bosituasjon. Bomiljø og beliggenhet har betydning for sosial inkludering. Konsentrasjon av boliger til vanskeligstilte kan bidra til å forsterke sosiale problemer, og NAV bør så langt mulig medvirke til å unngå dette. NAV skal være oppmerksom på bosituasjonen til familier med barn og unge, vanskeligstilte ungdom og personer i overgangs- eller etableringsfaser. Bestemmelsen gir ikke tjenestemottaker rett til bolig, men ved akutt behov for botilbud har NAV forpliktelser etter 27. For tjenestemottakere som ikke klarer å ivareta sine interesser på boligmarkedet, bør tiltak og tjenester for å sikre en stabil bosituasjon være en del av individuell plan. Medvirkningsansvaret er både generelt og individuelt, og innebærer at NAV skal: 11

Bidra med sin kunnskap i den kommunale planleggingen av hvordan boligproblem kan løses for vanskeligstilte. Gjøre andre kommunale organer kjent med behovet for ordinære boliger og tilpassede boligløsninger. Samarbeide med andre instanser, som Husbanken, om tiltak som kan lette situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilby tjenestemottaker råd og veiledning for å bidra til å sikre en tilfredsstillende bosituasjon. Dette kan være i form av økonomisk rådgivning, informasjon om økonomisk stønad, informasjon om kommunale og statlige låne- og støtteordninger, og hjelp til søknad om kommunal bolig og andre ordninger for etablering i bolig. Bistå tjenestemottakere som kan ha behov for tjenester i boligen, for eksempel ved å etablere kontakt med kommunale helse- og omsorgstjenester. Bistå tjenestemottaker med å skaffe bolig når det er nødvendig, for eksempel ved å hjelpe tjenestemottaker med å finne leiligheter som er til leie, ringe for å avtale visning, og eventuelt bli med på visning, eller på annen måte tilrettelegge for å skaffe varig bolig. Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud ifølge 27 for dem som ikke klarer det selv. Bestemmelsen regulerer den enkeltes rett til å få et midlertidig botilbud. Ansvaret for tjenesten ligger i NAV. Midlertidig botilbud skal avhjelpe akutt bostedsløshet og er ikke ment å vare over tid. Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet. Bestemmelsen innebærer en plikt til å gi en naturalytelse, noe som innebærer at NAV må fremskaffe et konkret og tilgjengelig botilbud til den som ikke klarer det selv. Det midlertidige botilbudet som benyttes må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Tjenestemottaker skal sikres en selvstendig tilværelse med mulighet til å opprettholde relasjoner og sosialt nettverk, delta i alminnelige daglige aktiviteter, og kunne være i eller forsøke å finne seg arbeid. NAV må vurdere om det midlertidige botilbudet er egnet til å ivareta disse behovene. Det midlertidige botilbudet må ha en forsvarlig standard. Det skal normalt være god tilgang til bad og toalett, mulighet for matlaging og vask av tøy. Tjenestemottaker skal ha rett til privatliv og kunne motta besøk. Hvis tjenestemottaker er utestengt fra å benytte egen enhet eller eget rom store deler av døgnet, fyller ikke tilbudet kravene som stilles til midlertidig botilbud. NAV må sikre at det midlertidige botilbudet som benyttes er forsvarlig. Hvis kontoret finner det hensiktsmessig, bør det inngås kvalitetsavtaler med leverandører av midlertidige botilbud. NAV må sikre at det midlertidige botilbudet i seg selv og for den enkelte er forsvarlig også der kontoret benytter et tilbud i en annen kommune. Bruk av midlertidig botilbud skal begrenses i omfang og lengde, og opphold som varer mer enn 3 måneder bør kun unntaksvis forekomme. Midlertidig botilbud skal kun unntaksvis benyttes til barnefamilier og ungdom. Kravet til botilbudet skjerpes hvis det skal benyttes av barn og unge, og tilbudet må ikke være stigmatiserende. Botilbudet må blant annet ivareta barn og unges rett til privatliv og sosialt samvær med andre, og mulighet til å gjøre lekser uforstyrret. 12

Midlertidig botilbud skal kun unntaksvis benyttes ved løslatelse fra fengsel eller ved utskriving fra institusjon. NAV bør sikre direkte overgang til varig botilbud for personer i slike sårbare faser. Når midlertidig botilbud benyttes, skal NAV så vidt mulig umiddelbart iverksette tiltak for å sikre overgang til varig botilbud. NAV skal sørge for at tjenestemottaker innkalles til oppfølgingssamtale snarest mulig, hvor enten reetablering i eksisterende bolig eller nytt botilbud av mer varig karakter søkes sikret. For tjenestemottakere som ikke klarer å ivareta sine interesser på boligmarkedet, bør bolig og nødvendige tjenester for å sikre en stabil bosituasjon være en del av individuell plan. Rett til midlertidig botilbud omfatter alle som oppholder seg i kommunen, selv om oppholdet er midlertidig. Oppholdskommunens ansvar etter 3 er for å hindre at tjenestemottaker blir kasteball mellom kommuner. NAV kan ikke avvise en person eller avslå en søknad om midlertidig botilbud med den begrunnelse at vedkommende tilhører en annen kommune. NAV må alltid vurdere personens situasjon her og nå. Bestemmelsen regulerer ikke hvorvidt tjenestemottaker selv skal betale for det midlertidige botilbudet. Tjenesten er en naturalytelse, og NAVs ansvar er å sikre at tjenestemottaker faktisk har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet. Hvis tjenestemottaker ikke har penger til å betale for det midlertidige botilbudet, må NAV vurdere om tjenestemottaker skal innvilges økonomisk stønad. 8. Målsetting for Tinn kommunes boligsosiale arbeid Tinn kommunes målsetting for det boligsosiale arbeidet bygger på det nasjonale målet som Gram-utvalget konkluderer med i sin rapport av 2011 om at alle har behov for et sted å bo og derfor må bolig være en sentral del av velferdspolitikken. Tinn kommune skal sikre vanskeligstilte på boligmarkedet en trygg og varig bosituasjon. 1. Boliganskaffelse: Bidra til at personer kan etablere seg i egen eid eller leid bolig. Kommunene har flere virkemidler som kan benyttes. Tildeling av kommunal bolig, tildeling av startlån, tilskudd til etablering og bostøtte er de viktigste virkemidlene 2. Økonomisk støtte til å betjene boutgifter: Statlig bostøtte er en rettighetsbasert ordning og et virkemiddel alle kommuner er pålagt å benytte. 3. Oppfølging i bolig: dette skal følges opp i både rusmiddelpolitisk handlingsplan og i helse- og omsorgsplan. Vi vet at for mange er systematisk oppfølging i bolig en forutsetning for å kunne mestre boog livssituasjonen. Nivået på oppfølgingstjenestene varierer ut ifra den enkeltes behov, alt fra omfattende tjenester som følge av rus og psykiatri, til mindre tjenester som forvaltning av økonomi. 13

9. Politisk behandling - mandat Arbeidet med å utarbeide en boligsosial handlingsplan for Tinn kommune ble iverksatt på bakgrunn Kommuneplanen for 2006-2018 som ble vedtatt av Kommunestyret i mars 2007.. «Staten har pålagt alle kommuner å ha en boligsosial handlingsplan. Målsettingen fra staten er å sikre alle tak over hodet og et best mulig tilrettelagt botilbud for vanskeligstilte. I Tinn ser vi behov for bedre tilrettelegging av eksisterende boligmasse, samt økt behov for bistand og hjelp i egen bolig. Her ligger store utfordringer i forhold til koordinering for å gi vanskeligstilte bedre boforhold og økt livskvalitet» Forhold til annet planverk Som det går frem over skal den boligsosiale handlingsplanen inngå i kommuneplanen for Tinn kommune. Den sosiale boligpolitikken og de utfordringene vi har knyttet til dette skal innarbeides i budsjett- og økonomiplanarbeidet. Kommuneplanen for Tinn kommune, 2006 til 2018, har følgende visjoner. «I Tinn skal byen Rjukan og bygdene være en god bo- og arbeidsregion med en hensiktsmessig funksjonsdeling, slik at de gjensidig styrker hverandre og bidrar til at Tinn framstår som en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling. Kvalitet, fleksibilitet og kompetanse skal stå i sentrum for den kommunale tjenesteytingen som tilbys. Tinn kommune skal kjennetegnes som en kvalitetskommune både for de som bor og for de som besøker oss og har sin fritidsbolig her. Dette legger føringer for en kommunal tjenesteyting.» Tinn skal være en god kommune å bo i, vokse opp i, bli gammel i, drive næringsvirksomhet i være politiker i, være ansatt i For å virkeliggjøre denne visjonen er gode bomiljø og tilgang på en egnet bolig for alle innbyggere i kommunen en forutsetning. Boligpolitiske tema i kommunens helseplan: Trygghet, helse og omsorg: Tinn kommunes helseplan fastslår at innbyggerne i hovedsak skal bo hjemme, ved at prinsippet hjelp til selvhjelp vektlegges. Tinn kommune skal gi innbyggerne nødvendig helsehjelp, satse på forebyggende tiltak og stimulering slik at de eldre kan bo lengre hjemme. Hjemmetjenesten skal yte så langt det er mulig tjenester til brukerne i eget hjem. I kommunens Rusmiddelpolitisk handlingsplan er det uttalt som strategi og mål å bidra til å bedre kommunens helhetlige botilbud og at nye tiltak konkret skal bidra til at rusavhengige får et bedre botilbud. 14

Vanskeligstilte på boligmarkedet Også i Tinn kommune er det enkeltpersoner og husstander som har behov for bistand til å skaffe og beholde en bolig. Den boligsosiale problematikken i kommunen er i det alt vesentlige knyttet til forhold ved den enkelte boligsøker/beboer. Husleieloven: I Husleielovens 11-1, er vanskeligstilte på boligmarkedet definert slik: Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av dårlig økonomi, nedsatt funksjonsevne, helsemessige eller sosiale problemer, dårlige kunnskaper om det norske boligmarkedet eller liknende forhold. En egnet og varig bolig. NIOU 2011:15 Rom for alle lovfestet rett til hjelp til varig bolig? Det er et uttalt mål at den boligsosiale virksomheten skal bidra til å sikre alle en egnet bolig. Med egnet bolig forstår vi at boligens størrelse, utforming, utrustning og beliggenhet, er tilpasset beboernes behov, og at kostnadene ved å anskaffe og beholde boligen er tilpasset den økonomiske situasjonen til den enkelte beboer/husstand. Universell utforming: Universell utforming er et sentralt ideal og krav i boligpolitikken generelt og det boligsosiale arbeidet spesielt. Universell utforming omfatter både den enkelte bolig og boligmiljøet for øvrig. Definisjon: Universell utforming er utforming av produkter, bygninger, transportmidler og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for spesiell tilpasning (Norges Handikapforbund) I boligsammenheng vil universell utforming omhandle spørsmål om tilgjengelighet til bolig, bevegelsesmuligheter i bolig og utformingen av enkeltrom og utstyr i boligen. Konkret vil dette innebære spesifikasjoner i forhold til trappehinder, dørbredder- og terskler, samt heisløsninger. Ved å sørge for at en så stor andel som mulig av boligmassen tilfredsstiller kravet om universell utforming, uavhengig av om den som skal bebo boligen har spesielle begrensninger, vil terskelen for å måtte flytte til annen bolig eller bygge om boligen, bli vesentlig høyere. En større andel boliger med universell utforming vil også gjøre det lettere for funksjonshemmede å komme inn på boligmarkedet. Et universelt utformet boligmiljø, vil også være lettere tilgjengelig for den øvrige befolkningen. Universell utforming går derfor ikke på bekostning av andre kvaliteter i bomiljøene. Fra 01.07.2010 er kravene til nybygg skjerpet slik at det nå i realiteten er et generelt krav til universell utforming. 10. Kartlegging av målgrupper for det boligsosiale arbeidet Om kartleggingen: Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet i Tinn kommune ble utført ved at alle aktuelle tjenesteområder i kommunen ble anmodet om å gjennomføre en kartlegging av sine aktuelle brukere. Følgende enheter ble bedt om å gi innspill i forbindelse med kartleggingen: 15

Barnevern & PPT, Helse/PU, PLO-hjemmetjeneste, PLO-institusjon, Asylmottak, Teknisk Etat, Boligkontor og NAV Tinn. Kriterier for å være med i kartleggingen: KUN med personer som enheten hadde hovedansvaret for - og for at kartleggingen skulle være praktisk og hensiktsmessig ble den i likhet med kartlegging i andre kommuner i Telemark - begrenset til å omfatte personer som hadde vært i kontakt med/mottatt tjeneste i de siste seks måneder fra kartleggingstidpunktet. Tilbakemeldingene skulle konsentreres om to hovedbolker kartlegging av «sosial nåsituasjon» og «kjente framtidige behov». Hadde husstanden fått et tilfredsstillende boforhold på kartleggingstidspunktet skulle husstanden ikke med i kartleggingen. Kartleggingen /kartleggingsresultater er fullstendig anonymisert. Ingen identifiserbare personopplysninger forefinnes i planen, men erfaringsmessig har så godt som alle med rett til bostøtte en eller annen trygdeytelse, alderspensjon eller sosialhjelp. Gjennom de opplysningene som foreligger i systemene, har NAV et godt grunnlag for å identifisere aktuelle kandidater for bostøtte. Kun husstander med utilfredsstillende boforhold skulle kartlegges. Med utilfredsstillende boforhold menes boforhold som passet inn i kategoriene under. Type boligproblem Uten eid/leid bolig Midlertidig hos fam./kjente. Midlertidig opphold i institusjon. Kan miste bolig Betalingsproblemer høye utgifter. Betalingsproblemer for lav inntekt Betalingsproblemer - manglende økonomisk styring Usikker leiekontrakt Husorden-problemer. Bolig har vesentlige mangler Helsefarlig bomiljø Bolig for liten Bolig uegnet i forhold til nødvendige tjenester Uegnet bomiljø 16

11. Kartleggingsresultater/enhetenes tilbakemeldinger NAV Tinn sin tilbakemelding: Målgruppe Økonomisk vanskeligstilte Bevegelseshemmet / fysisk funksjonshemmet Flyktninger Psykisk utviklingshemmet Personer med psykiske lidelser Rusmiddelmisbrukere Definisjon/presisering Økonomi er hovedårsaken til boligproblemet. Et antall husstander inkl. flere barn har problemer med å skaffe/beholde bolig. Et antall husstander har betalingsproblemer pga. manglende øk. styring Behov for kommunale boliger med oppfølging. Personer som på grunn av bevegelseshemning/ fysisk funksjonshemning må ha fysiske tilrettelegginger for å fungere i bosituasjonen Husstander med manglende boferdighet. «Kan» ikke bo. Behov for praktisk oppfølging. Personer som har fått opphold på humanitært eller politisk grunnlag som kommunen har tatt i mot. Ingen spesielle tilbakemeldinger Person med langvarig psykisk lidelse (har diagnose fra lege eller har vært i kontakt med behandlingsapparatet i to år eller mer). Personer med adferdsproblemer, manglende øk. styring Personer med manglende boferdighet. Personer med kun midlertidig boforhold Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. Et betydelig antall personer som har problemer med å skaffe/beholde bolig/manglende boferdighet/manglende økonomisk styring og/eller problemer med sosial adferd LAR-bruker (legemiddelassistert rehabilitering)i ferd med å miste bolig fordi boligen skal selges) Sosialt vanskeligstilte Dobbeltdiagnose Rus/psykiatri Andre funksjonshemninger Personer som ikke naturlig hører inn under kategoriene over, men som har boligproblemer. Kan være for eksempel personer som diskrimineres på boligmarkedet på boligmarkedet på grunn av adferd eller utseende. Et antall personer med dobbeltdiagnose. Andre funksjonshemmede som ikke naturlig hører inn under kategoriene bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet, psykisk utviklingshemmet eller psykiatrisk langtidspasient (for eksempel aldersdemente, autister etc.). 17

Merknader: Samme husstand er kartlagt flere ganger da de har en sammensatt problematikk, dvs. at man ikke kan summere det sammen til en gruppe. Behovene som kartlegges vil variere da behovene til gruppen endrer seg. Det er videre en stor rullering av brukere inn og ut av gruppen/kommunen. HELSE/PU rapporterer: Barn og unge Psyk.utvikl.hemmet og bev.hemmet Husstander hvor et mindre antall mindreårige barn bor med sine foreldre. Fra 18 års alder trenger barna døgnkontinuerlig tilsyn. Barn og unge Psyk.utvikl.hemmet og/eller gj.gripende utvikl.forstyrrelse Barn og unge Psyk.lidelser/Autisme/Asberger/ Tourett/ADHD m.fl. Et antall husstander husstander med til sammen 11 barn og unge i alderen 4 til 16 år. 3 av barna antas å trenge noe tilsyn fra kommunalt ansatte fra 18 års alder, mens de øvrige 8 antas å trenge døgnkontinuerlig tilsyn fra 18. års alder Et antall husstander med til sammen 6 barn og unge i alderen 10 til 15 år. 3 av barna antas å trenge omsorgsbolig med noe kommunalt tilsyn fra 18års alder, mens de øvrige 3 antas å trenge døgnkontinuerlig tilsyn i bofellesskap fra 18. års alder BARNEVERN & PPT RAPPORTERER:..ved gjennomgang finner at vi har en husstander med 3 barn i gruppen økonomisk vanskeligstilte, der boligproblemet er å holde på en bolig. Vi er usikre på om vi har hovedansvaret da de er i kontakt med andre enheter (familien omfattes av NAVs registrering) I gruppen flyktninger har vi ungdommer som flytter ut av bofelleskapet barneverntjenesten driver, men det har til nå ikke vært et problem å skaffe bolig til disse ungdommer som på mange måter har samme utfordringer som alle andre ungdommer som vil ha egen bolig i Tinn.. ASYLMOTTAKET "Jeg leier pr i dag 20 leiligheter ut i kommunen så vi har mange familier. Disse rullerer jeg på alt ettersom hva jeg får inn av asylsøkere. I planen så står det noe om at de som ikke kan skaffe seg eller beholde tilfredsstillende bolig på egenhånd, og da gjelder ikke dette våre beboere. Det er jeg som står som leier på alle boligene. Ja, vi har både funksjonshemmede og mange personer relatert til psykisk helse. Men igjen så mener jeg at dette kommer helt på utsiden av oss". 18

PLO-HJEMMETJENSTE RAPPORTERER: «Hjemmetjenesten har gjennomgått sine brukere og har pr. i dag ingen personer som vi er kjent med, er i kategorien vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi har heller ingen kjente framtidige behov.» PLO-INSTITUSJON:.. BOLIGKONTORETs tilbakemelding: Muntlig tilbakemeldig fra boligkontoret: Det er 11 boliger til utleie pr. 27.06.2012 Alle boligene er utleid, noen med livsløpskontrakt Det er egne regler vedtatt av kommunestyret for tildeling av boliger. Det ligger også et vedtak om at når boligene blir ledig skal de selges TEKNISK ETATs tilbakemelding: «Hei, teknisk enhet i vareta drift av kommunal eiendom. Viser ellers til svaret fra Eli Samuelsen og kommunens tilnæring. Hilsen Hanne Graaberg» I september 2011skrev Eli Samuelsen bl.a.: Tinn kommune har ikke reguleringsplaner der det er spesielle forbehold om boliger til vanskeligstilte. Vi har i det hele tatt svært lite areal regulert for bolig, og vi er i gang med en gjennomgang av aktuelle områder, da vi ser stort behov for nye boliger. Det vil være nødvendig å utarbeide nye reguleringsplaner før det bygges ut. Jeg har oppfattet at boligsosial handlingsplan vil gi innspill til dette temaet, og Rådmannen har bedt oss tenke helhetlig når det gjelder boligutvikling. Siden både dere i NAV og vi på Planavdelingen er i gang med planarbeid, kan vi kanskje tjene på å møtes for å orientere hverandre om planprosessene, og hvilke forhold vi vurderer som viktige? se for øvrig «Oversikt over kommunal boligmasse» fra Planavdelingen side 23. Økonomisk vanskeligstilte. En stor andel av de tidligere nevnte gruppene har redusert inntekt, som følge av sine helsemessige og/eller sosiale forhold. Vansker med å finansiere en sikker bolig, kan også ramme andre som av ulike årsaker har redusert inntekt. Dette kan være personer som for øvrig ikke har redusert funksjonsevne eller på andre måter er i en spesielt vanskelig situasjon. 19

Husholdninger med bare én inntekt vil ofte ha en begrenset mulighet til å finansiere en bolig. Dette kan være enslige forsørgere eller familier der en av de voksne familiemedlemmene ikke er i arbeid og heller ikke har trygderettigheter. Selv om den løpende inntekten er tilstrekkelig til å dekke løpende boutgifter, har mange vansker med å fremskaffe den nødvendige egenkapitalen for å kjøpe en egen bolig. Personer som er vanskeligstilt på boligmarkedet på grunn av sykdom og funksjonshemming Alle skal ha en individuell valgt bolig som gir gode bruksmuligheter, gode muligheter for sosial deltagelse og individuelt tilpassede tjenester. Boligen må være tilrettelagt for beboerens fysiske og sosiale behov. Tjenestene må være knyttet til personen og ikke til boligen og de må tilfredsstille brukerens behov. Nærmiljøet og bomiljøet må være tilgjengelig fysisk og sosialt. De spesielle krav funksjonshemmingen stiller til boforhold må ikke føre til at funksjonshemmede får større utgifter enn andre. Økt alder behøver ikke å føre til vansker med å bo selvstendig i egen bolig. Samtidig vet man at det er en sammenheng mellom økt alder og behov for bistand. Spesielt for den eldste delen av befolkningen er en betydelig andel avhengig av bistand i hjemmet. Fremskrivning av folketallet viser at den eldre del av befolkningen vil synke noe i de nærmeste årene, for så å stige litt frem mot 2020. Behovet for ulike tilrettelagte boligtilbud må sees i sammenheng med tilgang på sykehjemsplasser. Barn og ungdom Tinn kommune har en gruppe barn og ungdom med funksjonshemminger som framtidig vil kunne ha behov for bistand til å skaffe og beholde bolig.. Enkelte vil også, i ulik grad, ha behov for tjenester i boligen. Kommunen vil følge opp dette i planverk kontinuerlig. Kommunens ansvar for å koordinere tjenester til brukere med langvarig behov ivaretas gjennom systematisk oppfølging. Slik prosjektgruppen ser situasjonen for ungdom i Tinn, er det ingen spesiell boligsosial problematikk som rammer ungdom generelt. En stor andel av ungdommene forlater kommunen i forbindelse med utdanning og arbeid. I den grad ungdom har vansker med å skaffe og beholde bolig, er dette hovedsakelig fordi de har utfordringer på lik linje med andre i de utsatte gruppene. Funksjonshemminger, somatisk og psykisk sykdom rammer også unge. Vi vet at en gruppe ungdommer sliter med rusproblematikk. I den grad dette gir problemer av boligsosial art, er ikke dette spesielt knyttet til at de er unge. Ut fra mer generelle befolkningsmessige og næringspolitiske hensyn, vil det kunne være hensiktsmessig å legge til rette for at unge mennesker, gjerne med bakgrunn fra kommunen, velger Tinn som sin bosettingskommune etter at de har fullført utdanning utenfor kommunen. Dette ansees imidlertid ikke å være innenfor prosjektgruppens forståelse av boligsosial virksomhet. Flyktninger og innvandrere De aller fleste med innvandrerbakgrunn klarer å dekke sine behov for gjennomgangsboliger uten bistand fra det offentlige. Tinns innvandrergrupper teller over 50 nasjonaliteter med 20