Planprogram Oppvekstplan 2017-2029
Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder 9. Metodikk for planarbeid
1. Bakgrunn for planarbeidet I planstrategi for Halden kommune 2016-2019 fremkom det følgende: «Kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur har flere fag- og temaplaner. Det er behov for å samordne de ulike fagdokumentene i en overordnet oppvekstplan. Oppvekstplanen vil ta utgangspunkt i barnekonvensjonen. Kommunens satsning på helhet og sammenheng innenfor oppvekstområdet og videre ha et særskilt fokus på barnesyn, de voksne/ansatte væremåte, samarbeid mellom kommunale instanser og med ulike eksterne aktører, herunder også videregående skole m.m. Planen skal omhandle hele oppvekst og utdanningsløpet». 20/04/16 ble det også fattet vedtak i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst, 20/04/16, om oppstart av oppvekstplan. 2. Formål Det overordnede formålet med planarbeidet er å se de helhetlige og lange linjene for oppvekstfeltet, og gjennom dette ta de rette strategiske valgene for Halden kommune. Planarbeidet og selve planen skal legge til rette for bedre samhandling og koordinering av tjenestetilbudene innen oppvekstområdet, slik at Halden kommune kan utvikle enda bedre systemer og rutiner som identifiserer og fanger opp utsatte barn og unge tidligst mulig. Planen skal inneholde status på området, hva som er mål og hvilke tiltak som aktuelle. Oppvekstplanen vil ta for seg de ulike tjenestetilbudene kommunen er ansvarlig for med bakgrunn i barnekonvensjonen. Planen gjelder for aldersgruppa 0-23 år. En oppvekstplan blir en plan for hva Halden kommune skal gjøre for å tilrettelegge for gode oppvekstsvilkår for alle barn og unge. Gjennom planarbeidet skal vi sikre god forankring gjennom medvirkning både for innbyggere, politikerne, aktører som deltar fra avdelingen til daglig, andre ansatte og ulike råd og interesseorganisasjoner. 3. Føringer for planarbeidet Kommunedelplanarbeidet er regulert i Plan og bygningsloven 11. Planarbeidet tar utgangspunkt i Halden kommune sin Samfunnsplan. Det er flere lover og føringer for retter og plikter som gjelder barn og unge. FN sin konvensjon om barns rettigheter, ratifisert i Norge 8. januar 1991, er overordnet annet lovverk som gjelder
barn og unge. I artikkel 3 er dette tydelig presisert ved at alle handlinger som gjelder barn, skal ta utgangspunkt i barnets beste. Kommunen skal også styre etter sentrale lover og forskrifter. Kommunedelplanen må forholde seg til: Lover: Barnekonvensjonen, Barnehageloven, Opplæringsloven, Lov om kommunal helse og omsorgstjeneste, Psykisk helsevernlova, Lov om barneverntjenester, Introduksjonsloven, Folkehelseloven og Kulturloven. Forskrifter: Forskrift til opplæringsloven, Forskrift til barnehageloven, Forskrift om miljørettet helsevern i skole og barnehage, I tillegg må planarbeidet forholde seg til rammeverk for barnehager og skoler, Stortingsmeldinger, NOU-publikasjoner og retningslinjer fra utdanningsdirektoratet. I kommunalavdelingen har det, fra tidligere av, blitt utarbeidet ulike handlings- og tiltaksplaner som Læring og utvikling - politisk plattform, Kvalitetsutvikling av barnehager og skoler, Plan for overgangen fra barnehage til skole, Plan for arbeid med flerspråklige barn. Strategiske og politiske styringssignaler som inngår i nevnte planer vil implementeres i kommende oppvekstplan. 4. Organisering av planarbeidet Det opprettes en styringsgruppe som skal ha det overordnet ansvar for planen. Medlemmer i styringsgruppa skal være følgende representanter: - Rådmann - Kommunalsjef for avdeling helse og omsorg - Kommunalsjef for avdeling teknisk - Kommunalsjef for avdeling oppvekst, undervisning og kultur - NAV leder - 2 politikere fra Hovedutvalg for undervisning og oppvekst - 1 politiker fra Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Sekretær for gruppa er oppvekstansvarlig. Det opprettes en referansegruppe som skal ha som hovedoppgave å gi innspill slik at arbeidet som gjøres er relevant, faglig forankret og riktig prioritert i forhold til planens mål. Medlemmer i referansegruppa skal være representanter fra: - Helse og omsorg
- Teknisk - Kommunal barnehage - Privat barnehage - Barneskole - Ungdomsskole - Videregående skole - Høgskolen i Østfold - NAV - Barneverntjenesten - PPT - Helsestasjon - SLT-koordinator - Folkehelsekoordinator - Samfunnsavdelingen - Kultur - Tillitsvalgte - Oppvekstansvarlig For å stå for utarbeidelse av planen og delta i drøftinger rundt planarbeidet skal det opprettes en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppas hovedoppgave er å bidra aktivt med innspill og utforme viktige deler av beslutningsgrunnlaget for arbeidet med oppvekstplanen. Medlemmer i arbeidsgruppa skal være representanter fra: - Fagleder barnehage - Fagleder skole - Familiens hus, representert ved helsestasjon. - SLT-koordinator - Oppvekstansvarlig 5. Planprosess og medvirkning Planprosessen følger plan og bygningslovens 4.1. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn normalt samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Kravene til medvirkning i planprosesser er beskrevet i plan- og bygningslovens kapittel 5. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge samt Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette
vil bli ivaretatt særskilt i planutarbeidelsen. Ungdomsrådet og skolens elevråd vil bli involvert i planarbeidet. Det er blitt satt inn kunngjøring på kommunens nettsted om at høring finner sted. I utarbeidelse av planen og under høringsprosessene for oppvekstplanen vil det bli lagt vekt på å skape mer-medvirkning. 6. Framdrift Tidsrammen for oppvekstplanen er satt til ett år etter at planprogrammets ferdigstillelse høsten 2017. Målsettingen er at å ha oppvekstplanen ferdig til behandling i Formannskapet og Kommunestyret høsten 2018. 7. Visjon «Halden kommune skal målrettet arbeide for å styrke den positive utviklingen Halden samfunnet er inne i, slik at Halden blir det beste sted å være for de som bor her, næringslivet, institusjoner og de som ønsker å flytte hit for å bosette seg eller etablere næringsaktivitet». 8. Fokusområder Plan og bygningsloven setter krav til at planprogrammet skal gjøre rede for hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planarbeidet vil følge de fokusområdene som planprogrammet for samfunnsplanen (vedtatt september 2016) peker ut for oppvekstområdet. I samfunnsplanen for Halden kommune, er det flere fokusområder som vil være gjennomgående for oppvekstplanen. Det gjelder områder som; fremtidig skole og barnehagestruktur, resultatforbedring i grunnskolen, større andel gjennom 13-årig skoleløp, helsefremmende skoler og barnehager, frisk befolkning, trygt lokalsamfunn/lokalsamfunnet for alle, samarbeid med frivillig sektor, integrering av nye landsmenn/flyktninger og IKT. Det ansees ikke som behov for ytterligere utredninger enn de som allerede er gjort innen oppvekstområdet og som ligger til grunn for planarbeidet (j.fr. kap 3. føringer for planarbeidet). 9. Metodikk for planarbeidet Som metodikk for planutarbeidelsen, tas det utgangspunkt i modellen Sjumilssteget. Sjumilssteget har som mål å sikre etterlevelse av FNs barnekonvensjon. Barnekonvensjonen er den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status. Den legger vekt på at alle barn i verden skal ha det bra, og sørger for at verden anerkjenner at barn har krav på spesiell beskyttelse og har menneskerettigheter. Alle stater som har signert barnekonvensjonen, har en plikt til å sørge for at den følges i deres eget land.
Oppvekstplanen er en plan som skal tilrettelegge for gode oppvekstsvilkår for alle barn og unge. Når barnekonvensjonen er metodikken for planen, ønsker man se på de ulike artiklene og hvordan de ulike tjenestene lever opp til artikler. Naturlig nok, vil noen av artiklene være mer aktuelle for noen tjenester, her vil det igjen være sentralt å jobbe systematisk på tvers i avdelingen for utarbeidet godt grunnlag for systematisering av situasjonsbeskrivelse, mål og aktuelle tiltak. Barn og unge er fremtiden! Selv om svært mange lykkes i sin oppvekst, er det en økende andel av barn som utvikler problemer i livet. Barneverntjenestene opplever en økning i antall meldinger, stadig flere barn og unge kommer i kontakt med det psykiske helsevesenet, familievernkontorene har økt etterspørsel. Sjumilssteget er et hjelpemiddel for kommunens evne og vilje til å arbeide for «barnets beste» i tråd med sentrale artikler i FNs barnekonvensjon. Sjumilssteget er et hjelpemiddel for kommunens evne og vilje til å arbeide for «barnets beste» i tråd med sentrale artikler i FNs barnekonvensjon. Sjumilssteget legger vekt på: Rett hjelp til rett tid- tidlig innsats Tjenester skal være samordnet og koordinerte Barn og unge skal ha medbestemmelse i saker som angår dem selv. Sjumilssteget plukker ut sju artikler i barnekonvensjonen som kommunene fokuserer på. Ved å konkretisere artikler i barnekonvensjonen, vil disse artiklene kunne brukes til å planlegge og kvalitetssikre tjenestene til barn og unge i kommunen. De sju ulike artiklene er som følger: - Steg 1: Medbestemmelse (art. 12) Alle barn har en generell rett til å bli hørt og deres synspunkter skal tas med i vurderingen ut fra barnets alder og modenhet. Dette gjelder også i enkeltsaker der for eksempel kommunen behandler en sak som direkte angår barnet. - Steg 2: God omsorg (art. 18) Barnets foreldre har rett og plikt til å sørge for barnas oppdragelse og utvikling. Offentlige myndigheter skal bistå foreldrene for å sikre at barna får god omsorg. - Steg 3: Særskilt vern og støtte (art. 20) Alle barn som ikke kan bo i sitt familiemiljø har rett til særlig beskyttelse og et alternativt omsorgstilbud. - Steg 4: Vern mot overgrep (art. 19)
Alle barn som bor hjemme, skal ha rett til samfunnets beskyttelse mot vold og overgrep. Dette innebærer ordninger som sikrer nødvendig støtte til barnet og omsorgshaver, samt ordninger som sikrer forebygging, behandling og evt behandling av saker i retten. - Steg 5: Fullverdig liv (art. 23) Alle barn som har nedsatt funksjonsevne, har rett til særlig omsorg og et fullverdig og anstendig liv. Tilbud skal innrettes slik at barna får adgang til tiltak som må til for å fremme sosial integrering og personlig utvikling. - Steg 6: God helse (art. 24) Alle barn har rett til den høyest oppnåelige helsestandard og behandlingstilbud og rehabillitering. Det skal treffes særlige tiltak for å sikre dette ved å sikre nødvendig helsehjelp og helseomsorg og ved ulike forebyggende tiltak med vekt på primærhelsetjenesten. - Steg 7: God utdanning (art. 28 og 29) Alle barn har rett til obligatorisk og gratis grunnutdanning. Videregående utdanning skal gjøres tilgjengelig og oppnåelig for ethvert barn. Høyere utdanning skal gjøres tilgjengelig og oppnåelig på grunnlag av den enkeltes evner. Barnas utdanning skal ta hensyn til barnets personlighet, respekt for menneskerettighetene, respekt for foreldrene. Utdanningen skal også forberede barnet på et ansvarlig liv i et fritt samfunn. Ved å arbeide med Sjumilsstegets 7 steg vil planens fokusområder berøres samlet sett, men det vil være ulik vekting av de ulike stegene i forhold til de ulike fokusområdene. Dette vil fremkomme i planforslaget.