Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Like dokumenter
Turfgrass Research Group Anleggsseminar, Norges Golfforbund 25.november 2014 Drenering av golfbaner

Dimensjonering av avløpsrør på golfbaner i Norge. Agnar Kvalbein ERFA-treff om drenering på Oppegård golfklubb oktober 2012

Drenering og vanning

Grunnlag for varige anlegg

Drenering og greenkonstruksjon Innledning .

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

Jord, drenering, greenkonstruksjon

Innholdsfortegnelse. Revidert

Hydroteknikk. Rennebu

MARKDAG I STEIGEN Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING.

Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

Dreneringsplan for Oppegård Golfklubb

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

Fagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk

Rask reetablering etter vinterskade

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober Atle Hauge. Bioforsk

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

GRØFTING. Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

EU s vanndirektiv. Norsk Landbruksrådgivning Lofoten

Rapport etter vurdering av hull 5

Forsøksringen Hordaland

Landbrukshelga i Akershus 26.januar Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

Jordsmonndata for bedre drenering

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING

Reetablering af greener efter vinterskader

Viktige moment ved drenering:

Feltrapport Aura august 2008

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015

Sluttrapport prosjekt ny drenering Susendal skole.

Stort behov for drenering. Landbrukstelling 2010

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Fagdag Drenering Statens hus Drammen 5. April 2013 Erland Svevad

Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 1. Banelegeme

Rapport nr.: 1. Prosjekt - type : Geotekniske vurdering av grunnforhold

Installasjon av glassfiberbasseng.

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Drenering. Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

Reetablering etter vinterskader

God og dårlig byggegrunn

Installasjon av glassfiberbasseng.

Nøtterøy Golf. Utfordringer

NOTAT Djupvika undersøkelser

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

GRØFTING. Planlegging og gjennomføring av grøftetiltak. Trygve Torsteinsen Rådgiver

BioModuler. og grøftekonstruksjoner LEGGEANVISNING.

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA

ID Bilde Beskrivelse Forslag til tiltak 1 Merknad

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

«Filt og filtkontroll"

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Drenering. Drammen 5. april 2013

Signar Dypaune AS 8960 HOMMELSTØ. Dokumentasjon Momyr Hyttefelt Østre. Hongset, Michael Momyr 7170 Åfjord

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

FAGSAMLING DRENERING

Veileder for Grøftearbeid. Forhold vi bør ta hensyn til ved utførelse av en sikker grøftejobb

Veileder for grøftearbeid. Forhold vi skal ta hensyn til ved utførelse av en sikker grøftejobb

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Drenering og hydroteknikk

Grøftepukk og optimal ressursutnyttelse

OVERVANNSPLAN. Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg. Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør.

Bruk av jordsmonnkart

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Stian Sørli - Vannkraft Trondheim

Reetablering av død green etter vinterskade. NGA demonstrasjonsforsøk finansiert av STERF, TMG, NGF og Vestfold golfklubb

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!

Transport- og nedleggingsanvisning BIOVAC FD15N GRP. minirenseanlegg for i. Revidert

Megaloc. Megaloc viser seg alltid fra sin beste side BENDERS MARK

Atle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017

Turbok for Molde og Omegn

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver

opp en snor eller ved å spraye med fargespray på bakken.

Hydrologisk vurdering Hansebråthagan

MONTERING TJ-14N/TJ-15N -TJ-15D TJ-16N/TJ-17N

20 Profil nr Deponi Lengde 21,9 7,1

Green Rock IISI. 1. Følgende må være ivaretatt ved installasjon:

Forutsetninger for god plantevekst

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Vedlegg til søknad: bør være omtrent like store. Hvis sandkorna er for runde/glatte blir massen ustabil og det blir lett spor på greenene.

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Isola Plantex. Fiberduker for hage og landskap.

Sprinklersentral Våt pretrimmet Tverrsnitt

Fagdag i grøfting Atle Hauge NIBIO

Veileder for Grøftearbeid. Forhold vi bør ta hensyn til ved utførelse av en sikker grøftejobb

Transport- og nedleggingsanvisning BIOVAC FD10N GRP. minirenseanlegg for i. Revidert

Lysås Eiendom AS Gamleveien 3 C, Lørenskog kommue RAPPORT GRUNNUNDERSØKELSER Side:

Befaring av kjøretrasè til Hiåsjøen, Midtre Gauldal kommune. Befaringen ble gjennomført tirsdag 4. oktober Til stede på befaringen:

R.1617 Bratsberg. Nye vann- og spillvannsledninger

Transkript:

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein

Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt forskjellige årsaker Skyldes dårlig drenering. Høy grunnvannstand Bilder: Peter Jones

Repetisjon av litt jordfysikk Porer også fylt med luft Kapilært bundet vann (Capillary fringe) Fritt vann Dette vannet kan strømme sidelengs i jorda.

Repetisjon av litt jordfysikk Porer også fylt med luft Kapilært bundet vann (Capillary fringe) Fritt vann Dette vannet kan strømme sidelengs i jorda.

Det er ikke alltid så enkelt i virkeligheten. Ulike jordtyper og sig fra høyereliggende påvirker grunnvannspeilet. Her fra grunnundersøkelser på hull 18 Vestfold GK

Situasjon hull 18 Vestfold golfklubb

h Jord som inneholder luft H Jord der alle porer er fylt med vann Dreneringsrør som ligger dypt gir en mye tørrere jord enn rør som ligger grunt. Svært grunne rør drenerer ofte ikke noen ting!

Små porer (leire, silt, finsand) gir stor kapillærkraft Lang sammenhengende vannsøyle nedover gir stor tyngdekraft Ingen drenering hvis ikke tyngdekraften er større enn kapillærkraften!

Jordoverflaten til venstre blir mye tørrere enn jordoverflaten vil høyre! h h Dreneringsrør

Hvorfor drenering? Gir luftfylte makroporer i jorda. Dette er en betingelse for rotvekst for nesten alle planter. En tørrere overflate: Mindre sykdom Gir fortrinn for kulturplanter framfor ugras med svakt rotsystem: Tunrapp, Krypsoleie, mose. Gir jorda bedre bæreevne. Mindre pakkeskader. Bedre fremkommelighet. Høyere jordtemperatur om våren. Mindre overvintringsskader på gress

Definisjon drenering Drenering er å trekke vann ut av porene i jorda. Overflatedrenering er å fjerne vann som renner eller står i dammer oppå bakken BEGGE DELER ER NØDVENDIG I ET GRØNTANLEGG

Dreneringsgrus?

Test: Hvilken av disse tre gir den tørreste overflaten?

Om dette bidrar til drenering av jorda er avhengig av dybden på grøfta. Men når slissene fylles med grus vil overflatevann lettere presses ned og forsvinne. Dette er derfor god overflatedrenering.

Forstår du nå hvorfor dette ikke vil fungere? Vi har alltid gjort slik Dessuten skal jeg fylle på med grus

Mange aksepterer hvordan USGA-greenen virker, men de vil ikke overføre denne kunnskapen til vanlige grøfter (diker)

Forslag til halvåpen avskjæringsgrøft Sand / vekstmasse Dreneringsgrus Dreneringsrør Mykt formet overflate for klipping med stor maskin Lavpunkt! Her anbefaler jeg grus helt opp!

Konklusjoner 1. Dybden på dreneringen er avgjørende for hvor effektiv dreneringen er 2. Vann går ikke fra små porer inn i store porer før det er et trykk som presser vannet ut av de små porene. grus i grøfter gir ikke bedre drenering, men kan føre bort vann fra overflaten (fungere som sluk)

Overflatedrenering! Steinar Selle viser fram et sluk for å ta unna overflatevann. Viktig på en golfbane!

Foto: Terje Haugen Legg merke til at vannet står her!

Sluk ved en green på København golfklubb (helt nytt) Hvorfor er det kliss vått rundt sluket? h Fordi utløpet fra sluket ikke ligger dypere enn den kritiske dreneringshøyden.

Drenering rundt en USGA-green Vanlig dreneringsgrøft rundt hele greenen. Dybde tilpasset jordtypen, 60 120 cm Plastskille mellom vekstmasse og jord Overflateprofilert, grusfyllt grøft der det kan renne overflatevann inn fra høyereliggende terreng. NB smal grusfylling.

Greener og greenområder

Mange bygger greener riktig. Problemene dukker opp i områder rundt fordi man ikke skiller jorden fra greenen med en vannsperre.

Dyp drenering rundt en green vil tappe utkanten av greenen for vann dersom det mangler en sperre Dreneringrør

Drenering rundt en USGA-green Vanlig dreneringsgrøft rundt hele greenen. Dybde tilpasset jordtypen, 60 120 cm Plastskille mellom vekstmasse og jord Overflateprofilert, grusfyllt grøft der det kan renne overflatevann inn fra høyereliggende terreng. NB smal grusfylling.

Sikring av utløp til bekker Særlig ravinelandskap (leirjordsområder med bratte skråninger ned til bekken) er utsatt for skader Prøv å unngå å legge utløp til yttersving av bekken der det normalt graver mest. Stivt rør siste lengde mot bekken Sprengstein (helst) til sikring av utløpet

I praksis brukes slike dreneringsrør. Korrugert plast med små hull som vannet kan renne inn i. Mange dimensjoner og utallige koblingsdeler.

Noen punkter for å legge et dreneringsrør riktig Dypt nok Forsiktig tilbakefylt tørr jord Godt filtermateriale* dekker rørets åpninger Dreneringsrør inntil en side av grøfta Stødig bunn med jevnt fall. Grus er enklere å jevne * Beste filtermateriale er sagspon fra tømmer som kløyves på langs

Lukkede grøfter må legges med riktig fall. Vannet renner ikke oppover! Et gruslag i bunnen gjør det enkelt å justere fallet. Rørene bør dekkes med et filtermateriale av sagflis eller fin grus.

Oppsummering / konklusjon Drenering er avgjørende viktig for å lykkes med et golfanlegg Det er svært kostbart å drenere etter at gressmatta er etablert. Drenering påvirker kvaliteten på gressmatta sterkt og er en lønnsom investering på nesten alle jordtyper også fordi sesongen blir lengre og antall dager med stengt bane reduseres.

agnar.kvalbein@bioforsk.no Turfgrass Research Group