A rt: Linerle (Motacill a alba) Page 1 of2 Du er hêr: Fors den > V s resultater > Artstre > Aft: Linerle (Motac lla alba) Forsiden MJO,AN"E.NO Ef venfisy fon 0tFÊr(RAFlrG ulvtxux Art: Linerle (Motacilla alba) OM NETTVERKET KONTAKT A TLÅ ENGLSH søk Legq nn data V s resultater kke innlogget. Loqo inn / reo strer deo Nordland Alle kommuner - leår - le deltakere le områdetyper F lter Land: Norge f Fylke: Nordland Art: Linerle Systematikk Observasjoner områder Kart Galleri Artsliste SøK. :. NÊrunFÊGseNTÊffËT aa Utbredelse: Arten finnes utbredt i hele landet, fra kyst til høyfjell (1500 m.o.h.). V har en stabil bestand hos oss, på et sted mellom 100 000-500 000 par. Hab tat: Det virker som om linerla tr ves i lag med mennesker, og er ofte å f nne i nærheten av bebyggelse. områder den unngår er homogene og ubebodde miljøer. Forflytn nger: Linerla er et av de første sikre våftegnene. De første kommer til Norge allerede i mars, men mesteparten ankommer i april. Om høsten drar de ut av landet i september og oktober. Noen få ind videt prøver å overvintre hvert år, men de fleste trekker nedover mot Sør-Europa og Nord-Afrika. Nær ng: Maten består av insekter og andre småkryp. Hekkebiologi: Linerla gjemmer reiret sitt bort i hulrom. Den bygger reiret sitt av fjær, tørt gress og hår. Fem til seks hvite egg med brune flekker blir lagt mot slutten av april og i mai. løpet av en hekkesesong kan de gjerne ha to kull. Eggene klekkes etter 14 dager, og ungene flyger ut etter to nye uker i reiret. Det mange ikke vet er at det er fullt mulig å lage fuglekasser til linerla. Den finner normalt passende hekkeplasser overalt der den kan stikke seg l tt bort, under takstein, i murer osv. En avlang kassetype med åpning helt opp under taket kan også fungere godt. De kan også bruke store kasser som er tilpasset ugler og ender. Andre navn: ringerle Engelsk navn: White Wagtail Norsk rødl ste 2O1Or Livskraftig Lydr Last ned o Sang (Opphavsrett: Alberto Mas ) Systemat kkr Opphavsrett: Frode Falkenberg http://www.miljolare.noldatalutlart/?fulke:18&land:578&o1id:33 &,orgkat:.&side:... 20.03.2014
Linerle - Wikipedia Page of2 Linerle Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Linerle (eller vippestjert, dansk: vipstjert, svensk: sädesärla) (vitenskapelig navn Motacilla alba) er en fugl som hekker i store deler av Europa og Asia, og deler av Nord-Afrika. Den er standfugl i de mildeste delene av utbredelsesområdet, og trekker for øvrig til Afrika. Arten hekker også i en viss gradi Alaska. Den kommer til Norge i mars-april, og drar sørover igjen omkring september-oktober. Den finnes i hele landet og er valgt som fflkesfugl for Telemark. Linerlen blir ca. 16-19 cm lang, og kjennetegnes med den karakteristiske vippingen med halen når den går eller løper langs bakken. Den livnærer seg av insekter og foretrekker åpne områder hvor det er lettere å se og fange bytte. Redet bygges i hulrom i bergvegger og lignende menneskelagde strukturer. Linerle =:i:.1:. :j+. Den britiske underaften Molacill a alba yatel lii har mer svart i fiærdrakten enn fuglene på Vitenskapelig(e) navn: kontinentet Motacillø albø L.,1758 Norsk(e) navn: Hører til: Habitat Utbredelse: linerle, igde erler og piplerker, spurvefugler, moderne fugler åpent landskap, ofte nær bebyggelse og vann Europa, Asia og Afrika http ://no.wikipedia. org/wiki/linerle 20.03.2014
Art: Kjøttmeis (Parus major) Page of2 Du er heï Forsiden > Vis resultater > Aftstre > Artr Kjøttme s (Parus major) Fors den MJOLRE.NO FÎ yêrft9y fon aæêê(ñàfltg UlVtfUì3G Art KjØttmeis (Parus major) om NETTVERKET KoNTAKT arrl  ENGLTSH søk Legg inn data Vis resultater kke innlogget. Looo inn / reoistrer deo r'.,: ; NñlUÊÊÊBS NTÊfiÊl Nordland Alle fv Alle deltakere - Alle områdetyper Filter Land: Norge fylke: Nordland f Kommune: l-e rfjord * Art: Kjøttmeis X Leirfjord Systematikk Observasjoner områder Kart Galleri Artsliste Søk Kjennetegn: Kjøttmeisa har et karakteristisk utseende med grønn rygg, blålige vinger med en hvit tverrstripe, blå hale, gul underside med en bred svart langsgående stripe, svart hode/strupe og store hvite kinn. Beina er blålige, nebbet er relativt lite og svart. Kjønnene er forholdsvis like, men hannen har bredere svart stripe i brystet og mer svart i buken. lengre avstander. Opphavsrett: Frode Falkenberg Hab tat: Den finnes i de fleste skogstyper i varierende tetthet. Mest tallr k er den i løv- og blandingsskog i lavlandet. Utbredelse: Kjøttmeisen er utbredt over hele landet bortsett fra i de mest ugjestmilde alpine strøkene. Forflytningen Kjøttmeisa er både en standog streiffugl, som bare unntaksvis trekker over Nær ng: nsekter utgjør hovednæringen i hekkesesongen, mens lrø av ymse slag er foretrukket om vinteren. Vinterst d er arten dessuten et karakteristisk innslag på fuglebrett, der den forsyner seg av frø, talg og meiseboller. Hekkeb olog : De tidl gste legger egg allerede i april, mens i den nordl ge deler av landet ikke starter før mai. Sør-Norge har de ofte to kull på en sesong. Reiret bygges vesentlig av mose og fôres på innsiden med hår, ull o9 fjeer. Eggene er hvite med rødbrune spetter. Kjøttmeisa er velegnet i stud er av kullstørrelsevariasjon; den er ekstremt variabel, antall egg varierer fra 3-18, men holder seg vanligvis innenfor 6-11. Eggene legges ett om dagen, ruges i 12-15 dager og ungene forlater reiret 16-22 dager gamle. Særlig i år med store utbrudd av målerlarver har kjøttmeisa gode dager, og ofte er kullstørrelsen slike år betraktel g større enn ellers. Arten er enkelt å få til å hekke i fuglekasser. Andre navn: talgokse, tertit Engelsk navn; Great Tit Forvekslingsarter: Blåmeis (Cya,lstes caeruleus), Svartme s (Perlrarus ater) Norsk rødl ste 2O1O: Livskraftig Lvd: Last ned (l Sang (Opphavsrett: Alberto Masi) Systemat kk: Rike Rekke Underrekke Klasse Orden Dvreriket (Animalia) Ryoostrengdvr (Chordata) Virveldyr (Vertebrata) Fuoler (Aves) Sourvefucler (Passeriformes) http://www.miljolare.noldatalúlartl?side:syst&kommune:1822&fylke:18&land:57... 20.03.2014
Kjøttmeis - Wikipedia Page of 2 Kjøttmeis Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Kjøttmeis (vitenskapelig navn Parus major) er en fugl i meisefamilien. Kjøttmeis Norge finnes den i hele landet. Kalles også kjøtterik, tertittlrl, musvitt og talgokse (dansk: musvit, svensk: talgoxe). nnhold r 1 Beskrivelse r 2 Adferd t 2.1Hekking t 2.2Mat r 3 Referanser r 4 Eksterne lenker Beskrivelse Lengden er cirka 15 cm, og vekten er fra 14 til20 gram. Fuglen er den største i meisefamilien. Vitenskapelig(e) navn Norsk(e) navn: Hører til: Habitat: Utbredelse Parus major L'1758 kjøtmeis meisefamilien, spurvefugler, moderne fugler løv- og blandingsskog, parker Europa og Asia Kjøttmeisen har et svart hode med hvite kinn og en svart stripe langs den gule undersiden. Hos hannen er denne stripen breiere enn hos hunnene. Ryggen er grønnaktig, mens stjerten og vingene er blåaktige. Unge fugler har ofte litt mattere farger enn de eldre fuglene. Adferd Kjøttmeisen er en sosial fugl som gjerne holder seg saíìmen med andre fugler. Om vinteren leter den ofte etter mat sammen med blåmeisen, men også andre skogsfugler i såkalte meisetog. Disse togene streifer rundt i et begrenset område på leting etter nye matplasser. hekketiden splittes flokkene og kjøttmeishannene blir aggressive. Kjøttmeisegg på Blef,ell 4. juni. Foto: Arnstein Rønning Hekking Fuglen hekker fra april til juli, og den får ofte 2 kull pr. år. Kjøttmeisenfär 6-12 egg, og rugetiden er 12-14 dager. Ungene forlater redet etter 15-20 dager. Ofte brukte hekkeplasser er gamle hule trær, men den hekker også gjerne i fuglekasser. Kjøttmeiseparene er svært trofaste. http ://no.wikipedia.or gl wikilkj%c3 %B Sttmeis 20.03.2014
Art: Heilo (Pluvialis apricaria) Page 1 of 1 MLTO,ABE.NO û venñóv fol t/crekîaffr6 ulvtxu,*6 om NETTVERKET KoNTAKT A TrLÂ ENGLTSH Du er her: Forsiden > V s resultater > Artstre > Art: He lo (Pluv alis apr caria) Foßiden.-,---.,. Art: Heilo (Pluv alis apricar a) Legg inn data Vis resultater kke nnlogget. Loqo nn / reo strer deq l..,i HÊÍURFRBSoNT ÊeT a'.' Nordland Alle år Alle deltakere - Alle områdetyper F lter Land: Norge Fylke: Nordland Kommune: Leirf ord X Rrt: Heilo * Leir[ord Systematikk Observasjoner områder Ka rt Galleri Artsliste søk Heiloen finnes hos oss vanlig i både kyststrøk, og som utpreget fjellfugl. Den hekker i høyereliggende strøk på åpne områder i bjørke- og vierbeltet, og på lynghei ved kysten. Den norske hekkebestanden er anslått t l å ligge rundt 130 ooo par. Som følge av oppdyrk ng i lavlandet. har mange bestander i Europa gått kraftig tilbake i det seneste århundret, bl.a. på Jæren. Søker mat i biller, makk og dessuten diverse vegetariske innslag i kosten som bær og frø. Opphavsrett: Frode Falkenberg Når heiloene skal dra ut på høsttrekket, samles de ofte store flokker på dyrket mark. Høsttrekket foregår fra jul t l oktober, og de overvintrer fra Storbr tannia til Middelhavet. Tilbake kommer de mot slutten av mars måned. Engelsk navn: European Golden Plover Forveksl ngsatteë Kanadalo (Pluv al s domin ca\, Sibirlo (Pluv al s fulva\, Tundralo (Pluvialis squatarola) Norsk rødl ste 2O1O: Livskral'tig Lvd: Last ned o Sang (Opphavsrett: Alberto Masi) Systemat kk: R ke Rekke Underrekke Klasse Orden Familie Slekt Art Dvreriket (Animal a) Rvoostrengdyr (Chordata) Virveldvr (Vertebrata) Fuoler (Aves) Lofamilien (Charadriidae) Pluv alis Heilo (Pluvialis apricaria) r J http://www.miljolare.noldata/utlartl?kommune:l822efylke:18&land:578&-or id:32... 20.03.2014
Heilo - Wikipedia Page of2 Heilo Fra Wikipedia, den frie encyklopedi For plateselskapet Heilo, se Heilo (plateselskap) Heilo Heilo (vitenskapelig navn Pluviqlis apricaria) er en fugl i lofamilien fltseende Heilo er ca. 26-29 cm lang og veier mellom 150 til 200 gram. Vingespennet er fra 53 til 59 cm. Heilo er en vadefugl. Den har rundt hode og en flekket overside i gråbrune og nesten gule farger. Den hekker over det meste av landet, men er mindre utbredt på Østlandet og Sørlandet. Om våren og gjennom hekktiden er hannen umiskjennelig med sitt svarte bryst og den svarte strupen som er innrammet av en hvit rand. Hunnen er også mørk på undersiden men ikke med så mye kontrast som hannen. Det finnes store variasjoner så det er ikke alltid like lett å skille hann og hunn. Vitenskapelig(e) navn Norsk(e) navn: Hører til Habitat: Heilo fotografef i Troms Pluvíalís aprícøria Carl von Linné, 1758 heilo lofamilien, alkefugler, vade-, måse- og alkefugler flatmark og tundra, hekker på bakken Utbredelse nordlige Europa, trekker til de britiske øyer og sørlige Europa htç :/ino.wikipedia.org/wiki/heilo 20.03.2014
Art: Havøm (Haliaeetus albicilla) Page 1 ofl MJO,AAE.NO cî ycßftóy ton 0ÆnrKnAlllc ulvlxltrfi om NETTVERKET KONTAKT A TLÅ ENGLSH Du er heri Forsiden > Vis resultater > Artstre > Art: Havørn (Haliaeetus albicilla) Forsiden Art: Havørn (Haliaeetus albicilla) Legg inn data Vis resultater Alle fylker Alle år - Alle deltakere - Alle områdetyper Filter kke nnlogget, Looo inn / reoistrer deq Land: Norge X T Art: fiavørn Systematikk Observasjoner områder Kart Galleri Artsliste SøK..,. NÊlUñFFÊ5ÉNlÊFÊ't.ìtLlìf,- Hab tat: Havørnen finnes fra den ytterste kystlinjen til innerst i fjordene, men den er mest tallrik i øyrike områder i ytre tjordstrøk. God tilgang på fisk og sjøfugl er vikt g for valg av tilholdssted, reiret plasseres ofte i kupert kystskog, ofte i gammel furuskog. Utbredelse: Havørna finnes over store deler av Øst-Europa og i et bredt belte østover gjennom As a til Stillehavet. Den er altså ikke bare en kystbundet fugl som den er her hjemme. store deler av utbredelsesområdet er den en innlandslugl knyttet til våtmarksområder. Den Finnes også pt sland og Grønland, men ikke i Nord-Amerika. Den norske bestanden har vælt grundig kartlagt de siste 20 årene gjennom Prosjekt Havørn. Fram til havørna ble fredet i 1968 var den på vikende front Frode Falkenberg i Norge. Den hadde forsvunnet helt fra svenskegrensa t l Hordaland, og den sørligste delen av bestanden var svært uttynnet. Fra midten av 70- tallet hai bestanden ekspandert, og den er blitt mer tâllrik i sørlige deler av utbredlesesområdet, Den har også spredt seg sørover igjen, og hekker nå ganske tallrik i Hordaland og sør til nordlige Rogaland. dag har vi ca. 1500 par i Norge, tyngdepunktet av utbredelsen ligger i Nordland som har ca. 4oo/o av bestanden. t Fo flytn nger: Den finnes i reirområdet året rundt, men ungfuglene kan vandre nokså langt sørover i vi nterha lvåret. Engelsk navn: White-ta led Eagle ForvekslingsarÌeÊ Kongeørn (Ao u la ch rvsaetos\ Norsk rødliste 2O1O: Livskraftig Lvd: Last ned o Sang (Opphavsrett: Alberto 4asi) Systematikkl Rike Rekke Underrekke Klasse Orden Familie Slekt Art Dvreriket (Animalia) Rvggstrengdyr (Chordata) Virveldvr (Vertebrata) Fugler (Aves) Haukefuoler (Accioitritormes) Haukefamilien (Accip tridaeì Hal aeetus Havørn (Haliaeetus dlbicilta) lì ) http://www.miljolare.noldatalutlartl?land:578&o1id:1407 &.orgkat:.&,side:syst 20.03.2014
Art: Kongeørn (Aquila chrysaetos) Page of2 MJOL \AE.NO Êr ycrírty fol äæñêkrafïc ulvltul{r om NETTVERKET KoNTAKT A TrLÅ ENGLTSH Du er herr Foß den > Vis resultater > AÉstre > Art: Kongeørn (Aqu a chrysaetos) Forsiden Art: Kongeørn (Aquila chrysaetos) søk Legg inn data Vis resultater kke nnlogget. Looo nn / reoistrer deo Alle fylker Alle år - Alle deltakere - Alle områdetyper Filter Land: Norge Art: Kongeørn X Systematikk Observasjoner områder Kart Galleri Aftsliste SøK.. ;.i *ttuartnsênleê T Kjennetegn: Denne ørna er nesten en meter lang. Vingespennet når opp i det dobbelte. Kjønnene er like i fjærdrakta, men hunnen er litt større. For å skille den fra havørn kan man se at stjerten er tved avskåret og stikker lenger ut (fra vingene) enn hodet stikker ut Foran. Voksne fugler er så og si helbrune i forskjellige toner. De voksne har gyllen isse og nakke som stikker seg ut. Ungfuglene er mørkere, men de har hvit stjet med svart endebånd, og i tillegg en hvit flekk på vingen. Kongeørna blir utfarget etter fem eller seks år. enn i sør, Opphavsrett: Frode Falkenberg Habitat: Den Finnes vanligst i høyereliggende barskog. Man kan også trefte på den ved kysten og på høyfjellet, spesielt utenfor hekkesesongen. Nord-Norge er den r ktignok vanligere som hekkefugl ved kysten Utbredelse: Arten forekommer over store deler av Europa. tillegg finnes andre underarter i Asia og Nord-Amerika. Norge finnes den som hekkefugl i det meste av landè[. Bestanden ble anslått til å ligge på opptil 1000 hekkende par i 1994 (Norsk Fugleatlas). Forflytn nger: Voksne fugler holder seg stort sett i nærheten av territoriet sitt hele året. Ungfugler flakker mer omkring, og har gjerne en tendens til å trekke mot kysten. Det er gjort ringmerkingsgjenfunn av sør-norske fugler i Sør-Sverige, mens to fugler fra Nord-Norge har bl tt gjenfunnet helt sør i Finland' Nëer ng: Den foretrekker mellomstore pattedyr som hare og revunger, men tar også gjerne hønsefugler. tillegg er kongeørna en utpreget åtselspiser. Hekkebiologi: Reirplassen kan legges på fjelttrytler (vanligst) eller i kraftige bartrær. Normalt legges to egg i løpet av mars måned. Eggen ruges i minst 40 dager, mens u rgene har en reirt d pä 70 til 80 dager. Kongeørna blir kjønnsmoden nåi den er fem eller seks år. Engelsk navn: Golden Eagle Forvekslingsa fter. Hav ørn ( H a aeetu s a b ci a\ Norsk rødl ste 20lO: L vskraftig Lvd: Last ned () Sang (Opphavsrett: Alberto N4asi) Systemat kk: Rike Rekke Underrekke Klasse Orden Familie Dvreriket (Animalia) Rvoostrengdvr (Chordata) Virveldvr (Vertebrata) Fugler (Avesl Haukefugler laccioitriformesl Hauketamilien (Accipitridae) http://www.miljolare.noldatalúlartl?land:578&'or id:473&orgkat:.&side:syst 20.03.2014