Leve i Naturen / Eallit Luonddus Ørn Trond V. Johnsen

Transkript

1 Leve i Naturen / Eallit Luonddus Ørn Veiledning til arts- og aldersbestemmelse av kongeørn og havørn Trond V. Johnsen 1

2 Innhold Forord 3 Bakgrunn 4 Faktaark I 5 Faktaark II 6 Artsbestemmelse i felt 7 Kongeørna 8 - Arts- og aldersbestemmelse 9 Havørna 11 - Arts- og aldersbestemmelse 12 Referanser 13 Kontaktinformasjon (baksiden) 14 Forord Dette heftet er laget på oppdrag fra prosjektet Leve i Naturen/Eallit Luonddus, et 3-årig prosjekt rettet mot utfordringene knyttet til rovvilt, beitedyr og samfunn i Troms og Finnmark. Heftet er ment som et bidrag til enklere å kunne tilegne seg kunnskap om havørn og kongeørn, og kunne skille disse to artene i ulike aldersklasser ved observasjoner i felt. En økt kunnskap om rovvilt blant næringsutøvere og publikum bidrar til økt forståelse av rovviltets rolle i naturen og dagens rovviltforvaltning. Kongeørn og havørn er relativt vanlige arter og har overlappende utbredelse i Troms og Finnmark, særlig i kyst- og fjordstrøkene. De konkurrerer bare delvis om føden, særlig kadaver. Kongeørna er en utprega jeger som dreper byttedyr som fugl og pattedyr gjennom jakt, men utnytter like gjerne kadavre (særlig vinterstid). Havørna er mer en generalist i matvalget og vil utnytte de næringskildene den kommer over. Havørna jakter hovedsaklig på fisk og sjøfugler i på grunt vann og nær fjæresonen. Manglende artskunnskap og feilaktig rapportering er et gjennomgående tema når forvaltningen får inn rapporter om ørneobservasjoner og reirfunn. Observasjoner av ørner er vanligvis kortvarige og gjøres på lange avstander, mens tilfeldige reirfunn er vanskelige å artsbestemme uten å ha sett en kjent art i umiddelbart nærhet. Foruten kjennskap til artene kan observasjonsforholdene variere med lysintensiteten, graden av motlys eller med-lys og avstand til fuglene. Aldersbestemmelse kan være vanskelig selv for en erfaren observatør og variasjonen i fjærdrakten varierer mellom individer med samme alder, særlig i overgangen til den voksne drakten. Artsbestemmelsen er det viktigste og med litt trening er dette overkommelig. Aldersbestemmelsen er noe vanskeligere, og for praktisk anvendelse trenger man strengt tatt å lære seg å skille mellom fugler med tydelig ungfugldrakt, fugler som begynner å ligne de voksne (men som fortsatt har noen ungfugltrekk) og de som har utviklet den voksne fjærdrakten. Utgiver: Prosjekt Eallit Luonddus/Leve i naturen Tekst, foto og layout: Trond V. Johnsen Gode observasjoner og med påfølgende innrapportering vil gi oss et bedre utgangspunkt for å kvalitetssikre bestandstall, øke kunnskapen om alderssammensetningen i bestanden og gi et bedre grunnlag for rovdyrerstatninger. Vi vil oppfordre observatører til å ta bilder, GPSposisjoner og om mulig skrive notater av sine funn eller observasjoner og rapportere til Statens naturoppsyn (SNO) i det gjeldende området. Kontaktinformasjon finnes på baksiden av heftet. Brosjyren/heftet er finanisert med FKT midler (Forebyggende og konfliktdempende tiltak). Illustrasjoner: Martin Tjernberg Trykk: Trykkeriservice AS, Lakselv Bilder forside: voksen kongeørn (venstre side), voksen havørn (høyre side) Lyngseidet John Ivar Larsen 2 3

3 Bakgrunn Historisk sett har Norge hatt høye bestander av både kongeørn og havørn. Topografien, naturområder med liten forstyrrelse, gunstige klimatiske forhold og god mattilgang er faktorer som gjør at ørnebestandene kan forbli naturlig høye. På og 1900-tallet var rovviltet ansett som en konkurrent til menneskene og at de hadde negativ effekt på de matnyttige vilt- og fiskebestander. Resultatet ble en godt betalt skuddpremieordning på rovdyr, og bestandene ble over tid kraftig redusert. Den negative trenden ble forsterket av økende nivåer av miljøgifter i næringskjedene. Lavere reproduksjonsevne og høy dødelighet av unge og voksne ørner resulterte i en lovendring som fredet artene i Kroppslengde Vingespenn Kongeørn cm cm Havørn cm cm Faktaark I Kongeørn og havørn er langtlevende arter med en lav reproduksjonsevne og de får i gjennomsnitt relativt få unger i løpet av sin levetid. Tilgjengeligheten av ledige territorier, egnede reirplasser og matressurser er de viktigste tetthetsregulerende faktorene som stabiliserer artenes utbredelse. Bestandene kan altså ikke vokse mer enn disse faktorene tillater. Kongeørnbestanden i Troms og Finnmark har vært stabil de siste årene. Ungeproduksjonen er mer varierende og gjennomsnittlig lavere enn tilgrensende områder i finsk og svensk Lappland. I den samme perioden er arten innrapportert som en betydelig predator på reinsdyr og i noen tilfeller også sau. Diskusjonen om kongeørna dreper rein og enkelte sauer er for lengst forbi, og i dag er fokuset mer på omfanget av problemet. Vekt Kjønnsforskjeller Kullstørrelse g Hunner opptil 20% tyngre og 10% større enn hanner 1-2 (3) egg g Hunner opptil 25% tyngre og 15% større enn hanner 1-2 (3) egg Erstatningsordningen for tap av rein og husdyr er lagt opp til utbetalinger etter dokumenterte kadaver tapt til rovvilt, mens det øvrige tapet fastsettes ut fra sannsynlighet av tap. Registreringene av ynglende rovdyr og kongeørn er en utfordring hvert år. Kostnadene og tidsforbruket er høyt. All innkommende opplysninger om yngleregistreringer er derfor nyttig informasjon for myndighetenes kvalitetssikring av erstatningsutbetalingene. Per i dag (2011) er det en dusørordning for innmelding av kongeørnreir som er ukjent for forvaltningen fra før. Dusøren er utlovet av Rovviltnemda for Troms og Finnmark og administreres av fylkesmannen. Dokumenterte rovdyrdrepte bufe og rein gir erstatning i alle fylker. Eggleggingstidspunkt Rugetid Ungenes reirtid 20. mars-20. april dager dager 15. mars-10. april dager dager Rovviltnemda og Fylkesmannen er ansvarlig for forvaltningen av rovviltet i hvert fylke. Når det gjelder kongeørn, inkluderer det behandling av søknader om skadefelling. Fylkesmannen kan gi tillatelse til å felle bestemte individer av kongeørn som volder vesentlig skade på bufe eller tamrein, forutsatt at fellingen kan rettes mot bestemte individer. For felling av kongeørn er det et vilkår at andre tiltak for å forebygge skade er utprøvd i rimelig utstrekning. Utflyging til uavhengighet Lengste kjente levealder (Norge) dager 30 år dager 32 år Feilbestemming av arter og en synsing over tapsårsaker er et gjengående tema når det rapporteres om rovdyrdrepte dyr. Utenom direkte synsobservasjoner av angrep på sau og rein kreves det en grundigere undersøkelse av kadaveret for å fastslå dødsårsaken. Det dyret som først observeres på et kadaver er altså ikke nødvendigvis den skyldige. I de fleste tilfellene utnytter ørnene kadavre av sau og rein som er drept av andre store rovdyr eller som dør av andre årsaker. Kongeørna er imidlertid dokumentert å kunne være en skadevolder på sau og rein, mens havørna må betraktes som en åtselsfugl (vår egen gribb) som raskt dukker opp i områder hvor det finnes kadaver. Havørna kan observeres i store ansamlinger der det finnes rikelig med kadaver og i fuglefjell ute på kysten, mens kongeørna ofte opererer alene eller noen få individer sammen. Begge artene kan like gjerne observeres på kysten som i innlandet på leting etter mat. Alder ved første hekkeforsøk Reirplass < 5 år Bergvegger og furutrær 5-6 år Bergvegger, store trær, på bakken eller i brattere skrenter Feilbestemmelse av artene skyldes i hovedsak at de er lik på størrelse og at begge artene har 5-6 ulike fjærdrakter før de er voksne. Denne sammenlignende gjennomgangen er ment å øke kunnskapen om hvordan våre to vanligste ørnearter arts- og aldersbestemmes. Informasjonen i heftet er hentet fra svenske studier om draktutvikling hos ørner med kjent alder (ringmerket som unger), og forfatterne påpeker at variasjonen er stor mellom individer på samme alder og vanskelighetsgraden øker med alderen på ørnene. I praksis er det derfor mest hensiktsmessig først å lære seg artsbestemmelsen av ørner, og være i stand til å skille mellom ungfugler eller voksne av begge arter. Antall reirplasser per par Vanligvis 1-7 (opptil 19 kjent)

4 Faktaark II Kongeørn Artsbestemmelse i felt Andre arter Artsnavn: Goaskin (samisk), Golden Eagle (eng.), Aquila chrysaetos (Latin) Under gode observasjonsforhold kan vi i utgangspunktet bare ta feil av to arter, kongeørn og havørn. Størrelsen skiller disse to fra andre arter. Når vi observerer artene må vi gjøre en vurdering av ulike kjennetegn som siluett, kroppsprofil, farge på fjærdrakten og kropps-/vingetegninger for arts- og aldersbestemmelse av dem. Disse kjennetegnene kan derimot være vanskelige å bedømme under ugunstige vær- og lysforhold. Et eksempel kan være når fugler flyr med v-formede vinger i motvind eller når det er svakt lys eller skarpt motlys. Vi må derfor ha noen få gode holdepunkter som vi alltid kan se etter. Fjellvåk. På lang avstand kan fjellvåkens siluett forveksles med ei kongeørn, men den har et betydelig mindre vingespenn ( cm). Det er cm kortere enn kongeørnas (og cm kortere enn havørn). I tillegg er kroppens underside og vingene lyse med karakteristiske mørke vingeflekker midt forran på vingen. Fjellvåkens bevegelser er normalt hurtigere, og den jakter ofte stillestående i luften med hurtige vingeslag før den seiler videre. Fjellvåken er kjent for å varsle kraftig når en nærmer seg reirplassen og stupdykker mot nærgående inntrengere. I år med god tilgang på smågnagere er fjellvåken en vanlig hekkefugl i Nord-Norge. Utbredelse: I Europa; Hovedsakelig i Skandinavia, Spania, Storbritannia og Alpene. Bestandsstørrelse: Europa; par, Norge par (2008), Sverige; ca. 700 par (2010), Finland; ca.460 par (2010). Habitat: Fjell- og barskogsområder. Kystnære områder i Nord-Europa. Foretrekker et habitat uten for høy grad av menneskelig forstyrrelser. Viktigst er tilgjengeligheten av gode hekkeplasser og en tilstrekkelig tetthet av passende byttedyr. Spredning/ trekk: Voksne fugler hovedsaklig stedbundet, men noen fugler kan trekke bort vinterstid. (vanligvis hunner). Unge fugler merket i Finnmark trekker sørover i Fennoscandinavia (opptil 150 mil) på senhøsten, men returnerer vanligvis i løpet av mars måned det påfølgende året. Territorie: Par etablerer et territorium i ledige lokaliteter. Reir(ene) er sentrum av territoriet og paret jakter i et område av varierende størrelse rundt sentrum. Etablerte par er monogame og forsvarer sitt territorium. Næringsvalg: Varierende næringsvalg etter hva som er tilgjengelig. I Skandinavia hovedsakelig hønsefugler som rype, orrfugl og storfugl, samt hare, andefugler, vadere, og mindre pattedyr. Andre byttedyr man kan finne i reir er revunger og rester av reinkalver. Kongeørnen kan ta byttedyr opptil reinens størrelse (hovedsaklig reinkalv, eller ungdyr). Forvaltning: Kongeørna er totalfredet. Kongeørn vs. havørn - Kongeørna har en lang og vifteformet stjert, havørna en kortere og kileformet. - Kongeørna har en smalere vinge - Havørna mangler markerte hvite felt på vingene som er karakteristiske for yngre kongeørner. - Eldre havørner har hvit stjert. Unge kongeørner er hvit inne på stjerten med et mørkt bånd ytterst. Havørn Artsnavn: Mearragoaskin (samisk) White-tailed Eagle (eng.) Haliaetus albicilla (Latin) Bilde: Voksen fjellvåk (hann) Siluett kongeørn Siluett ung havørn Utbredelse: I Europa; Grønland, Island, Norge, Sverige, Finland, Skottland, Danmark, nordøstlige Tyskland og Polen, De Baltiske stater og Russland. I Norge; utbredelse fra Oslofjorden til russegrensa i Finnmark. Bestandsstørrelse: Verdensbestand par. Den norske bestanden anslått til 3600 par (2006), Sverige 550 par (2010) og Finland ca. 270 par (2007). Habitat: Variert. Sterkt tilknyttet til sjøen, men også rundt større innsjøer og lavereliggende vassdrag. Norskekysten med store gruntvannsområder og mangfoldige fjordsystem velegnet. Gunstige hekkelokaliteter finner de i skogkledde og bratte fjellsider, godt beskytta åser og dalganger, eller ubebodde småøyer og holmer. Tettheten av havørnlokaliteter avhenger av tilgangen på mat, reirplasser, topografi og menneskelig aktivitet. Spredning/ trekk: Den høye tettheten av havørnterritorier i Nord-Norge tvinger yngre fugler til å vandre mye omkring. Gjenfunn stammer fra Østersjøen, Sør-Sverige, Vestlandet, Møre og Trondheimsområdet, og ett enkelt tilfelle stammer fra Kolahalvøya. Ringmerkede fugler fra Nord-Norge ser ut til å bli igjen i kystområdene av landsdelen, uten at det er noe entydig mønster i spredningsretningen, mens satelittmerkede fugler frs Smøla drar nordover på sommeren og tilbake igjen på høsten. Ung kongeørn Fiskeørn. Lengde cm, vingespenn Siluetten karakteristisk med lange smale vinger og kort stjert. Seilende og i glideflukt med buede vinger. Hvit kropp og underarm, med mørkere vingefjær og stjert. Fiskeørnas utbredelse og kjente hekkeplasser i Nord-Norge begrenser seg hovedsaklig til kommunene Karasjok Porsanger og Sør-Varanger i Finnmark fylke. Trolig skyldes dette en kombinasjon av tilgangen til gammel furuskog (til passende reirplasser) og til utbredelsen av hvit ferskvannsfisk i vann og vassdrag. Territorie: Etablerte par er monogame og stedbundet hele året. De forsvarer territoriet for inntrengere, særlig på våren og sommeren. Etter 5-7 års alder vil yngre fugler forsøke å etablere sine egne territorier, overta for døde fugler eller kjempe om overtagelse for etablert hekkefugl. Næringsvalg: Generalist i næringsvalget, men lever hovedsakelig på fisk og sjøfugl. Voksne havørner kan være dyktige på å fange fisk og fugl i havoverflaten/grunnere vann eller stjele mat fra oter, svartbak og gråmåke. Kan også ses bak fiskebåter på jakt etter fiskeavfall, i fuglefjell eller fjæresonen på leting etter hjelpeløse fugleunger eller i nærheten av kadaver inne på fjellet. Forvaltning: Havørna er totalfredet. 6 Bildet over: voksen kongeørn (venstre) og ung havørn (høyre). Viser to fjærdrakter som lett kan forveksles mellom artene. Legg merke til stjertens lengde/form/farge, kroppsfargen (havørnas kropp med lyse spetter) og kongeørnas gullbrune hodeparti. Bilde: Voksen fiskeørn. Foto: Pertti Koskimies 7

5 Kongeørn Aldersbestemmelse av kongeørn 1. drakt (1A-1C) Oversiden av vingen; 1A (1B viser mer uvanlig variant): Jevnt mørkebrun fjærdrakt, med hvit vingeflekk ute på vingen av varierende størrelse. Undersiden av vingen; 1C; mørkebrun vingedekkere, med hvit vingeflekk ute på vingen som avtar i bredde innover på vingen. Stjert; 1A; hvite stjertfjær, med tydelig mørkt stjertbånd ute på fjærene. 2. drakt (2A-2C) Oversiden av vingen; 2A (2B viser mer uvanlig variant); Lyse øvre vingedekkere, hvit vingeflekk av varierende størrelse ute på vingen. Undersiden av vingen; 2C; Mørkebrune vingedekkere. Den hvite vingeflekken ute på vingen uforandret fra første drakt. Stjert; 2A; hvite stjertfjær, med tydelig mørkt bånd på tuppen (lik 1. drakt). Kan ha noen få mørkere stjertfjær. 3. drakt (3A-3C) Oversiden av vingen; 3A (3B viser en mer uvanlig variant); Mørke vingedekkere med innslag av lysere fjær. Hvite vingeflekken ute på vingen som 1. og 2.drakt. (individvariasjon). Undersiden av vingen; rustbrune nyanser i de mindre dekkerne. Den hvite vingeflekken bred ytterst og smalner av inn mot basis av vingen som hos 1. og 2. drakt. 1C, 2C og 3C viser variasjonen som kan forkomme mellom drakt. Stjert; Stjertfjær fortsatt lys inne og med en mørk bånd ytterst. 4. drakt (4A,4B) Kroppslengde cm, vingespenn cm (hunnen vanligvis større enn hannen) Gullbrunt hode og nakke Stor og kraftfull ørn, med lang stjert og vinger. Vinger smale ved basis og bredere mot en avrundet spiss Ungfugler med karakteristiske hvite vingeflekker. Hvit inne på stjerten med mørkt bånd ytterst av varierende størrelse. Voksne gir et mørkere helhetsinntrykk når den ses på himmelen. I motsetning til ungfugler mangler de tydelige hvite vingetegninger og det hvite inne på stjerten. 8 Oversiden av vingen; 4A; hovedsakelig lyse vingedekkere, med større innslag av mørke fjær enn i en forveksligsvis lik 2. drakt. Mindre vingeflekk og mer flytende overgang mot de mørke partiene i armsvingfjær. Undersiden av vingen; 4B; vingeflekken bred ytterst og smalner av inn mot basis av vingen. Ulik 3. drakt ved et mer oppstykket bånd pga. innslag av voksne fjær innimellom. Stjert; fortsatt lys basis og mørkere bånd, men med innslag av mørkere midtre stjertfjær. 9

6 Havørn 5. drakt (5A-5C) Oversiden av vingen; 5A; hovedsakelig mørke vinge-dekkere. Håndsvingfjær overveiende som voksne fugler. Noen lyse strimler av vingeflekke kan vises fortsatt. Undersiden av vingen; 5C; den lyse vingeflekken oppstykket av voksenlignende fjær og vises flekkvis. Stjert; (5B og 6B viser variasjon); Varierende, noen individer med landing av voksne og yngre fjær, andre mer ensfargede fjær med avtagende hvit/gråhvit stjertrotsbånd av ulik bredde. 6. drakt (6A-6C) Oversiden av vingen; 6A; hovedsakelig lyse vingedekkere og voksenfarget håndsving-fjær. Vingeflekken lite synlig, men kan deles av noen få strimler. Undersiden av vingen; 6C; mesteparten av undervingen som voksenfugl, men noen håndsving og armsvingfjær kan være lyse innerst. Stjert; 6A (6B viser variasjonen) Overveiende voksenfjær, men fortsatt kan stjerten bestå av et varierende bredt og lysere stjertrot-bånd. 7. drakt-voksenfugl (7A,7B) Oversiden av vingen; 7A; Vingedekkere lys og mørke i ulike kombinasjoner. Undersiden av vingen; 7B; Arm- og håndsvingfjær mørke på tuppen og avtagende i gråtoner med noen mørkere tverrbånd innover fjæra. Mangler vanligvis lyse felter på disse fjærene. Stjert; 7A & 7B; stjærtfjær like med mørkt bånd ytterst og gråtonet indre del avbrutt av tverrgående og mørkere bånd. Illustrasjoner: Martin Tjernberg Oppsummering: Inndeling i tre kategorier etter alderen; 1.-3., og drakt: drakt: Tydelig hvite vingetegninger under vingene. Mindre hvit flekk på ytre halvdel av vingens overside. Stjerten med tydelig kontrast mellom et mørkt bånd ute på den ytre delen og det hvite inne på stjerten drakt: Hvitt vingefelt midt under vingen, men smalere, mindre framtredende og mer oppstykket av voksne fjær innimellom. Stjerten med mindre kontrast mellom det ytre mørke båndet og den lyse indre delen (mer flytende overgang) drakt: Begge draktene kan i praksis betraktes å tilhøre voksne fugler. I motsetning til de øvrige draktene er de lyse partiene på under- og oversiden av vingen, samt det lyse på stjertfjærene erstattet av gråtonede fjær med mørkere grå tverrbånd. Fuglene gir et mørkt helhetsinntrykk. 10 Kroppslengde cm, vingespenn cm (hunnen vanligvis større enn hannen) Lange, brede vinger, framtredende hode med stort nebb I flukt med tunge vingeslag og lange bevegelser Voksne fugler med lyst hode og nakke, gult nebb, gule føtter og hvit stjert. Ungfugler har lengre og kileformet stjert og bredere vinger enn voksne. Stjerten ikke så lang som hos kongeørn (se siluetter på side 7) 11

7 Referanser: Cramp, S & Simmons, K. E. L. (eds.) The birds of the Western Palearctic. Vol. II. Oxford University Press, Oxford. Forsman, D The raptors of Europe and The Middle East. T & AD Poyser, London Gjershaug, J. O. & Nygård, T Utredning i forbindelse med ny rovviltmelding. Kongeørn i Norge: Bestand, predatorrolle og Forvaltning- NINA Fagrapport pp. Helander, B., Ekman, B., Hägerroth, J. E., Hägerroth, P. Å. & Israelsson, J Dräktkaraktärer hos havsörnar med känd ålder. Vår Fågelvärld 48 (1998). Tjernberg, M. & Landgren, T Åldersbestämning av kungsörn. Kungsörnen 5: Watson, J Golden Eagle. T & AD Poyser, London. Nettressurser: Aldersbestemmelse av havør n 1.drakt. Gir et mørkt helhetsinntrykk med systematiske innslag av brune kropps- og underarmsdekkere. Kroppen med en generasjons fjær. Brystfjærene rustbrun med mørkebrune lengdestriper. Hode og nebb mørkt. Stjertfjærene lyse mot fjærskaftet og mørk ut mot kantene. - Martin Tjernberg og Thomas Landgren: Kungsörn- javisst, men vilken ålder? - Leksand Fågelklubb- Åldersbestämning av kungsörn drakt. Mørkt hode og nakke i kontrast til lyst spettete bryst- og mageparti. Ryggsiden og oversiden av vingene lysere spettet enn hos første drakt. Nebb mørk grå. 3. drakt. Fortsatt ses noen lysere fjær i brystpartiet. Vingeoversiden gråbrun. Nebbet lysere enn forrige årsklasse, men med en mørk nebbrygg. Hode og nebb medium brun og lysere enn 2. drakt. Kontrasten mellom hode og bryst mer utflytende. 4. drakt. Nebbet lysere ved basis, men vanligvis med en mørk nebbrygg. Hode, nakke, rygg, bryst og mageparti er hovedsaklig jevnt gråbun (mørkere enn eldre årsklasser). Stjertfjærene vanligvis lysere, men med mørke fjærspisser. 5. drakt. Ligner voksne fugler, men nebbet fortsatt ikke helt gul på spissen. Stjertfjærene vanligvis hvite med mindre mørke flekker ytterst. Hodepartiet lysere, men enda ikke så lyst som hos voksne. 6. drakt eller eldre. Lysere hode, nakke og brystparti, resten av kroppen mer ensfarget brun. Nebbet gult og iris (i øyet) gul. Stjertfjærene/halefjær vanligvis helt hvite. PS! Også hos havørna er det hensiktsmessig å først lære seg å skille unge fugler (1-3 år), de halvvoksne (4-5 år) og de som har utviklet karaktertrekkene som er vanlig hos voksne fugler (6 år eller mer) 12 13

8 Statens naturoppsyn (SNO) Finnmark Magne Asheim Rovviltansvarlig Finnmark E-post: Troms Thomas Johansen Rovviltansvarlig Troms E-post: Tlf: Tlf: Fylkesmannen i Troms og Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavd. Fylkesmannen i Troms Miljøvernavd. Statens Hus pb Vadsø 9291 Tromsø Tlf: Tlf: Leve i Naturen / Eallit Luonddus Ansatte E-poasta Telefon Erlend Winje (Prosjektleder) ewi@fmtr.no John Ivar Larsen jil@fmtr.no Arthur Partapuoli arp@fmtr.no