MIIJOL IRE.NO. Art: Hestehov (Tussilago farfara) ..., NÈruFÊÊÊsÊNT f,êt L )
|
|
- Malene Christiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Art: Hestehov (Tussilago farfara) Page of 1 MJOL RE.NO cî vr tf10v Êo 0rÈRÊKßAFtrG uwßur ú om NETTVERKET KoNTAKT ATLÅ ENGLSH Du er hen Foß den > Vis resultater > Artstre > Art: Hestehov (Tussilago farfara) Forsiden Velg aktiv teter Art: Hestehov (Tussilago farfara) søk Legg inn data V s resultater V s deltakere Prosjekter Kampanjer kke innlogget, Looq inn / reoistrer deo o..., NÈruFÊÊÊsÊNT f,êt aa Nordland Alle år - Alle deltakere - Alle områdetyper Filter Land: Norge fylke: t,tordland Art: Hestehov f Alle kommuner - Systematikk Observasjoner områder Kart Galleri Artsliste søk Hestehoven er en av de første plantene som blomstrer om våren. På snøfrie og varme lokaliteter kan de gule blomstene t tte fram allerede i desember og januar, men normalt er blomstringstiden i mars og april i Norge. Den er en flerårig urt med en kraftig og skjellkledd stengel. Om våren har planten en enkelt gul blomsterstand, som er kjent for de fleste. Når blomstene forsvinner utvikler planten etterhvert store grønne blader som ofte dominerer vegetasjonen der de vokser. Rotsystemet er omfattende og dyptgående, og det er ikke noen enkelt plante å luke bort fra en hage. Arten finnes nokså vanlig i det meste av landet. Den er en klimatisk hardfør plante som kan vokse helt opp mot høyfjellet. Andre navn: le rfivel, lerskrepp, tælablomst Engelsk navn: Colt's-foot Norsk rødliste 2010: Livskraft g Systemat kk: Rike Planter ket (Plantae) Uektegruppe KarolanterlTracheoohvtes) Overrekke Frøplanter (Spermatophvte) Rekke Underklasse Fam lie Slekt Art Totrøblader (Maonoliidae) Hestehovslekta (Tussilaoo) Hestehov (Tussilago faffdn) L ) &.or_id:1200&orgkat:.&sid
2 Hestehov - Wikipedia Page of2 Hestehov Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Hestehov eller leirfiv el (Tu s s i a go farfar a, dansk : følfod, svensk: hasthov) er en gul vårblomst i kurvplantefamilien. Hestehoven blir 5-20 cmhøy, vokser på næringsrik jord og blomstrer i mars til mai. Planten vokser i Europa, Nord- og Vest- Asia, Nord- Afrika, USA og Canada. Hestehov f, Planten er flerårig. Blomstene sitter på stengler med brunrøde stengelblader. Etter blomstringen får planten rosettblader.hestehoven formerer seg via dunaktige fallskjermer som bærer frøene. De faller ned om høsten, og vinden blåser dem vekk. i ilh Bruk Både i vesten og Kina har hestehov blitt brukt mot hoste. Planten ble røkt eller brukt som urtete. Det er også elementet i kommunevåpenet til Nannestad kommune i Akershus fulke (Norge) Hestehov (Koehler's Medicinal -P anls,1887) Eksterne lenker Vitenskapelig(e) navn: Norsk(e) navn: Hører til Habitat Utbredelse: Tussiløgo farfara hestehov, leirfivel kurvblomstfamilien, Asterales, blomsterplanter næringsrik jord hele landet Commons: Tussilago farfaru (//commons.wikimedia.org/wiki/tussilago_farfara?uselang:no) - bilder, video eller lyd r Hestehov som urtemedisin ( r He stehov (htþ : // net flor al Hlhestehov. htm) r Hestehov (Fra Markblomster) (http : // com/markblomste r lf or alhlhe stehov. html) r Den virtuella floran ( http : //no. wikipedia. org/wikiæestehov
3 Art: Hvitveis (Anemone nemorosa) Page 1 of 1 MJOLAAE.NO om NETTVERKET KoNTAKT a rrlâ ENGLTSH Du er heri Fors den > Vis resultater > Artstre > Art: Hvitve s (Anemone nemorosa) Forsiden Velg aktiviteter Art: Hvitveis (Anemone nemorosa) søk Legg inn data Vis resultater Vis deltakere Prosjekter Kampanjer kke nnlogget, Looo inn / reoistrer deg Nordland?1 ' deltakere - områdetyper F lter Land: Norge fylke: Nordland Art: Hvitveis Alle kommuner -..,.. NÊÌUÊFÉBSçNTÊÂOT à\ Systematikk Observasjoner områder Ka rt Galler Artsliste SøK Norsk rødliste 2010: Livskraftig Systemat kk: opphavsrett: Frode Falkenberg Rike Planteriket (Plantae) Uektegruppe Karplanter(Tracheophvtesl Overrekke Frøplanter (Spermatoohvte) Rekke Underklasse Familie Slekt Art Tofrøblader (Maonoliidae) Svmreslekta (Anemone) Hv tve s (Anemone nemorosa) Hvitveis er en av våre mest karakteristiske vårplanter. Den forekommer ofte i store tepper og det er på grunn av den forgreina underjordstengelen. Bladene står enkeltvis opp fra den underjodiske stengelen. De tre stengelbladene sitter på lange skaft og er dypt trefliket eller tredelte. Hvitveis vokser i åpen løv- og barskog, litt næringskrevende. På kysten finner du den også i åpen lyngheivegetasjon. Den finnes også opp i fjellet til omkring 1000 m. Den er vanlig i det meste av landet nord til Nordland. Den er sjelden eller mangler på det øvre Østlandet og i indre fjordog dalstrøk på Vestlandet. Planten er giftig og har blitt brukt utvortes som medis nplante. Den kan g blemmer og åpne sår. Andre navn: kvitsymre, kv tveis Engelsk navn: Wood Anemone t ( J &,or_id:290&orgkat:.&side
4 Hvitveis - Wikipedia Page of3 Hvitveis Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Hvitveis eller hvitsymre (Anemone nemorosa) (dansk: hvid anemone, svensk: vitsippa) er en flerarig urt i soleiefamilien. Hvitveisen er vanligvis en av de plantene som blomstrer først om våren. Hvitveis nnhold r Utseende r 2 Spesifikasjoner r 3 Galleri r 4 Referanser r 5 Eksterne lenker Utseende En utvokst hvitveis er 7-20 cmhøy, og vokser opp fra en horisontal jordstengel. Midt på stengelen kommer tre grønne, trekoblede blader som er 3-6 cm lange. Hvitveis har normalt kun en blomst per skudd. Blomsten har ofte fra 6-8 blomsterblader, men flere og færre er ikke uvanlig. Blomsterbladene er hvite innvendig og svakt rosa til lilla utvendig. Ulike sjatteringer av rosa er heller ikke uvanlig innvendig slik at blomsten framstår som rosa. Fargeendring mot rosa er også vanlig mot slutten av enkeltblomstens liv. Hele blomsten er 2-4 cm i diameter. Hvitveis blomstrer fra april til juni. Spesifikasjoner Plantene sprer seg med horisontale jordstengler slik at den raskt kan danne store bestander, og på marken kan du se store tepper av hvitveis. Den forbereder seg så tidlig som på høsten til blomstringen neste vår, og på vinteren under snøen bruker den smeltevannet og lyset slik at den kan springe ut i blomst lenge før træme får blader. Arten finnes over nesten hele Europa, unntatt lengst nord og sør. Norge er den svært vanlig til et stykke opp i Nordland, mens den er sjelden lenger nord. Planta er heller ikke vanlig pä øvre Østlandet og i indre fiordstrøk på Vestlandet. Hvitveis vokser ofte på moldjord i både løv- og barskoger, på enger, i kratt og en del andre steder. Hvitveis er giftig. Plantesaften kan gi blemmer og sar. Vitenskapelig(e) navn: Norsk(e) navn Hører til: Habitat: Utbredelse: Anemone nemorosa hvitveis, kvitveis, hvitsymre symreslekta, soleiefamilien, egentlige tofrøbladede planter skog og kratt Europa http : //no. wikipedia. org/wikiævitveis
5 Hvitveis - V/ikipedia Page 3 of3 Hentet fra <<http.llno.wikipedia.org/w/index.php?title:hvitveis&oldid: > Kategorier: Soleiefamilien Hvite blomster Stauder r Denne siden ble sist endret 25. feb.2014kl. 16:32. r nnholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gielde. Se bruksvilkårene for detaljer. http : //no.wikipedia. orglwiki/hvitveis
6 Art: Hvitkløver (Trifolium repens) Page of MLTOTRE.NO Fr vcf,fì6,y fon t,èrêxnâflrc ulvtxuì*6 om NETTVERKET KoNTAKT a rrl  ENGLTSH Du er heri Forsiden > V s resultater > Artstre > Arti Hv tkløver (Tr folium repens) Forsiden Velg aktiviteter Art: Hvitkløver (Trifolium repens) søk Legg inn data Vis resultater Vis deltakere Prosjekter Kampanjer kke nnlogget. Looo inn / reoistrer deo, :-, NÊrußFÊosÊNTeÊer aa Nordland Alle år - Alle deltakere - Alle områdetyper Fi ter Land: Norge fylke: Nordland Art: Hvitkløver Systematikk Alle kommuner - Observasjoner områder Kart Galleri Artsl ste SøK Andre navn: kvitkløver Norsk rødl ste 2O1O: Livskraftig t t Systemat kk: Opphavsretl: Narve Bratten Rike Planteriket (Plantae) Uektegruppe Karolanter(Tracheophvtes) Overrekke Frøolanter (Spermatophvte) Rekke Underklasse Familie Slekt Art rg Tofrøblader (Maonoliidae) Erteblomstfamilien (Fabaceae) Kløverslekta (Trifolium) Hv tkløver (Trifolium repens) L J id:3 652&,orykat=.&sid
7 Hvitkløver - V/ikipedia Page 1 of3 Hvitkløver Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Hvitkløver (vitenskapelig navn Triþlium repens) er en kløver i erteblomstfamilien, og er en av de vanligste vekstene i engene i Norden. Hvitkløver nnhold r 1 Beskrivelse t 2Habitat og utbredelse r 3 Hvitkløver ogmennesket r 3.1 Jordbruk t 3.2 Overtro r 3.3 <Mat> r 4 Referanser r 5 Se også r 6 Kilder r 7 Eksterne lenker Beskrivelse Hvitkløver er flerårig plante og blir cmhøy. Hvitkløveren har en krypende stengel som er rotslående ved leddene. Planten har derfor en meget effektiv spredningsmetode og en enkelt individ av hvitkløver kan dekke flere kvadratmeter. De runde småbladene har ofte lyse halvmånetegninger. Blomstene sitter på bladløse stengler sin vokser opprett fra den krypende stengelen. Hvitkløveren har et hvitt duftende blomsterhode, sjelden rosa, og blomstrer fra juni-september. Etter blomstringen blir blomsterhodet svartbrunt. Belgen er svært liten og inneholder kun tre eller fire frø. Vitenskapelig(e) navn: Norsk(e) navn: Hører til: Habitat Utbredelse: Triþlium repens L.,1753 hvitkløver kløvere, erteblomstfamilien, Fabales plener, kortvokste enger, veikanter, strandenger Europa og Vest-Asia, innført i Nord-Amerika Hvitkløver kan forveksles med jordbærkløver som også har et krypende voksesett og hvite blomster, men hvitkløverhar et noe større blomsterhode. Fargen på blomsten er dessuten mer kjøttfarget hos jordbærkløver. Først når plantene slår frukt ser man en tydelig forskjell. Hos jordbærkløveren svulmer begrene opp og minner litt om jordbær. http : //no. wikipe di a. org/wiki/hvi tklyoc3%;ob 8v er
8 Hvitkløver - Wikipedia Page 3 of3 Kilder r Norges planter bind2, J.W. Cappelen forlag, 1993 r Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, 1995 Eksterne lenker Commons: Trifolium repens (//commons. wikimedia. org/wiki/trifolium_repens? uselang:no) - bilder, video eller lyd qir Wikispecies: Trifolium repens - detaljert artsinformasjon r Urtekildens planteleksikon Nærbilde av blomst (htþ :// rep.htm) r Den virtuella floran (svenskspråklig) ( Hentet fra << Kategorier: Erteblomstfamilien r Kulturplanter, Fôrvekster Hvite blomster Stauder 1 Medisinplanter Planter formelt beskrevet i 1753, Planter formelt beskrevet av Carl von Linné r Denne siden ble sist endret 4. okt kl. 14:55. r nnholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gf elde. Se bruksvilkårene for detaljer. http : //no. wikip e di a. or g/wikiævi tklo/oc3o/ob 8v er
9 Art: (Cardamine pratensis) Page 1 of nfijolße.no ff VCnrfS,Y FOn 8ÆRÊriAFllG UllrlXllllc om NETTVERKET KoNTAKT a rrl  ENGLTSH Du er heri Forsiden > Vis resultater > Artgtlg > Art: Engkaße (Cardam ne pratens s) Forsiden Velg aktiviteter Art: (Cardamine pratens s) Legg inn data Vis resultater Vis deltakere Prosjekter Kampanjer kke innlogget. Looo inn / reoistrer deq t r..,r' HÊTUÊÊFGSÊNTËFOT Nordland Alle kommuner - le rv Alle deltakere Alle områdetyper Filter T Land: Norge fylke: X trtordland Art: Systematikk Observasjoner områder Kart Galleri Artsl ste SøK ns lyselilla blomster er blant de første engvekstene som blomstrer om våren. Allerede i april kan du se lyselilla tepper i hager, veikanter på enger og åpne plasser. Spesielt på Vestlandet kan engkarse dominere i vide tepper. På Østlandet dominerer den ikke på samme måte. Der er den mest knyttet til fuktige enger og sig langs bekker og vannkanter. Den lyselilla blomsten gjør at du ikke kan forveksle den med andre karser. r deles inn tre underarter. Andre navn: polarkarse Engelsk navn: Cuckooflower Norsk rødl ste 201O: Livskraftig Systematikkl Narve Brattenborg Rike Planteriket (Plantae) Uektegruppe Karplanter(Tracheophvtes) Overrekke Frøplanter (Spermatophvtel Rekke Underklasse Famil e Slekt Art Undera rt Undera rt Underart Tofrøblader (Maonoliidael Enokarseslekta (Cardamine) (Cardamine pratensís) L J &.land:578&,or id:272&,org
10 - Wikipedia Page 1 of 1 Fra Wikipedia, den frie encyklopedi (latin: Cardamine pratensis) er en plante av slekten (Cardamine) i Korsblomstfamilien. Planten er cm høy og vokser på fuktige enger og i lyse løvskoger. Vokser over hele landet. Ofte finnes en skumdannelse - "gjøkespytt" - på planten. Vitenskapelig(e) navn Norsk(e) navn Hører til: Antall arter: Habitat Utbredelse: Delgrupper: Cardamine pratensís Cardamine, Korsblomstfamilien, Brassicales, Magnoliopsida terrestrisk Eurasia Som de fleste planter i korsblomstfamilien har den rosa blomsten fire kronblad, og de oddetallede bladene er runde til bredt klyubbeformede med flere på en bladstilk. Bladene på stengelen er lengre og smale. Skulpene (frøbøreme) er 4 cm lange. Hentet fra <<http.llno.wikipedi a.orglwlindex.php?title: &,oldid: >> Kategorier: Korsblomstfamilien i RøAe blomster Hvite blomster Planter formelt beskrevet i 1753 ] Norges flora Grønlands flora ] Phnter formelt beskrevet av Carl von Linné r Denne siden ble sist endret 4. okt kl. 14:39. r nnholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer. http : //no.wikipedia. org/wikiængkarse
11 Art: Skogfiol (Viola riviniana) Page 1 of 1 Du er her: Forsiden > Vjs resultater > Artstre > Art; Skogf ol (Vìola r v niana) Fors den Velg aktiviteter JO..AAE.NO gt vé ft5v fon ôtrekfiàfíû ulvtxu G Art: Skogfiol (Viola riviniana) om NETTVERKET KoNTAKT arrl  ENGLTSH søk Legg inn data Vis resultater Vis deltakere Prosjekter Kampanjer kke innlogget, Looo inn / reoistrer deo Nordland Alle år - Alle deltakere - Alle områdetyper Filter Land: Norge f fylke: Nordland X Art: Skogfiol X Alle kommuner - Systematikk Observasjoner områder Ka rt Galleri Artsliste SøK ö.r.:: NÊruÊÊÊÊseNTÉÊer Engelsk navn: Common Dog-violet No sk rødliste 2010: Livskraftig Systemat kk: Opphavsrett: Siri Skoglund Rike Planteriket (Plantae) Uektegruppe Karplanter(Tracheophvtes) Overrekke Frøolanter (Soermatophvte) Rekke Underklasse Famil e Slekt Art Tofrøblader (Magnoliidae) Fiolfamilien (Violaceae) Fiolslekta (Viola) Skogf ol (viola riviniana) È )
12 Skogfiol - V/ikipedia Page of2 SkogfTol Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Skogfiol (latin: Violu riviniana ) er en art av fiolslekta som vokser i næringsrik jord i skogs- og kystterreng av lauv- og blandingsskog, kulturmark, eng og beitemark over hele Sør-Norge og nord til Tromsø, observert helt opp til 980 moh. Den blomstrer tidlig, allerede i april.mai. Skogfiol Skogfiol er 5-15 cmhøy og har blekt mellomblå til lilla blomster som blomstrer allerede i april.mai i Sør- Norge. Sporen er hvit eller lilla og ikke kløyvet, bladene er lett hjerteformede. Skogfiol i blomst 12. mai, Bærum. Den beslektede arten engfiol (Viola canina) har tynnere blader, dypere blå blomster og gulhvit, kløyvet spore. Den kan krysse seg med skogfiol. På engelsk kalles skogfiol t Viola riviniana - t Viola canina - Engf,rol (heath dog violet) t Viola labradorica (syn. V. conspersa) - t Viola reichenbachiana - Vårfiol (early dog violet) Eksterne lenker Vitenskapelig(e) navn Norsk(e) navn: Hører til: Habitat Utbredelse: Skogfiol, tidlig mai Viola riviniana Rchb.,1823 skogfiol fiolslekta, fiolfamilien, Malpighiales, Rosidae terrestrisk Afrika, Europa og dens nært beslektede arter enten Wood violet eller Dog violet, for å skille dem fra de søtlig duftende fiolene (f.eks marsfiol). Gruppen omfatter da normalt: Skogfiol (common dog violet) Alpefiol (American dog, Alpine violet) Commons: Viola riviniana (llcommons.wikimedia.orglwikia/iola_riviniana?uselang:no) - bilder, video eller Wikispecies: Viola riviniana - detaljert artsinformasjon Hentet fra << &,oldid: >> Kategorier: Fiolfamilien nn blomster r Denne siden ble sist endret 1. apr kl. 05:09 http : //no. wikipedia. org/wiki/sko gfi ol
Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet
Blomster i norsk natur Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Tekst og foto: Kristin Eikanger 2017 Revebjelle Høy plante med lang stengel og dyp rosa,
DetaljerDen sjette coinen fra i Grenlandsmafiaens Telemark-serie har Jomfruland som tema
Den sjette coinen fra i Grenlandsmafiaens Telemark-serie har Jomfruland som tema Framsiden viser de to fyrtårnene med et fugletrekk i bakgrunnen. På baksiden ser vi Jomfruland fra lufta med den karakteristiske
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerKjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerPP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerRynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning
Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Rynkerose Rosa rugosa Tilhører rosefamilien. Den finnes på strender, veikanter og brakkmark. Denne
DetaljerNorsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes
Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene
DetaljerALM. (Opptil 40 meter)
ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden
DetaljerD2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I
Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:
DetaljerLøvetann. Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord. Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv. Lese
Løvetann Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv Lese Fakta om løvetann lese faktatekst Ord på ulike plantedeler Samtale Løvetann
DetaljerUgras når agronomien svikter
Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerHUMLENYTT nr 8. Juni - 2010
Skrift for Norges eneste(?) humleklubb: Beitostølen Humleklubb. HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Foto: B.Sonstad HUMLENES VERSTE FIENDE ER BILEN! Tusener ligger døde langs veiene. Redaktør: Bodvar Sonstad,
DetaljerBEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ
BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette
DetaljerFORUM - GRØNT TAK 01.02.2012
FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 INTENSJON Målet er å lage et grønt tak bestående av arter som trives under de forutsetningene som finnes på taket. Samtidig skal det gi et frodig inntrykk og ta seg godt ut
DetaljerLøker, knoller og hageorkideer. høsten 2012. Oppdatert liste 1. september 2012
Oppdatert liste 1. september 2012 Løker, knoller og hageorkideer for levering høsten 2012 Ny på listen Alle plantene er herdige her hos oss i sone H4/5. Vi tar kun betalt for blomsterstore skudd på Cypripedium.Planter
DetaljerVedlegg 7. Saksnr
Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst
DetaljerBekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen
Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt
DetaljerBekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes
DetaljerArt: Linerle (Motacilla alba)
A rt: Linerle (Motacill a alba) Page 1 of2 Du er hêr: Fors den > V s resultater > Artstre > Aft: Linerle (Motac lla alba) Forsiden MJO,AN"E.NO Ef venfisy fon 0tFÊr(RAFlrG ulvtxux Art: Linerle (Motacilla
DetaljerBekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen
Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,
Detaljer(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå
Detaljer50 Bli med på -leken
Bli med på 50 -leken Friluftsskolens 50-lek FORBEREDELSER De 50 kortene spres ut på et område. Jo større område, jo mer slitsomt blir det. Kortene kan enten legges på bakken eller henges opp i busker og
DetaljerBEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL
Fremmede skadelige arter BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Målsetting Utryddelse av forekomster av artene fra opparbeidede anlegg. Forekomster i grøntanlegg bekjempes slik at muligheter for spredning
DetaljerMiljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig
DetaljerHvorfor skal jeg melde meg på som frivillig? Feltmetodikk tilfeldig utvalgte flater 6 flater i Vestfold, 12 flater i Østfold (LUCAS nettverk) Opplegg
Kurs i arealrepresentativ overvåking av humler og dagsommerfugler 5.-6. mai 2012, Ås Kursledere: Arnstein Staverløkk og Jan Ove Gjershaug Hvorfor skal jeg melde meg på som frivillig? Overvåking er første
DetaljerMINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem. Til feltbruklse. Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ
MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem Til feltbruklse Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ 2 INNHOLD Informasjon til bruker... 5 Om du finner noen av plantene på Forsvarets
DetaljerÅkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
DetaljerKvennejorde Takslått. Revitalisering og manuelt vedlikehold av torvtak Helt uten støy og forstyrrelser
Revitalisering og manuelt vedlikehold av torvtak Helt uten støy og forstyrrelser Vi tilbyr en komplett revitalisering og manuelt vedlikehold av torvtak. Dette innebærer at vi fjerner dødt gras, mose, ugress,
Detaljer(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark
DetaljerSted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar
Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl
DetaljerFUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen
FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler
DetaljerKartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold
Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan
DetaljerInnhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra
Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk
DetaljerNOTAT. 1. Foreliggende registreringer
NOTAT Oppdrag Kjellvika, Hvaler kommune Kunde Kjellvika båtforening Notat nr. 1 Dato 2014/16/06 Til Fra Kopi Eivind Lilletvedt Andreas Sporild Olsen Vurdering av registrerte biologisk mangfold-verdier
DetaljerBESKRIVELSE AV PLANTER
Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet BESKRIVELSE AV PLANTER Elvesnelle Torvmose Det typiske kjennetegnet på torvmose er at greinene er samlet i knipper oppover stengelen og at de øverste greinene danner
DetaljerPROSJEKTLEDER Frode Løset. OPPRETTET AV Frode Løset
KUNDE / PROSJEKT Tyrifjord VGS v. Øyvind Leknes PROSJEKTNUMMER 10206092 PROSJEKTLEDER Frode Løset OPPRETTET AV Frode Løset DATO REV. DATO Kartlegging av lodnefiol ved Tyrifjord Videregående skole Bakgrunn
DetaljerMin gavemilde Rhapsody in Blue.
Vanlige blomster på Rhapsody in Blue. Min gavemilde Rhapsody in Blue. AV C AMILLA HESBY JOHNSEN Sommeren 2007 var det ganske dårlig rosevær her på Østlandet. Da var det ekstra deilig med noen lyspunkter
DetaljerUtregning av treets alder og høyde
Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest
DetaljerKartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune
Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Lars Erik Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat 2017-33 d Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerVekststadier i potet Bruk av BBCH skala
Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala Eldrid Lein Molteberg ELM/14.06.17 Noen viktige BBCH stadier i potetfelt 09: Stenglene bryter jordoverflaten 11 19: 1-9 blad ferdig utviklet (> 4 cm), (evt 101-119=1-19
DetaljerUtvalg av Hydrangea macrophylla Magical
Utvalg av Hydrangea macrophylla Magical Magical Four Seasons Spesielt utvalgt Forandrer farge etter som året går Flott gave Magicals fire årstider Hydrangea macrophylla Magical er en fryd for øyet. Vakker
DetaljerVEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG
VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG PLENENE: Det er mange plener i området som sårt trenger vedlikehold. En plen består av ulike sorter gress og kløver og det er ønskelig at den
DetaljerKristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.
Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?
DetaljerFAKTA. Truede kulturbetingede planter i Norge: Gårdstunplantene spredt fra urtegårder og kjøkkenhager EN REKKE kulturbetingede arter
10/95 Gårdstunpl. 13-06-95 09:43 Side 1 (Svart plate) FAKTA FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning.
DetaljerBekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller
Detaljer«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
DetaljerEn av Norges kulturplanter KVANN
En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerBIOS 1 Biologi
Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 142 Et tenkt landskap i havet i prekambrium. Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 143 Millioner år siden 100 sjøsalat protister bjørnemose
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune
Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede
DetaljerHøye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
DetaljerOPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10
ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser
DetaljerBefaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras
Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,
DetaljerBekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme
Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)
DetaljerTulipaner(Tulipa) Stikkelsbær(Ribes uva-crispa)
Tulipaner(Tulipa) Tulipaner er en slekt i liljefamilien. De er meget populære blomster. De danner store løker og er ganske lette å dyrke. Blomstringstiden strekker seg fra tidlig vår til ut i juni. Det
DetaljerISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie
ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens
DetaljerVeiledningshefte. Registrering av fenologi i Norge
- 1 - Veiledningshefte Registrering av fenologi i Norge Av Bernt Johansen, Stein Rune Karlsen, Hans Tømmervik, Frans E. Wielgolaski, Kjell Arild Høgda og Olaug Vetti Kvam Samarbeid skole forskning Mars
DetaljerForslag til kommuneblomst fra Norsk botanisk forening 1
1 KOMMUNEBLOMST Behandlinger: Saksnummer Utvalg Møtedato 0001/99 KOMMUNESTYRET 25.02.99 0178/98 HOVEDUTVALG FOR PLAN, DRIFT OG LANDBRUK 15.12.98 0169/98 HOVEDUTVALG FOR PLAN, DRIFT OG LANDBRUK 17.11.98
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
DetaljerKARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE F 1 0. O K T O B E R. 2 0 1 7 RAPPORT 2017:2
DetaljerBekjempelse av fremmede planter på Nakholmen
Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Hvilke steder på Nakholmen bør prioriteres bekjempelse av fremmede planter? 1. Innenfor områder som er kartlagt som biologisk verdifulle (se markeringer på
DetaljerLÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té
LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
DetaljerSorgvers til annonse
Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.
DetaljerBekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke
Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Russesvalerot Vincetoxicum rossicum er i spredning på øyene og i kystsonen i Indre Oslofjord. Arten er i Norge observert kun på kalkrik grunn rundt Indre
DetaljerDragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco
Dragehode i Buskerud Foredrag 05.11.2014 Kongsberg Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Oppdrag 2013 Sjekke tidligere registreringer Trusselbilde og skjøtsel Legg inn i Artsobservasjoner Naturtype
DetaljerHønsehirse, svart- og begersøtvier
Hønsehirse, svart- og begersøtvier Erkki-Einar Søberg Per Hammerstad www.nlrinnlandet.no Hønsehirse Echinochloa crus-galli Ettårig problemugras som spirer seint Stort problem i åpne kulturer Tropisk grasart
DetaljerPP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud
PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren
DetaljerGrønnsaker klare til høsting før sommerferien?
Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerE6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT
E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR APRIL 2015 HJØRNETANNA
MÅNEDSPLAN FOR APRIL 2015 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 15 7. Uteleik Inneleik grupper 8. Uteleik Inneleik grupper 9. Vi feirer aprilbarnas bursdag, lager istand 10. Vi går tur til
DetaljerDrifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon
Statens vegvesen Region midt D2-I - 1 Skjøtselskontrakt Verdal 2012-2015 D2 Beskrivende del D2-I Drifts-/ vedlikeholdsinstrukser 2011-11-01 D2-I 00 Innholdsliste Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune
Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune Oppdragsgiver: Stjørdal kommune 1. Forord På oppdrag for Stjørdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14.
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerÅret rundt i naturbarnehagen. Bymarka naturbarnehager
Året rundt i naturbarnehagen Bymarka naturbarnehager Bymarka naturbarnehager Gjest naturen Hvorfor? Eksempler fra prosjektarbeid og tema i barnehagene våre. Leik og læring - uteliv på barns premisser Bymarka
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 2ab Lærer: Lena Rygg og Bente Stokke Uke Årshjul Hoved Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurderingsmåter
DetaljerKartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014.
Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014. Foto: Svein Hjelmeset Snøsøte og snøspurv. Svein Hjelmeset september 2014. hjelmesets@hotmail.com Innhald. Framsida: Bilde av fjellområdet der
DetaljerSkjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode
Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode Seminar om dragehode, NINA, Oslo 3. november 2016 Kristin Daugstad, Hanne Sickel, Knut Anders Hovstad Om prosjektet Prosjektår: 2014-2016 Sluttrapport
DetaljerHandlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet
DetaljerBESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER
BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER Bregnene er ikke vanlige planter. De mangler stengel og blomst. Det vi ser hos bregnene er blad og bladstilk og det er bare ett blad på hver bladstilk (se figuren til venstre).
DetaljerTema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser
Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser 33-36 Skrive en tekst om enten Linnè, Darwin eller Fleming og fortelle litt om arbeidet deres. Fortelle om Carl von Linnè og hans arbeid
DetaljerSkjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)
Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) STAMI ligger i Gydas vei 8. Skjøtsel av utearealene skal omfattes av avtalen. Se kart over eiendommen siste side. For denne eiendommen er det ikke laget mengdebeskrivelse.
DetaljerSkogen og engens planter. Feltkurs for lærere
Feltkurs Horten natursenter Skogen og engens planter Feltkurs for lærere Navn: Skogens muligheter Mange barnehager og skoler har tilgang på skogsområder i nærmiljøet. Om man har god kjennskap til dyr og
DetaljerNOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø 2009. Kjell Thomassen. -- Side 1 --
NOEN KJENTE MOSER Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ Gråmose På av stand ser vi tydelig hvorfor mosen har fått dette navnet. Den danner gråe tuer på stein, berg
DetaljerRHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen
RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget
DetaljerKoiKoi: Ritkompendiet
KoiKoi: Ritkompendiet Om rit på KoiKoi KoiKoi vil i stor grad dreie seg om ritualer og ritualenes funksjon i Ankoi-samfunnet. Under finner du beskrivelser av alle rit arrangørene har planlagt. Dere står
DetaljerGODE. Åpningstilbud, for 6 pk. Åpningstilbud. Åpningstilbud. Åpningstilbud HAGESILDRE. Velkommen til en hyggelig handel www.gartnerringen.
GODE Velkommen til en hyggelig handel www.gartnerringen.no i et personlig hagesenter - der kvalitetsbevisste kunder møter en hyggelig gartner... - Hageglede for alle - GARTNER RINGEN, for 6 pk. NINA WEIBULL
DetaljerStor artsrikdom i velbeitet frygana. Her var det bare å ta fram kamera og mobiltelefon!
Tanaquil Enzensberger tanaquil.enzensberger@no ORKIDÉER PÅ KRETA På reise med Buskerud botaniske forening i april 2015 organisert av KNoK (Klunderud Natur og Kultur) fikk vi oppleve en mengde orkidéer.
DetaljerHalmbehandling, avpussing og tynning
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve
DetaljerHALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen
HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 - Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst et naturområde, registrere, observere og systematisere
DetaljerSEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark
SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte
DetaljerLabøvelse BIO 1000 høst Botanikk 28 oktober
Navn: Parti: Journalen kan leveres når du går, og senest torsdag 30 oktober i kasse utenfor laben! NB! Labrapporten skal ikke leveres inn i Classfronter! Labøvelse BIO 1000 høst 2003 Botanikk 28 oktober
DetaljerBEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS
BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Øyvind Bredesen, Ivar Holtan og Tore Felin Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er i rask spredning og representerer et miljøproblem
DetaljerKartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune
Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar
DetaljerHøstemelding #9 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
Detaljer