VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG

Transkript

1 VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG

2 PLENENE: Det er mange plener i området som sårt trenger vedlikehold. En plen består av ulike sorter gress og kløver og det er ønskelig at den er grønn og slitesterk. Gresset formerer seg via røttene og de har det best hvis de har tilgang på luft; altså at ikke jorda er hardpakket En plen trenger luft, lys og næring for å vokse seg sterk og grønn. Plenen bør gjødsles 3 ganger i vekstsesongen med et nitrogenholdig gjødsel Plenen bør klippes ofte og kort (ikke mindre enn 5 cm) snarere enn sjeldent og mye. Dette for å kontrollere at ugresset ikke overtar. Den må vannes ved behov, men da mye (15-20 min) og sjeldent. Hvis man vanner for ofte vil ikke røttene søke seg nedover og gresset vil bli mindre slitesterkt. vår (etter at snøen er borte og gresset har begynt å bli grønt) Det første man gjør er å fjerne kvister og gammelt løv fra plenene. Dette for gi gresset tilgang på lys og luft. Plenene bør også rakes slik at dødt gress, kongler o.l ikke hindrer vekst. Det anbefales på det sterkeste å bruke en plenlufter en gang i året. Denne fungerer som en greip som gjør at røttene til plenen får luft. Plenlufteren skjærer hull i gresssålen slik at vann og luft kan trenge ned. Hvis det er en svært leirholdig jord anbefales det å toppdresse med sand etter plenluftingen. Alle dumper og hull tettes igjen med en blanding av sand og kompostjord(50/50). Områder hvor plenen er ødelagt repares slik: en tredjedel kompostjord, en tredjedel gressfrø og en tredjedel sand blandes godt og legges på det ødelagte området. Etterpå tramper man eller bruke en valse for å komprimere jorda. Til slutt vanner man området godt. Når veksten er kommet ordentlig gang gjødsles hele plenen. Veldig viktig at dette gjøres i forbindelse med regnvær eller at man vanner godt etterpå. Ellers kan man risikere at gjødselet brenner gresset hvis gjødsele blir liggende oppe på jorda. En plen bør gjødsles 3 ganger i året, men ved å bruke langtidsgjødsel trenger man bare å gjøre det en gang. Jeg anbefaler langtidsgjødselet Osmocote, da jeg har god erfaring med denne type gjødsel.

3 sommer Når gresset begynner å gro (når det er 6-7 cm høyt) kan man gjennomføre første klipp. Anbefaler å bruke bioklipp da denne tilbakefører næring til plenen ved at den klipper opp gresset i ørsmå biter. Dette forutsetter at plenen klippes ofte, ellers vil det avklipte gresset legge seg på plenen. En plen bør klippes 1-2 ganger i uken i vekstsesongen og den bør ikke være lavere enn 5 cm. La aldri gresset bli høyere enn 10 cm. Hvis gresset er høyt når man klipper det, bør det avklipte gresset fjernes. Jo oftere det klippes, jo tettere blir plenen fordi gresset sender opp nye skudd og sprer seg sidelengs. Kantene på plenen som gressklipperen ikke når, bør kanttrimmes hver 14 dag. Hvis man ikke har gjødslet med langtidsgjødsel, må man gjødsle 2 ganger til. En gang i midten av juni og en gang i slutten av juli. Viktig og ikke gjødsle senere enn det da plenen skal gjøre seg klar for vinteren Plenen vannes ved behov. En huskeregel er at det bedre å vanne sjeldent og mye på en gang. Hvis det vannes veldig hyppig vil røttene bli "late" og ikke søke seg nedover etter vann. Dette gir en mindre robust plen. Vann gjerne om kvelden slik at solen ikke fordamper bort vannet høst Behovet for klipping av plenen avtar. Ved siste klipp av plenen lar man den være litt høyere (ikke så høyt at gresset legger seg) slik at den har noe å tære på i vinterhalvåret Når løvet har falt av trærne fjernes det fra plenen. Dette vil kvele plenen hvis løvet blir liggende som en hinne som hindrer lys og luft inn. Noe løv på plenen er bare sunt da dette tilfører næring når det brytes ned. Man kan godt bruke løvet som et vinterdekke i bedene eller rundt hekkene Det er vanligvis ikke noe behov for vanning om høsten

4 HEKKER Foran ved inngangene og også på det store fellesarealet finnes det buskgrupper og klipte hekker. En hekk kan enten bestå av trær eller busker. I forhold til beskjæringspraksis er det vanlig å dele hekker inn i to grupper, stramme og frie hekker. P.g.a lite vedlikehold de siste årene er mange av hekkene overgrodde med ugress og fremmede trær. Anbefaler at det lukes godt rundt hekkene slik at de har sjanse til å vokse og bli tette og utkonkurrere ugresset. Det bør lukes 3-4 ganger i løpet i sesongen for å holde ugresset i sjakk. Ekstra pent blir det hvis man også kanter bedet, altså lager en rett og fin kant mellom plen og bed. Dette vil også hjelpe til med å forhindre at gresset vokser inn i bedet Etter at området har blitt luket trenger man å tilføre næring til hekken. Dette gjøres best med å legge et jorddekke bestående av fin Oslokompost og hønsegjødsel. Komposten er varmkompostert slik at man unngår ugressfrø og er en meget næringsrik jord, i tillegg til at den er dekorativ da den er helt svart. Hønsegjødsel tilsettes for å gjøre jorda nitrogenrik. Frie hekker (som f.eks brudespirea) trenger foryngelsesbeskjæring ca hvert 4. år. D.v.s at man tar ut de eldste stammene tidlig vår, ved å skjære helt ned til rotsonen. Dette for å gi busken mer tilgang på lys og luft samt å forhindre at de vokser opp med lange stammer med litt grønt i toppen. Man kan også forme busken, men da må man tenke på når den danner blomsterknoppene. Brudespirea, som finnes utenfor noen av verandaene på det store fellesområdet, blomstrer i juni og må beskjæres etter blomstring hvis man vil ha de lavere enn de er nå. Potentillaen blomstrer om høsten og må derfor beskjæres om våren for å få optimal blomstring. En gyllen regel er at det som blomstrer før St.Hans kan klippes etter St.Hans og vice versa Den stramme hekken (f.eks barlind og mispel) trimmes med hekkesaks jevnlig for at den skal se ryddig ut. En gang i mnd er som regel nok men det avhenger av arten. For å klippe jevnt anbefales det å sette opp en tråd i riktig høyde Hekken som går langs med grensen til naboene ved den store plenen er en stram hekk. Agnbøk (Carpinus betulus) er sorten og ved opptelling i høst manglet det 12 stk.

5 TRÆR OG BUSKER Større trær på området bør undersøkes av trepleiere hvert 7. år. Dette for å forsikre seg om at syke trær felles før de faller og gjør store skader. Trepeleierne vil også da ta ut døde grener om det er nødvendig Det finnes også endel eldre syrintrær i området. Syrin beskjæres etter blomstring om våren. Nye skudd som kommer fra bakken fjernes og gamle lutende stammer rettes opp ved å ta bort tunge grener Roser beskjæres når museørene på bjørka kommer ut om våren. Man fjerner da alt som er dødt og skråskjærer ned til først levende knopp. Roser trenger masse gjødsel og stell. 3 ganger i sesongen (mellom april-juli) bør det gjødsles. Er rosene remonterende(d.v.s at den blomstrer igjen) fjernes de avblomstrede rosene slik at de kan blomstre igjen. Om våren lukes det og man gjødsler med Oslokompost og hønsegjødsel. Rododendroene gjødsles med et spesialgjødsel som er PHfattig om våren. Døde grener fjernes (vent en stund med dette da de ofte kan komme seg i løpet av sesongen) Når den er avblomstret, fjernes de slik at de nye skuddene får plass og næring nok til å vokse slik at man får mange nye knopper igjen til våren. BED Det finnes en del bed på området, noen er meget pent stelt, mens andre lider under manglende vedlikehold. Et staudebed krever mye innsats for at det skal holde seg pent. Min erfaring fra andre sameier er at noen ildsjeler etablerer nydelige staudebed og holder disse vedlike, helt til de flytter.ugresset overtar da plassen til staudene og området blir da heller en gjenstand for irritasjon, snarere enn et vakkert inngangsparti. Hvis det er ønskelig med blomster anbefaler jeg eng. En eng består av mange ulike typer villblomster i forskjellige farger. Det er tilnærmet vedlikeholdsfritt og kan nå fåes på rull som er enkelt å etablere. Alle bed trenger å lukes. Jo tidligere i sesongen man får gjort det, jo mer rotugras fjerner man og desto mindre jobb blir det senere i sesongen. For å holde et bed vedlike slik at ugresset ikke utkonkurerer staudene (flerårige blomster) bør det lukes en gang i måneden. For å utkonkurrere ugresset er det ofte lurt å plante bunndekkere. Det er stauder som er krypende og formerer seg med røttene eller lange stengler og på sikt (3-4 år) vil dekke jorden slik at ugresset vanskelig kan komme til. Etter at bedene er luket, jordforbedres de med Oslokompost og hønsegjødsel om våren. Bedene kantes ut mot plenen slik at det gir en tydelig avgrensing mellom plen og bed. Dette er estetisk pent samt at det hindrer plenen ifra å vokse inn i bedet. Bedene vannes sjeldent, men mye og gjerne på kveldstid

6 ASFALT Gangveier og plasser foran inngangene er asfalterte. Her kan det også vokse opp endel ugress langs kantene og i sprekker i asfalten. For å holde dette i sjakk slik at området ser renere ut, anbefaler jeg å sprøyte med ugressmiddel. Jeg har god erfaring med RoundUp. Asfalterte områder bør også blåses/kostes rent for støv, singel og blader en gang i måneden for å framstå mer tiltalende Dette er mye jobb som bør gjøres for å oppgradere uteområdet. Hvis dere har dugnad, anbefaler jeg å ta tak i noe av dette da. Hvis det er ønskelig, kan eventuelt jeg være tilstede og veilede. Hvis dere ønsker det utført av en profesjonell, kan jeg gi dere en pris på arbeidet. Både det som bør gjøres til våren og det jevnlige vedlikeholdet i sesongen Har dere spørsmål er det bare å ta kontakt! Mvh Bente Stene Severinsen Bygartner Verde Bente Stene Severinsen Dalsåsen Oslo Tlf: Epost: bente.verde@gmail.com Hjemmeside: Org. Nr : MVA