S K J Ø T S E L S M A L

Transkript

1 Vedlegg 2 S K J Ø T S E L S M A L Sommervedlikehold Avtale nr 17/xx

2 INNHOLD 1 NATURAREAL 1.1 Skjøtsel av skogbryn/krattvegetasjon OPSJON 2 2 GRESS 2.1 Skjøtsel av bruksplen Skjøtsel av eng 3 3 BUSKER 3.1 Skjøtsel av bunndekkende busker Skjøtsel av buskfelt, lavere busker Skjøtsel av buskfelt, høyere busker Skjøtsel av hekk, frittvoksende Skjøtsel av slyng- og klatreplanter Skjøtsel av rabattroser 6 4 BLOMSTER 4.1 Skjøtsel av sommerblomster Skjøtsel av stauder 7 5 TRÆR 5.1 Skjøtsel av solitærtrær, løvfellende Skjøtsel av solitærtrær, bartrær 8 9 BELEGGSOMRÅDER 9.1 Skjøtsel av veier/plasser med belegningsstein OPSJON Skjøtsel av veier/plasser med belegningsstein OPSJON Skjøtsel av veier/plasser med belegningsstein OPSJON Skjøtsel av plasser med kulestein Skjøtsel av grusede arealer 9 1

3 1 NATURAREAL 1.1 Skjøtsel av skogbryn/krattvegetasjon OPSJON Med skogbryn/krattvegetasjon menes arealer i overgangen mellom naturmark og skog som er tilvokst med kratt som f.eks. or og selje. Slike arealer kan også danne overgang mellom kultivert areal f. eks. langs vei og skogdekket mark. Tynning/skjæring Felling Jordbunnsforhold Renhold Tynning foretas regelmessig ut fra ønsket om å oppnå et variert skogsbilde eller for å prioritere oppvekst av ungskog i bestander. For arter som setter rotskudd, må nødvendige tiltak iverksettes. Krattvegetasjon tett inntil veier kan skjæres med egnet maskinelt utstyr. Sårflatene skal være så rene at de ikke er til sjenanse eller fare for ferdsel, og ikke er hemmende for tilvekst. Sikkerhetsmessige farlige vekster skal ikke forekomme. Det kontrolleres ved behov om surhet og næringstilstand er tilfredsstillende for god plantevekst. Søppel fjernes vår og høst. 2 GRESS 2.1 Skjøtsel av bruksplen Bruksplen er en gressflate hvor det primære mål er å skape et jevnt, grønt dekke som tåler robust bruk. Gressarealene skal til enhver tid ha den standard som er beskrevet under. Jordprøver og evt. Bladprøver bør tas en gang i året slik at man får et detaljert bilde av næringsbalansen i jorda. Prøvene skalvære retningsgivende for valg/dosering av kalkmiddel og gjødseltype. Det må ikke forekomme klipping mellom klokken 2100 og Gresshøyde Gress mot kanter Oppsamling Jevnhet Reparasjoner Sykdommer, skadedyr, gjødsel Gresset skal ha en jevn gresshøyde og ikke være lavere enn 45 mm og ikke høyere enn 90 mm. Gressets høyde inntil sokler, murer etc. skal være lik tilgrensende flater. Avklipp skal ikke ligge i klumper. Overflaten skal ha en jevnhet som tillater bruk av brede klippemaskiner og som hindrer vanndammer. Gressløse felt med større diameter enn 500 mm skal repareres omgående. Arealene skal være frie for uønsket ugress. Gresset skal i hele vekstperioden ha en frisk og frodig vekst. Vanning avtales spesielt. Løvbehandling Spredt og friskt til ukegammelt løv kan aksepteres. Sammenhengende klumper må ikke forekomme. 2.2 Skjøtsel av eng Eng betegner et artsrikt plantesamfunn på relativt næringsfattig jord, preget av fine blomstrende en- og tofrøbladede arter. En eng er en dominerende komponent I en rekke 2

4 naturtyper. Til disse hører den flate og fuktige våtengene, det jevne og tørre terreng og det bakkete og tørre gressbakkeland. Slått Oppsamling Rydding 3 BUSKER Gresset skal slås en gang pr. År etter at frøkasting hos de prioriterte artene har funnet sted. Avhengig av artssammensetninger kan det alternativt slås ved begynnende skyting av gresset, primo juni. Sjenerende avklipp, hauger, fjernes. Det skal ikke være sjenerende kratt oppvekst av grove urter og/eller busker og trær. Fjerning av svartelistede planter må utføres. Rydding bør skje tidlig vår eller sen høst og uten bruk av kjemikalier. 3.1 Skjøtsel av bunndekkende busker Med bunndekkeplanting menes lave busker av en enkelt art- eller av få arter som ligner hverandre i vekstform og som skaper en regelmessig massevirkning hvor den enkelte plante er underlagt helheten. Plantingen kan ligge fritt eller vokse under trær. Plantingen kan være løvfellende eller vintergrønn. Sykdommer, skadedyr, vanning, gjødsling Plantene skal alltid fremtre i en for arten eller formålet karakteristisk form. Det skal tas hensyn til helhetsvirkninger. Beskjæring/stussing skal om nødvendig foretas for å sikre en frodig massevirkning og begrense kantene. Det må ikke forekomme avskårne, syke eller skadde grener. Plantene skal ha en frisk og frodig vekst. skal ha en presis linjeføring Døde/skadde planter fjernes og erstattes omgående. Hull i plantingene skal ikke forkomme. 3.2 Skjøtsel av buskfelt, lavere busker Buskfelt er en sammenhengende planting med en eller flere karaktergivende arter. I de tilfeller det er flere arter skal den enkelte arts særpreg harmonere med de øvrige og opptre innenfor en felles helhetsvurdering. Et buskfelt kan bestå av bare løvfellende busker, bare vintergrønne busker eller en blanding av dem begge. Sykdommer, skadedyr, vanning, gjødsling Plantene skal alltid fremtre i en for arten eller formålet karakteristisk form. Nødvendig foryngelsesbeskjæring utføres. Det må ikke forekomme avskårne, syke eller skadde grener. Plantene skal ha en frisk og frodig vekst. skal ha en presis linjeføring 3

5 Døde/skadde planter fjernes omgående. Hull i plantingene skal ikke forkomme. 3.3 Skjøtsel av buskfelt, høyere busker Buskfelt er en sammenhengende planting med en eller flere karaktergivende arter. I de tilfeller det er flere arter skal den enkelte arts særpreg harmonere med de øvrige og opptre innenfor en felles helhetsvurdering. Et buskfelt kan bestå av bare løvfellende busker, bare vintergrønne busker eller en blanding av dem begge. Sykdommer, skadedyr, vanning, gjødsling Plantene skal alltid fremtre i en for arten eller formålet karakteristisk form. Nødvendig foryngelsesbeskjæring utføres. Det må ikke forekomme avskårne, syke eller skadde grener. Plantene skal ha en frisk og frodig vekst. skal ha en presis linjeføring Døde/skadde planter fjernes omgående. Hull i plantingene skal ikke forkomme. 3.6 Skjøtsel av hekk, frittvoksende En frittvoksende buskrekke består som regel av en art og har sin viktigste funksjon å ramme inn et område eller skape le. En frittvoksende hekk kan bestå av løvfellende eller vintergrønne busker. Sykdommer, skadedyr Buske skal alltid fremtre i en for arten eller til formålet karakteristisk form. Nødvendig foryngelsesbeskjæring utføres. Det må ikke forekomme syke, skadde eller døde greiner. Felling Døde eller skadde plantinger skal fjernes. Hull i plantingen skal ikke forekomme. 3.7 Skjøtsel av slyng- og klatreplanter Med slyng- og klatreplanter forstår vi vintergrønne eller løvfellende planter som brukes til å skape frodighet og evt. blomstring i tilknytning til vegger, pergola og lignende. Noen arter brukes også som bunndekkeplantinger og som dekke i skråninger og skjæringer. Plantene skal alltid fremtre i en for arten eller formålet karakteristisk form. Skudd med uhensiktsmessig vekst i forhold til det planlagte mål eller som 4

6 tynger planten unødig ned, skal fjernes. Det må ikke forekomme syke, skadde eller døde greier. Oppbinding Jord Sykdommer og skadedyr Det må sikres at plantene kan vokse slik det er forutsatt for arten eller det planlagte mål. Jorden i nyplantinger skal være løs uten skorpe. Planten skal ha en frisk og frodig vekst. Planten skal ha en frisk og frodig vekst. Døde/skadde planter fjernes omgående. Hull i plantingen skal ikke forekomme. 3.8 Rabattroser Rosenes oppgaver er å gi blomsterprakt og duft og skal som regeloppleves på nært hold. Rosene virker primært I kraft av grupper som inngår i en komposisjon. Skjøtsel rettes både mot en samlet virkning og mot den enkelte plante. Blomsterstand Jord Sykdommer og skadedyr Kanting Busken skal alltid fremtre for arten eller til formålet karakteristisk form. Det skal tas hensyn til helhetsvirkninger. Det må ikke forekomme syke, skadde eller døde grener. Tilbakeskjæring foretas om våren når det ikke er risiko for nedfrysing av nye skudd. Beskjæring etter første blomstring vurderes ut fra art. Tilbakeskjæring av remonterende sorter seinhøstes kan utføres for å unngå snøbrekk og lange skjemmende, døde skudd. Visne blomster må ikke skjemme det generelle synsinntrykket. Jorden i nyplantinger skal være løs uten skorpe. Planten skal ha en frisk og frodig vekst. Planten skal ha en frisk og frodig vekst. skal ha en tilnærmet jevn linjeføring Døde/skadde planter fjernes omgående. Hull i plantingen skal ikke forekomme. 4 BLOMSTER 5

7 4.1 Skjøtsel av sommerblomster Et bed av sommerblomster er en komposisjon som forutsetter intensiv skjøtsel. Bedet skal gi blomsterprakt og duft, og oppleves på nært hold. Rydding Blomsterstand Jord Sykdommer og skadedyr Bedet skal ryddes for planterester om høsten. Visne blomster må ikke skjemme det generelle synsinntrykket. Jorden skal være løs uten skorpe. Synlig ugress skal ikke forekomme. Planten skal i vekstsesongen ha en frisk og frodig vekst. Døde/skadde planter fjernes omgående. Hull i plantingen skal ikke forekomme. 4.2 Skjøtsel av stauder Et staudebed er en komposisjon hvor de enkelte plantegruppenes vekst og blomstring krever individuell skjøtsel. Staudebedets viktigste oppgave er å gi blomsterprakt og duft. Det oppleves på nært hold og stiller derfor store krav til skjøtsel. Vårrydding Oppbinding Blomster Jord Sykdommer og skadedyr Vinterdekking Visne plantedeler og dekkmateriale fjernes. Smuldring av jordoverflaten. Det må sikres at plantene kan vokse slik det er forutsatt for arten eller det planlagte mål. Visne blomster som skjemmer det generelle inntrykket skal fjernes. Jorden skal være løs og uten skorpe. Synlig ugress skal ikke forekomme. Planten skal i hele vekstsesongen ha en frisk og frodig vekst. Planter som blir for dominerende må fjernes eller flyttes. Døde/skadde planter fjernes omgående. Hull i plantingen skal ikke forekomme. For arter som krever det, utføres regelmessig omplanting. Utføres etter behov. 5 TRÆR 5.1 Skjøtsel av solitærtrær, løvfellende Frittstående trær har selvstendig kroner som får vokse fritt. Trærne kan være fullkronede eller oppstammede. En tett gruppe av trær med en felles krone kan defineres som frittstående tre. Funksjonen til et frittstående tre er i første rekke av formmessig art. Trærne kan være løvfellende eller vintergrønne. 6

8 Beskyttelse Sikringstiltak Sykdommer, skadedyr Felling Treet skal alltid fremtre i en for arten karakteristisk form. Beskjæring skal utføres etter behovsvurdering og slik at sår gir minst mulig skade på treet og på lang sikt unngår omfattende trepleieutgifter. Det må ikke forekomme syke, skadde eller døde greier. Treets høyde, stammeomfang, fastgroing og faren for hærverk skal være retningsgivende for beskyttelsestiltak og oppbinding. Det må sikres at trærne kan vokse slik det er forutsatt for arten. Bardunering, bolting og sterk tilbakeskjæring utføres etter konsultasjon med fagekspertise. Synlig ugress skal ikke forekomme. Døde eller skadde trær skal fjernes. Før felling av verdifulle trær skal fagekspert konsulteres. 5.2 Skjøtsel av solitærtrær, bartrær Frittstående trær har selvstendig kroner som får vokse fritt. Trærne kan være fullkronede eller oppstammede. En tett gruppe av trær med en felles krone kan defineres som frittstående tre. Funksjonen til et frittstående tre er i første rekke av formmessig art. Trærne kan være løvfellende eller vintergrønne. Beskyttelse Sikringstiltak Sykdommer, skadedyr Felling Treet skal alltid fremtre i en for arten karakteristisk form. Beskjæring skal utføres etter behovsvurdering og slik at sår gir minst mulig skade på treet og på lang sikt unngår omfattende trepleieutgifter. Det må ikke forekomme syke, skadde eller døde greier. Treets høyde, stammeomfang, fastgroing og faren for hærverk skal være retningsgivende for beskyttelsestiltak og oppbinding. Det må sikres at trærne kan vokse slik det er forutsatt for arten. Bardunering, bolting og sterk tilbakeskjæring utføres etter konsultasjon med fagekspertise. Synlig ugress skal ikke forekomme. Døde eller skadde trær skal fjernes. Før felling av verdifulle trær skal fagekspertise konsulteres. 9 BELEGGSOMRÅDER 9.1, 9.2, 9.3 Skjøtsel av veier/plasser med belegningsstein OPSJON 7

9 Dette gjelder områder med belegningsstein av ulik kvalitet. Dette kan være granitt, betong, tegl eller andre materialer. Dette er i hovedsak områder med gangtrafikk, men også noe bil/ vedlikeholdstrafikk. Områdene er merket på kart. Overflaten Overflaten skal til enhver tid fremstå som plan. Dersom det oppstår svanker eller lignende skal dette utbedres umiddelbart. Skadet stein skal erstattes med tilsvarende stein. Løse steiner skal sikres og sette på plass. Området skal feies rent for sand etter vintersesongen. Det skal sprøytes/brennes 2 ganger i løpet av vekstsesongen slik at det ikke forekommer gress/ugress i fuger og i kanter. Dette gjelder ikke områder med belegningsstein som fungerer som gressarmering. Linjeføringen på belegg skal til enhver tid fremstår som jevn og som opprinnelig tilsiktet ved planleggingen. Avvik fra dette skal utbedres. uten kantstein skal holdes fri for ugress. 9.4 Skjøtsel av plasser med kulestein Områdene er merket på kart. Overflaten Dersom det oppstår svanker eller lignende skal dette utbedres umiddelbart. Skadet stein skal erstattes med tilsvarende stein. Løse steiner skal sikres og sette på plass. Området skal feies rent for sand etter vintersesongen. Det skal sprøytes/brennes 2 ganger i løpet av vekstsesongen slik at det ikke forekommer gress/ugress i fuger og i kanter. Dette gjelder ikke områder med belegningsstein som fungerer som gressarmering. Linjeføringen på belegg skal til enhver tid fremstår som jevn og som opprinnelig tilsiktet ved planleggingen. Avvik fra dette skal utbedres. uten kantstein skal holdes fri for ugress. 9.6 Skjøtsel av grusede arealer Dette gjelder områder som er dekket av grus og som det foregår gang/ og eller biltrafikk på. Grusen kan være av ulik fraksjon, men skjøtselen skal være den samme. Områdene er merket på kart. Overflaten Vår/ høstrenhold Overflaten på grusarealene skal til enhver tid fremstå plan. Etter store regnskyll etc. skal overflaten utbedres etter behov. Det skal tilføres tilsvarende grusfraksjon der det er hensiktsmessig å etterfylle. Ugress og andre uønskede vekster i grusarealet fjernes ved sprøyting eller med varme. Hver vår/høst skal grushauger etter snømåking fordeles jevnt ut over overflaten og grusarealenes ytterkanter skal strammes opp. Området planeres generelt og forsenkninger og forhøyninger i arealet slettes ut med skrape. Grus som ligger utenfor det som kan defineres som grusplassen skal fjernes/ tilbakeføres til grusarealet og planeres ut. 8