MANUAL FOR SKJØTSEL OG VEDLIKEHOLD I MUNKELIA BRL.

Transkript

1 MANUAL FOR SKJØTSEL OG VEDLIKEHOLD I MUNKELIA BRL.

2 INNLEDNING Utearealetmet må vedlikeholdes ordentlig dersom det skal være et hyggelig sted å oppholde seg. Det er viktig å vite hva som må gjøres, hvordan det skal gjøres og når det skal gjøres. Arbeidet går lettest og gir best resultat hvis det utføres jevnlig. Prøv å unngå «skippertakmetoden». Denne manualen er tenkt som et et bidrag til vaktmester og andre som utfører vedlikehold. Den kan også deles ut til bebere som måtte ønske det. Lykke til!! Vedlikeholdsmanualen er utarbeidet av Miljøutvalget v/ Morten Evensen Manualens er basert på Hagestell av Steven Bradley og Oslo kommune, Bolig- og eiendomsetatens hefte: Vedlikehold av gårdsrom. Illustrasjoner: Ole A.Krogness og Han Veltmann Oslo,

3 SAMMENDRAG VÅR Plen rakes, gjødsles og evt.kalkes. Reparasjonssåing og lufting ved behov. Plantefelt: jorda løsnes, gjødsles og kalkes, kanter stikkes, bark legges ut. Beskjæring av busker og trær ved behov. Faste dekker feies. SOMMER Grasklipping må utføres hele sommeren, mens andre tiltak kanskje gjøres bare en gang i sesongen. Plantefelt lukes og jorda løsnes i overflaten minst en gang i løpet av sommeren, gjerne i forbindelse med gjødsling. Plen gjødsles 2-3 ganger i sesongen, siste gjødsling bør skje før 1. september. Plantefelt gjødsles ved St. Hans og i slutten av august. Plen og plantefelt vannes ved behov. I plantefelt hvor det er installert vanningsanlegg er det ikke nødvendig å vanne manuelt. Urner og krukker må vannes regelmessig. Grus- og sandarealer: Ugras fjernes. Humper og dumper jevnes ut. Ny grus og sand legges ut. Utstyr ettersees og males/beises/oljes ved behov. Sprøyting mot ugras, skadedyr og sykdommer bør i størst mulig grad unngås, kontakt fagfolk / hagesenter for råd. Vårdugnad i gårdsrommet Jorda løsnes HØST Løv rakes vekk og legges i kompost/kjøres vekk Løk settes Benker og bord rengjøres og tas inn VINTER Snømåking: Fortau, inngangspartier og adkomst til søppelkasser holdes framkommelige. Snøhauger må lagres utenfor buskfelt. Gangsoner må strøs. Hus at dere er ansvarlige for fortauet utenfor og langs bygget. Husk å gjødsle i regnvær, eller vann godt om solen skinner.

4 VÅREN Plenene rakes for å fjerne tørt gras og løv. Til dette brukes en jernrive. I buskfeltene løsnes jorda, dvs. de øverste cm. NB: For plantefelt med Rhododendron skal ikke jorda løsnes. Se til at grasplen eller ugras ikke får vokse helt inn til stammen på trær og busker. Dette kan medføre en «struping» og gi redusert vekst. Slikt er spesielt viktig å unngå i de 3-4 første årene etter planting. Staudefelt renskes for dødt plantemateriale før vekstsesongen starter. Faste dekker feies rene for sand og søppel. Gjødsling og kalking Grasplener, buskfelt og trær krever gjødsel og kalk. Riktig gjødsling og kalking er en forutsetning for å få en tett og slitesterk grasplen og friske, frodige busker og trær. Dette er spesielt viktig der vegetasjonen får lite sol. Hvis det slurves med gjødslingen, blir resultatet dårlig vekst og mye ugras og mose i plenen. Kalking og gjødsling skal helst utføres i regnvær. Dersom ikke dette lar seg gjøre må arealene vannes grundig etterpå. Dette er viktig for å unngå sviskader på gras og bladverk. Det bør tas jordprøver med jevne mellomrom, ca. hver 3. år for å kunne vurdere gjødselsbehovet. Kompostert naturgjødsel kan med fordel brukes. Legg f.eks. et ca. 5 cm tykt lag kukompost på alle bed. Det finnes også granulert, se mengdeangivelse på pakningen. Ved bruk av kunstgjødsel kan følgende mengder være en rettesnor: 2,0-3,0 kg fullgjødsel B pr 100 m2 innen 15. mai. 20 kg granulert dolomittkalk pr 100m2 innen 15. mai eller etter 15. oktober. I praktisk bruk vil det si ca. 1 spiseskje pr. tre og ca. en barneskje pr. busk (godt spredt). NB: Vær påpasselig med å ikke kalke for nære røttene på Rhododendron. Grasplen Om vinteren kan snøen lett bli så tettpakket enkelte steder på plenen at det dannes isdekke. Dette kan føre til at graset ikke får luft og dør ut (isbrann). Det er derfor viktig at det er minst mulig tråkk på plenen på vinteren og tidlig vår. Gjennom årets bruk blir plenen komprimert/sammenpakket og det kan være nødvendig å lufte jorden slik at mer oksygen blir tilført. Etter klipping og gjennomraking av plenen stikkes en mengde hull i gresset. Det finnes spesialverktøy for plenlufting, men et greip gjør jobben bra. Stikk greipet ca 10-15cm ned i plenen, dytt det litt frem og tilbake og løft forsiktig opp igjen. Denne prosessen gjentas i rekker med 20cm avstand, gå bakover slik at du ikke tråkker igjen hullene. Så tilføres toppdressing i form av torv, jord og/eller sand som rakes/kostes ned i hullene. Eventuelle skadde partier bør repareres. De øverste 2-4 cm av jorda bearbeides ved hakking, raking og fjerning av gammel grastorv. Legg på 1-2 cm veksttorv eller moldrik jord. Før såing må jorda komprimeres/fottråkkes for å unngå at overflaten blir for løs Det må være god kontakt mellom frø og jord. Etter såing med 1,5 kg frø pr 100 m2 moldes frøet ned med en rive. Den første klippen bør utføres med klipper på høyeste klippehøyde slik at gresset ikke blir skalpert. Dette stimulerer til kraftig vekst og god rotutvikling. Resten av vekstsesongen må plenen klippes regelmessig, men aldri veldig kort, ca 4cm er en god høyde 1 til 2 ganger pr uke.

5 Beskjæring og oppbinding Beskjæring av busker og trær skal helst utføres av fagfolk, men man kan også beskjære selv. Husk da å bruke skarp redskap, og tenk før du skjærer. Det skal være en grunn for hvert eneste snitt man gjør. Det viktigste er å fjerne døde og skadde plantedeler som kan være innfallsport for råtesopper. En forsiktig beskjæring reduserer faren for skader betraktelig. Plasser kuttet i nærheten av en knopp (5mm like over) da sårhelingen skjer mye raskere i nærheten av et slikt vekstpunkt. Se kapittel om skjøtsel for mer detaljer om beskjæring. Oppbinding av nyplantede trær må sjekkes hver vår slik at den ikke blir for stram rundt stammen. Likeledes må det sees til at staurene ikke står for høyt opp i trekrona slik at den blir skadd. Oppbindingen skal først fjernes når treet står støtt alene. Står buskfeltene i fred tråkk og trafikk? Hvis ikke, vurdere å sette opp beskyttelsesgjerde til buskene har etablert seg. Noen steder kan det være nødvendig med et permanent beskyttelsesgjerde for å hindre gjennomgang i buskfeltene. Fuktighet i kjeller For å redusere muligheten for fuktinngang i kjelleren er det viktig å passe på følgende: 1. Fuktsperre Ved rehabiliterte gårder ligger det en fuktsperre av plast langs husveggen i 2 m bredde og cm dypt under plantefelt. Det er viktig at fuktsperren ikke perforeres. VÆR FORSIKTIG MED Å GRAVE DYPT LANGS HUSVEGGENE! 2. Fall fra husveggene For å få overflatevann vekk fra grunnmur/ kjeller skal det være fall ut fra alle husvegger. Setninger i grunnen som forårsaker fall inn mot huset må rettes opp. 3. Overvannskum For å få overflatevannet vekk må overvannskummen være i orden. (Finn ut hvilken kum dette er!) Renholdsverket evt. gårdeier har ansvaret for å rense opp i den minst en gang i året. Gi beskjed til dem hvis kummen er full av sand.

6 SOMMER Sommerarbeidene er naturlig nok de mest arbeidskrevende og de viktigste. Grasklipping Plenene bør klippes jevnlig hele vekstsesongen, omtrent en gang i uka. I perioder med varmt og fuktig vær blir veksten ekstra sterk, og da bør det klippes oftere. Maks. lengde før klipping: 7-8 cm Min. lengde etter klipping: 3,5 cm Klippehøyden kan reguleres på de fleste grasklippere. Klippes plenen for kort kan en stor del av grasplenen tørke ut eller dø. Dette skyldes at slitestyrken minsker og rotutviklingen blir dårligere. Hauger med avklippet gras må fjernes straks for å unngå sviskader på plenen. 7-8cm før 3-5cm etter Plenen bør ikke klippes for kort, det reduserer slitestyrken veldig. Vann sjemden og mye, ikke lite og ofte Overdreven gjødsling skader plantene Gjødsling og vanning Busker og trær overgjødsles rundt St. Hans med 3,5 kg fullgjødsel B pr. 100 m2 plantefelt, samt i slutten av august med ca 3 kg kalksalpeter pr. 100 m2 NB: Rhododendron gjødses med formuldet kugjødsel, og skal ikke tilføres kalk i noen form. Plener gjødsles med tilsammen 2-4 kg kalksalpeter pr 100 m2 fordelt på 2-3 ganger i vekstsesongen. Det er viktig å gjødsle flere ganger for å få en jevn vekst, og for å minske sjansene for sviskader. Høstgjødsling av plen gir bedre overvintringsevne for graset. Siste gjødsling bør skje før 1. september! Ved denne gjødslingen bør det brukes nitrogenfattig fullgjødsel. Det er viktig å følge gjødselanvisningen nøye. Overdreven gjødsling skader plantene og næringssalter skylles etterhvert bort med regnvannet. Dette fører i sin tur til økt forurensning i våre sjøer og vassdrag. Vanning utføres i lengre tørkeperioder når vegetasjonen viser tørkesymptomer (misfarging og visning). Det er bedre å gi skikkelig rotbløyte sjelden enn å skvette på litt vann av og til. Vannet bør trenge cm ned i jorda. (Husk å vanne sanden i sandkassene samtidig!) Hvis man skvetter litt vann på overflaten ofte, vil det føre til at røttene ikke trenger dypt nok ned. Et grunt rotsystem er mer utsatt for tørkeproblemer.

7 Luking og ugrasbekjempelse Buskfeltene bør lukes og jorda løsnes i overflaten (ca dybde 5 cm) minst en gang i løpet av sommeren hvert år. Dette er viktig for å få bort ugras som tar næring og vann fra buskene. Ved angrep av skadedyr på busker og trær, kan man forsøke med å sprøyte på ren grønnsåpe blandet i 4-5 deler vann. Bruk av planteekstrakter kan både fjerne skadedyr og soppangrep og i tillegg virke styrkende på plantene. F.eks. uttrekk av brennesle: 1 del brennesle pr 10 l vann. Som sprøytemiddel må det brukes innen 3 dager. Uttrekk av kjerringrokk (åkersnelle) kokt i 30 min. og tynnet ut 10 ganger er også en mulighet. Plantevernmidler bør brukes av fagfolk i samarbeid med ansvarlig beboerrepresentant. Hvis ugrasproblemet/sykdomsangrepet ikke er stort bør sprøyting unngås. Et alternativ til sprøyting er rotstikking av større ugras. Buskfeltene bør lukes minst en gang i løpet av sommeren. Tildekking holder katter og hunder borte Lekeutstyr etterses hvert år. treverk beises/males etter behov Grus- og sandarealer Grusarealer er mer eller mindre vedlikeholdsfrie. Eventuelt ugress kan fjernes ved hjelp av luking eller ugressmiddel. Grusen har en tendens til å forsvinne litt etter litt med snømåking etc., så den må erstettes med noen års mellomrom. Arealer med fallsand eller grus i forbindelse med lekearealer må vedlikeholdes og erstattes slik at det alltid er riktig mengde etter forskriftene. Sandkassene bør fylles med ny ren sand regelmessig. Katter og hunder gjør av og til sitt fornødne i kassen, og den gamle sanden bør derfor fjernes. For å unngå at katter og hunder kommer til burde sandkassen ha lokk. Dette kan være et trelokk, presenning, en ramme med hønsenetting etc. Reparasjon og stell av lekeutstyr Lekeutstyr må ettersees regelmessig. Det må sjekkes at skruer ikke er løse, og at det ikke er spiker, skarpe kanter el. lign. som barna kan skade seg på. Om nødvendig bør treverket beises/males.

8 HØST Løv fra trær og busker må rakes vekk fra plenene. Løvet kan brukes til å dekke mot ugras i plantefeltene (i stedet for bark) eller legges i komposthaug. Kompost Plengras, løv og andre planterester fra hagen kan legges i komposthaug (potetskall og kålblader eller annet kjøkkenavfall bør ikke legges der da det kan spre plantesykdommer). Kvister kan la seg kompostere hvis de er kuttet opp i småbiter. Mikroorganismer vil omdanne løv og plengras til velluktende mold hvis det er passe fuktig og ikke for vått og tett i komposten. Det bør være dren under hvis underlaget er tett, f. eks cm sand. Uttørking kan hindres ved tildekking med jord eller plastfolie. For å få luft inn i haugen bør den spavendes et par ganger om sommeren. Ferdig kompostert hageavfall brukes til jordforbedring/gjødsling i plantefeltene. Dekking av planter I fellesområdene skal det stort sett være planter som er herdige, slik at man slipper å dekke dem til. Noen vintergrønne busker er imidlertid ømtålige og bør dekkes med sekkestrie mot sterk vårsol. Setting av løk - vårflor Forberedelse av vårens flor av tulipaner, krokus etc. skjer om høsten. De fleste løker skal legges i jorda i september. Plantedybden varierer fra art til art, se instruksjon på pakken. Krokus, Vinterblomst, Snøklokke, Marsklosterklokke, Perleblomst og Blåstjerne blomstrer tidlig på våren. Løk, Alstroemeria, Kjempelilje, Tidløs, Værhane, Høstkrokus, Stupcyklamen, Gladiol, Høstklosterklokke og liljer er eksempler på sommer og høstblomstrende løkvekster. Gress, løv og andre planterester kan legges i komposthaug. Ferdigkompostert hageavfall brukes til jordforbedring/gjødsling i plantefeltene. VINTER Setting av løk skjer om høsten Borettslagene plikter å holde fortauene og inngangspartiene ved husene sine framkommelige. Det samme gjelder veiene fram til søppelkassene. Disse må måkes og strøs for at renholdsverket skal komme fram for å tømme. I snørike vintre, unngå å skuffe snø over buskfelt. Lagre hellere snøen over staudefelt eller grusfelt, lag for eksempel skli-bakker for barna! Vær påpasselig med hva som brukes til å strø med, enkelte belegg, bl.a. betong og tegl tåler ikke salt og må derfor strøes med for eks Urea.

9 SKJØTSEL OG VEDLIKEHOLD Dette kapittel tar for seg de forskjellige skjøtselsmetoder som skal anvendes på planter og utstyr. Årlig vedlikehold i form av beskjæring og fjerning av døde blomsterknopper av busker og trær er nødvendig for at de skal holde seg friske og pene. Beskjæring omfatter blant annet forming av unge planter for å bygge opp en kraftig og velbalansert grensetting, vedlikeholdsskjæring av utvokste busker og trær for å holde ønsket form og størrelse, og å bevare den frisk og med god blomstring og foryngelsesskjæring av eldre trær og busker for å gjenoppbygge gamle eller vanskjøttede trær og busker. Det første skrittet i alle former for beskjæring er å fjerne syk,skadet, døende og død ved. Deretter fjerness alle tynne, svake skudd, så bestemmes hvilke skudd som trenger å skjæres tilbake eller fjernes helt. Trær De aller fleste trær skal ha en gjennomgående stamme. For å oppnå dette er det ofte behov for å fjerne konkurrerende greiner. Fjerning av hovedgreiner bør skje når treet er lite, for bedre sårgroing. Ved beskjæring skal en i tillegg legge vekt på å utvikle kraftige greiner med god greinvinkel. Greiner med spiss vinkel mot stammen har lett for å brekke av når de blir store og tunge. Dette skyldes en sone av innvokst bark mellom stamme og grein. Hos eldre trær som trenger foryngelses-beskjæring bør arbeidet utføres av - eller i samarbeid med - fagperson. Riktig beskjæring av trær. Frukttrær For frukttrær gjelder spesiell beskjæring når det er snakk om fruktdyrking i stor skala. Der er det om å gjøre at treet kan høstes rasjonelt, ved at treet holdes lavt, etc. I et borettslag er trærne ment like mye som prydtrær med frukt. Disse beskjæres mere generelt som andre løvtrær. For frukten sin del er det viktig at treet ikke blir for tett, slik at det kommer lys til. Fjern greiner som peker rett oppover og innover i treet. Se illustrasjon. Beskjæring er viktig de første årene. Alle trær bør sees over årlig, med hensyn til døde greiner etc., men etter noen år beskjæres trærne kun hvert år eller etter behov. Prydbusker Skadde greiner fjernes helt eller kortes inn. Tette og uryddige busker bær tynnes. Busker som har blitt for glisne nederst blir tettere hvis greinene kortes inn. RIKTIG: Prydbusker må tynnes med få snitt, så nær bakken som mulig. I tillegg kan tette partier tynnes ved at en korter inn noen greiner. FEIL: Hvis man kutter inn alle greiner like langt, blir busken altfor tett i ytterkant, og glissen og gammel i lengder ned.

10 FORYNGELSESBESKJÆRING: Foryngelsesbeskjæring 1: Hele buskfelt skjæres ned til ca 10 cm over bakkenivå. Det er viktig å fordele beskjæringen slik at plantefelt som ligger i nærheten av hverandre ikke beskjæres samme året Foryngelsesbeskjæring 2: 1/3-1/2parten av buskfeltet tynnes vekk. Dvs. at man skjærer hele greiner ned til 10 cm over bakken, og fordeler dette på 2-3 år. Dette gjør at buskfeltet alltid vil fremstå som et volum. Foryngelsesbeskjæring 3: Skjær vekk gamle greiner som har blitt for lange og strantete, ellers ingen tynning. Foryngelsesbeskjæring BESKJÆRINGSTDSPUNKT: Vårblomstrende busker bør beskjæres etter at de har blomstret av slik at vi ikke skjærer bort blomsterknoppene som er dannet året før. Høstblomstrende busker danner blomsterknopper samme år, og bør beskjæres på ettervinteren (før løvsprett). De bør tynnes for å sikre god blomstring, kutt de eldste skuddene nesten helt ned til bakken og ta vekk svake og ekstra lange skudd som ødelegger balansen i busken. Busker som beskjæres etter blomstring er: Søtmispel, Stjernetopp, Gullbusk, Soleiebusk, Fagerbusk, Skjærsmin, Grefsheimspirea, Kranstopp, Klokkebusk. Selv om de fleste busker bør beskjæres like etter blomstring eller mens de er i hvile (ettervinteren/tidlig vår), er det noen arter som ikke tåler dette da de blør fra sårene når sevjen stiger. Dette gjelder for Kirsebær, Japanlønn, Viftelønn, Kattebusk, Bjørk og Stjernemagnolia som bør beskjæres midt på sommeren. (Busker som ikke bør beskjæres på sommeren er: Surbær, Berberis, Mispel, Tindved, Kristtorn, Ildtorn, Rynkerose og Snøbær). Ved å beskjære busker kraftig oppmuntres ny vekst fra basis. Dette er nødvendig tiltak for å få ny vekst hos gamle og vanskjøttede busker og busker med dårlig fasong. Denne type beskjæring bær gjøres på ettervinteren selvom blomstringen det året da blir borte. Høstberberis, vanlig Hassel, Rosespirea og vanlig Syrin tåler hard beskjæring, andre busker som for eksempel Ildkvede, Stjernetopp, Fagerbusk, Ildtorn og Skjærsmin bør få en beskjæring fordelt på to år. Bærbusker Frukt og bærbusker bør beskjæres tidlig på våren ved å skjære tilbake noe av siste års vekst. Dette stimulerer dannelsen av blomsterbærende skudd for den nye sesongen. Rips får bær på greiner som er 2-5 år gamle. Skjær først de eldste greinene ned til bakken (gamle greiner har mørkere bark enn unge). Fjern deretter svake skudd og greiner som henger ned. Busken må tynnes godt for å gi størst mulig avling. Beskjæringstid: Høsten, etter at bærene er plukket.

11 Roser Gjenblomstrende klatreroser og markdekkende roser blomstrer på årsskudd. Skadde og døde greiner skjæres inn til frisk ved. Gamle uryddige klatreroser og markdekkende roser kan forynges ved å skjære noen gamle greiner helt ned til 5-10 cm over bakkenivå. Det er viktig å sette igjen en del unge friske greiner. Pass på at nye knopper ikke blir skadet når avskårne greiner skal trekkes ut av en busk. Visne blomster fjernes etterhvert. Klatreroser må alltid bindes opp til espalier el. lign. for å bli pene. Oppbindingen skjer årlig, samtidig som en kontrollerer at gammel oppbinding ikke er for stram. Markdekkende roser skal etterhvert vokse i hverandre og dekke marka godt. Klipte hekker av busker med flere greiner fra basis Det er viktig å forme klipte hekker helt fra det første året for å få ønsket høyde og fasong. Både toppskudd og sideskudd må beskjæres. Under oppbyggingsfasen klippes de i pyramideform, for så å få ønsket form og høyde etter hvert. Se illustrasjon, a. Første året, b. Andre året., c. Tredje året, d. Fjerde året og seinere år Hekken må skjæres slik at sidene skrår svakt innover nedenfra og opp. Det er viktig for at knopper på de nederste greinene skal få nok lys til å kunne bryte. Klipte hekker beskjæres ved St. Hans tid og/eller tidlig høst. Om det er behov for flere beskjæringer pr. sommer er avhengig av vekstkraften til plantene. Klatreplanter Omfatter mange forskjellige arter som trenger forskjellige beskjæringsmåter. Generelt: Tynning om våren hvis planten er for tett. Innkorting og redusering om den er blitt for omfangsrik. Stauder Stauder er flerårige planter som visner ned hver høst og kommer igjen våren etter. Staudenes levetid varierer. Noen stauder dør eller blir sterkt satt tilbake etter noen få år, mens andre lever en mannsalder og vel så det. Alle stauder skal renskes for dødt plantemateriale før vekstsesongen starter om våren. Eventuell deling av stauder skjer om våren for de høstblomstrende og om høsten for de vårblomstrende artene. Løk og knollvekster Disse plantene må få stå og visne ned før bladene fjernes. Dette for at næringen skal gå tilbake til løken/knollen for neste års blomstring. Pass på at jorda ikke er for tørr under blomstringen. De formerer seg selv ved å sette sideløk, noen frør seg i tillegg. For arter som står i gressplen må en vente med klipping om våren inntil bladene har visnet (gjelder spesielt småvokste arter som Chionodoxa, Scilla og Crocus). Løkene kan deles etter blomstring og nedvisning av bladene når det blir for tette plantinger.

12 UTSTYR/MØBLER Generelt bør utstyr og møbler ses igjennom en gang i året for feil og mangler. Alle møbler i tre har behov for en overflatebehandling hvis de skal motstå det norske sommerværet og holde seg flotte i mer enn ett år. Husk å ta inn benker og bord før vinteren! Overflatebehandling: Teak og hardwood Utemøbler i hardtre blir grå og værslitte om de ikke blir behandlet. Teak har fra naturens side et stort innhold av olje som beskytter mot råte og sopp - men ikke mot solens blekende virkning og regnets utvasking av treets fargestoffer. Påfør terrassemøbelolje til treverket er mettet og fjern overskuddsolje med en lofri fille. (Obs: oljefiller er selvantennelige så de må enten legges i vann eller brennes). For at møblene skal holde seg pene bør behandlingen gjentas i løpet av sommeren. Møblene bør rengjøres godt og oljes hver høst før de settes inn for vinteren. Sibirsk Lerk Sibirsk lerk er i utgangspunktet selvimpregnerende og trenger ikke overflatebehandling. Treverket får etter hvert en lys, sølvgrå farge, men dersom man vil beholde den opprinnelige gyldenbrune fargen, kan man bruke BIO*SAFE Lerkeolje. Oljen beskytter mot sopp, alger og mosedannelse og gjør treverket vannavvisende i opptil 4-6 år. NB! Treverk av lerk skal IKKE males, men kan oljebeises. Impregnerte møbler og konstruksjoner. Impregnert treverk bør behandles med uteolje beregnet på impregnert treverk når de er helt nye. Ved senere behandlinger må treverket renses skikkelig før de oljes på nytt, bruk et spesialrensemiddel beregnet på hus og fasader samt en sopp og algedreper. Impregnert tre kan behandles med pigmentert olje eller oljedekkbeis i en farge om man ønsker en farge. Malte tremøbler Malte tremøbler rengjøres med såpe og vann. Om malingen sprekker/flasser må de males på nytt. Før du maler må all gammel maling fjernes (pusses eller slipes) og møblene avfettes, bruk for eks Kraftvask. Skyll med vannslangen og la møblene tørke godt, gjerne i to dager. Møblene må grunnes med en grunning beregnet på utvendig tre og mal deretter to strøk med oljemaling. Lasurbehandlet: Overflatebahandling av mindre mekaniske skader, men med et ellers intakt fargelag behandles med transparent lasursystem. Overflatebehandling av store mekaniske skader og hvor fargener ødelagt behandles med dekkende lasursystem. Plastmøbler Plastmøbler blir grå og matte av å stå ute i sol, vind og regn. Nye plastmøbler kan med fordel behandles med plastvoks, da holder de seg pene lenger. Gamle plastmøbler rengjøres med plastrensemiddel og stålull nr Metall Hvis du skal male møbler av metall må de rengjøres grundig. Skitt, rust og gammel maling må fjernes for at ny maling skal sitte godt. En grunningsmaling for metall beskytter mot rustangrep, deretter males to strøk med alkydmaling for metall. Aluminiumsmøbler kan sprayes med en emaljelakk.