Flyktningkompetent barnehage og skole - mangfold og inkludering, noen psykososiale utfordringer Stavanger oktober 2017 Kirsti Tveitereid Læringsmiljøsenteret.no
Kveldens program Arbeidsinnvandrernes barn hvem er de? Begrepene som brukes Kulturkompetanse Barnehagen og skolen i møte med flyktninger Akkulturasjon Traumer og PTSD Tilhørighet Identitet
Det er mandag morgen en dag i november. Skolens personale blir møtt av Kuba på 7 år og hans far ved inngangsdøra. Far har fått en toårig jobbkontrakt i Norge og familien har flyttet med. Kuba skal brått bli elev i norsk skole, foreløpig for to år, og verken gutten, foreldrene eller skolen er forberedt.
Hva kalles grupper av befolkningen i møtene med barnehage og skole når de ikke kalles norske? Nyankomne familier/barn/elever Andrespråkelever/minoritetsspråklige elever /morsmålselever Barn og unge med fluktbakgrunn Flerkulturelle Fremmedkulturelle Krysskulturelle Innvandrerelever Arbeidsinnvandrere Mangfold Etnisk minoritet Papirløse asylsøkeres barn «Våre nye landsmenn» Muslimske barn/elever
Gruppebenevnelser Flyktninger - overføringsflyktninger og asylsøkere som får innvilget asyl i Norge etter utlendingsloven Overføringsflyktning/kvoteflyktning - personer som kommer til Norge gjennom et organisert tiltak, vanligvis i samarbeid med FN s høykommisær for flyktninger, eller gjennom EU/EØS avtale Nyankomne Nyankomne elever utgjør en svært uensartet gruppe; morsmålsbakgrunn og språkbakgrunn, skolebakgrunn og familiesituasjon varierer. Asylsøkere de som søker om å få innvilget asyl etter Utlendingsloven (politisk grunnlag eller humanitært grunnlag -> arbeids- og oppholdstillatelse) Enslige mindreårige asylsøkere, 18år Personer med innvandrerbakgrunn - fellesbetegnelse for personer med utenlandsk bakgrunn, uansett opprinnelig årsak til innvandring.
Tall fra UDI i sept. 2017 viser at 1108 av de enslige mindreårige asylsøkerne fra Afghanistan som kom til Norge i 2015 nå er registrert med ukjent adresse. De har forlatt mottakene og flyktet videre -
Hva vil det si å være norsk? Stadig diskuteres det hva det vil si å være norsk. Diskusjonen er viktig for mange, og uenigheten kan av og til være stor. Refleksjonsøvelse som diskuterer ulike forståelser av norsk identitet: I klassen/på foreldremøtet /her: sammen to og to. Et ark til hvert par. Organisasjonen Dembra (2010) Mot utenforskap og hat i skolen. Forebygger fremmedfrykt
«det er litt frustrerende, for kurset har rett og slett gjort alt mer komplisert. Vi kommer fra en hektisk arbeidshverdag og ønsker å lære noe verktøy vi kan bruke i arbeidet, men det vi sitter igjen med er at dette området er ennå mer komplekst enn vi allerede trodde.» (Thorshaug m.fl. 2010:139) FRA: Thorshaug, K., Svendsen,S. og Berg,B. (2010). Barnevern i et minoritetsperspektiv. Evaluering av videreutdanningstilbud tilknyttet flerkulturelt barnevern. Trondheim, NTNU, Samfunnsforskning.
Kulturkompetanse i barnehage og skole tre spørsmål Trenger vi begrepet kulturkompetanse, eller skygger det rett og slett for andre sider av livet som er vel så viktige for skole og barnehage? Det er like viktig å se på seg selv som på «de andre» Opprettholder vi stereotypier?
Flyktningkompetent skole og barnehage Skolen spiller en sentral rolle i i flyktningelevenes tilpasning til det norske samfunnet sier forsker Lutine de Wal Pastoor (NKVTS) Hva er det viktigste lærer og barnehage og skole kan gjøre: Skape trygge rammer og vise interesse.
Sentrale faktorer hos den enkelte nyankomne Språk Alder Kjønn Utdanning Motivasjon og forventninger (grad av frivillighet) Akkulturasjonsstrategier som er i bruk Tid Årsak til migrasjon (flyktninger -> traumer) Kultur Holdninger
Akkulturasjon Berry(1997) Den prosessen av forandring som oppstår når en kommer i kontakt med en annen kulturell gruppe Enkulturasjon + resosialisering Har å gjøre med tilhørighet og identitet: Språk- Atferd - Tro/religion - Verdier Mestring og tilpasning Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole. Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høyskoleforlaget
Akkulturasjon Berrys teori (1997) Les mer: Fandrem, H. (2011) Mangfold og mestring i barnehage og skole: Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kr.sand, Høyskoleforlaget
U-kurven Honeymoon alt er fantastisk, fascinasjon og iver etter å utforske det nye på skolen eller i barnehagen Dissillusionment barnet /ungdommen oppdager forskjeller mellom hjemland og nytt land, savner det kjente, blir kritisk og kjenner kanskje på vegring mot å gå på skolen. Rock bottom barnet/ungdommen når bunnen. Kan i verste fall føre til marginalisering, frafall, her er det spesielt viktig at lærer anerkjenner elevens /barnets følelser Humour phase mer realisme, barnet/ungdommen begynner å se humor og muligheter i forskjeller, heller enn å kritisere dem, eleven opplever bedring; rekonvalesensfase der vennskap kan bli varige Home-phase barnet/ungdommen får et mer realistisk syn på virkeligheten, redusert stressnivå, føler tilfredshet, føler seg inkludert
Kultur får skylda for mye, eller?
Hva er traumer? overveldende, ukontrollerbare hendelser som innebærer en ekstraordinær psykisk påkjenning ( ) medfører ofte at barnet føler seg hjelpeløst og sårbart (Dyregrov, 1998 s. 11-12) De forferdelige og enorme følelsene knyttet til de vonde minnene har ikke blitt bearbeidet og har ikke fått tid nok på seg til å falle på plass som en hendelse som hører fortiden til Dersom traumeopplevelsene varer over tid kan barna utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Ulike typer traumer Flyktninger har større mentale helseproblemer sammenlignet med andre innvandrere i Norge og--- Traumer kan påføres både før, under og etter flukten Men vi vet at---- 14 000 mennesker flyktet fra Bosnia-Hercegovina til Norge under Balkan-krigen på 90-tallet, og de fleste kom som hele familier. Flyktningene er blitt boende spredt over hele landet, og har i liten grad reist hjem etter at freden kom. 35 prosent av bosnierne i Norge har høyere utdanning, mot 32 prosent i den norske befolkningen generelt. Svært mange bosniere er også i jobb
Bosniske barn - Balkankrigen 1992-73,9% noen ganger/ofte var plaget av mentale bilder 61,5% noen ganger/ofte plaget av lyder 27,7% av luktfornemmelser som var like det barna henholdsvis så, hørte eller luktet under krigshendelser i hjemlandet Et klart flertall opplevde også etter-reaksjoner i form av ubehagelige drømmer eller påtrengende tanker. Majoriteten av barna forsøkte i tillegg å unngå å tenke på, å snakke om og bli minnet om det de opplevde i krigen, likeså å unngå personer, aktiviteter og situasjoner som minnet om krigen Så mange som 69,2% av barna i denne undersøkelsen rapporterer at de føler at mennesker ikke forstår hvordan de virkelig føler. (Netland,1997)
Hvordan se symptomer på PTSD? Konsentrasjonsproblemer Lite utholdende i forhold til skolearbeidet Problemer med å sitte i ro Sensitive for høye lyder, høynet fokus med alt som forbindes med fare Unngåelse - av situasjoner eller mennesker eller steder som kan utløse angsten Redsel Blir lett skremt av lyder Blir fort nervøse Liker ikke prøver, liker ikke leker som går ut på å konkurrere
Den voksne i barnehagen og skolen skal ikke gå inn som terapeut! Men det kan være avgjørende for et barns liv at voksne i barnehage og skole kjenner til symptomer på PTSD Bidra indirekte gjennom å ha henvisningskompetanse til hjelp videre Bidra direkte gjennom å gi trygge rammer, god støtte slik at barnet /eleven kan sette ord på alt som har lagret seg av følelsesladete situasjonsminner
«Myke metoder»
Noen prinsipper : I møte med barn og unge som kan ha traumer må lærere og barnehagelærere: Alltid starte myke metoder sammen med en annen, ikke starte arbeidet alene Arbeidet skal gjøres systematisk over tid Søk veiledning hos fagpersoner med erfaring Husk at kontrollen alltid ligger hos barnet..
Tilhørighet Opplevelsen av å ha et visst antall vedvarende, positive og betydningsfulle relasjoner til andre mennesker. Tilhørighet til andre mennesker er et grunnleggende, menneskelig behov på lik linje med andre grunnbehov, som eksempelvis mat og drikke eller tak over hodet (trygghet) Det er avgjørende for selvoppfatning
Hva sier eleven om å høre til i en klasse? Å bli respektert for den du er Erfare at det du sier betyr noe for de andre i klassen Ha noen rundt deg som forstår deg At jeg kan være meg selv Trygghet ha klassevenner som vil meg vel At noen bryr seg om dine tanker og meninger
Nyankomne og deltakerbaner (Solbue 2013) En systematisering av observasjoner i klassen eller gruppen for å identifisere i hvilken grad og på hvilken måte elevene deltar I fellesskapet: Perifer deltakelse (har ikke oppnådd fullt medlemskap) Langsgående deltakelse (på vei til fullt medlemskap Insider deltakerbane (har definisjonsmakt i fellesskapet og er et fullverdig medlem)
Søken etter tilhørighet Ungdom uten innvandrerbakgrunn har mindre sosial omgang med ungdom med innvandrerbakgrunn enn befolkningssammensetningen i bydelen de bor tilsier (Oslo) Omtrent halvparten av ungdom med innvandrerbakgrunn oppgir at vennene deres oftere har utenlandsk enn norsk bakgrunn. I bydeler med lav innvandrerandel omgås ungdom med innvandrerbakgrunn langt oftere ungdom med norskfødte foreldre. Ungdom med innvandrerbakgrunn opplever overgangen til videregående som vanskeligere enn ungdom uten innvandrerbakgrunn
Skolen som uenighetsfellesskap Demokrati er ikke bare enighet og harmoni, det kan også romme kamp om godene, interessemotsetninger og kompromisser. Uenighetsfellesskap - en følelse av fellesskap og tilhørighet til en gruppe som faktisk rommer stor uenighet. Iversen, Lars L (2016) Uenighetsfellesskapet
Noen utfordringer med å skulle like å bo i Norge
Noen utfordringer med å skulle like å bo i Norge Å få venner som forstår Ulike lojaliteter Uvitenhet om norsk kultur som alle andre kjenner Fordommer Rotløshet og rastløshet Kan se på andre som overfladiske Språk og eget morsmål Skjult annerledeshet Synlig annerledeshet Mikroaggresjon hverdagsrasisme (fra Voksne for Barn 2016)
Teori om tilhørighet Behov for tilhørighet et gjennomgående driv for å danne og opprettholde et minimum av varige, positive og betydelige interpersonlige relasjoner mellom elever (Baumeister and Leary 1995) Culture responsive teaching (CRT) en pedagogikk som forstår betydningen av å inkludere elevenes kulturelle referanser i alle deler av- og typer undervisning (Ladson-Billings 1994)
Å være bevisst egne holdninger Tidlig informasjon øker toleransen i klassen eller i barnehagegruppa Tema på foreldremøte. Et generelt foredrag av en fagkunnskap på feltet om anderledeshet. Hensikt: Økt toleranse og fokus på hva foreldre kan gjøre
Identiteten vår er alltid multidimensjonal Etnisk forbundet med forestillingen om etnisk opprinnelse (historie, geografi, religion og ofte språk) Nasjonal knyttet til statsborgerskap Sosial framstår i en bestemt sosial sammenheng (rollen i familien, yrket, kjønn m.m) Personlig knyttes til individuelle erfaringer. De kollektive identitetskategoriene blir gitt individuelle uttrykk
Identitetsutvikling Identitetsutfordringer kan være større for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn. Krysspress mellom å ivareta familiens etniske holdninger og verdier på den ene siden og venner og det norske samfunnets verdier på den andre
Identitetsbasert mobbing Mobbing som er relatert til dimensjoner ved ens identitet (rase, etnisitet, religion, kjønn, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne) Definisjon: Når mobbingen har sammenheng med gruppebaserte fordommer og barrierer -> reflekterer en negativ holdning mot en gruppe som antas å ha visse karakteristika Innvandrerungdommer mobber mer enn etnisk norske gjør (Fandrem m fl., 2009; 2010) Forekommer oftere digitalt enn ansikt-til-ansikt (58% vs. 46%) (Flygare og Johnson, 2013)
Er ikke det å arbeide med forskjeller i barnehage og skole nettopp det som kjennetegner profesjonen din som lærer og pedagog?
SPØRSMÅL TIL SLUTT: Et inkluderende språk har vi det? Bruker vi ikke-ekskluderende måter å stille spørsmål på? Har vi snakket om hva respektfulle møter innebærer? Arbeides det med holdninger i det voksne miljøet? Er svaret blant kollegaene i barnehagen og i skolen JA - da jobber dere i flyktningkompetente barnehager og i flyktningkompetente skoler
Bakgrunn - Litteratur Baumeiseter og Leary (1995): The Need to Belong: Desire for Interpersonal Attachments as a Fundamental Human Motivation. Psychological Bulletin, Vo,117, No.3, 497 529 Berry, J.W. (1997): «Immigration, acculturation and adaption.» I: Applied Pscyhology: An international Review, 46, 5-34. Fandrem, Hildegunn (2011): Mangfold og mestring i barnehage og skole. Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Høyskoleforlaget Moldrheim, Solveig (2014). Kløkt og fordom. Om holdningsendring i klasserommet Iversen, Lars Laird (2014). Uenighetsfellesskap. Blikk på demokratisk samhandling. Oslo: Universitetsforlaget
www.læringsmiljøsenteret.no Laringsmiljosenteret @laringsmiljo læringsmiljøsenteret.no/blogg