GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Formannskap - Næringssaker Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 17.11.2017 Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: 77 71 92 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, 10.11.2017 Svein O. Leiros Ordfører Ann Karin Pedersen sekretær e.f. 1
Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 40/17 Delegerte saker Formannskap næring oktober - november 2017 PS 41/17 Søknad om fradeling av tomt til eksisterende bygninger på eiendommen gnr. 22 bnr. 5. 2017/6 2017/402 2
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/6-12 Arkiv: 033 Saksbehandler: Ann Karin Pedersen Dato: 07.11.2017 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 40/17 Formannskap - Næringssaker 17.11.2017 Delegerte saker Formannskap næring oktober - november 2017 Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Delegert vedtak tas til orientering. Saksopplysninger: FSNÆR-DEL 44/17 DS 03.10.2017 Søknad om godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen GBnr 20/65 7493/2017 Kåre Å. Pedersen Vedtak: Det gis godkjenning til nydyrking av ca. 13 dekar areal eiendommen gnr. 20 bnr. 65 i Kåfjord kommune jfr. 4 forskrift om nydyrking, forankret i jordlovens 11 drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsveger. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte tiltak ikke har negative virkninger for natur- og landskapsverdiene, og at nydyrkingen vil være med på å styrke driftsgrunnlaget på eiendommen. Tiltakshaver (eller de som utfører arbeidet) har meldeplikt etter kulturlovens 8, 2.ledd, å melde fra til kulturmyndighetene dersom det oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet under dyrkingsarbeidet. Er nydyrking ikke iverksatt innen tre år etter at godkjenning er gitt, faller tillatelsen bort. 3
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/402-2 Arkiv: 22/5 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: 02.11.2017 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 41/17 Formannskap - Næringssaker 17.11.2017 Søknad om fradeling av tomt til eksisterende bygninger på eiendommen gnr. 22 bnr. 5. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1, 9 og 12 Plan- og bygningslovens kap. 19 Rådmannens innstilling: I medhold av Jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling av tomt på ca 3 da til eksisterende bygninger på eiendommen gnr. 22 bnr.5. Tillatelsen begrunnes med at fradelingen er forsvarlig ut i fra eiendommens ressursgrunnlag. Videre begrunnes vedtaket med at omsøkte areal er brattlendt, leirholdig og har ingen verdi for landbruket. Det gis også tillatelse til omdisponering av ca. 1,4 daa dyrka mark til fritidsformål jfr. 9 i Jordloven. Tillatelse til omdisponering begrunnes med at det aktuelle arealet allerede er tatt til bruk til bygningsformål. I medhold av kommuneplanens arealdel gis det dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Dispensasjonsvedtaket begrunnes med at omsøkte fradeling omfatter tomt til eksisterende bygninger og ikke berører andre interesser. Videre begrunnes vedtaket med at omsøkte areal består av areal som ikke har noen verdi for landbruket eller kan utnyttes til øvrig formål. Saksopplysninger: Geir Tommy Pedersen har den 17.01.17søkt om deling av eiendommen gnr. 22 bnr. 5. Formålet med fradelingen er å skaffe til veie tomt til to eksisterende bygninger på eiendommen. I matrikkelen er aktuelle bygninger karakterisert som henholdsvis enebolig og hus for dyr/landbr.lager/silo. Det søkes fradelt er areal på ca. 3 dekar. Søknaden er vedlagt følgende skriv i fra søker: Undertegnede, Geir Tommy Pedersen, søker om å få fradelt tomt til Rita Lindvall. Undertegnede vil med dette å søke om fradeling av areal på ca.2,9 dekar stort (Se vedlagte skisse) av følgende årsaker: 1. Fradeling av arealet vil ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket 4
i området(jordloven 12, 3. ledd).arealet ovenfor bygningene er brattlendt og bakken består av leirholdig jord, dette vil enkelt kunne observeres ved ei befaring. Det samiske navnet på bakken Làiradearbmi (Norsk: Leirbakken) 2. Ei deling får ingen driftsmessige konsekvenser da dette arealet ikke er beregnet inn i min drift. 3. Fradeling kan gi min søster og hennes familie, som har sterk tilknytning til området, sikkerhet nok til å ønske å bosette seg der på sikt, noe som delvis vil oppfylle jordlovens 12 4. ledd. 4. Nødvendig vedlikehold for å bevare kulturlandskapet er ønsket av alle parter. 5. I rundskriv Omdisponering og deling Lov om jord 12. mai 1995 nr. 23 9 og 12, kapittel 7 Deling(s. 13) står følgende: «Hensikten med endringene er å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Utgangspunktet for bestemmelsen om deling skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om». I dette tilfellet kan jeg ikke se at fradelingen er i konflikt med intensjonen i loven. Undertegnede ser ikke at deling i foreslåtte størrelsesorden og i beskrevet område, går ut over mine interesser i landbruket nå eller framover, og ber Kåfjord kommune om velvillig behandling av søknaden. Se for øvrig brev fra Rita Lindvall og Ole-Bjørn Fossbakk Søknaden er også vedlagt følgende notat fra erververne av tomta, Ole-Bjørn Fossbakk og Rita Lindvall: Vi kjøpte eiendommen 22/5 sammen med Geir Tommy Pedersen i 2010 med tanke på å sikre tilleggsjord til 22/7 og fritidsbolig/eiendom til undertegnede. Det er nå aktuelt å gå til deling av eiendommen mellom oss. I følge tidligere e-post-korrespondanse med kommunen, er vi innforstått med kommunens og landbruksmyndighetenes politikk når det gjelder behov for vern av beite-, jordbruks- og skogbruksareal og derav målsettingen om å begrense størrelsen på tomteareal til fritidsboliger. Men vi ønsker likevel å søke om fradeling av ei tomt på ca. 2,9 Da, opp til utmarksgjerdet av følgende årsaker: Vi har tidligere bodd i Kåfjord kommune. Vi trivdes der og vurderer på sikt å etablere oss der permanent. Vi ønsker derfor i første omgang å etablere en fritidsbolig med tilstrekkelig standard som enkelt kan gjøres om til bolig. I følge gårdskart fra Skog og landskap, er øversiden mot nord-øst å betrakte som innmarksbeite med helling, altså ikke dyrkbar jord. Terrenget har ikke vært benyttet til formålet siden de første eierne drev med småbruk der til utpå 1960-70 tallet. Det har heller ikke vært behov for dette arealet til beite i senere tid da skogsarealene fullt ut er tilstrekkelig. Som kjøpere av tomt kan vi aldri være garantert at det ikke vil bli foretatt fysiske inngrep i terrenget hverken av nåværende eller senere eiere. Med dagens jordskiftepolitikk der jord selges til høystbydende, vet vi ikke hvem som i framtiden kan komme til å erstatte nåværende eier av øvrig areal ved generasjonsskifte/salg av eiendom. Vi anser omsøkte tomteareal som ei sikkerhet mot at både nåværende og framtidige eiere etablerer bebyggelse,skogsveier eller gjør andre fysiske inngrep i umiddelbar nærhet til det som nå er en fritidsbolig, men som det i framtiden er stor sannsynlighet for at kan bli etablert som permanent helårsbolig. Videre er terrenget, som kartet sier, brattlendt, og inneholder en god del leire. Vi kan se at de har vært små utglidninger i bakken samt at det i tilstøtende område på naboeiendommen 22/66 har det vært større utglidninger. I følge kartet kalles hele bakkekanten her nettopp for Làiradearbmi- leirbakken. Vi anser derfor fysiske inngrep i terrenget her som en betydelig, framtidig risikofaktor, som kan bidra til å forringe kvaliteten på fritids-/boligeiendommen som helhet. Alt i alt mener vi at både våre og kommunens behov for vern av beiteareal/kulturlandskap vil bli ivaretatt med oss som eiere samt at all produktiv skog- og slåttemark forblir inntakt på samme eiendom. Som det står i rundskriv Omdisponering og deling - Lov om jord 12. mai 1995 nr. 23 9 og 12, kapittel 7 Deling (s. 13) står følgende: «Hensikten med endringene er å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Utgangspunktet for bestemmelsen om deling skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om». Vi håper søknaden om fradeling i av tomt i omsøkte størrelsesorden blir tatt til følge av Gàivuona souhkan Kåfjord kommune. Dersom søknaden ikke tas til følge, ønsker vi om mulig å få tinglyst at det ikke skal bygges eller etableres noe I denne bakken av nåværende eller andre framtidige eiere. Undertegnede forstår det slik at det ikke er et problem å få tinglyst veirett etablert vei inn til fritidseiendommen langs nåværende adkomstspor da dette ikke er et permanent inngrep. 5
Vi viser også til brev fra Geir Tommy Pedersen. Kvittering for nabovarsel foreligger. PARTER: Eier: Erverver: Geir Tommy Pedersen Rita Lindvall og Ole-Bjørn Fossbakk EIENDOM: Gnr/bnr: 22/20 Ideell andel: 1/1 Eiendomsnavn: Brandsletta PARSELLER: Formål: * Fulldyrka jord: Overflate dyrka jord: Innmarksbeite: Produktiv skog: Annet markslag: Totalt: Tomt til eksisterende bygninger 14,7 daa 0,0 daa 1,8 daa 14,7 daa 119,5 daa 150,8 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, NIBIO Eiendommen gnr. 22 bnr. 5 utgjør 150,8 daa ifølge Matrikkelen. Eiendommen består av 3 parseller i Kåfjorddalen. Det har tidligere vært drevet selvstendig jordbruk på eiendommen i mindre skala. Jordbruksarealet blir høstet av søker. Eiendommen har begrensede jordbruks- og skogbruksressurser men tilstrekkelig til at søknaden behandles etter jordloven. I forhold til kommuneplanens arealdel ligger omsøkte areal innenfor et LNFR-område. Deler av omsøkte areal, ca. 1,4 dekar, er ifølge Gårdskart (NIBIO) karakterisert som fulldyrka jord. Det er i dette området bygningene ligger plassert. I og med at søknaden berører fulldyrka jord vil imidlertid omsøkte fradeling kreve at det gis dispensasjon fra 9 i Jordloven, bruk av dyrka og dyrkbar jord. Søknaden behandles etter Plan- og bygningsloven og 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 6
1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. 7
Vurdering: Jordlovens 12 krever en godkjenning for å kunne å dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Jordloven ble endret i 2013. Hensikten med endringen var å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Det skal være enklere å dele eiendommer dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie for en aktiv næringsutøver. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen medfører en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. 8
Formålet med omsøkte fradeling er å skaffe tomt til eksisterende bygninger på eiendommen gnr. 22 bnr. 5. Omsøkte fradeling omfatter bl.a. bygning som iflg. Matrikkelen, Statens kartverk, er karakterisert som enebolig. I følge skriv fra erverver brukes boligen i dag til fritidsformål. Omsøkte fradeling berører ca. 1,4 dekar fulldyrka jord (iflg. Gårdskart, NIBIO). Dette innebærer at omsøkte fradeling krever dispensasjon fra 9 i Jordloven, bruk av dyrka og dyrkbar jord. En antar at det en gang har vært fulldyrka jord her. I dag er bygningene plassert på et område som fortsatt er karakterisert som fulldyrka jord. Det har tidligere skjedd en omdisponering av arealet her som ikke er ajourført i Gårdskart. En finner derfor grunn til at det i dette tilfelle gis dispensasjon fra 9 i Jordloven. Omsøkte fradeling berører videre areal som er karakterisert som innmarksbeite, men som i følge søker ikke inngår i hans drift. Dette er et brattlendt, leirholdig område som har ingen betydning for jordbruket. En antar at området ble tatt i bruk til jordbruksformål i en tid da all tilgjengelig areal ble tatt i bruk til slikt formål, også områder som i dag er ansett som jordbruksareal av dårlig kvalitet. Erververne av tomta ønsker at det nevnte området inngår i tomtearealet av frykt for eventuelle fysiske inngrep her i framtiden. Til dette bemerkes at det aktuelle området ifølge NGU`s løsmassekart består av en tykk havavsetning. Før det gjøres eventuelle fysiske inngrep i et område av slikt karakter vil kommunen kreve at det gjøres grunnundersøkelser. Det er derfor liten grunn for å frykte eventuelle framtidige fysiske inngrep her. Det søkes om en relativ stor tomt, ca 3 dekar, til det som må karakteriseres som fritidsformål ut ifra dagens bruk av arealet. Erververne av tomta har planer om på sikt å bosette seg her. Kommunen må imidlertid forholde seg til dagens situasjon. Kommunens praksis er å begrense størrelsen på tomter til fritidsformål til maks 1 daa. Hver søknad må vurderes særskilt, ikke minst ut i fra hvilke type areal som berøres. Denne søknaden omfatter et brattlendt, leirholdig areal som ikke representerer noe verdi for landbruket. På grunn av grunnforholdene og terrengets helning her kan arealet heller ikke benyttes til utbyggingsformål. I dette tilfelle er det derfor gode grunner for å tillate en fradeling av en større tomt. Søknaden har ikke vært sendt ut til høring blant berørte sektormyndigheter da dette ikke har vært ansett som nødvendig. Omsøkte fradeling er likevel sjekket opp mot databaser for ulike sektormyndigheter. I følge NVE-atlas ligger omsøkte areal innenfor et aktsomhetsområde for jord- og flomskred. I den forbindelse vises det til Plan- og bygningslovens 28-1. Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Dette innebærer at en ikke kan opprette en ny eiendom i et potensielt skredfarlig område, men denne bestemmelsen gjelder imidlertid ikke ved deling til uendret bruk og som bare omfatter eksisterende bebyggelse. Denne søknaden gjelder fradeling av tomt til eksisterende bebyggelse og til uendret bruk, og en anser derfor at omsøkte tiltak derfor ikke berøres av nevnte lovbestemmelse. Søkerne bør imidlertid være klar over at dersom det skal etableres ny bebyggelse her (bolig/hytte), vil det bli stilt krav om nærmere undersøkelse av den reelle faren for skred i området. Selv om omsøkte fradeling ikke medfører endret bruk av arealet er søknaden også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Områdene er sjekket ut mot aktuelle databaser. Søknaden berører ikke arealer som kan karakteriseres som naturmangfold. 9
10