Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 30 Villa Kringsjå 9. april 2013 1
9. april 2013 2
Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn Bygg 30 Villa Kringsjå GAB-nummer 182060739 Kommune 1601 / Trondheim Eier St Olavs Hospital HF - Helse Midt-Norge RHF Forvalter/bruker St. Olav Eiendom Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1919 Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør Reguleringsstatus Regulert: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør- Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6. 9. april 2013 3
Innhold 1. VERN 5 1.1. Formelt grunnlag for vern 5 1.2. Kulturminnemyndighet 5 1.3. Omfang av fredning 5 1.4. Reguleringsstatus 5 2. HISTORIKK OG VERNEVURDERING 6 2.1. Bygningshistorikk 6 2.2. Verneverdi 6 2.3. Formål med vernet 6 3. BYGNINGSBESKRIVELSE OG VEDLIKEHOLD 6 3.1. Bygningsbeskrivelse 6 3.2. Vedlikehold 6 4. BYGNINGSDELER: TILSTAND, TILTAKSFORSLAG OG VERNEVERDI 9 5. SAKSBEHANDLINGSRUTINER 18 9. april 2013 4
1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar 1.9.2006. Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført. 1.2. Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. (Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført.) Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold. 1.3. Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens eksteriør. Den inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som hengsler, beslag, skilt og dekor m.v. 1.4. Reguleringsstatus Reguleringsplan: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6. 9. april 2013 5
2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen ligger i det nordøstlige hjørnet av sykehusområdet og ble trolig oppført som sommerhus på 1890-tallet. I 1919 overtok sykehuset det, og det har deretter blitt brukt som et tilleggsareal. Det er kun gjort mindre forandringer med bygningens eksteriør i løpet av de ca 100 år den har eksistert. Forandringene dreier seg om fornyede overflatematerialer, tekniske installasjoner og noe utskifting av vinduer og dører. 2.2. Verneverdi Bygningen er en naturlig del av et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra begynnelsen av 1900-tallet og er også en viktig del av Østmarka som helhet. Bygningen er eldre enn de øvrige bygningene på Østmarka og er et eksempel på hvordan eksisterende bygninger ofte fikk nye funksjoner i de store psykiatriske sykehusene og ble en del av helheten. 2.3. Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare bygningen som del av et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra begynnelsen av 1900-tallet. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold 3.1. Bygningsbeskrivelse Bygningen, som trolig er fra 1890-årene, er plassert i sykehusområdets nordøstlige del. Den er bygget i sveitserstil, i 1,5-etasjer, og har saltak dekket med skifer. Veggene har liggende profilert panel og løvsagdekor både i gavlspisser og veranda. Omrammingene rundt T-postvinduene, som i sine øvre deler er inndelt i mindre ruter, er rikt profilert. 3.2. Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. 9. april 2013 6
Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). ). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. 9. april 2013 7
Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede delerav ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 9. april 2013 8
4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Fasade sør 9. april 2013 9
Foto 2: Fasade nord Foto 3: Fasade vest og sør 9. april 2013 10
Foto 4: Fasade øst 9. april 2013 11
Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Grunnforholdene er ukjent. Det samme gjelder fundamentering. Det antas at bygningen er fundamentert med grunnmur av naturstein eller støpt betong. Visuelt er det ikke registrert indikasjoner som tyder på setninger i bygningen. Terrenget heller på enkelte fasader inn mot fasaden. Det anbefales utført terrengdandering slik at det blir fall fra kjellerveggen og ut. Bæresystem Bæresystem er trolig av tungt bindingsverk eller reisverk. Trebjelkelag i etasjeskiller og takkonstruksjon i tre. Kjeller i støpt betong. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Ingen tiltak på bærende konstruksjoner vurderes nødvendig. Vegger Kledning av panel Yttervegger av tungt bindingsverk med kledning av panel, hhv. stående og liggende som er overflatebehandlet (malt hvit). Overflatebehandlingen i god stand, men litt overflate på de værutsatte fasadene (sør, vest). Det er kun registrert mindre riss i malingen. På vannbordet/planken er det stedvis mindre mekaniske skader (avskallinger) dette er kun estetiske skader. Kledning av panel: Det anbefales utført fornying av overflatebehandlingen innen 5 år. Sokkel Kjellerveggene er trolig av naturstein/ støpt betong som er pusset med grov struktur. Det er registrert noen riss og mindre sprekker i pussen. I tillegg er det stedvis noen mindre pussavskallinger, bl. a. det nordøstre hjørnet. Kjellernedgang I nordfasaden, østre del, er det en nedgang til (potet)kjeller (lite lagerrom). Øvrig del av kjeller er ikke utgravd). Det er vegger/vanger av naturstein og en dobbelfløyet luke/dør av tre som er overflatebehandlet. Sokkel: Ifm med ommalingen av fasadene anbefales det utført nødvendige pussreparasjoner. Kjellernedgang: Det anbefales utført fornying av overflatebehandlingen på luke/dør i løpet av 1-2 år. 9. april 2013 12
Overflatebehandlingen er matt og har en del slitasje. Det ligger noen blader/løv på luken og det er litt grønskevekst. Natursteinen har noe begroing/mose. Rengjøring av naturstein. Vinduer Dører Trapper, balkonger etc. Nedløp Nedløpsrør er av sink. Tilstanden er tilfredsstillende. Fasadene har gamle vinduer. Vinduene i 1. etasje er T-postvinduer med en glassrute i de to nedre, stående, rammene og en inndeling i ti glassruter i den øvre, liggende, rammen. Syv av disse glassrutene er kvadratiske og plassert i en rekke i den øverste delen av rammen, to er rektangulære, stående, ved sidene og den siste er en større liggende rektangulær glassrute. Vinduene mot øst i loftsetasjen har en respektive to rammer som i sin tur er inndelt i tre glassruter. Vinduet i loftsetasjen mot vest har et nedre parti som er inndelt i tre rammer med hele glassruter og et øvre med en ramme som er inndelt i en nedre glassrute og tre små kvadratisk øvre glassruter. Vinduene har enkeltglass og er malt med hvit maling. Det er ikke registrert sprukne glass. Tilstanden er god. Vinduene er ikke funksjonstestet. På sør-fasaden finnes en eldre en-fløyet inngangsdør av tre. Døren har tre nedre speiler, to kvadratiske lengst ned og en liggende rektangulær over. Den øvre delen av døren har et større glassparti som er inndelt i en midtre, stående, rektangulært glassrute, og rundt denne, tolv kvadratiske og fire rektangulære glassruter. Lås og vridere er nye. Overflatebehandlingen er noe slitt. Fasade sør Veranda i trekonstruksjon (gulv, vegger og tak), sokkel/fundament av støpt betong som er pusset. Fra terreng og opp til verandagulv er det en liten og enkelt tretrapp som er malt. Gulv av trebjelker med terrassebord som har malt overflatebehandling. Overflatebehandlingen er slitt og det er stedvis noe oppsprekking og tørt trevirke. Nedløpsrør: Ingen tiltak er vurdert nødvendig på nåværende tidspunkt. Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Når dørene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Veranda: Ifm med fornying av overflatebehandlingen for fasadene anbefales det samtidig å utføre fornying av all overflatebehandling på veranda (gulv, vegger, underside tak og tretrapp). 9. april 2013 13
Vegger av stendere/søyler med brystning av stående panel (åpent over brystning). Mellom søylene i toppen er det dekorative utsmykninger. Vegger/brystning har malt overflatebehandling. Tilstand er stort sett som panelkledningen på fasadene. Takkonstruksjon av trebjelker og kledning på undersiden av malt bordkledning. (for tak/tekning se punkt Tak, under). Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Trapp Overflatebehandlingen er slitt og matt samt stedvis oppsprukket trevirke. Tak Saltak med tekning av skifertakstein, mønebeslag av sink. Tilstanden er tilfredsstillende, det er stedvis litt begroing/mose, men av lite omfang per i dag. Sinkbeslag er i tilfredsstillende stand. Dog har beslaget fått noe overflatekorrosjon mot sør pga. takstigen som er rusten. Vindski-/vannbord Vannbord og vindski av tre med malt overflatebehandling. Overflatebehandlingen er noe slitt og primært gjelder dette vannbordene som er mest værutsatt. Det er noe begroing på disse bord. Snøfanger Snøfanger i galvanisert utførelse. Det er snøfanger på takflaten hhv. mot sør og nord. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Takrenner Takrenner er av sink. Rennene er i tilfredsstillende stand, dog er det noe begynnende overflatekorrosjon/eller misfarging av takrennen over verandaen (kan skyldes rustvann fra takstigen) Takstige Takstigen er av stål/metall. Det er en enkel stige med bøyle i mønet for festing/fastholdelse. Stigen har en god del overflatekorrosjon, noe som misfarger sinkbeslag og skifer ved mønet. Teglpipe Det er 1 stk murt pipe i eksponert tegl, med Taktekning: Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Anbefaler at tekningen holdes ren for begroing, da dette holder på fuktigheten. Vannbord, vindski og tregavl: Ifm. ommaling av fasadene, bør det også foretas ommaling av vannbord, vindski og tregavl, herunder fjerning av all evt. løs maling, samt rengjøring av treverket og ny overflatebehandling. Stige: Anbefaler fornying av overflatebehandlingen, dvs. gi stigen korrosjonshindrende behandling. Teglpipe: Anbefaler at pipen 9. april 2013 14
murt krans i topp og bunn. Pipefotbeslag av sink, men uten avdekning i topp. Mørtelen er stedvis forvitret, primært i toppen og enkelt steiner i toppen er mest sannsynlig løse. Det er registrert at enkelte teglstein har begynnende avskalling. Pipefotbeslaget er innslisset/innfuget. Det ser ut til at innfugingen av beslaget ikke er helt tilfredsstillende utført. Mørtelen er stedvis borte. Fotbeslaget burde vært montert oppover den nederste kransen. utbedres i løpet av 2 3-3 år. Herunder ommuring av pipetoppen, og omspekking av ødelagte/dårlige mørtelfuger. Anbefaler samtidig at det monteres pipeavdekning (beslag) av sink for å beskyttes toppen av pipen. Videre at pipefotbeslaget skiftes med større beslag oppover kransen. Ventilasjonspipe Det er i tillegg 2 stk ventilasjonspiper en større og en litt mindre. De har begge sinkbeslag, og fremstår i tilfredsstillende stand. Ventilasjonspiper: Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Tak over veranda Tak av trekonstruksjon med tekning av båndtekning av sink. Takrenner av sink. Det er registrert noe overflatekorrosjon/misfarging på deler av tekningen (kan skyldes rustvann fra takstigen). Takrenner av sink fremstår i tilfredsstillende stand. Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Deler av eksisterende bygningsdeler må ikke fjernes uten at det kan dokumenteres at nåværende form og materialbruk er av nyere dato og avviker fra det opprinnelige og en slik fjerning må også godkjennes av antikvariske myndigheter. 9. april 2013 15
Eksteriør arkitektur Generelt er eksteriøret verneverdig grunnet sin autentiske sveitserstil. Opprinnelig fargesetting bør undersøkes for å brukes ved neste oppussing. Foto 5 Vinduer De gamle vinduene i bygningen er spesielt verneverdige. Detaljutforming som inndeling, dimensjoner og materiale på rammer og sprosser, profilering, dryppnese, beslag og hengsler er spesielt viktig. Foto 6 9. april 2013 16
Detaljer Løvsagsdekor i gavlspissene, dekor i verandaen, nedløpsrør og profilering er eksempler på detaljer på fasadene som er spesielt verneverdige. Foto 7 Foto 8 Foto 9 9. april 2013 17
Foto 10 * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ). 5. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i henhold til Kulturminneloven.. Det daglige drift- og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene. 9. april 2013 18