St Olavs hospital Østmarka Bygg 22 Gamle økonomibygget

Transkript

1 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 22 Gamle økonomibygget 1

2 2

3 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn Bygg 22-Gamle økonomibygget GAB-nummer Kommune 1601 / Trondheim Eier St Olavs Hospital HF- Helse Midt-Norge RHF Forvalter/bruker St. Olav Eiendom Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1919 Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør Reguleringsstatus Regulert: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør- Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven

4 Innhold 1. VERN Formelt grunnlag for vern Kulturminnemyndighet Omfang av fredning Reguleringsstatus 5 2. HISTORIKK OG VERNEVURDERING 5 3. BYGNINGSBESKRIVELSE OG VEDLIKEHOLD Bygningsbeskrivelse Vedlikehold 6 4. BYGNINGSDELER: TILSTAND, TILTAKSFORSLAG OG VERNEVERDI 9 5. SAKSBEHANDLINGSRUTINER 19 4

5 1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. (Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført.) Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens eksteriør. Den inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som hengsler, beslag, skilt og dekor m.v Reguleringsstatus Reguleringsplan: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen ble oppført i 1919 etter at hele anlegget hadde vært planlagt i drøyt 10 år. Arkitekt Lars Solberg tegnet bygningen som er plassert i adkomstområdet og med hovedfasaden mot ekspedisjonsbygningen. Det er gjort en totalrehabilitering av bygningen for få år siden. Totalrehabiliteringen omfattet blant annet fornyede overflatematerialer, tekniske installasjoner og utskifting av vinduer og dører Verneverdi Bygningen er et eksempel på en økonomibygning på et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra begynnelsen av 1900-tallet og er også en viktig del av Østmarka som helhet. Den har i tillegg en stor arkitektonisk verdi. 5

6 2.3. Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare bygningen som representativ for en økonomibygning på et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra begynnelsen av 1900-tallet og er også en viktig del av Østmarka som helhet. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold 3.1. Bygningsbeskrivelse Bygningen er plassert i adkomstområdet, og er en fireetasjes murbygning med høyt tak med sortglasert takstein. Den har et tilbaketrukket midtvolum med mansardtak, og to sidevolumer med saltak. Bygningen gir et inntrykk av en befestet borg, med høy 1. etasje overflatebehandlet med grov puss, de tre øvre etasjene behandlet med finere og lysere puss, og tårn med spir på baksiden. Ny teknisk avdeling bygget på vestsiden inngår ikke i vernet Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: 6

7 Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). ). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Ytterdører Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut 7

8 Trapper, balkonger etc. Tak over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 8

9 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Fasade sør 9

10 Foto 2: Fasade nord 10

11 Foto 3: Fasade vest og nord Foto 4: Fasade øst 11

12 Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Grunnforhold er ukjent, og det er ikke gjort noen undersøkelse av grunnforhold. Bygningen er sannsynligvis fundamentert med grunnmur av naturstein/betong på løsmasser. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningen. Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Bæresystem Yttervegger og innvendige bærevegger er trolig av tegl. Etasjeskillene er sannsynligvis av betong og takkonstruksjonen i tre. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Ingen tiltak på bærende konstruksjoner vurderes nødvendig. Vegger Ytterveggene er trolig av massiv tegl, og har en pusset og malt overflate. Sokkelen (som strekker seg over hele høyden til bygningens 1. etasje) har en strukturert pussoverflate (stenket puss) som er malt. Fasader pusset/malt Pusstype på fasadene er ukjent, men opprinnelig er det mest sannsynlig brukt en kalkpuss. Imidlertid er det tidligere utført en del reparasjoner og at det mest sannsynlig er brukt sementrike pussmørtler til disse reparasjonene. Sementrike mørtler anbefales ikke brukt, da disse er lite diffusjonsåpne og lite fleksible. De tidligere reparasjoner på fasadene har medført at det er en god del forskjeller i finishen eller i puss strukturen på de enkelte fasadene. I tillegg er det en del svanker og bulinger i pussen. Det er registrert mindre riss i pussen og malingsavflassing på fasadene, primært på trekning over sokkel, i tilknytning til nedløpsrør og i underkant av flere vinduer. I vestfasaden på fasadepartiene over og under de øverste vinduene på begge sider av tårnet, og på tårnfasaden hhv. mot nord og sør i høyde med mansardvinduene er det registrert omfattende malingsavflassing, Det anbefales utført en rehabilitering av fasadene inklusiv sokkel innen ca. 4-7 år. Følgende arbeider anbefales i hovedtrekk utført: Fjerning av den organiske malingen, fjerning av gamle sementrike puss, fjerning av løs/dårlig puss, kontrollere/utbedre stålprofiler over åpninger, pussutbedring med bruk av kalkmørtel, ny overflatebehandling med mineralskmaling (silikat- /kalkmaling), finne frem til opprinnelig farge og bruke denne ved ny overflatebehandling. 12

13 sprekker i pussen og grønskevekst. Dette har mest sannsynlig sammenheng med mangelfulle beslags-/renne-/ og nedløpsløsninger som fører til sprut/nedfukting av fasaden. Det er ingen takrenner på hovedtaket over mansardvinduene i dette området. Dette betyr at all takvannet treffer takfotbeslaget under mandsardvinduene før det evt. renner ut i takrennen. Denne løsning vil uten tvil medfører mye sprut/nedfukting av fasadepartiene under takrennen. Det er videre registrert at det er 1 stk nedløp på hver side av tårnet, og det blir vanskelig å få tilfredsstillende fall på takrennene til nedløp. Videre kan takrennen være underdimensjonert (for lite tverrnitt). Det er brukt en organisk maling. Denne typen malinger er filmdannende og mindre diffusjonsåpne sammenliknet med mineralske malinger. Organiske malinger blir tettere og tettere for hver ommaling. Over tid vil dette føre til blæring og begynnende avflassing. Sokkel Sokkelen er pusset med grov strukturert overflate. Her kan det opprinnelig være brukt en sterkere puss (mer sementrik) enn på fasadene. Sokkelen er noe skitten og stedvis skjoldete. Det er tidligere utført pussreparasjoner (farge- og strukturforskjeller i pussen). Det er registrert noen riss på sokkelen, i tillegg til pussavskalling i enkelte partier. I østfasaden, omkring inngangspartiet, vokser det en klatreplante oppover sokkelen. Klatreplanter holder på fuktigheten og dvs. at pussen tørker ikke så hurtig ut/opp etter nedbør. Dette kan spesielt på høst/vinterstid medføre en stor påkjenning på pussen og over tid kan dette føre til frostskader på pussen. Generelt for fasadene ligger det innmurte/innpusset stålbjelker over alle åpninger. Ved befaringen er det ikke registrert noen nevneverdige forhold som riss/oppsprekking av pussen rundt vinduene. Det må påregnes at stålprofilene har korrodert og at det kan komme riss i pussen her. Klatreplanten på sokkel anbefales fjernet samtidig med oppussingen. OBS! Før oppussing av fasadene må det utføres utbedringsarbeider på takflaten mot vest på begge sider av tårnet, se tiltak på tak under. 13

14 Nedløp Nedløp er mest sannsynlig av metall med plastbelegg (hvitt). I nedre del av sokkel føres nedløpet ned i støpejernsrør og ned i bakken. Nedløpsrørene er i tilfredsstillende stand, imidlertid er det noe overflatekorrosjon på støpejernsrøret. Det vises til problematikken under fasader mht. nedfukting av pussen på fasade vest på begge sider av tårnet. Nedløp: Fjerne rust på støpejern og ny overflatebehandling. Fasade vest straks tiltak: Anbefaler montering av ekstra nedløp i vegghjørne lengst fra tårnfasaden hhv. mot sør og mot nord. I fm med oppussing av fasadene anbefales det utskifting av gamle nedløpsrør av plastbelagt stål. Det anbefales brukt sink eller annen mer historisk korrekt materiale. Vinduer Dører Bygningen har nye vinduer. De gamle finnes først og fremst i kjelleretasjen, rundt inngangspartiet og på østfasaden. Vinduene er til overveiende del to- og fire-ramsvinduer med fire, seks eller åtte like store glassruter i hver ramme. Vinduene er malt med hvit maling. Det er ikke registrert sprukne glass. Tilstanden er god. Vinduene er ikke funksjonstestet. Bygningen har nye inngangsdører av tre. Tilstanden er god. Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Ved neste gangs utskifting av de nyere vinduene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, vannbrett, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter Når dørene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. 14

15 Trapper, balkonger etc. Fasade sør Trapp fra bakkenivå og opp til inngangsdør i 1. etasje. Trapp av natursteinsheller/blokker (3 stk). Øverste helle er mest sannsynlig nyere, det har en større høyde og annen farge en de 2 nederste hellene. Mest sannsynlig har det vært setninger på trappen. Dette begrunnes med at det mellom nederste og nest nederste helle er en mørtelfuge på ca. 5-7 cm, mens det ingen fuge er mellom de 2 øverste hellene. Mørtelen er sprukket opp og mangler stedvis. Trinnene er litt skitne og har noen mindre avskallinger på kant/hjørner. Når de nyere dørene skal utskiftes neste gang bør vurderes om undersøkelse kan påvise originalutforming og originalfarge. Det bør da vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende og vurdering om originalfarge kan brukes i kombinasjon med fasadefargen. Trapp: Demontering av alle 3 trinn, justering/oppbygning av høyden på fundamentet med ca. 5-7 cm. Remontering av hellene, direkte oppå hverandre, dvs. ingen mørtel mellom hellene. Tak Taket er et valmet tak med mansardtak på takflatene hhv. mot øst og vest. Det er flere mindre takluker og takvinduer. Taktekning av glasert tegltakstein med møneog valmstein. Det er også brukt teglstein på mansarden, bortsett fra på takflaten mot vest på begge sider av tårnet, her er det brukt plastbelagte metallplater. Beslag (kilrenner, forkantbeslag) og inntekning rundt vinduer i mansardvinduene er av plastbelagte metallplater. På tårnet er det tekning av båndtekning av plastbelagte metallplater. Tilstanden på taktekningen vurderes å være tilfredsstillende. Det er registrert noen få takstein som har begynnende avskalling av glasuren (dette kan ha skjedd under utførelsen også!). Plastbelagte metallplater har en tendens til beleggsavflassing etter ca år. Dette er I forbindelse med gjennomføring av fasaderestaurering anbefales det utført en grundigere tilstandsvurdering av bygningens tak. Dette fordi det kun er besiktiget fra bakkenivå. Ved en evt. utskifting av beslag anbefales det brukt korrekt historisk material som f eks. sink. 15

16 avhengig av hvor vær-/solutsatt disse plater er. Takrenner Takrenner er av plastbelagte metallplater. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Det vises til skadene på pussen pga. nedfukting av fasadene mot vest på begge sider av tårnet. Takrenner: Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Fasade vest - straks tiltak: Det anbefales å skifte ut eksisterende takrenne (begge sider av tårnet) med en noe større dimensjon for å kunne ta unna all takvannet som kommer i dette partiet. Snøfanger Det er montert snøfangere: Takflaten hhv. mot sør (2 rader), mot øst og nord (1 rad) og på takflaten mot vest er det ikke montert snøfanger. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Snøfangere: Ingen tiltak vurdert nødvendig på nåværende tidspunkt. Teglpipe I mønet, nordre del av hovedtaket er det en murt og pusset teglpipe med avdekningsbeslag. Det er skjolder/-nyanseforskjeller på pipen som bl. a. skyldes tidligere reparasjoner. Pipen er skitten. Tilstand vanskelig å vurdere fra bakkenivå, det er grunn til å tro at pipen har riss og mindre sprekker i pussen. Avdekning i toppen, vanskelig å vurdere. Avdekningen har en forholdsvis liten dryppnese. Teglpipe: Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Ifm oppussing av fasadene anbefales det utbedring av puss og avdekning/beslag på pipen. Ventilasjonspipe Ventilasjonspipe som har metallkledning, mest sannsynlig av plastbelagte metallplater. Basert på det man klarer å se fra bakkenivå, vurderes denne å være i tilfredsstillende stand. Ventilasjonspipe: Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. 16

17 Tak/regnskjerm - hovedinngang Regnskjerm av stålprofiler og kledning av metallplater i topp og en type sementbaserte plater på undersiden. Det er noen skjolder på platene på undersiden. For øvrig vurderes tilstanden å være tilfredsstillende. Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Deler av eksisterende bygningsdeler må ikke fjernes uten at det kan dokumenteres at nåværende form og materialbruk er av nyere dato og avviker fra det opprinnelige og en slik fjerning må også godkjennes av antikvariske myndigheter. Eksteriør arkitektur Generelt er eksteriøret verneverdig grunnet sin stramme utforming som poengterer betydningen som administrasjonsbygning på sykehuset. Opprinnelig fargesetting bør undersøkes for å brukes ved neste oppussing. Foto 5 17

18 Vinduer Vinduene i bygningen er skiftet ut. Ved neste gangs utskifting av de nyere vinduene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, omramming, vannbrett, fargesetting m.v. Detaljutforming som dimensjoner og materiale på rammer og sprosser, profilering, dryppnese, beslag og hengsler er spesielt viktig. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter. Foto 6 Dører Dørene i bygningen er skiftet ut. Ved neste gangs utskifting av de nyere dørene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder omramming, fargesetting m.v. Detaljutforming som dimensjoner og materiale på rammer, profilering, beslag og hengsler er spesielt viktig. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter. Foto 7 18

19 * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ). 5. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i henhold til Kulturminneloven.. Det daglige drift- og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene. 19