St Olavs hospital Østmarka Bygg 09 Opplæringssenteret

Transkript

1 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 09 Opplæringssenteret 9. april

2 9. april

3 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn Bygg 09 - Opplæringssenteret GAB-nummer Kommune 1601 / Trondheim Eier St Olavs Hospital HF Helse Midt-Norge RHF Forvalter/bruker St. Olav Eiendom Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1919 Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør og interiør Reguleringsstatus Regulert: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven april

4 Innhold 1. VERN Formelt grunnlag for vern Kulturminnemyndighet Omfang av fredning Reguleringsstatus 7 2. HISTORIKK OG VERNEVURDERING Bygningshistorikk Verneverdi Formål med vernet 8 3. BYGNINGSBESKRIVELSE OG VEDLIKEHOLD, GENERELT Bygningsbeskrivelse Vedlikehold 8 4. BYGNINGSDELER: TILSTAND, TILTAKSFORSLAG OG VERNEVERDI SAKSBEHANDLINGSRUTINER april

5 1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak, se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens eksteriør samt interiør. Fredningen av eksteriør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som hengsler, beslag, skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er fredet som del av interiøret. Tegning 1. Østmarka, bygning 9, etasje 1, hele interiøret fredet 9. april

6 Tegning 2. Østmarka, bygning 9, etasje 2, hele interiøret fredet. 9. april

7 Tegning 3. Østmarka, bygning 9, etasje 3, hele interiøret fredet. Tegning 4. Østmarka, bygning 9, kjelleretasje, hele interiøret fredet Reguleringsstatus Reguleringsplan: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen er plassert i en akse som opprinnelig knyttet sammen mennenes bygninger og har en parallellbygning for kvinner i den nordre delen av området. Den ble tegnet av arkitekt Lars Solberg og oppført i Den fungerer i dag som opplæringssenter og har i senere tid blitt ominnredet og fått skiftet ut noen vinduer og dører. I tillegg har store deler av overflatene innvendig blitt enten erstattet eller komplettert med nye materialer. 9. april

8 2.2. Verneverdi Bygningen er et eksempel på en pasientbygning på et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra begynnelsen av 1900-tallet og er også en viktig del av Østmarka som helhet. Den har også stor arkitektonisk verdi Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare bygningen som representativ for en pasientbygning på et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra begynnelsen av 1900-tallet og er også en viktig del av Østmarka som helhet. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket i eksteriøret og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Spesielt rominndelingen er i denne bygningen til store deler intakt og bevaringsverdig. 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 3.1. Bygningsbeskrivelse Bygningen er en trebygning med innslag av trøndersk panelarkitektur i to etasjer, som minner om en villa mer enn om en institusjonsbygning. Den er oppført med valmet tak som er tekket av glasert takstein, og veggene er kledd med profilert tømmermannspanel. Bygningen karakteriseres stilmessig av tympanonfelt over vinduene i 1. etasje og svungne motiver over både hageinngangen mot sør og inngangspartiet mot nord Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. 9. april

9 Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). ). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. 9. april

10 INTERIØR Bygningsdel Himlinger Vegger Gulv Dører Retningslinjer for vedlikehold Oppmaling, lakkering og oljing av himlinger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i himling, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av vegger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i vegger, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av gulv er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i gulv, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende innerdører, kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 9. april

11 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Fasade sør Foto 2: Fasade vest 9. april

12 Foto 3: Fasade nord Foto 4: Fasade øst 9. april

13 Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Bæresystem Vegger Grunnforholdene er ukjent. Det samme gjelder også fundamentering, men det antas at bygningen er fundamentert med grunnmur av naturstein eller støpt betong. Visuelt er det ikke registrert indikasjoner som tyder på setninger i bygningen. Det er areaer i støpt betong langs sørfasaden på begge sider av trappen. Areaen strekker seg rundt hjørnene innover ca. halve øst- og vestfasaden. Støttemurene buler i visse partier, og det er noen riss/sprekker og misfarging (saltutslag). Lang areaene er det stålrekkverk av stendere og håndløper med malt overflate. Bæresystem er bindingsverk. Trebjelkelag i etasjeskillere og takkonstruksjon i tre. Kjeller i støpt betong. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Yttervegger av bindingsverk med stående trepanel, malt i lys gul farge. Generelt er overflatebehandlingen slitt og matt, det er mindre riss i malingen, og det er stedvis begynnende oppsprekking og malingsavflassing. Gjelder primært den nederste delen av panelet i overgangen til vannbordet/planken og trapper. På de områdene hvor panelet har slitt overflatebehandling er trevirket tørt og oppsprukket. På raftekassen på vestre del av sørfasaden under takrennen er det registrert malingsavflassing i en lengde på ca. 50 cm. Årsaken er mest sannsynlig en vannskade, som trolig skyldes lekkasje fra takrennen (utett skjøt eller liknende). Det er usikkert om vannskaden er ny eller gammel, og om lekkasjen er tettet. Ingen tiltak på grunn og fundamenter vurderes nødvendig. Ingen tiltak vurderes nødvendig foreløpig, bortsett fra rengjøring av areaene for blader, løv mm. Ingen tiltak på bærende konstruksjoner vurderes nødvendig. Strakstiltak: Undersøke/avklare årsaken til skaden på raftekassen mot sør, herunder om takrenne har en utett skjøt. Utbedre dersom utett skjøt eller utbedre annen årsak til lekkasjen. Fjerne løs maling på raftekasse og flekkmale skadestedet. Tiltak panel Det anbefales utført ommaling av fasadene innen 2-3 år, herunder fjerning av all løs maling og tykke malingslag, rengjøring av panelet og ny overflatebehandling. 9. april

14 Vinduer Kjellerveggene er trolig av naturstein/ støpt betong. Veggene er pusset med grov struktur og malt i lys grå farge. Det er registrert noen riss og mindre sprekker i pussen. I tillegg er det noen pussavskallinger og malingsavflassing i enkelte partier, bla. til høyre for trappen opp til inngangen i sørfasaden. Nedløp Nedløpsrør er av metallplater av plastbelagt stål. I overgangen til kjellerveggen går røret over i støpejernsrør og ned i bakken/inn i kjelleren. Nedløpsrøret er i tilfredsstillende stand, imidlertid er det noe overflatekorrosjon på støpejernsrøret. Bygningen har større vinduer i 1. og 2. etasje og mindre i kjelleretasjen og i takflatene. Vinduene i 1. og 2. etasje har i hovedsak fire rammer som er delt opp i mindre ruter. I første etasje er det seks ruter i hver av de fire rammene, mens det i andre etasje er seks ruter i de nedre og fire i de øvre rammene. Vindusrammene er sidehengslede og utadslående. De har hengsler med dråpeform oppe og nede, synlige hjørnebeslag, og vridere av eldre type innvendig. De fleste har stormkroker montert på dryppnesene. På hovedinngangssiden mot nord er det tre andre vindustyper. To av typene, som er til å åpne, er plassert symmetrisk på begge sider av midtaksen. Det siste er et rundt fastvindu i midtaksen Både vinduer og beslag synes å ha opprinnelig form og materialbruk. Det er uvisst om dette dreier seg om svært godt vedlikeholdte deler, gode kopier, eller en blanding av originaler og kopier. De innvendige varevinduene synes i hovedsak å være av nyere dato, men godt tilpasset bygningens karakter. Vinduene framstår i dag som svært godt vedlikeholdt. Det er ikke registrert sprukne glass. Det er noe rust på stormkrokene. Dette fører til misfarging, og bør utbedres. Vinduene er ikke funksjonstestet. Tiltak kjellervegger Det anbefales å gjennomføre pussreparasjoner i de partiene av sokkelen som har pussavskalling/-skader. Nedløp Fjerne rust på støpejern og ny overflatebehandling. Ved en senere utskifting av nedløpsrørene anbefales det brukt nedløp av mer korrekt historisk materiale som f eks. sink. Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. 9. april

15 Dører Trapper, balkonger etc. Bygningen har fem ytterdører, tre i første etasje og to i kjelleretasjen. Hovedinngangspartiet på nordsiden av bygningen er fornyet. Dette består av en enfløyet dør med et vertikalt glassfelt med hel rute på den ene siden. På endeveggen mot øst er det en enfløyet dør som leder inn til det minste trapperommet. Denne har glass i øvre del og tett felt i nedre, samt et overlysfelt. I kjelleretasjen er det en tofløyet dør mot øst og en enfløyet dør mot nord. Begge har glassfelt i øvre del og tett felt i nedre. Tilstanden til alle dørene er god, men kjellerdørene trenger å males. Dørene er ikke funksjonstestet. I sørfasaden er det en utvendig trapp, fra bakkenivå og opp til inngangspartiet i 1. etasje. Trinnene er av naturstein. Det nederste trinnet har en stor sprekk. Trappen er skitten. Stålrekkverk av stendere/smijern og håndløper i rundstål. Rekkverket har malt overflate. Det er stedvis begynnende malingsavflassing og korrosjon, gjelder primært nederst på rekkverket. I nordfasaden er det en ett-trinns trapp av naturstein ved inngangsdør. Natursteinen fremstår i tilfredsstillende stand. I nordfasaden, vestre delen, er det en betongtrapp ned til kjellerinngang. Trapp og vange av betong. Det er en noen sprekker og mindre avskalling på trinnene. Vangen buler på midten og har riss og noe saltutslag. Det ligger masse løv/blader i trappen. Stålrekkverk av stendere og spiler med malt overflate. Tilfredsstillende stand. I østfasaden, nordre del, er den en utvendig trapp fra bakkenivå og opp til inngangdør i 1. etasje. Trinnene er av naturstein. Vangen av støpt betong som er pusset og malt. Det er antydning av saltutslag på vangen. Trinn er skitne. Stålrekkverk av stendere og håndløper i rundstål. Rekkverket har malt overflate. I østfasaden, søndre del, er det en utvendig Når dørene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Ved neste gangs utskifting av den nye døren på nordfasaden bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og godkjennes av antikvariske myndigheter. Rengjøring av trinn/vanger. Sprekken i det nederste trinn kan utbedres ved å fylle sprekken med spesialmørtel tilsatt natursteinsmel for å få samme fargen som trinnet for øvrig. Rekkverk: Fjerne løs maling, sliping, rengjøring og ny overflatebehandling. Trapp: Ingen tiltak på trapp vurderes nødvendig. Trapp: Fjerning av blader mm. utbedring av skader på trinn. Fjerning av saltutslag på vange. Stålrekkverk: Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Trapp: Rengjøring av trapp. For øvrig vurderes ingen tiltak på trapp nødvendig på nåværende tidspunkt Stålrekkverk: Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. 9. april

16 Tak trapp fra bakkenivå og ned til inngangsdør i kjelleretasjen. Trappen er av støpt betong, og har noe mindre riss og skjevheter. Stålrekkverk av stendere og spiler med malt overflate. Bygningen har ingen balkonger. Taket er et valmet tak. Det er 2 stk arker mot sør og 2 stk takluker mot øst. Det er benyttet en glasert takstein av tegl med valm- og mønestein. Taksteinen fremstår som forholdsvis ny, og i tilfredsstillende stand. Snøfangere er montert langs hele taket, og fremstår i tilfredsstillende stand. Takrenner Takrenner er av metallplater belagt med plast. Fremstår i tilfredsstillende, og er trolig skiftet/utbedret i nyere tid. Vindski/vannbord karnapp I nordfasaden, på tak over karnapp med inngangsparti, er vindskibord og vannbord byttet ut. Det er umalt. Undertaket er ikke besiktiget. Trapp: Ingen tiltak på trapp vurderes nødvendig Stålrekkverk: Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt Tak: Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Se kommentar under Vegger for tiltak på takrenne i sørfasaden, over vannskadet del av raft. Ved en senere utskifting av takrennene anbefales det brukt renner av mer korrekt historisk materiale som f eks. sink. Nyere vindski på tak over karnapp med inngangsparti i nordfasaden må males så fort som mulig. Verneverdi/ Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Deler av eksisterende bygningsdeler må ikke fjernes uten at det kan dokumenteres at nåværende form og materialbruk er av nyere dato og avviker fra det opprinnelige og en slik fjerning må også godkjennes av antikvariske myndigheter. 9. april

17 Eksteriør arkitektur Bygningen er en to-etasjes panelt bygning med valmet tak. Bygningens fasader er symmetrisk utformet, unntatt østgavl. Symmetrien er et viktig trekk ved denne arkitekturen og må opprettholdes. Taket er i dag dekket med glasert takstein. Paneleter stående og profilert og malt i en lys gul farge. Foto 5 Dersom det ved neste oppussing oppdages originale fargespor må disse ikke fjernes, men tilbakeføring må godkjennes av antikvariske myndigheter. Foto 6 9. april

18 Dører Dørene på sør- og østsiden, inklusive rekkverk, har høy verneverdi. Enhver utskifting og forandring av eksisterende dører må være godkjent av antikvariske myndigheter på forhånd. Foto 7 Foto 8 9. april

19 Hovedinngangsdøren på nordsiden er av en nyere type med asymmetrisk utforming og en preget overflate. Selve døren og vindusfeltet ved siden av er ikke verneverdig. Ved neste utskifting bør det om mulig velges en type som er lik den opprinnelige, eller mer i samsvar med bygningens arkitektoniske uttrykk. Døromrammingen og overstykket antas å være gammel og ha høy verneverdi, men detaljene ved utforming og materialbruk må undersøkes ved hjelp av f eks eldre foto før dette spørsmålet kan avgjøres med sikkerhet. Foto 9 Kjellerdørene antas å være nyere dører, men tilpasset eldre form og utseende. Dørene har verneverdi dersom det ikke kan dokumenteres at de avviker fra originalt utseende eller et utseende som har lang tradisjon i bygningen. Foto 10 Foto april

20 Detaljer Detaljer i tilknytning til vinduene i bygningen har i utgangspunktet alle høy verneverdi. Foto 12 - Foto15 * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ). 9. april

21 Interiør Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Vegger Gulv Himlingene er i de aller fleste rommene er skiftet ut med trefiberplater, eller andre moderne platekledninger. Original himling antas å ligge under platene. Kun i noen få mindre bi-rom, som toaletter, gangarealer og kott, har himlingen original faspanel. Himlingen i kjelleren er pusset. Veggene er til stor del dekket av trefiberflater og enkelte andre moderne platematerialer. Det antas at de eldre veggmaterialene ligger bak de nye. Kun i noen få mindre bi-rom, som toaletter, gangarealer og kott, har veggene original faspanel. Noen av rommene har brystningspanel, som trolig er original. Gulvene er i dag dekket med linoleum, laminat eller med vinyl, og i tillegg er noen få gulv i trappene kun malt. Det antas at de eldre gulvmaterialene ligger under de nye. Noen eldre gulvlister er bevart. Den originale faspanelen bør bevares. Ved neste oppussing bør det, i de øvrige rommene, vurderes å avdekke den originale himlingen, som antas å ligge under dagens plater. Opprinnelig utseende bør alltid vurderes på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter I forbindelse med neste oppussing bør veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å definere. Hvis den ikke er mulig å dokumentere så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk materiale- og fargesetting. Brystningspaneleneer verneverdige. I forbindelse med neste oppussing bør gulvflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å definere. Hvis den ikke er mulig å dokumentere så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk materiale- og fargesetting. Gulvlistene er bevaringsverdige. Dører Eldre dører er til dels bevart, og i tillegg har det i noen tilfeller blitt satt inn en ekstra dør i tillegg til den eldre. De eldre dørene har to eller tre speil, den øvre i noen tilfeller av glass. Dørene med tre speil har to høye nederst og et tverrliggende øverst. Omrammingene er ofte bevart. De eldre dørene er bevaringsverdige og når dørene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Bygningen har i dag en annen bruk enn opprinnelig. Døråpninger antas til en del å være nye. Disse bør ikke ha kopier av originale 9. april

22 døromramminger. I eldre døråpninger kan dog med fordel eldre omramminger brukes. Vinduer Annet Vinduene har innervinduer i flere av hoved-rommene, mens bi-rommene til større del kun har yttervinduer. De er trolig ikke opprinnelige, men er konstruert på en god og gjennomført måte. Omrammingene er til trolig til stor del originale. Kjelleren har tregulv mens vegger, himling og vindus-smyg er pusset og delvis malt. Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Omrammingene er bevaringsverdige. Når de pussede arealene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes og fornyes med samme type maling som eksisterende. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Hele interiøret er vernet i verneklasse 1. Romstrukturen med hovedrom, birom, ganger, trapperom og inngangspartier synes å være godt bevart. Originale elementer, og elementer med høy alder, er særlig verneverdige. Dette gjelder i første rekke eldre dører og vinduer med omramminger, hengsler og beslag, trapper med vanger, trinn og rekkverk, og overflatene på toalettrommene. Generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Spesielt verneverdige deler av bygningens interiør er vinduene med omramminger, en del eldre innerdører med omramminger, brystningspanel, gulvlister og noen få veggflater og himlinger i bi-rom som toaletter, gangarealer og kott. Foto 16. Verneverdig vindusomramming 9. april

23 Foto 17. Verneverdig døromramming og brystningspanel Foto 18. Verneverdige veggflater og himlinger 9. april

24 Foto 19 Enkelte deler av bygningen er fornyet og har lav verneverdi. Dette gjelder først og fremst de nyere himlingsplatene av trefiber («Agnes-plater») og systemhimlingene i en kombinasjon av metallrammer/ kvadratiske fiberplater. Det gjelder også de nyere trefiberplatene på veggene. Både platene i himlinger og på vegger antas å være lagt utenpå de originale materialene. De originale kledningene (som antas å være tildekket) har høy verneverdi. Når det gjelder golvflatene antas de fleste av disse å ha vært utskiftet flere ganger. Det er uvisst om det opprinnelig har vært synlige tregolv eller om det alltid har vært linoleumsgolv eventuelt ulike overflater i ulike rom. Dagens overflater har i hovedsak lav verneverdi, mens de overflatene som ligger under disse kan ha høy verneverdi. Dersom de er godt bevart kan de fortelle om tidligere tiders materialbruk, overflatebehandling og fargesetting og skal derfor ikke fjernes. ** Registreringene som er gjort for bygningens interiør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse. 5. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i henhold til Kulturminneloven.. Det daglige drift- og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene. 9. april