Forvaltningsplan for kompleks St. Olavs hospital HF Psykisk Helsevern avd. Østmarka

Transkript

1 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan, utomhus St. Olavs hospital Delområde utomhus 2 Dokumentversjon:

2 Forvaltningsplan for delområde 2 Hovedalleer Opplysninger om uteområde Anleggets navn sykehus Delområdets navn Hovedalleer GAB-nummer Kommune Trondheim Eier 2a Midt-Norge HF, 2b Trondheim kommune Forvalter/bruker St. Olavs Hospital Nåværende bruk Sykehus, psykisk helsevern Byggeår 1930-tallet Vernestatus 2a verneklasse 1, fredning; 2b har ingen vernestatus Verneomfang Grøntanlegg/utomhus Reguleringsstatus R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør- Trøndelag psykiatriske sykehus,, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem, bare 2a er regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Dokumentversjon:

3 INNHOLD LANDSVERNEPLAN FOR HELSESEKTOREN LVP HELSE 1 FORVALTNINGSPLAN, UTOMHUS 1 DELOMRÅDE UTOMHUS 2 1 FORVALTNINGSPLAN FOR DELOMRÅDE 2 2 HOVEDALLEER 2 INNHOLD 3 1. VERN Kulturminnemyndighet Omfang av fredning/evt. vern Reguleringsstatus Grunnlagsdokumenter Metode 4 2. HISTORIKK OG VERNEVURDERING Anleggshistorikk Verneverdi Formål med vernet 6 3. TILTAK Delområde 2a 7 4. SAKSBEHANDLINGSRUTINER 8 5. BESKRIVELSE (KATALOG) 8 PLANTEGNING 8 Dokumentversjon:

4 1. Vern Vernet av kulturmiljøet i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar og etter Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kap. 1 og 2, fastsatt (februar 2012) i medhold av kulturminneloven. 1.1 Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete utomhusanlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete utomhusanlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter plan- og bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se detaljerte retningslinjer for vedlikehold til hvert delområde. 1.2 Omfang av fredning/evt. vern Vernet omfatter utomhusanlegg som angitt på kartet i den generelle delen. Bygningens vern beskrives i FVP for bygninger. 1.3 Reguleringsstatus Regulert: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus,, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem Vernestatus: Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven Grunnlagsdokumenter sykehus. Historisk dokumentasjon av parken/utomhusanlegget. Institutt for landskapsplanlegging, UMB Treregistrering. Løvetanna Landskap AS, Metode Alle delområdene er beskrevet med utgangspunkt i fire kategorier: Struktur/proporsjon, overflate/terrengform, vegetasjon og andre elementer. Med struktur/proporsjon menes anleggets overordnede uttrykk. Overflate/terrengform beskriver topografien i anlegget, viktige høydeforskjeller og/eller rester av utomhusanlegget som skjuler seg under overflaten. Her beskrives også de viktigste dekkene som asfalt, grus, heller. Kategorien vegetasjon har hovedfokus på trær, busker og gress/plen. Under andre elementer samles konstruksjoner eller enkeltelementer som har betydning for anleggets kulturhistoriske verdi. Dokumentversjon:

5 2. Historikk og vernevurdering Flyfoto 1937, Statens kartverk. Fotoet viser de mage nyplantede alleene langs veiene i anlegget. Det var for det meste doble trerekker, mens langs bygdeveien (til venstre, nåværende Østmarkveien) antydes delvis kun en ensidig trerekke på vestsiden av veien. 2.1 Anleggshistorikk Østmarkens Asyl åpnet allerede i 1919, men det var først i Philip Hansteens tid som bestyrer at opparbeidelsen av uteanlegget ble intensivert. Arbeidet ble delvis utført av pasientene selv. Alleer av løvtrær ble plantet langs de større veiene i anlegget, og var med på å gi området en tydelig hovedstruktur. Bruk av alleer var typisk for denne typen formale anlegg. Alleene består delvis av flere treslag, noe som er et viktig karaktertrekk ved parkanlegget på. En slik bruk av ulike arter ga varierte opplevelseskvaliteter innenfor et strengt formalt formspråk. Dokumentversjon:

6 Langs Østmarkveien var det ifølge flyfoto fra 1937 på det meste av strekningen kun en ensidig trerekke på vestsiden av veien. Dette hadde antagelig sammenheng med at man ikke ønsket trær i kanten av de intensivt dyrkede hagebruksarealene på østsiden av veien (nå plenarealer). Her ble det anlagt store arealer med nyttevekster. Senere ble etappevis en allé (dobbel trerekke) etablert her. 2.2 Verneverdi sykehus er en variant av koloniasylene, og omtalt som landbruksasylet i villastil. fremheves som den fremste og eneste representant for denne typen i Norge. Alleene representerer helt sentrale elementer i kulturmiljøet på og har svært stor verneverdi. Allen 2a, hovedalleen i selve parken, er med i landsverneplanen (LVP) og fredet i verneklasse 1. Alleen 2b, Østmarkveien, er ikke med i landsverneplanen og har ikke vernestatus. 2b er eiet av Trondheim kommune. 2.3 Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare utomhusområdet som viktig del av som helhet og som del av et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra tidlig 1900-tall. Elementer og beplantningen yngre enn 1949 omfattes ikke av vernet og er ikke vurdert i planen. Plantinger nyere enn 1949 som er erstatninger for eldre plantinger, omfattes av fredningen på lik linje med de opprinnelige plantingene. 3. Tiltak Hovedregel for behandling av fredete utomhusanlegg (2a) er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. I tabellen under er utdyping av hva som anses som søknadspliktige tiltak for alleene. Det må lages en skjøtselsplan for delområdene som utdyper de overordnete tiltak. 2b har ingen vernestatus. Dermed er alle tiltak ikke søknadspliktig. Forvaltning av 2b må avklares/samordnes med Trondheim kommune. Tiltak, vernehensyn og sårbarhet har veiledende karakter. Delområde omfatter to av de opprinnelige alleene som markert på kartet. Innenfor sykehusområde er den fortsatt sammenhengende og består av trær på hver side av veien mens alleen langs Østmarkveien bare har en ensidig trerekke. Hovedintensjonen for delområde er å bevare de eksisterende opprinnelige alleene. Dette inkluderer bredden av veien, avstand av enkelttrær og treslag. Utgåtte allétrær i anlegget erstattes med et nytt trær av tilsvarende art. Dokumentversjon:

7 3.1 Delområde 2a Delområde 2a og 2b Elementer Tiltak ikke søknadspliktig Tiltak søknadspliktig Struktur/ proporsjon Vegetasjon Overflate/ Terrengform Andre elementer Hovedalleene bevares med veibredder og avstand mellom trærne som i dag. Allétrær skal bevares. Trepleie utføres av sertifiserte fagfolk. Det må ikke graves/utsjaktes i rotsonen til trærne. Rotsonens utstrekning tilsvarer minimum treets kronediameter. For å unngå komprimeringsskader må bruk av tunge anleggsmaskiner og annen kjøring ikke foretas i rotsonen. Utgåtte trær/busker i anlegget erstattes med ny av tilsvarende art og dette er ikke søknadspliktig. Salting på veiene i alleene er ikke tillatt, ettersom dette kan gi saltskader på vegetasjonen. Plenene skjøttes fagmessig med stor vekt på å forhindre skader på trær/busker. Påkjørsler/skraping i rothals på trær/busker med klippere kan gi betydelige skader på sikt (råteinngang) og må unngås. Det er ikke tillatt å bruke tunge maskiner ved vannmettet grunn noe som kan medføre endring av jordstruktur, pakking og skader av plen. Overflate/terrengformen i delområdene bevares. Belysning (ikke vurdert) Omlegging av alleene med opprinnelige enkeltelementer og terrengform, herunder også endring av planteavstand eller veibredde. Større utskiftinger av trebestander/alleer regnes ikke som vanlig vedlikehold og må godkjennes av kulturminneforvaltningen før iverksetting. Omlegging av plen regnes ikke som vanlig vedlikehold og må godkjennes av kulturminneforvaltningen før iverksetting. Alle inngrep i grunnen er søknadspliktig, som for eksempel i forbindelse med drenering, veiarbeider, legging av kabler mm. Dokumentversjon:

8 4. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i henhold til Kulturminneloven. Det daglige drift- og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene. Forvaltning, drift og vedlikehold av vernede bygg er dessuten underlagt det Regionale Helseforetakets styringsdokument, Reglement for Bygge- og eiendomsvirksomheten for Helse Midt-Norge, pkt 3.6 Kulturminnevern, ble sist revidert Beskrivelse (katalog) Plantegning Dokumentversjon:

9 Delområde 2a Delområde 2a Elementer Struktur/ proporsjon Overflater/terr engform Vegetasjon Andre elementer Verneverdi/ Sårbarhet Tiltak/ Vernehensyn Beskrivelse Doble trerekker i et åpent parklandskap. Plenområder under trærne. Veiene med asfalt. Treslag og tilstand er detaljert kartlagt på treregistrering utført i 2000 av Løvetanna Landskap (stort sett opprinnelig eller erstatning for eldre plantinger som ansees som opprinnelig). Belysning langs veien (ikke opprinnelig). Alleene representerer helt sentrale elementer i kulturmiljøet på og har svært stor verneverdi. Alleer er sårbare for inngrep i rotsonen og krever regelmessig oppføliging med kvalifiserte trepleiere. Bevaring og videreføring av eksisterende alleer. Ikke graving eller komprimering i rotsonen til trærne. Eksteriørfoto delområde 2a. Viser første delen av alleen fra hovedadministrasjonen (bak fotografen) mot øst. Dokumentversjon:

10 Viser forbindelsen mellom bygg 03 og 04 (begge på høyre side). Tilbake mot hovedadministrasjon, på venstre side bygg 03. Dokumentversjon:

11 Siste delen av alleen på østsiden av anlegget. På venstre side bak vegetasjon ligger bygg 07. Dokumentversjon:

12 Alleen mellom bygg 03 og bygg 09. Delområde 2b Omfattes ikke av landsverneplanen, uten verneklasse. Tiltak, vernehensyn og sårbarhet har veiledende karakter. Delområde 2b Elementer Struktur/ proporsjon Overflater/terr engform Vegetasjon Andre elementer Verneverdi/ Sårbarhet Tiltak/ Vernehensyn Beskrivelse Alle langs Østmarkveien, plantet i flere omganger fra ca 1930 og framover. Plenområder under trærne. Veiene med asfalt. Treslag og tilstand er detaljert kartlagt på treregistrering utført i 2000 av Løvetanna Landskap (stort sett opprinnelig eller erstatning for eldre plantinger som ansees som opprinnelig). Belysning langs veien (ikke opprinnelig). Alleene representerer helt sentrale elementer i kulturmiljøet på og har svært stor verneverdi. Alleer er sårbare for inngrep i rotsonen og krever regelmessig oppføliging med kvalifiserte trepleiere. Bevaring og videreføring av eksisterende alleer. Ikke graving eller komprimering i rotsonen til trærne. Dokumentversjon:

13 Eksteriørfoto delområde 2a. Østmarkveien forbi tidligere forvalterboligen/bygg B11, dagpost. Dokumentversjon:

14 Rester av en sammenhengende trerekke ved bårehuset. Østmarkveien bak økonomibygget/ekspedisjon. Dokumentversjon: