Forvaltningsplan for Freding Teknisk bygg Kartreferanse 03

Transkript

1 Forvaltningsplan for Freding Teknisk bygg Kartreferanse 03

2 1 Godkjenning Generelt Formålet med forvaltningsplanen Lovgrunnlag Kulturminnestyresmakt Stord sjukehus Teknisk bygg LVP G.nr. /b.nr Bygning nr (SKE-basen) GAB Eier Forvalter Byggeår Verneklasse Fylke Kommune Askeladden ID Omfang vern Verneverdi Føremålet med vern Skildring: Beskrivelse av bygning med bygningshistorisk bakgrunn Teknisk tilstand Sårbarheit kulturhistoriske forhold Eksteriør - yttervegg og sokkel Utvendig tak Retningslinjer (Sjå kap. 4 Generell del for utfyllande informasjon) Generelle retningslinjer Planar - framtidige tiltak Behov og planar for tiltak på sikt Vedlegg Dokumentasjon, teikning og foto

3 1 Godkjenning Opphavleg plan Forvaltningsplan behandla av Helse Fonna HF Forvaltningsplan behandla av Helse Vest RHF Forvaltningsplan godkjent av Riksantikvaren Revisjon nr.: Kommentar: Forvaltningsplan behandla av Helse Fonna HF Forvaltningsplan behandla av Helse Vest RHF Forvaltningsplan godkjent av Riksantikvaren 2 Generelt 2.1 Føremålet med forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er ei oppfølging av Landsverneplan for spesialisthelsetjenesten og retningslinjer gjeve i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar 1.september Forvaltninga skal sikre at dei kulturhistoriske verdiane som knyter seg til bygget blir ivaretekne både på kort og lang sikt. Forvaltningsplan skal skildra prosedyrar og rutinar for drift og vedlikehald av dei enkelte objekt samt skildring av forhold som må ivaretakast ved rehabilitering og endring. Forvaltningsplan skal utarbeidast i samsvar med antikvariske prinsipp og skal innehalde detaljert registrering og dokumentasjon av kvar enkelt bygning/objekt i tillegg til retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnestyresmakt. 2.2 Lovgrunnlag Teknisk bygg er i landsverneplan for spesialisthelsetenesta plassert i verneklasse 1 og er foreslått freda. Inntil fredingssaka er endelig avgjort skal bygningen forvaltast som freda jf Riksantikvarens brev "Høring av forslag om forskrift om freding av Statens kulturhistoriske eiendommer - kap.2 eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan". Etter endelig fastsett fredingsforskrift forvaltast Teknisk bygg i henhold til denne.. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar 1.september Kulturminnestyresmakt Riksantikvaren er kulturminnemyndigheit for bygg og anlegg i statens eie som er freda etter Kulturminneloven, oppført i verneklasse 1 - freding i landsverneplan. 3

4 3 Stord sjukehus Teknisk bygg 3.1 LVP Landsverneplan for spesialisthelsetjenesten 3.2 G.nr. /b.nr. 27/ Bygning nr (SKE-basen) GAB Eigar Helse Fonna HF 3.6 Forvaltar Helse Fonna HF 3.7 Byggeår Verneklasse Verneklasse 1 - freding 3.9 Fylke Hordaland 3.10 Kommune Stord 3.11 Askeladden ID Fylles inn når freding er gjennomført 3.12 Omfang vern Eksteriør 3.13 Verneverdi Bygningen er eit vesentleg element i sjukehusanlegget som heilskap og speglar institusjonen si historie og utvikling frå 1908 til i dag. Bygningen sitt føremål som fyrhus, vaskeri og seinare teknisk sentral er eit representativt eksempel på støttefunksjonar som føresetnad for drift av helseinstitusjonar i det 20. hundreår. Dei ulike byggetrinna gjenspeglar formspråk og materialbruk i sjukehuset sine forskjellige byggetrinn og er eit vesentleg element i anlegget som heilskap. Omfang: Vernet omfattar bygningen sitt eksteriør 3.14 Føremålet med vern Føremålet er å verna teknisk sentral/fyrhus som del av eit sjukehusanlegg med stor djupne i tid. Av særlig verdi er bygget som eksempel på viktige støttefunksjonar ved helseinstitusjonar i det 20. hundreåret. Vernet skal sikra bygningen sin opphavlege arkitektur med seinare endringar og utvidingar. Både hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa som til dømes fasadeløysning, opphavlege vindauge, dørar, materialbruk og overflater skal oppretthaldast. 4

5 4 Skildring: Fasade sørvest Fasade nord 5

6 Fasade nordvest Fasade nordaust 6

7 Fasade nord Fasade søraust 7

8 Fasade vest 4.1 Beskriving av bygning med bygningshistorisk bakgrunn Bygd som teknisk bygg alt i 1908, seinare utvida fleire gonger, sist i Har underveg i tillegg til teknisk sentral vore vaskeri, hybelhus og ambulansestasjon. Bygget er i to etasjar med en etasjes sidefløy. Sokkeletasje og eldste del av sidefløy, opphavleg fyrsentral, samt 2. etasje mot vest (bakside) og 2. etasje mot sør (over sidefløy) er i pussa mur/ betong. Elles har 2. etasje raudmåla supanel. To etasjars hovudbygg har valmtak med mørk betongstein. Hovudbygg med ståande sprossedelte krysspostvindauge i sokkel, 2.etg.einrams kvadratiske vindauge med utanpåliggande sprosser. Gamal sidefløy har torams sprossedelte vindauge. Utvidinga av sidefløya frå 1970 (fyrsentral og trafo samt lager vest for hovudbygg) har fasadar i ubehandla plasstøypt betong med tydelege teikningar etter flakeforskaling som eit vesentleg formuttrykk. Tilbygg frå 1970 har flatt tak med papptekking. Mot fyrsentralen er eit rektangulært felt med 12 små kvadratiske vindauge i plasstøypte betongrammer. 4.2 Teknisk tilstand Måla og pussa veggar treng kontinuerleg vedlikehald i form av lapp av puss og måling. Panelveggar må målast med jamne mellomrom. På sidefløy frå 1970 er synlege forvitringar i betongflater. Delvis eksponert armering og armering med liten overdekning. 4.3 Sårbarheit kulturhistoriske forhold Sårbarheita er forskjellig for dei ulike delane av bygget med tidstypiske materialbruk. Dei forskjellige delane representerer ulike stilartar og tidskoloritt og er vesentleg for å fortelje bygget si historie som støttebygg til helseheimen og sjukehuset i ulike fasar. Det vesentlege er å verna hovudelementa som viser byggets utvikling og vekst etter som behova har endra seg. Det er helt vesentlig at materialbruk, fargar og overflater vert oppretthaldne og førde vidare. 4.4 Eksteriør - yttervegg og sokkel Sårbarheit: Middels. Viktig at materialbruk og detaljar vert oppretthaldne Veggar i pussa mur/betong, måla panel og flakeforskal betong er vesentleg. Det same gjeld raudmålinga på panela 2. etasje og kvitmåla pussa veggar og umåla betongveggar. 8

9 4.5 Utvendig tak Sårbarheit: Middels / liten Valma tak med svart betongstein er viktig for uttrykket. Flatt tak, lite eksponert mot innsyn. Tekka med papp er lite eksponert. Planteikning Teknisk bygg 5 Retningslinjer (Sjå kap. 4 Generell del for utfyllande informasjon) 5.1 Generelle retningslinjer Verneklasse 1 freding i henhald til kultuminneloven 22a. Eksteriørvern omfattar bygningens ytre, dvs. utforming, materialbruk og detaljer i fasadar og takflater. For øvrig visas det til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikehaldsplikt for freda eigedomar og plikt til å forhindra at freda bygningar forfell. Vedlikehald Hovudregel for behandling av freda bygningar og anlegg er at det må søkjast om tillating for alle tiltak som går ut over vanleg vedlikehald. For utdyping av kva som ansast som vanlig vedlikehald og kva som er søknadspliktige tiltak, sjå også kap 4 i forvaltningsplan kompleksnivå. Følgjande tiltak regnas som vanleg vedlikehald og er ikkje søknadspliktige: oppretthalding av materialbruk og overflater i eksteriør og interiør. Med mindre anna er opplyst er oppmåling, lakkering og oljing av overflater tillete dersom dette er fornying av tidligare overflatebehandling og vert utført med same material og farger. Skada bygningsdelar kan skiftas ut med material av lik kvalitet og utforming. For detaljert beskrivingar av material, overflate, bygningsdelar sjå skildringar av dei enkelte rom. 9

10 6 Planar - framtidige tiltak 6.1 Behov og planar for tiltak på sikt Utvendig: På grunn av alder vil det i løpet av dei komande åra bli behov for vedlikehald og eventuell utskifting av vindauge. Ein vil følgje retningslinjene i forvaltningsplanen og leggja detaljerte planer fram for riksantikvaren til godkjenning. Eventuell utskifting av glas med sikte på betre isolasjon og solavskjerming vil bli lagt fram for riksantikvaren for godkjenning, det same gjeld eventuelle andre løysningar for solavskjerming. Betongfasadar har til dels store frostskader. Armeringa er i mange tilfelle avdekka og står eksponert for vær og vind. Her står vi overfor eit stort og fagleg krevjande reparasjonsarbeid. Reparasjonen kan vera vanskeleg å gjennomføre utan å endra overflatestrukturen og med det skade eit viktig arkitektonisk uttrykk. Det vil bli utarbeida planar for arbeida i samarbeid med spesialistekspertise og vernestyresmakter. Planane vil bli lagde fram for riksantikvaren for godkjenning. Gjennomføring av eventuelle planar kan først gjerast etter godkjenning av vernestyresmakt, og ut i frå dei retningslinjer og avgrensingar som er sette. 7 Vedlegg 7.1 Dokumentasjon, teikning og foto Alle foto er frå mars-juni 2009 og tekne av Helse Fonna. 10