Informasjon og brukarrettleiing

Transkript

1 Informasjon og brukarrettleiing Om kartløysinga Kartløysinga er tenarbasert. Alle operasjonar blir utførde av ein sentralt plassert tenar (server). Dette inneber at du som brukar berre treng å ha ein pc med internettilgang, og ein nettlesar. Løysinga er testa ut på Internet Explorer, Mozilla Firefox og Opera og fungerer greitt. I Mac Safari er det einskilde problem med grensesnittet, men alle kartfunksjonane fungerer. Det blir stilt låge krav til bandbreidde, men det er ein fordel å ha ei ISDN-line. Kartløysinga er bygd opp slik at du som brukar skal gjere minst mogleg. Fleire kart blir samordna og dette inneber at du ofte må zoome inn ein del før kartlaga blir teikna opp. I ei eiga liste vil dei karta som ikkje er synlege vere tona ned. Som ny brukar av karttenesta vil vi rå deg til å nytte brukarrettleiinga første gongen du prøver. Oppe til høgre finn du følgjande ikon spørjingar. som opnar eit nytt vindauge med forklaringar av funksjonar og 1

2 Karttypar Løysinga inneheld ei rekkje kart. Fleire etatar er med og leverer innhald til karttenesta. Dette er ein tidleg versjon og vi tek atterhald om at det kan vere enkelte feil. I alle høve gjer vi merksam på at karta i denne løysinga ikkje er juridisk bindande. Dersom du har strenge krav til karta, må du ta kontakt med den einskilde leverandør. Karta kan ein eigentleg dele i to typar, dei som viser eksisterande infrastruktur slik som vegar, høgdekotar, bygningar, og dei som viser temakart, slik som fornminne, grøntareal, fiskeområde, verneområde m.v. Grunnkart Ved oppstart av karttenesta vil berre grunnkarta vere teikna opp. Etter kvart som du zoomar inn i kartet vil meir detaljerte kart komme fram. Ingen temakart vil visast i denne karttypen dersom du ikkje sjølv slår dei på. Regionale friluftsområde Karttypen viser fortløpande resultat frå prosjektet: Regionale område for friluftsliv, kartlegging og verdsetting. Målgruppe er dei som arbeider med arealplanlegging og arealforvaltning i kommunar og regionale etatar og andre som er involvert i utgreiing og forvaltning. Kultur Ved å velje karttypen kultur vil du få tilgang på kulturrelaterte data. Det første du vil leggje merke til er kulturinstitusjonane arkiv, bibliotek og museum. Ved å zoome langt inn på til dømes eit bibliotek vil du få opp ein link til heimesida. Andre kart i karttypen er fornminne, kulturlandskap og gamle bygningar (SEFRAK). Vi gjer merksam på at desse karta er under utvikling og kvalitetssikring. Ved spørsmål, ta kontakt med Kultur- og idrettsavdelinga i fylkeskommunen eller send det inn ved hjelp av tilbakemeldingsknappen. Askeladden Karttypen Askeladden viser innhaldet i Riksantikvaren sin base. Er du heilt avhengig av at kartet over kulturminna er oppdaterte er det denne du skal bruke. Dette skuldast at me oppdaterer denne basen online og at det er ei viss forseinking før dei same endringane er lagt inn i karttypen som heiter kultur. På den annen side vil du finne meir detaljert informasjon om minna når dei finnast i karttypen kultur. Kyst og havbruk Når du har starta opp karttenesta første gongen kan du til høgre velje karttypar frå nedtrekkslista. Vel du Kyst og Havbruk vil du få tilgang til alle temakarta som er tilgjengelege for kystsona. Dei vil komme på etter kvart som du zoomar i kartet. Karttypen omhandlar kyst og fiskeri, oppdrett, vern m.v. - for kystsona i Hordaland. Ved spørsmål kan du sende dette inn ved hjelp av tilbakemeldingsknappen eller ved å ta kontakt med Arbeidslaget Verdiskaping i kystsona, i fylkeskommunen. 2

3 Grensesnitt Grensesnittet er bygd opp av knappar, menyar og søkefunksjonar. Knappar for manøvrering i kartet: Knappane er plasserte øvst og inneheld dei verktya du treng for å manøvrere deg rundt i kartet. Fortløpande forklaring: Vis oversiktskart, zoom inn, zoom ut, dra kartet nord-sør-aust-vest, zoom til førre utsnitt, zoom til heile kartet, informasjon om kartobjekt, målestokkline på/av, fjern markeringar i kartet, karttips på/av (fungerer førebels på bibliotek og museum dersom du zoomar til under 1:5000). Knappar for hjelp og tilbakemelding: Desse knappane gjev høve til å vise målestokk, lagre gjeldande kart i ein url for seinare bruk/sende til ein e-postmottakar, brukarrettleiing, tilbakemelding til systemansvarleg, og å laste ned data frå tenar (ikkje operativ endå). Menyar og søkefunksjonar Når du tek til å bli kjend med løysinga er det på tide å gå nokre skritt vidare. Til dette finst det ulike menyar : Menyar Temaliste gjev deg oversikt over kva kart som finst i karttenesta. Her kan du slå av og på kart etter eige ønske. Vising av kart er styrt av kva målestokk du er i dersom dei er kvite må du zoome meir inn for at dei skal visast. I tillegg finn du her forklaringar for kartet, og kven som er eigar av det. Teiknforklaring viser deg kva dei enkelte kartsymbola betyr. Forklaringa blir oppdatert etter kva kart som er slått på og om dei visast på den målestokken. Utskrift gjev deg høve til å skrive ut kartet. Ein firkant viser kva område som vert med i utskrifta. Teikning gjev deg høve til å skrive inn tekst og gjere ulike markeringar i kartet. Du kan og måle avstand og areal. Info oppsett er knytt til informasjonsknappen. Her kan du sjølv hake av for kva kart det skal visast informasjon om når du nytter informasjonsverktyet. Skoleskyss er ei spesialløysing for tildeling av skyss i fylkeskommunen; i denne menyen kan du gjere ruteberekningar. Ver obs på at datasettet som vert nytta er spesialtilpassa skoleskyssreglane. Ein vil til dømes oppleve at ein ikkje kan nytta tunnelar, motorvegar, eller strekningar som er definerte som farlege skolevegar. I tillegg til vanlege vegar er det lagt inn gangvegar, sykkelstiar, over og undergangar Resultatet av ruteberekninga oppgis i ganghastighet 3

4 Søkefunksjonar Det finst to søkefunksjonar i løysinga : Dersom du vel Søk/Spørringer så får du høve til å søke på alle adresser, stadnamn og eigedomar i fylket. Du vil få opp dialogar som ber deg om å fylle inn informasjon om kva du søkjer etter. Eit godt tips er å ikkje skrive inn for mykje om gongen. For til dømes å finne ei adresse i Michael Kronhsgate er det nok å fylle inn Michael, og du vil få ei liste over aktuelle adresser som du kan velje frå. Spørjinga : Gir resultatet : 4

5 Dersom du vel å bruke Søk rutepunkt, får du høve til å søke på stadnamn, adresser og Gnr/Bnr. Det kan verke for dei fleste som om dette er same søket som under Søk/spørringer. Det er det ikkje og her kjem forklaringa : For adressesøk, under søk rutepunkt, er dette lagt om mot den nasjonale Gate/Eigedom/Bygningsdatabasen, heretter kalla GAB. Denne basen oppdaterast berre eit par gangar kvart år, men har eigenskapar me treng i samanheng med ruteberekningar. For Gnr/Bnr søk, under søk rutepunkt, kan denne synest å være den same. Me har valt å kalle denne for Gnr/Bnr søk, men eigentlig er det eit søk mot det ein kallar for matrikkeladresser. Matrikkeladresser er det få brukarar som kjenner til, mens dei fleste kjenner sitt eige gards- og bruksnummer. Dataa kjem i dette tilfellet og frå GAB, og skiljer seg frå til dømes eigedomsøket under Søk/spørringar ved at det er geometriske forskjellar, og at ein berre kan søkje på de eigedomane som er tildelt ei matrikkeladresse. 5