St Olavs hospital Østmarka Bygg 20 Stabbur 2

Transkript

1 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 20 Stabbur 2 9. april

2 9. april

3 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn Bygg 20 Stabbur 2 GAB-nummer Kommune 1601 / Trondheim Eier St Olavs Hospital HF - Helse Midt-Norge RHF Forvalter/bruker St. Olav Eiendom Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1919, dog noe usikkert Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør Reguleringsstatus Regulert: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør- Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven april

4 Innhold 1. VERN Formelt grunnlag for vern Kulturminnemyndighet Omfang av fredning Reguleringsstatus 5 2. HISTORIKK OG VERNEVURDERING Bygningshistorikk Verneverdi Formål med vernet 6 3. BYGNINGSBESKRIVELSE OG VEDLIKEHOLD Overordnet bygningsbeskrivelse Vedlikehold 6 4. BYGNINGSDELER: TILSTAND, TILTAKSFORSLAG OG VERNEVERDI 9 5. SAKSBEHANDLINGSRUTINER april

5 1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens eksteriør Den inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v Reguleringsstatus Reguleringsplan: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven april

6 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Stabburet kan ha blitt oppført i 1919, men kan også være rester fra det tidligere gårdsbruket Spandet Verneverdi Bygningen er et eksempel på en driftsbygning på et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra begynnelsen av 1900-tallet og er også en viktig del av Østmarka som helhet. Den viser koblingen mellom landbruk og psykiatri, og har i tillegg et tidstypisk arkitektonisk uttrykk Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare bygningen som representativ for en driftsbygning på et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra begynnelsen av 1900-tallet og er også en viktig del av Østmarka som helhet. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold 3.1. Overordnet bygningsbeskrivelse. Bygningen er et enkelt stabbur plassert ved ankomst til anlegget. Den er kledd med liggende rødmalt panel og 2. etasje er utkraget over langsidene. Bygningen har saltak tekket med skifer og fem små vinduer, samt to inngangsdører som nås via en høy steintrapp. Inngangssiden preges av flere dekorative elementer, som femkantet vindu og tak over inngangsdørene samt et profilert hvitmalt liggende trebord i skillet mellom 1. og 2. etasje Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom 9. april

7 ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). ). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og 9. april

8 Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 9. april

9 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Fasade vest Foto 2: Fasade sør 9. april

10 Foto 3: Fasade nord Foto 4: Fasade øst 9. april

11 Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Grunnforholdene er ukjent. Bygningen står på søyler av støpejern, som igjen står på et betongfundament i bakken. Støpejernssøylene har en del korrosjon. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningen. Bæresystem er trolig av lafteverk. Trebjelkelag i etasjeskiller og gulv og takkonstruksjon i tre. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. For dette stabburet er det ikke registrert skader på bærebjelker/gulvbord pga. salt. Yttervegger er lafteverk, med kledning av liggende panel. Det er bordkledning på novene. Panelkledningen har malt overflatebehandling. Overflatebehandlingen er generelt slitt og matt. Det er malingsavflassing en del steder og treverket på disse steder er tørt og oppsprukket. Samtlige fasader har vinduer. Fasaden mot vest har et en-rammet, trolig originalt, liggende vindu som er inndelt i 3 glassruter. Fasaden mot nord har et en-rammet, trolig originalt, liggende vindu som er inndelt i 4 glassruter. Fasaden mot øst har et to-rammet, trolig originalt, vindu, der hver ramme er inndelt i 7 glassruter. Fasaden mot sør har to en-rammede, trolig originale, liggende vinduer som er inndelt i 4 glassruter. Vinduene har enkeltglass og er malt med hvit maling. Det er ikke registrert sprukne glass. Tilstanden er god. Vinduene er ikke funksjonstestet. Det anbefales fjerning av all løs rust og fornying av overflatebehandlingen på støpejernssøylene. Ellers er ingen tiltak på grunn vurdert nødvendig på nåværende tidspunkt. Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Panelkledning: Det anbefales utført fornying av overflatebehandlingen innen 2 3 år. Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. 9. april

12 Dører Trapper, balkonger etc. Tak På østfasaden finnes to en-fløyede inngangsdører av tre, med lave vindusbånd, inndelt i 5 glassruter, over. Et av disse lave vindusbånd er åpningsbart mens det andre ikke er det. Dørene har skråstilt panel, og er rødmalt Overflatebehandlingen er noe oppsprukket og slitt. Fasade øst Trapp fra bakkenivå og opp til inngangsdør. Trappen er av natursteinsheller som er murt opp. Trappen er i tilfredsstillende stand. Det er litt begroing/mosevekst på trinn. Saltak med tekning av skifer takstein. Mønebeslag i sink. Skiferstein er i tilfredsstillende stand. På takflaten mot nord er det en stein øverst ved mønet som er løs (har falt ned på bakken). Det er noe begroing/algevekst. Mønebeslag er i tilfredsstillende stand. Når dørene, med vindusbåndene over, skal overhales neste gang bør maling og pigment som er så lik eksisterende som mulig brukes. Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Skifer og sinkbeslag: Remontering og festing av nedfalt skiferstein. For øvrig er ingen tiltak nødvendig på nåværende tidspunkt Fasade øst tak over inngangsdør Tak over inngangsdør har tekning av skifertakstein. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende, men det er en del begroing/mosevekst. Det anbefales en rengjøring av tekningen, fjerning av mosevekst. Vindskibord/vannbord Vannbord og vindski av hvitmalt tre. Vannbord har tørt og oppsprukket trevirke, slitt overflate og det er en del begroing/mosevekst. Vindski er i noe bedre tilstand, men har slitt og matt overflatebehandling samt stedvis begynnende malingsavflassing. Vindski/vannbord: Det anbefales en rengjøring, fjerning av begroing og fornying av overflatebehandlingen. Etter at rengjøringen er utført må det vurderes/avklares om vannbordet er i så dårlig stand at disse må skiftes. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Deler av eksisterende bygningsdeler må ikke fjernes uten at det kan dokumenteres at nåværende form og materialbruk er av nyere dato og avviker fra det opprinnelige og en slik fjerning må også godkjennes av antikvariske myndigheter. 9. april

13 Eksteriør arkitektur Generelt er eksteriøret verneverdig grunnet sitt autentiske utseende og sin funksjon som driftsbygning. Karakteristisk er plasseringen av bygningen på luftet stålkonstruksjon for å unngå skadedyrstilgang til oppbevarte matprodukter. Foto 5 Østfasaden Fasaden mot øst er spesielt verneverdi med gjennomført dekor i form av femkantet vindu, profilert trebord som skiller 1. og 2. etasje samt inngangsdører med skråstilt panel og vindusbånd med takutspring over. Vinduene i bygningen er trolig originale, og spesielt verneverdige. Detaljutforming som inndeling, dimensjoner og materiale på rammer og sprosser, profilering, dryppnese, beslag og hengsler er spesielt viktig. Foto 6 Foto 7 9. april

14 Foto 8 Trapp Steintrapp plassert på distanse fra bygningen er spesielt bevaringsverdig. Foto 9 * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ). 5. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i henhold til Kulturminneloven.. Det daglige drift- og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. 9. april

15 Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene. 9. april