St Olavs hospital Brøset Bygg 12 Verksted med garasje (oppr. likhus)

Transkript

1 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Brøset Bygg 12 Verksted med garasje (oppr. likhus) 9. april

2 9. april

3 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Brøset Bygningens navn Bygg 12 Verksted med garasje GAB-nummer Kommune 1601 / Trondheim Eier St Olavs Hospital HF - Helse Midt-Norge RHF Forvalter/bruker St. Olav Eiendom Nåværende bruk Verksted med garasje Byggeår årene Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør Reguleringsstatus Uregulert 9. april

4 Innhold 1. VERN Formelt grunnlag for vern Kulturminnemyndighet Omfang av fredning Reguleringsstatus HISTORIKK OG VERNEVURDERING Bygningshistorikk Verneverdi Formål med vernet BYGNINGSBESKRIVELSE OG VEDLIKEHOLD Overordnet bygningsbeskrivelse Vedlikehold BYGNINGSDELER: TILSTAND, TILTAKSFORSLAG OG VERNEVERDI SAKSBEHANDLINGSRUTINER april

5 1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. (Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført.) Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap. 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold Omfang av fredning Fredningen omfatter den opprinnelige bygningens eksteriør. Fredningen av eksteriør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v Reguleringsstatus Uregulert. 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Selve likhuset er trolig oppført i 1861, men garasjen og endringer av bygningen har med største sannsynlighet blitt gjennomført i eller 1940-årene Verneverdi Likhuset har sammen med hovedbygningen betydelig kulturhistorisk verdi Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare bygningen som eksempel på likhus ved en leprainstitusjon og senere ved en psykiatrisk institusjon. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. 9. april

6 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold 3.1. Overordnet bygningsbeskrivelse. Bygningen er plassert rett nord for hovedbygningen og var opprinnelig likhus. Det er mulig at den er tegnet av arkitektene Schirmer og von Hanno, men dette er ikke dokumentert. Den fredede delen, det vil si den opprinnelige bygningen uten garasjetilbygget, er rektangulær og har en buet hovedinngang mot vest og historiserende detaljer som tannsnittsborder. Det er sannsynlig at det fortsatt finnes opprinnelige overflatebehandlingen på fasadene på denne bygningen Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. 9. april

7 EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. 9. april

8 Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Fasade nord 9. april

9 Foto 2: Fasade vest Foto 3:Vestre del av sørfasaden 9. april

10 Foto 4: Søndre del av østfasaden Foto 5: Nordre del av østfasaden 9. april

11 Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Grunnforholdene er ukjent. Det samme gjelder fundamentering. Det antas imidlertid at bygningen er fundamentert med grunnmur/kjellervegg av støpt betong. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningen. Ingen tiltak på fundament vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Bæresystem Vegger Bæresystem er mest sannsynlig i teglmur (yttervegger) og takkonstruksjon/loft i tre. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Vegger Veggene over sokkel er mest sannsynlig av massiv tegl som er pusset og malt. Sokkel er mest sannsynlig støpt betong som er pusset og malt. Opprinnelig var veggene mest sannsynlig pusset med en kalkpuss. Imidlertid må det antas at det tidligere er utført reparasjoner, og at det da er brukt sementrike pussmørtler. Sementrike mørtler anbefales ikke på murvegger, da disse er lite diffusjonsåpne og lite fleksible. På betongvegger kan sementrike mørtler fungere godt. Det er registrert mye riss og stedvis omfattende bom i pussen, gjelder fasade vest. Videre er det til dels omfattende malingsavflassing, spesielt på vestfasaden og på østfasaden i vegghjørne mellom likhuset og garasjen under takrennen. Det er pussavskalling på gesimser på likhuset på hhv. fasade sørøst og nordøst. Generelt er veggene skjoldete og skitne. Det er brukt en organisk maling på fasadene. Denne typen malinger er filmdannende og mindre diffusjonsåpne sammenliknet med mineralske malinger. Organiske malinger blir tettere og tettere for hver ommaling. Over tid vil dette føre til blæring og begynnende avflassing. På nåværende tidspunkt er ingen tiltak vurdert nødvendig for bæresystem. Vegger: Det anbefales en oppussing av fasadene inklusiv sokkel innen 2 4 år, herunder fjerning av all maling, fjerning av gamle pussreparasjoner med sementrike mørtler, utføre pussreparasjoner og ny overflatebehandling med mineralsk maling. 9. april

12 Vinduer Sokkel Det er registrert mye malingsavflassing og pussavskalling på sokkelen. Dette gjelder spesielt omkring inngangsdøren i sørfasaden, langs hele vestfasaden og i hjørnet mellom øst- og sørfasaden. Videre er det en del sprekker og bom. Nedløp Nedløp er mest sannsynlig av plastbelagte metallplater. På sokkelnivå er det montert løvfanger, før nedløpet føres ned i/ på bakken via støpejernsrør. Det er stedvis noe beleggsavflassing på nedløpsrør. Enkelte rør kan ha lekkasje i skjøten, vurdert ut fra at det er en del malingsavflassing bak nedløpsrøret. Flere av støpejernsrørene har korrosjon. Ellers vurderes tilstanden å være tilfredsstillende. På fasade øst i hjørnet mellom likhuset og garasjen er det en mangelfull løsning mht. nedløpsrør som kommer fra taket på likhuset og som føres ned i takrennen på garasjen. Her blir det mye sprut på fasaden og pussen nedfuktes/-ødelegges. Det samme gjelder på motsatt side, dvs. mot vest, men her er det foreløpig ikke så omfattende sprut. På samtlige fasader finnes 2-ramsvindu av tre med kvadratiske glassruter i hver ramme. Disse er noe slitt. På vestfasaden finnes i tillegg et knust metallvindu. Vinduene er trolig fra eller 1940-årene. Sokkel: Tiltak, se fasader over. Nedløp: I forb. med oppussing av fasadene, anbefales det utskifting av samtlige nedløp. Det anbefales brukt nedløp av materiale som f. eks. sink. Nedløpsrør i overgang fra taket på likhuset til taket på garasjen må få en annen utførelse/løsning enn dagens for å unngå sprut på fasaden. Støpejernsrør anbefales utbedret og fornying av overflatebehandlingen. Ved neste gangs utskifting av vinduene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, vannbrett, fargesetting, m.v. Trolig har de opprinnelige vinduene vært mindre enn dagens vinduer. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter. Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. 9. april

13 Dører Trapper, balkonger etc. På den fredete delen av østfasaden finnes en eldre port som er noe slitt. På sørfasaden finnes en to-fløyet dør, også den noe slitt. De to dørene er trolig fra eller 1940-årene. Fasade sør Trapp og vange i støpt betong som er pusset og malt og med skiferheller. Det er en del avskallinger (mekanisk på kjenning) på vangen på hjørnene og videre er det malingsavflassing. Vangene er skitten. Flere av skiferhellene er løse, noen har avskallinger, spesielt på nederste trinn. Mørtelfugene mellom hellene er forvitret. Ved neste gangs utskifting av dørene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter. Når dørene skal overhales neste gang bør vurderes om undersøkelse kan påvise originalfarge, og denne kan brukes i kombinasjon med fasadefargen. Betongtrapp med skiferheller: Ifm fasadeoppussingen anbefales det utført reparasjon av trapp, herunder demontering av skiferheller, utbedring av riss/sprekker og avskallinger på trapp, remontering og supplering av skiferheller. Fasade vest - garasje På denne fasaden er det en støpt konsoll/lasterampe av betong. Rampen har sprekker og avskallinger på fremkant/hjørner og på siden. Det er videre saltutslag. Fasade vest tilbygg garasje På denne fasaden er det en støpt konsoll/lasterampe av betong. I tillegg er det montert et trinn av strekkmetall. Rampen har noen riss/mindre sprekker. Videre er det fuktskjolder på fremkant samt noe begroing på gulvet. Fasade øst - gavlvegg i opprinnelig likhus Trapp av støpt betong. Trappen er skjev, heller mot nord. Det er en del sprekker på trinn og opptrinn, samt betongavskalling på hjørner. Konsoller/lasteramper: Ifm fasadeoppussing anbefales det utført en reparasjon av lasterampene. Videre anbefales det å påføre oversiden/gulv et vanntett sjikt. Trapp: Ifm fasadeoppussingen anbefales det utført en utskifting av trinnet med tilsvarende nytt. 9. april

14 Tak Likhuset Saltak med valm mot vest. Taktekning av skiferstein, valm- og mønebeslag og murkronebeslag av sink beslag. Skiferstein vurderes å være i tilfredsstillende stand. Det er noe begroing på takflaten mot nord. Det er noe begynnende overflatekorrosjon på beslag. Murkronebeslagene har bulker og ligger litt «hulter til bulter». Beslagene er veldig skitne. Garasje Saltak med fall mot hhv. øst og vest. En stk teglpipe og luftepipe. Taktekning av asfalt takbelegg. Det vurderes at belegget må være år gammelt. Levetid ca. 25 år. Belegget ser noe slitt ut, men det vurderes likevel at tekningen er i tilfredsstillende stand sin alder tatt i betrakting. Tilbygg Pulttak med fall mot nord. Taktekning av korrugerte metallplater. Tekningen ser noe slitt ut, plater ligger noe ujevnt og det er en del overflatekorrosjon. Likhuset: Ifm fasadeoppussingen anbefales det utskifting av møne-/valm og murkronebeslag. Garasje tak: Ifm fasadeoppusssingen anbefales det utskifting av asfalt takbelegget samt alle beslag. Tilbygg tak: Ifm fasadeoppusssingen anbefales det utskifting av de korrugerte metallplater samt alle beslag. Vindskibord Vindskibord er malingsslitte og har noe begroing. Vindskibord: Anbefaler utskifting. Takrenner alle bygg Det er brukt takrenner av plastbelagte metallplater. Tilstanden vurderes overordnet å være tilfredsstillende. Det er stedvis noe begynnende overflatekorrosjon på renner, kroker, samt stedvis begynnende beleggsavflassing. Takrenner: Ifm fasadeoppusssingen anbefales det utskifting av takrenner og forkantbeslag med materiale av sink. 9. april

15 Verneverdi / Sårbarhet Generelt Den opprinnelige delen av bygningens eksteriør, det vil si hele bygningen unntatt garasjetilbygget, er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Deler av eksisterende bygningsdeler må ikke fjernes uten at det kan dokumenteres at nåværende form og materialbruk er av nyere dato og avviker fra det opprinnelige og en slik fjerning må også godkjennes av antikvariske myndigheter. I tillegg må antikvariske myndigheter vurdere fasadenes utforming i sammenheng med hele anlegget. Eksteriør arkitektur Generelt er eksteriøret verneverdig. Bygningen har en karakteristisk utforming som stram, litt historiserende bygning med tannsnittsborder i gesims. Opprinnelig overflatebehandling og fargesetting bør undersøkes for å brukes ved neste oppussing. Foto 6 Detaljer Tannsnittsbordene er spesielt verneverdige. Foto 7 * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ). 9. april

16 5. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i henhold til Kulturminneloven.. Det daglige drift- og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene. 9. april