KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KRAFTSTASJON LANDSVERNEPLAN FOR HELSESEKTOREN

Transkript

1 FORVALTNINGSPLAN KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KRAFTSTASJON LANDSVERNEPLAN FOR HELSESEKTOREN 2013

2 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Kysthospitalet Bygningens navn Kraftstasjon GAB-nummer Kommune Os Eier Helse Bergen HF Forvalter/bruker Helse Bergen HF Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1930 (evt tidligere, se kap. 2.1.) Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør og deler av interiør Reguleringsstatus Uregulert, men kommuneplanen definerer området til offentlige bygninger og friområde. Det finnes en annen overordnet forvaltningsplan for hele bygningskomplekset på Kysthospitalet i Hagevik, mens dette er en plan kun for Kraftstasjonen. Innhold side 1. Vern Formelt grunnlag for vern Kulturminnemyndighet Omfang av fredning Reguleringsstatus 5 2. Historikk og vernevurdering Bygningshistorikk Verneverdi Formål med vernet 6 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt Bygningsbeskrivelse Vedlikehold 7 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Eksteriør Interiør, rom Saksbehandlingsrutiner 26

3 3 1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av Kraftstasjon i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter plan- og bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se delkapittel «Vedlikehold» i kapittel 3.» Bygningsbeskrivelse og vedlikehold» Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens eksteriør samt deler av interiør, se tegning 1. Fredningen av eksteriør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som hengsler, beslag, skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er fredet som del av interiøret.

4 4 Tegning 1. Kysthospitalet, kraftstasjon, fredning av interiør omfatter maskinsal Reguleringsstatus Uregulert, men kommuneplanen definerer området til offentlige bygninger og friområde.

5 5 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen ble oppført i perioden som kraftstasjon for sykehuset. Opprinnelig inntak og turbin er fortsatt i drift Verneverdi Bygningen er av stor teknologihistorisk og historiefortellende verdi. Kraftstasjonen er en av få gjenværende som fortsatt er i drift med eldre eller opprinnelig maskiner og fast inventar. Bygningen er oppført i samme formspråk som sørfløyen og er en viktig del i bygningsmiljøet på Kysthospitalet. 2.3 Formål med vernet Bygningen er av stor betydning som eksempel på eldre kraftstasjon bygget for drift av sykehus. Vernet skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur med inntakskum, inngjerding og port. Formålet med fredningen er å sikre arkitekturen ved den eldste delen av hovedbygningen. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater, materialbruk, belysning, armatur og detaljer, samt opprinnelig fast inventar ifølge Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan, vedlegg nr 33, s 5, men tidligere, ref foto fra 1926 på s 22, samt ifølge Kysthospitalet i Hagevik gjennom 100 år, , Egil Ertresvaag, Bergen, 1993, s 53.

6 6 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 3.1. Bygningsbeskrivelse. Bygningen er en enetasjes rektangulær murbygning. Den har saltak med vipp og stående, tilbaketrukne vinduer. Også døren er tilbaketrukken. Kvernsteiner er murt inn i gavler. Bygningen har stor grad av opprinnelighet i materialbruk og detaljer Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning og bygningsdeler. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende:

7 7 Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. EKSTERIØR Bygningsdel Retningslinjer for vedlikehold Grunn og fundament Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Bæresystem Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Vegger Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Vinduer Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Ytterdører Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Trapper, balkonger etc. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes

8 Tak ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. 8 INTERIØR Bygningsdel Himlinger Vegger Gulv Dører Retningslinjer for vedlikehold Oppmaling, lakkering og oljing av himlinger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i himling, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av vegger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i vegger, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av gulv er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i gulv, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende innerdører, kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter.

9 9 Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel.

10 10 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto: Fasade sør

11 11 Foto: Fasade nord

12 12 Foto: Fasade vest Foto: Fasade øst

13 Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Grunnforhold er ukjent. Bygningen har fundament/såle av støpt betong på fjell og/eller evt. løsmasser. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningen. Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Bæresystem Bærende yttervegger av massiv teglmur som er pusset. Taket er en trekonstruksjon med sperrer, undertak og tekning av skiferstein. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Ingen tiltak på bærende konstruksjoner vurderes nødvendig. Vegger Yttervegger av massiv teglmur som er pusset og overflatebehandlet. Plantegningen er ikke ajourført, da vinduene i fasade sør er gjenmurt. Fasadene er generelt skitne og spesielt nederst pga. sprut fra bakken. I tillegg er det en del grønske på fasadene (spesielt fasade nord). Stedvis renner det rustvann nedover fasaden, pga. at innfestninger (gamle) av metall på fasaden korroderer. Fasadene er mest sannsynlig overflatebehandlet med en organisk malingstype. Disse malingstyper er mindre diffusjonsåpne enn mineralske/uorganiske malingstyper. Organiske malinger danner film ved påføringen på veggen og av den grunn så blir disse malinger mer og mer diffusjonstette ved hver ommaling. Dette hindrer/reduserer veggens evne til "å puste", dvs. tillate vanndamp i å trenge ut gjennom veggen/malingslaget. Fuktigheten blir i stedet for liggende bak malingslaget og etter hvert blir det malingsavflassing og/eller skader på pussen pga. frost. Anbefaler fjerning (kjemisk) av all maling på alle fasadene pga. at det er brukt organisk maling. Deretter fjerning/nedhugging av løs og dårlig puss samt flater med sementrik puss. Pussutbedring med egnet mørtel, tilpasset opprinnelig mørtel. Ny overflatebehandling med mineralsk malingstype. Ifm fasadeoppussingen anbefales det at gamle fester utbedres/får fornyet overflatebehandlingen eller alt. utskifting.

14 Generelt på fasadene er det registrert riss og sprekker og stedvis løs puss. Det er observert noen få avskallinger, bl. a. på vestfasaden ved gesims. Omfanget varierer fra fasade til fasade. Det er fasade sør og fasade vest som har størst skadeomfang. Fasade sør har en god del riss og større sprekker samt løs puss/begynnende pussavskalling flere steder. Det er bom i pussen (hul lyd) når en banker på pussen. På steder hvor det er begynnende avskalling er det tidligere utført reparasjon(er) av pussen. I disse reparasjonene er det brukt en sterk/sementrik mørtel. Sementrike mørtler er tilnærmet diffusjonstette og når denne mørtel brukes sammen med svake mørtler som kalkmørtel så oppstår det spenninger i overgangen og dette fører igjen til at det kommer riss i pussen. På fasade vest er det også observert riss og sprekker i pussen, primært over vinduene. Her er det også tidligere utført reparasjoner av pussen. Sålbenker av skiferheller. Noe malingssøl og litt skitne/grønske, men ellers vurderes tilstanden å være tilfredsstillende. Sålbenker av skiferheller. Noe malingssøl og litt skitne/grønske, men ellers vurderes tilstanden å være tilfredsstillende. 14 Anbefaler at skiferhellene de-/remonteres ifm fasadeoppussingen. Metallrist må utbedres/ha ny overflatebehandling og/eller skiftes ifm fasadeoppussingen. Vinduer Bygningen har gamle vinduer med to rammer i fasader mot nord og vest. Hver ramme har 8 ruter med enkeltglass. De er hvitmalt både utvendig og innvendig. De to gavlfasadene har mindre ovale vinduer, med 8 enkeltglassruter i hver, i loftsetasjen. Vinduene er noe slitt. Det er ikke registrert noen sprukne glass. Tilstanden er god. Vinduene er ikke funksjonstestet. Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatebehandling bør fornyes, både ut- og innvendig, med samme type maling som opprinnelig.

15 15 Dører Trapper, balkonger etc. Tak Inngangsdøren er gammel, og er inndelt i 18 speil. De seks øverste er i glass, mens de 12 nedre er fylt. Døren er blåmalt og noe slitt. Ingen trapp og balkong. Taksperrer og undertak av bord med taktekning av skiferstein, rektangelstein. Skiferstein er tynn, antar ca. 5-6 mm tykk. Ved takfoten er det montert beslag av plastbelagte metallplater. Dette er et kombinert forkantbeslag og takfotbeslag. Tilstanden på undertaksbelegg og sløyfer/lekter kunne ikke besiktiges. Generelt er det mye løv på takflaten og i takrenner og spesielt takflaten mot øst. Flere skiferstein er knust/ødelagt og det er hull rett ned på undertaket. På takflaten mot vest er omfanget av knuste stein størst. I disse hullene er lektene råtne. Det må antas at lekter og sløyfer stedvis har råte, er tørre og har noe morkent trevirke. Videre må det antas at undertaksbelegget kan være sprø og oppsprukket. Det er stedvis en kul på takflaten og flere stein har forskjøvet seg og noen har sklidd ned/eller ut av posisjon og stein eller biter ligger løst på tekningen. Mest sannsynlig fordi spikerne er rustne eller borte men kan også skyldes råte i lekter. Det er ingen snøfanger på takflaten og av den grunn er det risiko for nedfall av løse stein på bakken. Beslaget ved takfoten som går ned i rennen er stedvis bøyd. Det er opplyst ved befaringen at det er søkt om midler til utskifting av skiferstein. Når døren trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som opprinnelig. Anbefaler en komplett omlegging av skifertaket. Det anbefales gjort en nærmere vurdering av om eksisterende deler av skiferstein kan gjenbrukes. Før omlegging må det avklares med antikvariske myndigheter om skiferstein må gjenbrukes og/eller kan skiftes. Flg. arbeider må i hovedtrekk utføres: Omlegging av skiferstein herunder ny stein og/eller nest mulig gjenbruk av eksisterende stein., utskifting av lekter, sløyfer og undertaksbelegg, utskifting av beslag, renner og nedløp i korrekt antikvarisk materiale, mest sannsynlig sink. Utskifting av takrenner og rennekroker.

16 Takrenner er av sink materiale. Takrenner er stedvis bøyd og det er overflatekorrosjon på rennekroker. Renner har flere motfall til nedløp. Renner er fulle av løv. Nedløp er av sink materiale, men flere nedløp (NØ og SV hjørne) er plastrør. Det er ikke observert rør som har sprukket. Flere nedløp og spesielt de mot nord har mye grønske. Det er stedvis noe overflatekorrosjon på rør og klammere/fester. Snøfanger, det er ingen snøfanger på taket. I hht. TEK Nedfall fra byggverk: skal byggverk sikres mot nedfall (is/snø) hvor personer kan oppholde seg. På takflate mot vest er det av den grunn risiko for nedfall av løse stein/biter på bakken. Dette kan føre til personskader. 16 Utskifting av nedløp, bend, klammere og fester. Montering av snøfanger, min på takflaten mot vest. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør og deler av interiøret er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Deler av eksisterende bygningsdeler må ikke fjernes uten at det kan dokumenteres at nåværende form og materialbruk er av nyere dato og avviker fra det opprinnelige og en slik fjerning må også godkjennes av antikvariske myndigheter. Eksteriør arkitektur Bygningen har en litt karakteristisk svai i takflatene og gesims under. Tilbygget på bygningens østfasade er ikke oppført i en stil som er forenlig med den fredete bygningens eksteriør.

17 17

18 18 Dør Ytterdøren mot vest vurderes som verneverdig.

19 19 Detaljer Ovalt vindu og innmurt vognshjul i gavl mot sør. Lampe på sørvestlig hjørne av bygningen bør fjernes og eventuelt erstattes med en mer tidstypisk belysning. * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ).

20 20 Foto fra 1926 viser opprinnelig utseende på kraftstasjonenes sørgavl, med tre vinduer som i dag er satt igjen.

21 Interiør Rom 1 Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Pusset, hvitmalt himling som flasser noe. Ved neste gangs vedlikeholdsarbeider bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder malingstype og pigmentering. Opprinnelig utseende bør dokumenteres på basis av arkivmateriale, evnt videre undersøkelser, og i samråd med antikvariske myndigheter. Vegger Pusset og malt grått opp til brystningshøyde, hvitt over. Over to meters høyde på vegg mot vest bobler malingen grunnet utfellinger under. En av årsakene er trolig at en altfor tett maling er blitt brukt. Ved neste gangs vedlikeholdsarbeider bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder malingstype og pigmentering. Opprinnelig utseende bør dokumenteres på basis av arkivmateriale, evnt videre undersøkelser, og i samråd med antikvariske myndigheter. Gulv Annet Sjakkmønstret, flisebelagt Lamper er tidstypiske og bør bevares. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Rommets interiør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter.

22 22 Det sjakkmønstrete, flisebelagte, gulvet vurderes som verneverdig. Lampene er tidstypiske og verneverdige.

23 23 Malingen innvendig på ytterveggene bobler grunnet utfellinger under. En av årsakene er trolig at en altfor tett maling er blitt brukt. ** Registreringene som er gjort for bygningens interiør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse.

24 24 Foto, trolig fra eller 1940-årene, viser opprinnelig interiør. 5. Saksbehandlingsrutiner Organisering og ansvar Innenfor Helse Bergen HF er det Teknisk avdeling/bygningsseksjonen /Driftsområde Sør som ivaretar drift og vedlikehold av bygninger og almentekniske anlegg ved Kysthospitalet. De 6 personene som nå inngår i Driftsområde Sør har sin faste arbeidsplass ved Kysthospitalet er meget vel kjent med fredningsstatus - og har god oversikt og styring over alle tiltak som iverksettes rundt på Kysthospitalets eiendom. Saksgang Hvert år lages det planer for mindre investeringstiltak, samt fastsettes rammer for drift og vedlikehold av bygningene med tilhørende tekniske anlegg (elektro, VVS, brannsikring mm). Tiltak som vedrører vernede/fredete bygg vil inngå i den ordinære plan/budsjettprosessen, men skal håndteres med en spesiell oppmerksomhet og omtales/markeres tydelig. Saksgang søknadspliktige tiltak

25 25 Ved behov for tiltak som kan tenkes å være søknadspliktige hos Riksantikvaren, skal forvaltningsplanens bestemmelser først nøye vurderes. Dersom det er deretter fortsatt er tvil om hvorvidt tiltaket kan være søknadspliktig skal Riksantikvarens kulturminnefaglige rådgiver for helsesektoren kontaktes for avklaring. Når det eventuelt er fastslått at det påtenkte tiltaket er søknadspliktig bør søknad gjerne utformes i samarbeid med kulturminnefaglig rådgiver. Søknaden må inneholde tilstrekkelige eiendoms- og bygningsopplysninger, utfyllende beskrivelse av tiltaket, tegninger, fotografier og nærmere begrunnelse for tiltaket. Tiltak skal som hovedregel først avklares med Riksantikvaren før tiltaket hvis det er påkrevet - sendes som byggesak til kommunen. Når det er avklart at et tiltak kan gjennomføres, må det sikres at tegningene/beskrivelsen inneholder nødvendige opplysninger om vernestatus og vernehensyn. Videre må involvert personell og firma ha nødvendig kompetanse på aktuelle materialer og metoder. Under utførelsen må arbeidene følges opp nøye, med nødvendig kontroller underveis. Ved ferdigstillelse må gjennomførte arbeider og sluttresultatet dokumenteres fullt ut.