FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS PORTNERBOLIGEN LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN

Transkript

1 FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS PORTNERBOLIGEN LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN 2014

2 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Haukeland Universitetssjukehus Bygningens navn Portnerboligen Kommune 1201 / Bergen Gnr/Bnr 162/270 Bygningsnummer (Matrikkelen) Eier Helse Bergen HF Forvalter/bruker Helse Bergen HF Eiers bygningsnummer 010 Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1924 Vernestatus Verneklasse 2, bevaring Verneomfang Eksteriør/Interiør Reguleringsstatus Regulert: Planid Haukeland sykehus m/ tilhørende gatenett 7/10-70.

3 3 Innhold side 1. Vern Formelt grunnlag for vern Kulturminnemyndighet Omfang av fredning Reguleringsstatus 3 2. Historikk og vernevurdering Bygningshistorikk Verneverdi Formål med vernet 4 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt Bygningsbeskrivelse Vedlikehold 4 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Eksteriør Interiør, Trapperom med gang Saksbehandlingsrutiner Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 2 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold Omfang av vern Vernet omfatter bygningens eksteriør samt interiør i trapperom med tilstøtende ganger. Vern av eksteriør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som hengsler, beslag, skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er vernet som del av interiøret Reguleringsstatus Regulert: Planid Haukeland sykehus m/ tilhørende gatenett 7/10-70.

4 4 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen ble oppført i Nordan og Danielsen arkitekter tegnet bygningen i nyklassisistisk stil, typisk for 1920-årene. I senere tid har bygningen blitt tilbygget med en panelt kjøreport med påbygget en etasje, plassert mellom portnerboligen og overlegeboligen Verneverdi Bygningen er av stor helsehistorisk betydning som eksempel på portbygning / portnerbolig ved et større sykehus fra tidlig 1900-tall. Den danner også en viktig del av Haukeland som helhet, og er spesielt viktig som en del av Kvinneklinikkens bevaringsverdige bygningsmiljø Formål med vernet Bygningen er av stor helsehistorisk betydning som eksempel på portbygning / portnerbolig ved et større sykehus fra tidlig 1900-tall. Formålet med vernet er å sikre byggets opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket i eksteriøret, med detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med vern av deler av interiøret er å opprettholde opprinnelig trapperom med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater, materialbruk, belysning, armatur og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 3.1. Bygningsbeskrivelse. Bygningen er en av de første bygningene ved ankomst til miljøet rundt kvinneklinikken. Bygningen er en pusset murbygning i to etasjer med rektangulær grunnplan. Den har valmet tak og rektangulære vinduer inntrukket i murlivet Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller.

5 5 Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig.

6 Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. 6 INTERIØR Bygningsdel Himlinger Vegger Gulv Dører Retningslinjer for vedlikehold Oppmaling, lakkering og oljing av himlinger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i himling, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av vegger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i vegger, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av gulv er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i gulv, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende innerdører, kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter.

7 7 Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg / utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi

8 8 Foto 1: Fasade nord Foto 2: Fasade øst Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Bæresystem Grunnforhold er ukjent. Bygningen har natursteinssokkel. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningen. Bærende yttervegger av massiv teglmur, som er pusset og malt. Taket er en trekonstruksjon med sperrer og undertak av bord. Tekningen er i skiferstein. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Ingen tiltak vurderes nødvendig på det nåværende tidspunkt. Ingen tak på bærekonstruksjonene vurderes nødvendig.

9 9 Vegger Vinduer Ytterveggene er av massiv teglmur, som er pusset og overflatebehandlet. Fasadene er nylig rehabilitert og malt. Malingen har organiske komponenter og er pastøs, med antydning til bittesmå luftbobler og krakelering. Organiske malinger er filmdannende og blir mer og mer diffusjonstette for hver oppmaling. Dette hindrer/reduserer veggens evne til å «puste», dvs tillate vanndamp å trenge ut gjennom veggen/malingslaget. Fuktigheten blir i stedet liggende bak malingslaget og etter hvert oppstår det skader i både puss og maling. Foreløpig er det ikke observert skader knyttet til malingstypen. Det ble heller ikke observert skader i pussen. Avslutning av malt veggliv ned mot sokkel kunne vært mer presis, og pussavslutning ned mot gjenmurt vindu i sokkelen på nordfasaden er unøyaktig utført. Sokkel: Sokkelen er i gneis eller kvartsitt. Tilstanden er god. Sålbenker: Sålbenkene er i skifer. Dagens vinduer er mindre enn de opprinnelige, og dette er det kompensert for ved å legge et beslag fra vinduets nedre kant og utover sålbenken. På nordfasaden er en sålbenk gått tapt. I tilknytning til dette er det også noen skader i pussen. Samtlige vinduer i bygningen er utskiftet. Tilstanden er god. Ingen tiltak vurderes nødvendige på det nåværende tidspunkt. Ved neste oppmaling bør all eksisterende maling fjernes kjemisk før man maler opp fasadene med en mineralsk malingstype. Neste gang det utføres pussarbeider og oppmaling av fasaden bør avslutningene ned mot sokkel utføres mer presist. Ingen tiltak vurderes nødvendig på natursteinssokkelen. Ved neste utskifting av vinduer (se kap om vinduer nedenfor) bør man sørge for at det ikke er behov for ekstra beslag utenpå sålbenkene i skifer. Antikvarisk sett bør sålbenkene kun bestå av skiferplaten. Tapt sålbenk på nordfasaden erstattes med tro kopi. Før den nye monteres inn utbedres skader i pussen og males med samme maling som eksisterende. Ved neste gangs utskifting av de nyere vinduene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, vannbrett, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og

10 10 Dører Trapper, balkonger etc. Samtlige dører i bygningen er utskiftet. Tilstanden er god. Hovedtrapp, østfasade: Trappen er støpt i betong med natursteinsforblending på yttervangene og skiferkledte trinn. Fugene i natursteinsforblendingen er utført på en måte som gir et litt skjemmende inntrykk rent estetisk. Skiferhellenes tilstand er god, med unntak av tverrgående brudd rett foran døren, og to små brudd i hvert av hjørnene på repos inn mot vegg. Opptrinn og fuger er i god stand. Smijernsrekkverket ser ut til å være forholdsvis nymalt og i god stand. Natursteinsomrammingen rundt døren er hugget i granitt og tilstanden er god. Det er imidlertid nokså sterk misfarging. Det er utfall i en fuge i tilknytning til monteringen av rekkverket på sydlig side. Tram til dør på nordfasade har tilfredsstillende tilstand. Lysgraver: Lysgravene er utført i betong med kanter av granitt. Det er lagt fuktsikring oppover langs veggene. Areaenes tilstand er god. Støpejernsristene på toppen har noe overflatekorrosjon. håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Ved neste gangs utskifting av de nyere dørene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter Når dørene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Neste gang det blir behov for spekking av natursteinsforblendingen fjernes både skadede fuger og de unøyaktig utførte fugene. Nye fuger legges i nivå med natursteinen, men trekkes ikke utenpå denne. Det benyttes mørtel tilsvarende opprinnelig type. Natursteinsomrammingen i granitt renses med dampvasker. Utfall av fuge utbedres med mørtel tilsvarende eksisterende fugemørtel. Ingen tiltak vurderes nødvendig. Det bør sørges for jevnlige rutiner for å rense areaene for løv og jordrester. Man kan vurdere rens av granittelementene med dampvasker. Tiltak på støpejernsristene anses ikke som nødvendig foreløpig.

11 11 Tak Taket er i trekonstruksjon og tekket med glasert, hollandsk tegl. Det ble ikke observert skader eller løse stein ved befaringen. Takrenner og nedløp: Takrenner og nedløp er nye og i kobber. Piper og ventilasjonspiper, luftelyrer: Pipen er i pusset tegl og med kobberbeslag. Tilstøtende ventilasjonspipe med sjalusirister er kobberkledt. Kobberet er av eldre årgang og fint irret. Enkelte steder er beslagene litt bulkete, men tilstanden ser fra bakkenivå ut til å være tilfredsstillende. Pipen har malingsavflassing. Det er mulig at den ikke ble oppmalt samtidig med fasadene. Luftelyrene er nye og i kobber. Snøfangere: Det er montert nye to-rørs snøfangere. Ingen tiltak nødvendige. Det er viktig med årlige inspeksjoner for å avdekke eventuelle skader og behov for tiltak. Ingen tiltak. Pipen kan skrapes og males med samme malingstype som på fasadene. Ved neste oppmaling av fasadene bør maling fjernes på pipen og den males opp med en mineralsk malingstype. Ingen tiltak. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 2 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Generelt er eksteriøret verneverdig grunnet sin typisk nyklassisistiske utforming fra 1920-årene. Opprinnelig fargesetting bør undersøkes for å brukes ved neste oppussing. Foto 3 * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ).

12 12 Interiør Trapperom med gang Foto 4. Portnerboligen, vernet trapperom, kjelleretasje Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Malt mur /puss. Flasser delvis av. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på himling tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting

13 13 Vegger Malt mur / puss. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. Gulv Vinylbelegg. I forbindelse med neste oppussing bør gulvet tilbakeføres til originalt gulvmateriale, hvis dette er mulig å dokumentere. Det skiftes ut med tilsvarende hvis ikke dokumentasjon har påvist annet originalt gulvmateriale. Fargesetting må også ses i sammenheng med overflatebehandlingen i rommet for øvrig. Dører Annet Dørene er til største delen originale speildører, delt inn i tre speil. Dørene er malt. Overflatebehandlingen er noe slitt. Vridere og lås er til den del originale og er verneverdige Hovedinngangsdøren er to-fløyet, med glassflater i den øvre delen og speil i den nedre. Døren er malt. Overflatebehandlingen er noe slitt. Rekkverket til trappen er verneverdig. Håndløperen er av polert bjerk og er meget verneverdig. Overflatebehandlingen er noe slitt. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på dørene tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis den ikke er mulig å dokumentere så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk fargesetting. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på rekkverket tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting.

14 14 Verneverdi / Sårbarhet Generelt Interiøret er vernet i verneklasse 2 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Rekkverk med håndløperen til trappen er verneverdig. Foto 5 Foto 6

15 15 De innvendige dørene, med omramminger og listverk, er til stor del originale og verneverdige. Foto 7 Foto 8

16 16 En del av dørene har originale hengsler, vridere og lås. Foto 9 Dør i kjeller med opprinnelig overflatebehandling og dørhåndtak. Foto 10

17 17 Himlingens overflatebehandling er til dels i dårlig tilstand og flasser av. Foto 11 Gulvmaterialene bør tilbakeføres til originalt materialbruk og fargesetting, eller mer tidstypisk. Foto 12 ** Registreringene som er gjort for bygningens interiør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse.

18 18 5. Saksbehandlingsrutiner Organisering og ansvar Innenfor Helse Bergen HF er det Teknisk avdeling med underliggende seksjoner (Bygg, VVS, Maskin, Elektro, Transportteknikk) som ivaretar drift og vedlikehold av bygninger og almentekniske anlegg. De ansatte i Teknisk avdeling skal være godt kjent med vernestatus for de aktuelle bygningene, og vet at det må innhentes nødvendige tillatelser for arbeider som berører vernede arealer igangsettes. Helse Bergens Prosjektkontor som primært gjennomfører større byggeprosjekter er også godt kjent med hva som er vernet. Entreprenører/håndverkere som engasjeres skal alltid gjøres kjent med hva som er vernet, og hva det konkret innebærer. Saksgang Hvert år lages det planer for ulike investeringstiltak, samt fastsettes rammer for drift og vedlikehold av bygningene med tilhørende tekniske anlegg (elektro, bygg, VVS, brann etc). Tiltak som vedrører vernede/fredete bygg vil inngå i den ordinære plan- og budsjettprosessen, men skal håndteres med en spesiell oppmerksomhet og omtales/markeres tydelig. Saksgang søknadspliktige tiltak Ved behov for tiltak som kan tenkes å være søknadspliktige ut fra vernestatus, skal forvaltningsplanens bestemmelser først nøye vurderes. Dersom det er fortsatt er tvil om hvorvidt tiltaket kan være søknadspliktig skal kulturminnefaglige råd innhentes for avklaring. Når det er fastslått at det påtenkte tiltaket er søknadspliktig bør søknad gjerne utformes i dialog med helsesektorens kulturminnefaglige rådgivere (Sykehusbygg HF). Søknaden må inneholde tilstrekkelige eiendoms- og bygningsopplysninger, utfyllende beskrivelse av tiltaket, tegninger, fotografier og nærmere begrunnelse for tiltaket. Helse Bergen sender deretter søknaden med tiltaks-beskrivelsen til Sykehusbygg HF for vurdering med kopi til Helse Vest RHF. Sykehusbygg HF vurderer søknaden, konsulterer om nødvendig det interregionale nettverket, og oversender sin anbefaling til Helse Vest RHF. Helse Vest fatter sin beslutning og avgjør søknaden. Dersom tiltaket faller inn under plan- og bygningsloven må tiltaket dernest sendes som ordinær byggesak til kommunen. Når det er avklart at et tiltak kan gjennomføres, må det sikres at tegningene/beskrivelsen inneholder nødvendige opplysninger om vernestatus og vernehensyn, og at bestemmelsene i forvaltningsplanen følges. En må sikre at involvert personell og firma har nødvendig kulturminnefaglig kompetanse på aktuelle materialer og metoder. Under utførelsen må arbeidene følges opp nøye, med nødvendig kontroller underveis. Og ved ferdigstillelse må gjennomførte arbeider og sluttresultat dokumenteres fullt ut.. ( denne rutinen gjelder bygg som ikke er tegnet inn i bevarings-/hensynssone i eksisterende reguleringsplan)