St Olavs hospital Brøset Bygg 03 - Sykeavdelingen

Transkript

1 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Brøset Bygg 03 - Sykeavdelingen 9. april

2 9. april

3 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Brøset Bygningens navn Bygg 03-Sykeavdeling GAB-nummer Kommune 1601 / Trondheim Eier St Olavs Hospital HF - Helse Midt-Norge RHF Forvalter/bruker St. Olav Eiendom Nåværende bruk Sykehus Byggeår 1961 Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør og delvis interiør Reguleringsstatus Uregulert 9. april

4 Innhold 1. VERN Formelt grunnlag for vern Kulturminnemyndighet Omfang av fredning Reguleringsstatus 5 2. HISTORIKK OG VERNEVURDERING Bygningshistorikk Verneverdi Formål med vernet 5 3. BYGNINGSBESKRIVELSE OG VEDLIKEHOLD Bygningsbeskrivelse Vedlikehold 6 4. BYGNINGSDELER: TILSTAND, TILTAKSFORSLAG OG VERNEVERDI 8 5. SAKSBEHANDLINGSRUTINER april

5 1. Vern 1.1 Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført. 1.2 Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. (Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført.) Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak, se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold. 1.3 Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens eksteriør samt interiøret i den såkalte Post A i den nordre delen av bygningen. Fredningen av eksteriør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er fredet som del av interiøret. 1.4 Reguleringsstatus Uregulert. 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen ble oppført i 1961 og var tegnet etter, med den tidens mål, moderne konsepter for et psykiatrisk sykehus, med sikkerhet og rasjonalitet i fokus, og med mye glassvegger i interiøret for å få oversikt over mange pasienter samtidig. Arkitekt Tønseth tegnet bygningen, med tydelig inspirasjon fra det svenske psykiatriske sykehuset i Sidsjön i nordre Sverige Verneverdi Bygningen er av stor helsehistorisk betydning som eneste sykehus for farlige og særlig vanskelige sinnslidende menn. Den viser tydelig hvordan man tenkte psykiatribygg i 1950-årene, og interiøret i Post A har, med sin utstrakte bruk av glassvegger og isolat, høy kulturhistorisk verdi. Videre har bygningen, som er tegnet av arkitekt Tønseth, høy arkitektonisk kvalitet Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare bygningen som representativ for sykehusbygning for pasienter med særskilte behov. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det 9. april

6 arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater, materialbruk, belysning, armatur og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold 3.1. Bygningsbeskrivelse Bygningen består av to parallelle tre-etasjes rektangulære bygningskropper, plassert noe forskjøvet i forhold til hverandre. Midtkorridorene overlapper hverandre på midten og forbinder de to bygningskroppene. Murbygningen er hvitpusset og har slakt, valmet, tak dekket med rød takstein. Vinduene er enkelt-, to- eller åtte-fags vinduer av tre. Bygningen er generelt meget autentisk i eksteriøret, mens det kun er den avdeling som kalles post A som kan sies å være autentisk innvendig Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. 9. april

7 Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). ). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: 9. april

8 Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Fasade øst, midtre parti 9. april

9 Foto 2: Fasade øst, søndre parti Foto 3: Fasade øst, nordre parti 9. april

10 Foto 4: Fasade nord Foto 5: Fasade vest 9. april

11 Foto 6: Midtre del av vestfasade Foto 7: Fasade sør 9. april

12 Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand * Tiltak Grunn og fundament Grunnforholdene er ukjent. Det samme gjelder fundamentering. Det antas imidlertid at bygningen er fundamentert med grunnmur/kjellervegg av støpt betong. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningen. Terrenget heller på enkelte fasader (primært fasade nord) inn mot fasaden. Det anbefales utført terrengdandering på fasade nord slik at det blir fall fra kjellervegg og ut. For øvrig vurderes ingen tiltak nødvendige på nåværende tidspunkt. Bæresystem Bæresystem er mest sannsynlig i plasstøpt og armerte betongkonstruksjoner (yttervegger, bjelker og plattendekker). Takkonstruksjon trolig i tre. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. På nåværende tidspunkt er ingen tiltak vurdert nødvendig for bæresystem. Vegger Yttervegger Under-/sokkeletasjen er pusset med en grov struktur, mens øvrige etasjer har en forholdsvis tynn puss eller slemming med kornet overflate. I sørfasaden (gavlveggen) er det registrert en god del synlige korroderte armeringsjern og betongavskalling, spesielt fasadepartiet mellom vinduene. På fasade nord er det registrert enkelte begynnende betongavskalling. På fasade øst er det ikke registrert synlige tegn til korroderte armeringsjern og/eller avskalling. Fasade vest er ikke besiktiget pga. inngjerding. Det må imidlertid antas med basis i skadene på sørfasaden, at det ligger latente skader i de øvrige fasadeveggene også. Det vil være et spørsmål om tid før disse blir synlige. Fasadene har generelt et skjoldete utseende, pga. skitt og fuktskjolder. På fasade øst, i vegghjørne mellom nord- /sørfløy og oppunder gesims er veggen helt sort mest sannsynlig pga fuktlekkasje fra takrenne/ nedløpsrør. Nedløp Det er både brukt nedløpsrør av hhv. sink materiale og av metallplater av plastbelagt Fasadevegger: Sørgavl: Det anbefales en utbedring av hele fasaden. Som et minimum, fjerning av all løs puss og partier med bom, men vi anbefaler at ALL puss fjernes. Dette for å unngå skjolder, uensartet pusstruktur ved utbedring. Det må utføres en mekanisk betongreparasjon av synlige korroderte armeringsjern og pussing/overflatebehandling av fasaden. Øvrige fasadevegger anbefales rengjort/vasket. I løpet av 5-10 år må det forventes at de øvrige fasadene må utbedres på tilsvarende måte som sørgavlen. Nedløp: Det anbefales at nedløp 9. april

13 stål (hvite). Opprinnelig har det mest sannsynlig vært sink. Sink rør har en del malingssøl og nedløpsrør av plastbelagt stål har mindre bulker, og noe påbegynnende beleggsavflassing. Som nevnt over kan det være lekkasje noen steder. sjekkes mht. evt. lekkasje. Ved oppussing av fasadene anbefales det utskifting av nedløpsrør med materiale av sink. Vinduer** Sørfasaden har to-ramsvinduer av tre, hver ramme delt i seks glassruter med metallsprosser. Vinduene er noe slitt. Østfasaden har tolv, og vestfasaden syv, hele vinduer med en inndeling i seksten mindre ruter med metallsprosser innvendig. Nordfasaden har store 8-rammede vinduer, mesteparten nye. Ved neste gangs utskifting av de nyeste vinduene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder konstruksjon, inndeling, detaljutforming, omramming, vannbrett, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter. Dører ** Trapper, balkonger etc. Sørfasaden har tre nye to-fløyete dører og en ny en-fløyet, samt to gamle og to nye balkongdører. Nordfasaden har kun en, forholdsvis ny, dør. Vestfasaden har en ny glassdør, utforming tilpasset vinduene i fasaden. Fasade øst På østfasaden hhv. på nord- og sydfløyen er det 2 stk. utkraget betongbalkonger, en i 1. etasje og en i 2. etasje. Rekkverk av stål med stendere og horisontale vinkel-/flatt stålprofiler og med kledning/brystning av profilerte aluminiumsplater. Rekkverket er festet med bolter på fremkanten av balkongen. Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Ved neste gangs utskifting av de nyeste dørene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter. Når dørene skal overhales neste gang bør vurderes om undersøkelse kan påvise originalfarge, og denne kan brukes i kombinasjon med fasadefargen. Balkonger: I forb. med vask av fasadene, anbefales det fjerning 9. april

14 På undersiden av balkongene er flere korroderte armeringsjern synlige, undersiden er litt skjoldete. På fremkanten er det en god del begroing/mose, og stedvis begynnende avskalling (lite omfang foreløpig). Stålrekkverket har en god del korrosjon, gjelder også selve innfestingen i fremkanten. Alu-platene har en del bulker, misfarging av rustvann, skruefeste på vinkelprofil nede har løsnet/er borte, dvs. platen står i bue. Det er ukjent om det er vanntettsjikt/membran på balkongulv. av all begroing på balkongene. Videre anbefales fornying av overflatebehandlingen på stålrekkverket, samt utskifting av alu-platene med en kledning av historisk korrekt materiale. Dersom gulv på balkong ikke har membran, anbefales dette påført gulvene for å unngå fuktgjennomgang. Tak Taket er valmet tak med tekning av tegltakstein, møne-/valmstein av tegl. Det er flere takluker og luftepiper. Taktekning Deler av takflatene er lagt om med ny teglstein, dette gjelder bl. a. takflatene mot vest på sørfløyen. Øvrige flater har mest sannsynlig takstein fra 1960-åra. Takflater med gammel stein er generelt skitten og har et skjoldete utseende. Det er skiftet en del enkelt steiner. Tilstanden vurderes, alderen tatt i betrakting i tilfredsstillende stand. Takluker Opprinnelige takluker av støpejern med sprosser og enkelt glass med kittfals. Tilstand er meget vanskelig å vurdere far bakkenivå, men det antas å være en noe overflatekorrosjon, tørt, oppsprukket og stedvis manglende kitt. Takrenner De gamle opprinnelige takrenner er av sink, mens de nye takrenner er av plastbelagte metallplater. Nye takrenner i tilfredsstillende stand. De gamle er stedvis bøyd og buklete, det er begynnende overflatekorrosjon på renner og rennekroker/overliggere. Forkantbeslaget er misfarget. Luftepiper Det er 7 stk luftepiper med metallkledning av sinkmateriale. Metallplatene er blitt malt og det er en del beleggsavflassing. Ellers vurderes tilstanden å være tilfredsstillende. Taktekning: Det må påregnes en omlegging/utskifting av taktekningen innen 5 8 år, vurdert med basis i alderen som er ca. 50 år. Det anbefales en komplett omlegging/utskifting av takstein, beslag, takrenner, luftepiper mm. Til beslag anbefales det brukt materiale av sink. 9. april

15 Snøfanger Det er montert snøfanger på takflaten mot øst og sør, øvrige takflater har ikke snøfanger. Det er noe beleggsavflassing, ellers vurderes tilstanden å være tilfredsstillende. Snøfanger: I hht. TEK97 skal det sikres mot nedfall av bl. a. snø/is. Gjelder bl. a. atkomst og inngangspartier. Av den grunn anbefales det montert snøfanger på alle takflater, og i alle fall takflatene mot vest (inngjerdet område). * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ). ** Nordfasaden var ikke tilgjengelig grunnet direkte tilknytting til luftegård. Inspeksjonen kun gjort fra lang avstand. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Deler av eksisterende bygningsdeler må ikke fjernes uten at det kan dokumenteres at nåværende form og materialbruk er av nyere dato og avviker fra det opprinnelige og en slik fjerning må også godkjennes av antikvariske myndigheter. Eksteriør arkitektur Generelt er eksteriøret verneverdig grunnet sin karakteristiske utforming som psykiatrisk klinikk i årene. Foto 8 9. april

16 Vinduer og balkonger er plassert symmetrisk i bygningen. Både opprinnelige vinduer og tilhørende opprinnelige sikringsdetaljer, som metallstenger, er verneverdige. Foto 9 5. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i henhold til Kulturminneloven.. Det daglige drift- og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene. 9. april