St Olavs hospital Østmarka Bygg 23 Bårehus

Transkript

1 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 23 Bårehus 1

2 2

3 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn Bygg 23 - Bårehus GAB-nummer Kommune 1601 / Trondheim Eier St Olavs Hospital HF - Helse Midt-Norge RHF Forvalter/bruker St. Olav Eiendom Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1919 Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør og interiør Reguleringsstatus Regulert: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør- Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven

4 Innhold 1. VERN Formelt grunnlag for vern Kulturminnemyndighet Omfang av fredning Reguleringsstatus 6 2. HISTORIKK OG VERNEVURDERING Bygningshistorikk Verneverdi Formål med vernet 6 3. BYGNINGSBESKRIVELSE OG VEDLIKEHOLD Bygningsbeskrivelse Vedlikehold 6 4. BYGNINGSDELER: TILSTAND, TILTAKSFORSLAG OG VERNEVERDI SAKSBEHANDLINGSRUTINER 22 4

5 1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. (Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført.) Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak, se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør. Fredningen av eksteriør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er fredet som del av interiøret. ROM 1 ROM 2 ROM 3 Figur 1: Plantegning kapell 5

6 1.4. Reguleringsstatus Reguleringsplan: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen ble oppført i 1919 etter at hele anlegget hadde vært planlagt i drøyt 10 år. Arkitekt Lars Solberg tegnet bårehuset, opprinnelig kalt likkapellet, i en stil som har tydelige innslag av klassisisme. Den er plassert i periferien av sykehusanlegget. Det er kun gjort mindre forandringer med bygningen i løpet av de ca. 100 år den har eksistert. Forandringene dreier seg først og fremst om fornyede overflatematerialer Verneverdi Bygningen er et eksempel på et bårehus på et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra begynnelsen av 1900-tallet og er også en viktig del av Østmarka som helhet. Den ble brukt som både bårehus, likhus og obduksjonsrom og er et viktig helsehistorisk element i det helhetlige miljøet på Østmarka. Bygningen har også høy arkitektonisk verdi Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare bygningen som eksempel på bårehus på et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra begynnelsen av 1900-tallet og er også en viktig del av Østmarka som helhet. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold 3.1. Bygningsbeskrivelse Bygningen er plassert i periferien i forhold til resten av sykehusanlegget, og er en 1.etasjes trebygning, oppført i klassisistisk stil. Den er kledd med profilert tømmermannspanel og har et saltak dekket med sortglasert takstein. Bygningen har en T-formet planløsning og er inndelt i et fremre og to bakre rom. Bygningen er til største delen autentisk Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold 6

7 er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygginger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte 7

8 Vinduer Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede delerav ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. INTERIØR Bygningsdel Himlinger Vegger Retningslinjer for vedlikehold Oppmaling, lakkering og oljing av himlinger er vedlikehold så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i himling, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av vegger er vedlikehold så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i vegger, som for eksempel 8

9 Gulv Dører trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av gulv er vedlikehold så fremt dette er fornying av tidligere overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i gulv, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende innerdører, kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktige tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 9

10 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Fasade sør 10

11 Foto 2: Fasade nord og vest Foto 3: Fasade vest og sør 11

12 Foto 4: Fasade øst Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Grunnforholdene er ukjent. Det samme gjelder fundamentering, men det antas at bygningen er fundamentert med grunnmur av støpt betong. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningen. Terrenget heller på enkelte fasader (nord, sør og vest) inn mot fasaden. Det anbefales utført terrengdandering slik at det blir fall fra kjellerveggene og ut. Bæresystem Bæresystem er trolig bindingsverk. Trebjelkelag i etasjeskillene og takkonstruksjon i tre. Ingen tiltak på bærende konstruksjoner vurderes nødvendig. 12

13 Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Vegger Vinduer Dører Trapper, balkonger etc. Fasader Yttervegger, trolig av bindingsverk, med kledning av stående panel, malt i hvit farge. Overflatebehandlingen på panel og raftene og gavlvegger har litt slitt/matt overflate. Det er registrert noen riss, oppsprekking og begynnende avflassing. Sokkel er av støpt betong som er pusset med en grov struktur. Det er registrert noen riss og mindre sprekker i pussen. I tillegg er det registrert noe begroing og saltutslag/utfellinger. Nedløp Nedløpsrør er av plastbelagte metallplater (hvite). Nedløpsrørene fremstår i tilfredsstillende stand. Bygningen har gamle vinduer. I første etasje har vinduene enten to eller tre rammer, og hver ramme er delt i åtte glassruter. I de to vinduene mot sør har rammene buete overpartier. Et loftsvindu mot nord er halvsirkelformet og delt inn i åtte glassruter. Vinduene har enkeltglass og er malt med hvit maling. Det er ikke registrert sprukne glass. Tilstanden er god. Vinduene er ikke funksjonstestet. På sørfasaden finnes en to-fløyet inngangsdør av tre, med to speil i hvert dørblad og med et liggende glassparti over, inndelt i 40 triangulære glassruter som danner stjerneformer. Omrammingen rundt døren er typisk klassisistisk, ren og stram i stilen. Overflatebehandlingen er noe slitt. Vannbrett i nederkant dør fungerer ikke godt. Håndtak fungerer godt. Fasade sør Trapp (3 trinn) av plass støpt betong fra bakkenivå og opp til inngangsdøren. Kledning av tre: Det anbefales utført fornying av overflatebehandlingen på fasadene innen 5 år. Sokkel: Det anbefales rengjøring/fjerning av grønskevekst. Nedløp: Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres, håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Når døren skal overhales neste gang bør det vurderes om en undersøkelse kan påvise originalfarge, og denne kan brukes i kombinasjon med fasadefargen. Mer funksjonelt vannbrett bør monteres. Må godkjennes av antikvarisk myndighet. Det anbefales en rengjøring av trapp. Ifm med ommaling av 13

14 Det er registrert en del sprekker i trappen og spesielt på nederste trinn. Her er det stedvis bom, dvs. løse betongbiter. Noe begynnende avskalling på trappen, i tillegg til mye begroing. fasadene anbefales det utført reparasjoner av skader (sprekker, løs betong) på trappen. Tak Saltak med tekning av glasert tegltakstein, mønestein er også glasert teglstein. Tilstanden på takstein vurderes å være tilfredsstillende, det er noe begroing/algevekst på takflatene. Vindski/vannbord Vindski og vannbord av trebord. Overflatebehandlingen er som for panelet litt slitt og matt. Teglpipe Det er 1 stk pusset pipe med avdekning i topp (beslag) og pipefotbeslag. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Fotbeslaget er av plastbelagte metallplater, mens avdekningen er sink/eller blybeslag. Takrenner Takrenner er av plastbelagte metallplater (hvite). Det er stedvis begynnende overflatekorrosjon på kanten av rennen. Det er registrert en del begroing (gress mm) i rennene. For øvrig vurderes tilstanden å være tilfredsstillende. Tak: Fjerning av begroing på takstein. Ellers er ingen tiltak vurdert nødvendig på nåværende tidspunkt. Vindski-/vannbord: Ifm. Det anbefales fornying av overflatebehandlingen samtidig med ommalingen av fasadene. Pipe: Ingen tiltak er vurdert nødvendig på nåværende tidspunkt. Takrenne: Det anbefales en rengjøring /fjerning av jord, skitt mm i rennene. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 1, og generelt gjelder det for verneklasse 1 at det ved fremtidig oppussing i bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Deler av eksisterende bygningsdeler må ikke fjernes uten at det kan dokumenteres at nåværende form og materialbruk er av nyere dato og avviker fra det opprinnelige og en slik fjerning må også godkjennes av antikvariske myndigheter. 14

15 Eksteriør arkitektur Generelt er eksteriøret verneverdig grunnet sin typisk klassisistiske utforming. Opprinnelig fargesetting bør undersøkes for å brukes ved neste oppussing. Foto 5 Vinduer og dører Vinduene og døren i bygningen er spesielt verneverdige. Detaljutforming som inndeling, dimensjoner og materiale på rammer og sprosser, profilering, dryppnese, beslag og hengsler er spesielt viktig. Foto 6 15

16 Foto 7 * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ). 16

17 Interiør Rom 1 ROM 1 Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Smal faspanel, 5- delt med synlige bjelker, malt. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på himling tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Vegger Smal faspanel, malt. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Gulv Lakkert furugulv med dimensjon ca mm. Gulvet er litt slitt. Et område med en bredde på ca en halvmeter ved inngangsdøren er skiftet ut. I forbindelse med neste oppussing bør gulvet slipes og lakkeres. Dører Vinduer Utgående dør er to-fløyet og er malt. Overflatebehandlingen er noe slitt. Hengsler er originale, men vrider og lås er moderne. Vinduene er delt i tre rammer, har omramming som er rikelig profilert, og har enkeltglass og originale vridere. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på dørene tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Vrider og lås bør skiftes til mer tidstypiske. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på vinduene tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. 17

18 Annet Det finnes kroker for oppheng av lysekroner, men i dag brukes lys-stoffrør. Lysekroner av original type bør brukes i fremtiden, og lysstoffrørene fjernes. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Rommets interiør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Dagens fargesetting bryter noe mot bygningens karakter, og bør tilbakeføres til original, hvis mulig. Fargeundersøkelser bør gjennomføres. Detaljutformingen rundt dører samt tak- og gulvlister er spesielt verneverdige. Foto 8 Detaljutformingen rundt vinduene er spesielt verneverdig. Foto 9 18

19 Interiør Rom 2 ROM 2 Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Smal faspanel, malt. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på himling tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Vegger Smal faspanel, malt I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Gulv Lakkert furugulv med dimensjon ca I forbindelse med neste oppussing mm. Gulvet er litt slitt. bør gulvet slipes og lakkeres. Dører Vinduer Skyvedør med et blad, med fire speil. Døren er malt. Overflatebehandlingen er noe slitt. Vinduet er delt i to rammer, har omramming som er rikelig profilert, og har enkeltglass og originale vridere. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på døren tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på vinduet tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. 19

20 Verneverdi / Sårbarhet Generelt Rommets interiør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Detaljutformingen rundt vinduene, vridere og beslag er spesielt verneverdig. Foto 10 Detaljutformingen rundt dører samt tak- og gulvlister er spesielt verneverdige. Foto 11 20

21 Interiør Rom 3 ROM 3 Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Smal faspanel, malt. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på himling tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Vegger Smal faspanel, malt I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Gulv Vinduer Annet Betong-gulv med fall mot sluk. Tydelige tegn på reparasjonsarbeider i gulvet Vinduet er delt i tre rammer, har omramming som er rikelig profilert, og har enkeltglass og originale vridere. Pipeløp med luke og spjell i sørvestre hjørnet av rommet. På søndre veggen er ettermontert en vask. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på gulv tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på vinduet tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Vask bør fjernes. 21

22 Verneverdi / Sårbarhet Generelt Rommets interiør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Detaljutformingen rundt dører samt tak- og gulv- lister er spesielt verneverdige. Foto 12 ** Registreringene som er gjort for bygningens interiør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse. 5. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i henhold til Kulturminneloven.. Det daglige drift- og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene. 22