FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS KOMPLEKS LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN

Transkript

1 FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS KOMPLEKS LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN 2014

2 2 Dette er en overordnet plan for det samlede bygningskompleks av fredete og vernede bygninger på Haukeladsområdet. Ved siden av denne planen finnes det mer detaljerte planer for hver enkelt av de 2 fredete bygningene, og for hver enkelt av de 11 bygningene i verneklasse 2. Godkjenning Dato Navn Revidert Saksbehandler Helse Bergen Bjørn Johannessen Vedtatt av Helse Bergen HF Forelagt Riksantikvaren Martinsen/Håbjørg (Riksantikvaren behandler kun fredete bygg, verneklasse 2 er forelagt Helse Vest) 1. Bakgrunn Forvaltningsplanens bakgrunn og formål Forvaltningsplanen er en oppfølging av Landsverneplan for helsesektoren (LVP Helse). Bestemmelser gitt i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap.1 og 2, i medhold av kulturminneloven. Haukeland sykehus kompleks har totalt 13 bygninger verneklasse 1 (fredningsklasse) og verneklasse 2. Formålet med planen er at forvaltningen skal sikre at de kulturhistoriske verdiene som knytter seg til eiendommen og den enkelte bygning blir ivaretatt. Forvaltningsplanen gir vurdering av muligheter og begrensninger for de vernede bygningene på Haukeland kompleks. Forvaltningsplanen beskriver prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehold av eiendommen, den enkelte vernete bygning og uteområdet, samt beskriver verneverdier og forhold som må ivaretas ved rehabilitering og endring. Forvaltningsplanen inneholder detaljert registrering og dokumentasjon av alle bygninger i verneklasse 1 og 2 på Haukeland kompleks. Planen gir også retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnemyndighet. Formelt grunnlag for vern Følgende bygninger er i LVP Helse plassert i verneklasse 1 eller 2 og er fredet i medhold av kulturminneloven 22a, alternativt vernet gjennom landsverneplanen: Bygg Gamle hovedbygning Bygg Administrasjonsbygget (Jørgen Sandbergs hus) Bygg Sentralkjøkkenet (Bikuben) Bygg Kvinneklinikken Bygg Overlegebolig Bygg Portnerbolig Bygg Studentbygg (Gamle Gade) Bygg Polio-telematikkbygg Bygg Gamle Med. B (Konrad Birkhaugs hus) Bygg H-bygget Bygg Sentralblokken Bygg Undervisningssenteret (Utsikta)

3 3 Bygg Haukelandsbakken 2 Kulturminnemyndighet og forvaltningsansvar Riksantikvaren er kulturminnemyndighet for bygninger og anlegg/områder i statlig eie som er fredet etter kulturminneloven eller angitt i verneklasse 1 i Landsverneplan. Innenfor Haukeland kompleks gjelder dette to bygninger. HM Helse Bergen HF er selv ansvarlig for at retningslinjene i forhold til bevaring av kulturhistorisk verdi blir fulgt. Riksantikvaren skal ha enkeltsaker til behandling i de tilfellene der det er aktuelt å søke om riving av bygninger i verneklasse 2. Orientering om Verneklasse 1, fredningsverdige bygninger Kategorien omfatter bygninger og utomhus/grøntanlegg av meget høy verneverdi. Disse er eller vil bli fredet etter kulturminneloven. Fredningen kan omfatte både eksteriør og interiør, men fredning av bare eksteriør eller bare interiør kan også være aktuelt. Hva er fredning? Fredning er det sterkeste juridiske virkemiddelet i kulturminnevernet og brukes for å sikre langsiktig vern av kulturminner av nasjonal verdi. Vedtak om fredning skjer i medhold av kulturminneloven og innebærer at det er forbudt å gjennomføre tiltak ut over vanlig vedlikehold uten tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Kulturminnemyndighetene kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep (jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd). Søknad om dispensasjon for tiltak i fredete bygninger og anlegg i statlig eie behandles av Riksantikvaren. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer inneholder i kap.1 generelle bestemmelser om forvaltningen av fredete bygninger og eiendommer. Forskriftens kap. 2 den sektorspesifikke delen inneholder en nærmere beskrivelse av de enkelte bygninger og eiendommer som er fredet. Forvaltningsplanen inneholder oversikt over og konkret beskrivelse av hvordan fredningen av den enkelte eiendom/bygning skal følges opp og forvaltes gjennom daglig bruk og vedlikehold. 2. Vern Formål med vernet Formålet med vern av bygningene på Haukeland sykehus er å bevare eksempler på et utvalg av bygninger som viser utviklingen ved et av landets største sykehus. Vernet skal sikre gjenværende deler av bygningenes opprinnelige arkitektur og park- og hageanlegg foran Gamle Hovedbygning og Kvinneklinikken, inklusive hage for Overlegeboligen. Både den visuelle og den funksjonelle sammenhengen med vernete deler av sykehusanlegget skal opprettholdes. Vernet skal sikre bygninger, park / hageanlegg og opprettholde opprinnelig materialbruk, dekker, beplantning, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.

4 4 Beskrivelse kulturmiljøet og verneverdier. Begrunnelse for vern. Haukeland sykehus ble grunnlagt i 1912 og er et viktig helsehistorisk eksempel på utvikling av et av landets største sykehus. Det er i dag et stort anlegg på nesten 200 mål, med bygninger for både somatiske og psykiatriske pasienter. Anlegget inneholder i dag Norges nest største bygning, Sentralblokken, på over m 2, og Norges første pasienthotell. De vernede bygningene omfatter 13 forskjellige bygninger samt tilhørende uteområde. Fire av disse bygningene er vernet eksteriørt, en kun interiørt og syv er vernet både eksteriørt og interiørt. To har verneklasse 1, fredning, mens de resterende har verneklasse 2, bevaring. Vernet gjenspeiler sykehusets sammensatte opprinnelse og historie, fra de første bygningene rett etter sekelskiftet (1912) til et moderne, komplekst, sykehusanlegg av i dag. Verneomfang Oversikt fredete bygninger ved Haukeland Byggnavn Verne-klasse/ status Omfang GAB-nr Gamle hovedbygning Verneklasse 2/ bevaring Eksteriør Administrasjonsbygget Verneklasse 2/ bevaring Eksteriør Sentralkjøkkenet Verneklasse 1 / fredning Eksteriør / Interiør Kvinneklinikken Verneklasse 2/ bevaring Eksteriør Overlegebolig Verneklasse 2/ bevaring Eksteriør / Interiør Portnerbolig Verneklasse 2/ bevaring Eksteriør / Interiør Studentbygg (Gamle Gade) Verneklasse 2/ bevaring Eksteriør Polio-telematikkbygg Verneklasse 2/ bevaring Eksteriør / Interiør Gamle Med. B Verneklasse 2/ bevaring Eksteriør H-bygget Verneklasse 1 / fredning Eksteriør / Interiør Sentralblokken (auditoriet) Verneklasse 2/ bevaring Interiør Undervisningssenteret Verneklasse 2/ bevaring Eksteriør / Interiør Haukelandsbakken 2 Verneklasse 2/ bevaring Eksteriør / Interiør

5 5 3. Kart Følgende tre kart viser verneomfang, verneklasser og byggeperioder: Verneomfang: Kart 1. Gul- og blåfargete bygninger eller deler av bygninger er omfattet av vern.

6 6 Verneklasse: Verneklasse 1, fredning Verneklasse 1, fredning Kart 2. Merkede bygninger er fredet. De øvrige er vernet i verneklasse 2.

7 7 Byggeår: Kart 3. Bygningene er oppført fra 1898 til 1983.

8 8 4. Historikk År Hendelse/Aktivitet 1898 Haukelandsbakken 2 sto ferdig (ble senere en del av sykehuset) Gamle Med. B, Gamle Gade, Administrasjonsbygningen og Gamle hovedbygning ferdigstilles i Portenerbolig og Overlegebolig sto ferdig 1938 Undervisningssenteret sto ferdig 1955 Polio-telematikkbygget sto ferdig 1966 Sentralkjøkkenet sto ferdig Sentralblokken sto ferdig 5. Vedlikeholdsbestemmelser generelt Hovedprinsippet for vedlikehold av fredete og verneverdige bygninger er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet.

9 9 Hva regnes som vanlig vedlikehold på vernede bygg? I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). ). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk Hva er et søknadspliktig tiltak? Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Fjerning av lysarmaturer eller annen fast innredning Utskifting av trappeheller m.v. (unntatt ved utskifting likt mot likt) Fjerning av opprinnelige trær eller busker Planering, utfylling eller andre terrenginngrep NB! Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning eller utomhus/grøntanlegg

10 10 6. Teknisk tilstand - Brannvern og sikring - Universell utforming - Energikrav Teknisk tilstand Høsten 2011 ble det gjennomført en tilstandsanalyse av alle Helse Bergens bygg, herunder også de fredete bygg ved Haukeland. Analysen ble foretatt av Multiconsult i henhold til NS 3424, basert på hovedkomponentene i NS Bygningsdelstabellen, og med bruk av MULTIMAP- metoden. Analysen vil bli gjentatt med noen års mellomrom. Et utsnitt av resultatet av tilstandsanalysen ligger som vedlegg til denne forvaltningsplanen. Brannvern og sikring Teknisk avdeling har en egen branningeniør, og det gjennomføres jevnlig tiltak for å sikre en solid og moderne brannsikring av alle bygg. Brannvarslingsanlegg og brannslukkeutstyr er tilpasset aktivitetene i de enkelte bygg, og alle ansatte kalles hvert år inn til teoretisk/praktisk brannopplæring. Bergen Brannvesen har en utrykningstid på 7 minutter til Haukeland, og alle sykehus har i utgangspunktet topp prioritet hos brannvesen. Energikrav Alle Helse Bergens bygg er merket etter Forskrift om energimerking. Men på et sykehus med bygninger av ulik alder inkludert bygninger fra sykehusets opprinnelse i 1912 så er det naturligvis varierende forbruk av energi. Når det gjelder hoved-energiforsyningen så er den for nesten alle sykehusets bygg basert på fjernvarme. Dette regnes som det aller «beste» formen for energiforsyning. Det lille fredete H-bygget har elektriske ovner og er på grunn av størrelsen ikke aktuelt for tilkobling det til fjernvarmenettet. Universell utforming Generelt sett er sykehusets bygninger godt tilrettelagt for å kunne motta et stort antall mennesker i alle livsfaser og med alle typer funksjonshemninger. Noen svakheter avdekkes i blant, og da blir tilpasninger fortatt. Pågående ombygging inne i 2 etg av kjøkkenbygget (Bikuben) med ny rullestolrampe utenfor er ordnet med innhenting av dispensasjon fra Riksantikvaren. 7. Saksbehandlingsregler Organisering og ansvar På Haukeland er det Teknisk avdeling med underliggende seksjoner (bygg, elektro, maskin, VVS, Transportteknikk, dokumentasjon) som primært ivaretar drift og vedlikehold av bygningene. I tillegg er det et Prosjektkontor som gjennomfører mange større og middelstore prosjekter. De 112 personene som inngår i Teknisks avdeling er nøye informert om at flere av bygningene har en fredningsstatus - og at dette betyr at en må innhente nødvendige tillatelser før arbeider (utover ordinært vedlikehold) på slike bygg iverksettes. Saksgang Hvert år lages det planer for mindre investeringer, samt fastsettes rammer for drift og vedlikehold av bygningene med tekniske anlegg (elektro, VVS, brannsikring mm). Tiltak som vedrører vernede/fredete bygg vil inngå i den ordinære plan/budsjettprosessen, men skal håndteres med en spesiell oppmerksomhet og omtales/markeres tydelig.

11 11 Saksgang søknadspliktige tiltak Ved behov for tiltak som kan tenkes å være søknadspliktige i henhold til vernestatus, skal forvaltningsplanens bestemmelser først nøye vurderes. Dersom det deretter er tvil om hvorvidt tiltaket kan være søknadspliktig skal det innhentes nødvendige råd fra helsesektorens kulturminnefaglige rådgiver. Når det eventuelt er fastslått at det påtenkte tiltaket er søknadspliktig bør søknad gjerne utformes i samarbeid med kulturminnefaglig rådgiver. Søknaden må inneholde tilstrekkelige eiendoms- og bygningsopplysninger, utfyllende beskrivelse av tiltaket, tegninger, fotografier og nærmere begrunnelse for tiltaket. Tiltak som berører fredete bygg skal som hovedregel utformes og behandles i henhold til foreliggende retningslinjer og saken og sendes til kulturminnefaglig rådgiver (og videre til Riksantikvaren for fredningsklasse 1). Hvis tiltaket faller inn under plan- og bygningsloven så må det også sendes som byggesak til kommunen. Når det er avklart at et tiltak kan gjennomføres, må det sikres at tegningene/beskrivelsen inneholder nødvendige opplysninger om vernestatus og vernehensyn. Videre må involvert personell og firma ha nødvendig kompetanse på aktuelle materialer og metoder. Under utførelsen må arbeidene følges opp nøye, med nødvendig kontroller underveis. Ved ferdigstillelse av arbeidene må arbeidene og sluttresultatet dokumenteres fullt ut. 8. Planer og fremtidig bruk Behov og planer for tiltak Det er en stadig utvikling av behandlingsformer i helsesektoren, og det medfører at moderne sykehusbygg svært hyppig må tilpasses for å kunne gi rom for nytt utstyr og nye behandlingsmetoder. Behovet for nybygg og ombygginger nedfelles i omfattende - og jevnlig oppdaterte - arealplaner. Bruk Det er ingen tvil om at bygningene på Haukeland vil bli brukt til sykehusdrift i all overskuelig fremtid. Og det er samtidig heller ingen tvil om at det jevnlig vil skje interne omrokkeringer i bruken av de enkelte bygningene. Generelt sett kan en gjerne si at eldre bygninger normalt ikke lar seg tilpasse/benyttes til avanserte operasjonsstuer og lignende kompliserte aktiviteter. Men slike eldre bygg (inkludert mesteparten av sykehusets vernede bygg) kan dog ofte tilpasses som kontorbygg eller til andre litt mindre krevende formål. Slike mindre tilpasninger er ofte også fullt mulige å gjennomføre på en slik måte at bygningenes verdi som kulturminner kan bevares. Skilt Bygningene skal få blå ellipseformete skilt som angir at de er fredet, og som inneholder en kort historikk.

12 12 Vedlegg: MULTIMAP kartlegging av alle bygg på Haukeland, utført høsten 2011