FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS OVERLEGEBOLIGEN LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN

Transkript

1 FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS OVERLEGEBOLIGEN LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN 2014

2 2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Bygningens navn Kommune Haukeland Universitetssjukehus Overlegebolig KK 1201 / Bergen Gnr/Bnr 162/270 Bygningsnummer (Matrikkelen) Eier Helse Bergen HF Forvalter/bruker Helse Bergen HF Eiers bygningsnummer 009 Nåværende bruk Byggeår 1925 Vernestatus Verneomfang Reguleringsstatus Helse / pleie Verneklasse 2, bevaring Eksteriør/Interiør Regulert: Planid Haukeland sykehus m/ tilhørende gatenett 7 / 10-70

3 3 Innhold side 1. Vern Formelt grunnlag for vern Kulturminnemyndighet Omfang av fredning Reguleringsstatus 3 2. Historikk og vernevurdering Bygningshistorikk Verneverdi Formål med vernet 4 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt Bygningsbeskrivelse Vedlikehold 4 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Eksteriør Interiør Saksbehandlingsrutiner Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 2 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold Omfang av vern Vernet omfatter bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som hengsler, beslag, skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er vernet som del av interiøret Reguleringsstatus Regulert: Planid Haukeland sykehus m/ tilhørende gatenett 7 /

4 4 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen ble oppført i 1925 som overlegevilla til Kvinneklinikken. Arkitektene Nordan og Danielsen arkitekter tegnet bygningen. I senere tid blir bygningen brukt til kontorer og møtelokaler for fagforeninger Verneverdi Bygningen er av stor helsehistorisk betydning som eksempel på en overlegevilla ved Kvinneavdelingen til et større sykehus fra tidlig 1900-tall. Den danner også en viktig del av Haukeland som helhet Formål med vernet Bygningen er av stor helsehistorisk betydning som eksempel på overlegevilla fra tidlig1900-tal, oppført i et klassisistisk formspråk. Formålet med vernet er å sikre byggets opprinnelige arkitektur. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket i eksteriøret, med detaljering, så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formålet med vern av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater, materialbruk, belysning, armatur og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 3.1. Bygningsbeskrivelse. Bygningen er oppført i nyklassisistisk stil. Den er i to etasjer, pusset og malt, og med en høy sokkel av synlig naturstein. Grunnplanen er rektangulær, med utenpåliggende trappehus. Bygningen har karnapp mot vest med veranda over, og detaljer av kleberstein. Taket er et slakvinklet valmtak Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller.

5 5 Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig.

6 Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. 6 Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. INTERIØR Bygningsdel Himlinger Vegger Gulv Dører Retningslinjer for vedlikehold Oppmaling, lakkering og oljing av himlinger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i himling, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av vegger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i vegger, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av gulv er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i gulv, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende innerdører, kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter.

7 7 Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg / utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Fasade sør

8 8 Foto 2: Fasade nord

9 9 Foto 3: Fasade vest

10 10 Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Bæresystem Vegger Grunnforhold er ukjent. Bygningen har natursteinssokkel. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningen. Bærende yttervegger av massiv teglmur, som er pusset og malt. Taket er en trekonstruksjon med sperrer og undertak av bord. Tekningen er i skiferstein. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Ytterveggene er av massiv teglmur, som er pusset og overflatebehandlet. Fasadene er nylig rehabilitert og malt. Malingen har organiske komponenter og er pastøs, med antydning til bittesmå luftbobler og krakelering. Organiske malinger er filmdannende og blir mer og mer diffusjonstette for hver oppmaling. Dette hindrer/reduserer veggens evne til å «puste», dvs tillate vanndamp å trenge ut gjennom veggen/malingslaget. Fuktigheten blir i stedet liggende bak malingslaget og etter hvert oppstår det skader i både puss og maling. Foreløpig er det ikke observert skader knyttet til malingstypen. Det ble heller ikke observert skader i pussen. Avslutning av malt veggliv ned mot sokkel kunne vært mer presis. Sokkel: Sokkelen er i gneis eller kvartsitt. Tilstanden er god. Ingen tiltak vurderes nødvendig på det nåværende tidspunkt. Ingen tiltak på bærekonstruksjonene vurderes nødvendig. Ingen tiltak vurderes nødvendige på det nåværende tidspunkt. Ved neste oppmaling bør all eksisterende maling fjernes kjemisk før man maler opp fasadene med en mineralsk malingstype. Neste gang det utføres pussarbeider og oppmaling av fasaden bør avslutningene ned mot sokkel utføres mer presist. På balkongens nordside er det et riss i sokkelen i tilknytning til luftelukene (med brudd i natursteinen). I overkant av den grønnmalte døra på østfasaden er det et riss ut fra hjørnet. Det kan skyldes at det er benyttet en meget liten stein, som muligens er på vei ut. Trykkbuen er imidlertid intakt. Ved siden av trappen på østfasaden er nedre del av sokkelen pusset og malt hvit. Malingen er slitt. Videre er det en vertikal sprekk langs hjørnet, som løper fra toppen og nesten helt Man kan vurdere en forsiktig utbedring av riss i tilknytning til luftelukene på balkongens nordside. Man kan også vurdere en reparasjon av riss/fuger i tilknytning til den grønnmalte døra. Dette arbeidet må utføres meget forsiktig. På den pussede og malte delen av sokkelen (på østfasaden) utføres pussreparasjoner med

11 11 Vinduer Dører ned til bakken. Nederst mot bakken er det bortfall av puss bak nedløpet. Sålbenker: Sålbenkene er i skifer. Dagens vinduer er mindre enn de opprinnelige, og dette er det kompensert for ved å legge et beslag fra vinduets nedre kant og utover sålbenken. De tre øverste vinduene i vestfasaden er originale, men alle øvrige vinduer i bygningen er utskiftet. Tilstanden er god. Hovedinngangsdøren er original, mens alle øvrige dører i bygningen er utskiftet. Tilstanden er god. samme type mørtel som eksisterende. Dette innebærer fjerning av all løs puss før man pusser på nytt. Det brukes samme oppbygging av pussen og samme overflatestruktur som eksisterende. Inntil videre (neste fasaderehabilitering) kan området males opp med en maling lik den eksisterende fasademalingen. Antikvarisk sett bør sålbenkene kun bestå av skiferplaten. Ved neste utskifting av vinduer sørger man for at nye vinduer er en tro kopi av de opprinnelige, og at det ikke er behov for ekstra beslag utenpå sålbenkene i skifer. Ved neste gangs utskifting av de nyere vinduene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, vannbrett, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Ved neste gangs utskifting av de nyere dørene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter

12 12 Trapper, balkonger etc. Balkong på vestfasade: Balkongens støpejernsrekkverk er nymalt og har god tilstand. De pussede elementene er nylig utbedret og malt, tilstanden er god. Beslag på toppen av rekkverk og beslag i overgangen mur/asfaltpapp er i malt metall. Det er også montert malte metallbeslag (hvite) over nedre del av muren (under støpejernsrekkverket). Asfaltpapp på gulv ser ut til å være noe eldre, men det ble ikke funnet indikasjoner på fuktproblematikk knyttet til denne. Hovedinngang med trapp, nordfasade: Trappen opp til hovedinngangen har støpte trinn med natursteinsheller og forblending i naturstein (slik som sokkel) i yttervangen. Trinnene har tilfredsstillende tilstand, hellene er i forholdsvis god stand og fugene er intakte. Opptrinnene har en del misfarging (fuktrelatert, algevekst etc). Natursteinsforblendingen har områder med nyere fuger som er upresist utført og gir et lite pent utseende som stemmer dårlig overens med sokkelen for øvrig. Rekkverket er i smijern, med en del overflatekorrosjon og flassing av maling. I natursteinsinnrammingen rundt døren er øverste vertikale stein på vei ut. Det var ved befaringen ikke mulig å si om dette er aktivt eller om det er en gammel utgliding. Videre har nøkkelsteinen et horisontalt brudd. Natursteinen er noe nedbrutt i overflaten og stedvis rustfarget på grunn av oksidasjon av jernholdige mineraler i steinen, men tilstanden må sies å være tilfredsstillende. Når dørene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Ingen tiltak nødvendige, kun vanlig vedlikehold. Levetid for asfaltpapp er ca 25 år. Trapp (opptrinn) renses med dampvasker. På natursteinsforblendingen krasses ødelagte fuger eller dårlig utførte fuger ut, og muren spekkes med en mørtel som har tilsvarende egenskaper som den opprinnelige. Fugene legges i nivå med natursteinen, men trekkes ikke utover denne. Rekkverket skrapes og males. Bart metall settes inn med Owatrol eller annen rusthemmende olje, før det males med 2 dekkstrøk med for eksempel Bengalakk. Natursteinsinnrammingen rundt hoveddøren må plukkes ned. Brudd i nøkkelstein kan utbedres med steinlim, før elementene settes på plass igjen og festes inn på samme måte som opprinnelig. Man kan vurdere dampvask av natursteinsinnrammingen.

13 13 Tak Garasje med overbygg: Mellom overlegeboligen og portnerboligen er det en garasje i murkonstruksjon. På 70-tallet har denne fått en påbygd etasje i panelt bindingsverk. Taket har bitumen/asfalt takbelegg. Beslagene er i malt metall, og det er montert nye takrenner og nedløp i kobber. Tilstanden vurderes som tilfredsstillende for garasje med påbygg. Terrasse mot sør Terrassen mangler rekkverk. Taket er i trekonstruksjon og tekket med glasert, hollandsk tegl. Det ble ikke observert skader eller løse stein ved befaringen. Takrenner og nedløp: Takrenner og nedløp er nye og i kobber. Unntatt er renne langs underkant av balkongen, som er i sink. På balkongens nordside mangler det en kobling mellom sinkrennen og nedløpet i kobber, slik at vann vil renne ned langs veggflaten. Dette vil føre til skader hvis det ikke utbedres. Piper og ventilasjonspiper, luftelyrer: Pipen er i pusset tegl, med relativt nye beslag i malt metall. Overflatebehandlingen flasser noe, men ellers er tilstanden god. Luftelyrene er nye og i kobber. Snøfangere: Det er montert nye to-rørs snøfangere. Ingen tiltak nødvendige, kun vanlig vedlikehold. Levetid for takbelegget er ca 25 år. Terrassen bør kompletteres med rekkverk. Ingen tiltak vurderes som nødvendige. Det er viktig med jevnlige inspeksjoner for å avdekke eventuelle skader og behov for tiltak. Overgang mellom takrenne og nedløp på balkongens nordside må kompletteres omgående for å unngå lekkasjer og fuktskader i tilstøtende murkonstruksjon. Sinkrennen bør isoleres i overgangen mellom sink og kobber for å unngå galvanisk korrosjon. Helst bør renne og nedløp være i samme materiale. Ved neste oppmaling bør all eksisterende maling fjernes kjemisk, og man maler opp igjen med en mineralsk malingstype. Ingen tiltak vurderes som nødvendige. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 2 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig.

14 14 Bygningen er i to etasjer og er restaurert i senere tid. Opprinnelig fargesetting bør undersøkes for å brukes ved neste oppussing. Foto 4 Hovedinngangsdøren er original. Foto 5

15 15 Rekkverket til hovedentrén er originalt og bevaringsverdig. Foto 6

16 16 Natursteinsomramming rundt hovedinngangsdør har sprukket og bør repareres. Foto 7 * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ).

17 17 Interiør Interiørenes detaljering har nybarokk utforming, spesielt fint utformet er hovedtrappens gelender. Tegning 1, Haukeland, Overlegebolig, kjelleretasje. Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Malte himlinger I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på himlinger tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. Vegger Malte vegger / malt strie I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel

18 18 tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. Gulv Vinyl / linoleum I forbindelse med neste oppussing bør gulvene tilbakeføres til originalt gulvmateriale, hvis dette er mulig å dokumentere. De skiftes ut med tilsvarende hvis ikke dokumentasjon har påvist annet originalt gulvmateriale. Fargesetting må også ses i sammenheng med overflatebehandlingen i rommet for øvrig. Dører Til dels originale I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på de eldre dørene tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis den ikke er mulig å dokumentere så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk fargesetting. De moderne dørene bør skiftes ut mot dører lik de originale, hvis dette er mulig å dokumentere. Ellers skiftes de ut mot mer tidstypiske. Når de nye dørene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Vinduer Innvendig trapp Vinduene er skiftet ut og i noen tilfeller har de, innvendig, fått en svært enkel innramming i plastmateriale. Den innvendige hovedtrappen og brystningspanelen er original. I forbindelse med neste oppussing bør de moderne innrammingene tilbakeføres til lik original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis den ikke er mulig å dokumentere så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk innramming. I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandlingen tilbakeføres til lik original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis den ikke er mulig å dokumentere så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk fargesetting.

19 19 Verneverdi / Sårbarhet Generelt Interiøret er vernet i verneklasse 2 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Overflatematerialer / -behandlinger på tak, vegger og gulv er utskiftet og svært moderne. Foto 8

20 20 Utsnitt fra hall, glassdør til veranda. Foto 9 Trappen med sitt karakteristiske rekkverk er original. Foto 10

21 21 Rekkverket er laget med høy material- og håndverkskvalitet. Foto 11 Opprinnelig dørhåndtak. Foto 12

22 22 Original brystningspanel i inngangsparti. Foto Saksbehandlingsrutiner Organisering og ansvar Innenfor Helse Bergen HF er det Teknisk avdeling med underliggende seksjoner (Bygg, VVS, Maskin, Elektro, Transportteknikk) som ivaretar drift og vedlikehold av bygninger og almentekniske anlegg. De ansatte i Teknisk avdeling skal være godt kjent med vernestatus for de aktuelle bygningene, og vet at det må innhentes nødvendige tillatelser for arbeider som berører vernede arealer igangsettes. Helse Bergens Prosjektkontor som primært gjennomfører større byggeprosjekter er også godt kjent med hva som er vernet. Entreprenører/håndverkere som engasjeres skal alltid gjøres kjent med hva som er vernet, og hva det konkret innebærer. Saksgang Hvert år lages det planer for ulike investeringstiltak, samt fastsettes rammer for drift og vedlikehold av bygningene med tilhørende tekniske anlegg (elektro, bygg, VVS, brann etc).

23 23 Tiltak som vedrører vernede/fredete bygg vil inngå i den ordinære plan- og budsjettprosessen, men skal håndteres med en spesiell oppmerksomhet og omtales/markeres tydelig. Saksgang søknadspliktige tiltak Ved behov for tiltak som kan tenkes å være søknadspliktige ut fra vernestatus, skal forvaltningsplanens bestemmelser først nøye vurderes. Dersom det er fortsatt er tvil om hvorvidt tiltaket kan være søknadspliktig skal kulturminnefaglige råd innhentes for avklaring. Når det er fastslått at det påtenkte tiltaket er søknadspliktig bør søknad gjerne utformes i dialog med helsesektorens kulturminnefaglige rådgivere (Sykehusbygg HF). Søknaden må inneholde tilstrekkelige eiendoms- og bygningsopplysninger, utfyllende beskrivelse av tiltaket, tegninger, fotografier og nærmere begrunnelse for tiltaket. Helse Bergen sender deretter søknaden med tiltaks-beskrivelsen til Sykehusbygg HF for vurdering med kopi til Helse Vest RHF. Sykehusbygg HF vurderer søknaden, konsulterer om nødvendig det interregionale nettverket, og oversender sin anbefaling til Helse Vest RHF. Helse Vest fatter sin beslutning og avgjør søknaden. Dersom tiltaket faller inn under plan- og bygningsloven må tiltaket dernest sendes som ordinær byggesak til kommunen. Når det er avklart at et tiltak kan gjennomføres, må det sikres at tegningene/beskrivelsen inneholder nødvendige opplysninger om vernestatus og vernehensyn, og at bestemmelsene i forvaltningsplanen følges. En må sikre at involvert personell og firma har nødvendig kulturminnefaglig kompetanse på aktuelle materialer og metoder. Under utførelsen må arbeidene følges opp nøye, med nødvendig kontroller underveis. Og ved ferdigstillelse må gjennomførte arbeider og sluttresultat dokumenteres fullt ut.. ( denne rutinen gjelder bygg som ikke er tegnet inn i bevarings-/hensynssone i eksisterende reguleringsplan)