Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Transkript

1 Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SKÅDALEN KOMPETANSESENTER, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 35/60 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang BAMSEBO (BYGN.NR. 2) /60 Eksteriør BIKUBEN (BYGN.NR. 5) /60 Eksteriør EKORNTOPPEN (BYGN.NR. 1) /60 Eksteriør/Interiør FØRSKOLEN (C) /60 Eksteriør/Interiør KANTINEBYGNING (G) /60 Eksteriør/Interiør MAURTUA (BYGN.NR. 4) /60 Eksteriør OBSERVASJONSAVD. (D) /60 Eksteriør/Interiør REVEHIET (BYGN.NR. 3) /60 Eksteriør STEINSTUA (E) /60 Eksteriør/Interiør UNDERVISNINGSAVD.(B) /60 Eksteriør/Interiør UTOMHUS /60 Utomhus

2 Side 2 Fredning kompleks Fredningen omfatter bygningene og utomhus som nevnt ovenfor. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. Formålet med fredningen av Skådalen kompetansesenter er å sikre et komplett spesialskoleanlegg med høy arkitektonisk kvalitet. Formålet er videre å sikre de arkitekturhistoriske og kulturhistorisk verdiene ved den delen av anlegget som er tegnet av arkitekt Sverre Fehn og oppført i Anlegget har en særpreget arkitektur av høy kvalitet. Formspråk og materialbruk knytter bygningene sammen til en helhet. Måten bygningene er lagt i terrenget viser en helt egen tilnærming til en tomtesituasjon som kan sies å være karakteristisk for arkitekt Sverre Fehn; utforming på landskapets premisser. Fehn har valgt å utforme anlegget etter brukernes behov gjennom vektlegging av visuelle sanseinntrykk. Småskala dimensjoner er tilpasset barna. Dette har gitt en unik og interessant arkitektur. Det er et komplett anlegg med alle funksjoner som individuelt formgitte og frittliggende bygninger. Anlegget er bygd med internat- og undervisningsfunksjon og viser tydelig hvordan spesialskoleanlegg ble utformet med elevhjem i gangavstand til skolebygning. Utomhusanlegget er preget av opprinnelig naturterreng. Idrettsplassen ligger sentralt i anlegget og binder samtidig som den skaper avstand mellom boligsone og skolesone.

3 Side 3 BAMSEBO (BYGN.NR. 2) Bygningsnr: Referanse i landsverneplanen: Bygning 1693 Fredningen omfatter bygningens eksteriør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak og detaljer som skilt og dekor m.v. Formålet med fredningen av bygningen er å sikre den særpregete arkitekturen til arkitekt Sverre materialbruk og overflater. Bygningen er formålsbygget og oppført i 1976 i rød tegl, glass og betong. Bygningen er en viktig del av et helhetlig spesialskoleanlegg. Utformingen er gitt et småskala preg med tanke på barns opplevelse. Materialbruk og formspråk binder anlegget naturlig sammen. Til tross for fellestrekkene er det individuelle forskjeller mellom bygningene som gjør hver bygning unik.

4 Side 4 BIKUBEN (BYGN.NR. 5) Bygningsnr: Referanse i landsverneplanen: Bygning 1690 Fredningen omfatter bygningens eksteriør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak og detaljer som skilt og dekor m.v. Formålet med fredningen av bygningen er å sikre den særpregete arkitekturen til arkitekt Sverre materialbruk og overflater. Bygningen er formålsbygget og oppført i 1976 i rød tegl, glass og betong. Bygningen er en viktig del av et helhetlig spesialskoleanlegg. Utformingen er gitt et småskala preg med tanke på barns opplevelse. Materialbruk og formspråk binder anlegget naturlig sammen. Til tross for fellestrekkene er det individuelle forskjeller mellom bygningene som gjør hver bygning unik.

5 Side 5 EKORNTOPPEN (BYGN.NR. 1) Bygningsnr: Referanse i landsverneplanen: Bygning 1707 Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner m.v. er fredet som del av interiøret. Formålet med fredningen av bygningen er å sikre den særpregete arkitekturen til arkitekt Sverre materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Bygningen er formålsbygget og oppført i 1976 i rød tegl, glass og betong. Bygningen er en viktig del av et helhetlig spesialskoleanlegg. Utformingen er gitt et småskala preg med tanke på barns opplevelse. Materialbruk og formspråk binder anlegget naturlig sammen. Til tross for fellestrekkene er det individuelle forskjeller mellom bygningene som gjør hver bygning unik.

6 Side 6 FØRSKOLEN (C) Bygningsnr: Referanse i landsverneplanen: Bygning 1711 Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner m.v. er fredet som del av interiøret. Formålet med fredningen av bygningen er å sikre den særpregete arkitekturen til arkitekt Sverre materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Førskolen er formålsbygget og oppført i 1976 i rød tegl, glass og betong. Bygningen er en viktig del av et helhetlig spesialskoleanlegg. Materialbruk og formspråk binder anlegget naturlig sammen. Bygningen er karakteristisk ved sin halvmåneformete fløy i tilknytning til en rektangulær bygningskropp. Lavtsittende vinduer er tilpasset små barn.

7 Side 7 KANTINEBYGNING (G) Bygningsnr: Referanse i landsverneplanen: Bygning 1709 Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør i inngangen, trapp og kantinerommet. Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner m.v. er fredet som del av interiøret. Omfang interiør er markert på plantegning. Formålet med fredning av bygningen er å ta vare på den særpregete arkitekturen til arkitekt Sverre materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Kantinebygningen er formålsbygget og oppført i 1976 i rød tegl, betong og med store vindusflater og et karakterisitisk buet tak. Bygningen er en viktig del av et helhetlig spesialskoleanlegg. Materialbruk og formspråk binder anlegget naturlig sammen.

8 Side 8 MAURTUA (BYGN.NR. 4) Bygningsnr: Referanse i landsverneplanen: Bygning 1691 Fredningen omfatter bygningens eksteriør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak og detaljer som skilt og dekor m.v. Formålet med fredningen av bygningen er å sikre den særpregete arkitekturen til arkitekt Sverre materialbruk og overflater. Bygningen er formålsbygget og oppført i 1976 i rød tegl, glass og betong. Bygningen er en viktig del av et helhetlig spesialskoleanlegg. Utformingen er gitt et småskala preg med tanke på barns opplevelse. Materialbruk og formspråk binder anlegget naturlig sammen. Til tross for fellestrekkene er det individuelle forskjeller mellom bygningene som gjør hver bygning unik.

9 Side 9 OBSERVASJONSAVD. (D) Bygningsnr: Referanse i landsverneplanen: Bygning 1710 Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner m.v. er fredet som del av interiøret. Formålet med fredningen av Observasjonsavdelingen er å sikre den særpregete arkitekturen til arkitekt Sverre materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Observasjonsavdelingen er formålsbygget og oppført i 1976 i rød tegl, glass og betong. Bygningen er en viktig del av et helhetlig spesialskoleanlegg. Materialbruk og formspråk binder anlegget naturlig sammen. Bygningen er karakteristisk ved sin halvmåneformete fløy i tilknytning til en rektangulær bygningskropp. Lavtsittende vinduer er tilpasset barn.

10 Side 10 REVEHIET (BYGN.NR. 3) Bygningsnr: Referanse i landsverneplanen: Bygning 1692 Fredningen omfatter bygningens eksteriør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak og detaljer som skilt og dekor m.v. Formålet med fredningen av bygningen er å sikre den særpregete arkitekturen til arkitekt Sverre materialbruk og overflater. Bygningen er formålsbygget og oppført i 1976 i rød tegl, glass og betong. Bygningen er en viktig del av et helhetlig spesialskoleanlegg. Utformingen er gitt et småskala preg med tanke på barns opplevelse. Materialbruk og formspråk binder anlegget naturlig sammen. Til tross for fellestrekkene er det individuelle forskjeller mellom bygningene som gjør hver bygning unik.

11 Side 11 STEINSTUA (E) Bygningsnr: Referanse i landsverneplanen: Bygning 1708 Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner m.v. er fredet som del av interiøret. Formålet med fredningen av Steinstua er å sikre den særpregete arkitekturen til arkitekt Sverre materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Steinstua er formålsbygget og oppført i 1976 i rød tegl, glass, betong og med en buet takkkonstruksjon. Bygningen er en viktig del av et helhetlig spesialskoleanlegg. Utformingen er gitt et småskala preg med tanke på barns opplevelse. Materialbruken binder anlegget naturlig sammen, men Steinbua skiller seg litt ut i forhold til resten av anlegget med kvadratisk grunnform, innvendig atrium og karakteristiske buete takformer. Steinstua er bygd for barn med spesielle behov. Det er lagt i utkanten av anlegget og ikke i en direkte sammenheng med de andre elevhjemmene.

12 Side 12 UNDERVISNINGSAVD.(B) Bygningsnr: Referanse i landsverneplanen: Bygning 1687 Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner m.v. er fredet som del av interiøret. Formålet med fredningen av undervisningsavdelingen er å sikre den særpregete arkitekturen til arkitekt Sverre materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Undervisningsavdelingen er formålsbygget og oppført i 1976 i rød tegl, glass og betong. Bygningen er en viktig del av et helhetlig spesialskoleanlegg. Materialbruk og formspråk binder anlegget naturlig sammen. Utformingen er gitt et småskala preg med tanke på barns opplevelse. Dette er den største bygningen i anlegget og et naturlig sentralt element. Tribunen er en integrert del av taket på nordfløyen.

13 Side 13 UTOMHUS Bygningsnr: Referanse i landsverneplanen: Bygning Fredning utomhus Fredningen omfatter idrettsplassen med tribune. Fredningen omfatter utomhusanleggets arealer, terreng, strukturer og grøntområder, hovedelementer som veier, stier, dekker, belegg, vegetasjon og annen grønnstruktur samt konstruksjoner som gjerder, porter, murer, belysning, trapper med detaljer, materialbruk og overflater. Fredningens avgrensning er markert med blå skravur på kart. Formålet med fredningen er å sikre et komplett spesialskoleanlegg med høy arkitektonisk kvalitet og utdanningshistorisk verdi. Idrettsplassen og tribunen er en viktig del av skoleanlegget. Idrettsplassen er plassert sentralt i anlegget og binder samtidig som den skaper avstand mellom boligsone og skolesone.