Delområder utomhus 1a - 1d

Transkript

1 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan, utomhus St. Olavs hospital Østmarka Delområder utomhus 1a - 1d Dokumentversjon:

2 Forvaltningsplan for delområdene 1a - 1d Tidligere luftegårdene Opplysninger om uteområde Anleggets navn Østmarka sykehus Delområdets navn Utomhus ved lysthus og bygg 03, 04, 06 og 07 GAB-nummer Kommune Trondheim Eier Midt- Forvalter/bruker St. Olavs Hospital Nåværende bruk Sykehus, psykisk helsevern Byggeår 1930-tallet Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Grøntanlegg/utomhus Reguleringsstatus R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør- Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem, Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Dokumentversjon:

3 INNHOLD LANDSVERNEPLAN FOR HELSESEKTOREN LVP HELSE 1 FORVALTNINGSPLAN, UTOMHUS 1 DELOMRÅDER UTOMHUS 1A - 1D 1 FORVALTNINGSPLAN FOR DELOMRÅDENE 1A - 1D 2 TIDLIGERE LUFTEGÅRDENE 2 1. VERN Kulturminnemyndighet Omfang av fredning/ evt. vern Reguleringsstatus Grunnlagsdokumenter Metode 4 2. HISTORIKK OG VERNEVURDERING Anleggshistorikk Verneverdi Formål med vernet 6 3. TILTAK Felles for delområde 1a - 1d 6 4. SAKSBEHANDLINGSRUTINER 7 5. BESKRIVELSE (KATALOG) 8 PLANTEGNING Delområde 1a Delområde 1b Delområde 1c Delområde 1d 17 Dokumentversjon:

4 1. Vern Vernet av kulturmiljøet i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar og etter Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1 og 2, fastsatt (februar 2012) i medhold av kulturminneloven. 1.1 Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete utomhusanlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete utomhusanlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter plan- og bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se detaljerte retningslinjer for vedlikehold til hvert delområde. 1.2 Omfang av fredning/ evt. vern Vernet omfatter utomhusanlegg som angitt på kartet i den generelle delen. Bygningens vern beskrives i FVP for bygninger. 1.3 Reguleringsstatus Regulert: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem Vernestatus: Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven Grunnlagsdokumenter Østmarka sykehus. Historisk dokumentasjon av parken/utomhusanlegget. Institutt for landskapsplanlegging, UMB Treregistrering. Løvetanna Landskap AS, Metode Alle delområdene er beskrevet med utgangspunkt i fire kategorier: Struktur/proporsjon, overflate/terrengform, vegetasjon og andre elementer. Med struktur/proporsjon menes anleggets overordnede uttrykk. Overflate/terrengform beskriver topografien i anlegget, viktige høydeforskjeller og/eller rester av utomhusanlegget som skjuler seg under overflaten. Her beskrives også de viktigste dekkene som asfalt, grus, heller. Kategorien vegetasjon har hovedfokus på trær, busker og gress/plen. Under andre elementer samles konstruksjoner eller enkeltelementer som har betydning for anleggets kulturhistoriske verdi. Dokumentversjon:

5 2. Historikk og vernevurdering Illustrasjonen viser luftegårdene med lysthus i Foto: Widerøes Flyveselskap og Polarfly AS 2.1 Anleggshistorikk Da Østmarka eller Østmarkens Asyl ble åpnet i 1919 var de fire avdelingene lokalisert i hvert sitt hus (Bygg 03, bygg 04 samt bygg 06 og bygg 07). Hvert hus hadde en innhegnet luftegård med høye nettinggjerder. Bygg 07 hadde i tillegg til en luftegård mot sør også en luftegård mot nord. I Philip Hansteens tid som bestyrer, , ble det gjort en rekke tiltak i uteanlegget, delvis utført av pasientene selv. Hansteen sto for en humanisering av omsorgen i forhold til tidligere praksis. Et resultat av dette var at luftehagene ble utvidet og fikk karakter av formale hageanlegg. Det ble satt opp lave stakittgjerder og anleggene fikk grusganger, blomsterbed og benker. De ble enkelt beplantet med noen få trær og prydbusker som gav prydverdi, samtidig som oversiktlighet i anlegget ble ivaretatt. Luftegårdene ble innrammet med trerekker (kombinert bar og løvtrær) på vest- og sørside, som ble plantet utenfor gjerdene (skjerm mot innsyn). I 1928 har Hansteen vært ansvarlig for utvidelsen av de fire lysthus midt i hver luftegård. Gjennom siste halvdel av 1900-tallet har en del endringer av luftegårdene funnet sted. De fremstår nå som forenklede utgaver av 1930-tallsituasjonen. To er fremdeles inngjerdet, men bare ved det ene bygget, bygg 06, med trestakitter som på Hansteens tid. Opprinnelig Dokumentversjon:

6 terrengforming er i stor grad inntakt i alle delene og proporsjonene er lesbare også der gjerdene mangler. 2.2 Verneverdi Østmarka sykehus er en variant av koloniasylene, og omtalt som landbruksasylet i villastil. Østmarka fremheves som den fremste og eneste representant for denne typen i Norge. De fire bygninger med tilhørende hage/luftegårder representerer den sentrale del av anlegget. Funksjon som et landbruksasyl i villastil blir tydelig her. Det foreligger mange bevarte elementer og intakt struktur/proporsjon fra mellomkrigstiden. De tidligere luftegårdene har svært stor verneverdi ettersom har vært et ledd i behandlingstilbudet ved Østmarka. Proporsjonen, terrengform og noe vegetasjon (se beskrivelsesdelen) er fremdeles bevart. 2.3 Formål med vernet Formålet med fredningen i følge landsverneplanen (LVP) er å bevare utomhusområdet som viktig del av Østmarka som helhet og som del av et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra tidlig 1900-tall. Elementer og beplantningen yngre enn 1949 (flybilde fra 1949) omfattes ikke av vernet og er ikke vurdert i planen. 3. Tiltak Hovedregel for behandling av fredete utomhusanlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. I tabellen under er utdyping av hva som anses som søknadspliktige tiltak for de tidligere luftegårdene. Det må lages en skjøtselsplan for delområde som utdyper de overordnete tiltak. Delområde omfatter fem av de opprinnelige luftegårdene som markert på kartet. Alle har et lysthus i tilknytning til gården. To av luftegårdene er fortsatt inngjerdet. I de andre viser terrengformen og vegetasjon til den tidligere avgrensningen. Hovedintensjonen for delområde er å bevare dem som oversiktlige anlegg med lysthus. 3.1 Felles for delområde 1a - 1d Delområde 1a - 1d Elementer Tiltak ikke søknadspliktig Tiltak søknadspliktig Struktur/ proporsjon Vegetasjon Hovedstrukturen og opprinnelige enkeltelementer skal bevares. Trær og busker definert som opprinnelig skal bevares. Trepleie utføres av sertifiserte fagfolk. Det må ikke graves/utsjaktes i rotsonen til trærne. Rotsonens utstrekning tilsvarer minimum treets kronediameter. For å unngå komprimeringsskader må bruk av tunge anleggsmaskiner og annen kjøring ikke foretas i rotsonen. Utgåtte trær/busker i anlegget erstattes med ny av tilsvarende art og dette er Omlegging av tidligere luftegårdene med opprinnelige enkeltelementer og terrengform, herunder også restaurering eller tilbakeføring Større utskiftinger av trebestander/alleer regnes ikke som vanlig vedlikehold og må godkjennes av kulturminneforvaltningen før iverksetting. Dokumentversjon:

7 ikke søknadspliktig. Salting på veiene i alleene er ikke tillatt, ettersom dette kan gi saltskader på vegetasjonen. Overflate/ Terrengform Andre elementer Plenene skjøttes fagmessig med stor vekt på å forhindre skader på trær/busker. Påkjørsler/skraping i rothals på trær/busker med klippere kan gi betydelige skader på sikt (råteinngang) og må unngås. Det er ikke tillatt å bruke tunge maskiner ved vannmettet grunn noe som kan medføre endringer av endring av jordstruktur, pakking og skader av plen. Overflate/terrengformen i delområdene bevares. Lysthus beskrives i forvaltningsplan for bygninger. Stakitt i 1c: Fornying av tidligere overflatebehandling, utføres med samme materialer og farger. Omlegging av plen regnes ikke som vanlig vedlikehold og må godkjennes av kulturminneforvaltningen før iverksetting. Tilbakeføring av eldre gruslagte arealer/gangveier i hageanlegget er søknadspliktig. Alle inngrep i grunnen er søknadspliktig, som for eksempel i forbindelse med drenering langs fasadene. 4. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i henhold til Kulturminneloven.. Det daglige drift- og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene. Forvaltning, drift og vedlikehold av vernede bygg er dessuten underlagt det Regionale Helseforetakets styringsdokument, Reglement for Bygge- og eiendomsvirksomheten for Helse Midt-Norge, pkt 3.6 Kulturminnevern, ble sist revidert Dokumentversjon:

8 5. Beskrivelse (katalog) Plantegning 5.1 Delområde 1a Delområde 1a Elementer Struktur/ proporsjon Overflater/ terrengform Vegetasjon Andre elementer Beskrivelse En åpen gressflate strekker seg på sørsiden av bygg 03 mot åpent jordbrukslandskap. Lysthus sentralt plassert. Hovedadkomst har vært to stier fra husets to utganger ned til lyshus og luftegård. Terrasseringer i hellende terreng (opprinnelig) med minst to nivå. Gruslagt ved fasaden, ellers plenområder. Opprinnelig gruslagt gangsystem fra 1920-tallet overgrodd med gress. Gressdekket areal innrammet med trerekker av vanlig bjørk, platanlønn, hestekastanje og spisslønn på to sider. Et solitært tre lind (opprinnelig). Eksisterende prydbusker er rester av det opprinnelige formalanlegget. Bed langs fasaden med enkelte stauder. Lysthus, bygg 35 (GAB-nr ) beskrives i FVP for bygningene. Dokumentversjon:

9 Verneverdi/ Sårbarhet Tiltak/ Vernehensyn Anlegget har bevart struktur, proporsjon og terrengform fra mellomkrigstiden. En stor del av vegetasjonen fra Hansteens tid er intakt (trær og busker). Noen busker er fjernet. Ved oppgradering av bygg 03 (bygningsnummer ) eller lysthus vil terrengformen påvirkes. Vegetasjon sårbar for inngrep, særlig lindetre ved huset. Bevaring av eksisterende opprinnelig struktur, terrengform og vegetasjon. Replanting av busker som markerer formale bed ved lysthuset (se ortofoto 1937). Historisk flyfoto delområde 1a Eksteriørfoto delområde 1a Delområde sett fra sør mot bygg 03, lysthus i forgrunn, bygg 35. Dokumentversjon:

10 Lysthus sentral plassert på et lavere nivå enn hovedbygget. Luftegården i Dokumentversjon:

11 5.2 Delområde 1b Delområde 1b Elementer Struktur/prop orsjon Overflater/terr engform Vegetasjon Andre elementer Verneverdi/ Sårbarhet Tiltak/ Vernehensyn Beskrivelse En åpen gressflate strekker seg på sørsiden av bygg 03 mot åpent jordbrukslandskap. Lysthus sentralt plassert. Hovedadkomst har vært to stier fra husets to utganger ned til lyshus og luftegård. Terrasseringer i hellende terreng (opprinnelig) med minst to nivå. Gruslagt ved fasaden, ellers plenområder. Opprinnelig gruslagt gangsystem fra 1920-tallet overgrodd med gress. Gressdekket areal, innrammet en trerekke av vanlig bjørk og ellers lavlandsbjørk, på en side eksisterende, er rester av den opprinnelige avgrensning av det formale anlegget. Eksisterende prydbusker er rester av det opprinnelige formalanlegget. Prydbed langs fasaden. Lysthus, bygg 34 (GAB-nr ) beskrives i FVP for bygning. Anlegget har bevart struktur, proporsjon og terrengform fra mellomkrigstiden. En stor del av vegetasjonen fra Hansteens tid er intakt (trær og busker). Noen busker er fjernet. Ved oppgradering av bygg 04 (GAB-nr ) eller lysthus vil terrengformen påvirkes. Vegetasjon sårbar for inngrep. Bevaring av eksisterende opprinnelig struktur, terreng og vegetasjon. Ikke graving i rotsonen til trærne. Replanting busker som markerer formale bed ved lysthuset (se ortofoto 1937). Historisk flyfoto delområde 1b Dokumentversjon:

12 Eksteriørfoto delområde 1b Delområde sett fra sørvest Trerekke av bjørk (opprinnelig) avslutter anlegget på vestside, de har stått like utenfor stakittgjerde som skjerm mot innsyn Dokumentversjon:

13 Busker mot sør har stått i de to firekantete bed i luftegården (se 1937) Busker på østsiden har stått langs innsiden av stakittgjerde (se 1937) Dokumentversjon:

14 5.3 Delområde 1c Delområde 1c Elementer Struktur/prop orsjon Overflater/terr engform Vegetasjon Andre elementer Verneverdi/ Sårbarhet Tiltak/ Vernehensyn Beskrivelse En åpen gressflate strekker seg på sørsiden av bygg 06 mot hovedveien. Hovedadkomst har vært fra husets to utganger til hagen. Opprinnelig gangsystem fra 1920-tallet overgrodd med gress. Grus ved fasaden, innrammet med storgatestein (ikke opprinnelig). Gressdekket areal, to solitære tre av søylepoppel (ikke opprinnelig). Eksisterende prydbusker er rester av den opprinnelige det formale anlegget. Bedene langs fasaden med stauder (ikke opprinnelig). Innrammet med trerekker av vanlig bjørk og sembrafuru på to sider (opprinnelig). Arealet er innrammet med et stakittgjerde. Lysthus, bygg 33 (GAB-nr ) beskrives i FVP for bygning. Anlegget har bevart struktur, proporsjon og terrengform fra mellomkrigstiden. Noen busker og trær er opprinnelige. Ved oppgraderings av bygg 06 (GAB-nr ) eller lysthus vil terrengformen påvirkes. Vegetasjon sårbar særlig opprinnelig trevegetasjon på utsiden av gjerdet. Bevaring av eksisterende opprinnelig struktur, terreng og vegetasjon. Ikke graving i rotsonen til trærne. Viktig å bevare stakitt, om nødvendig utskiftning med samme type stakitt. Historisk flyfoto delområde 1c Eksteriørfoto delområde 1c Dokumentversjon:

15 Delområde sett fra sør mot hovedbygget og lysthus i forgrunn Trerekke på vestsiden utenfor stakittgjerde Dokumentversjon:

16 Detalj fra luftegården med lysthus og busker Busk på innsiden og trerekken på utsiden av stakittgjerde Dokumentversjon:

17 5.4 Delområde 1d Delområde 1d Elementer Struktur/prop orsjon Overflater/terr engform Vegetasjon Andre elementer Verneverdi/ Sårbarhet Tiltak/ Vernehensyn Beskrivelse En åpen gressflate strekker seg på sørsiden av bygg 07 mot hovedveien og på nordsiden av bygg 07 mot sjøen. Hovedadkomst har vært fra husets to utganger til hagen, på nordsiden egen inngang fra hovedveien antakelig gjennom en port. Grus ved fasaden, innrammet med storgatestein (ikke opprinnelig). Asfalt på nordsiden, skiferbelegg (ikke opprinnelig), belegg av gatestein (ikke opprinnelig). Gressdekket areal. På sørsiden to solitære tre av søyleosp og spisslønn (ikke opprinnelig), Tuja på innsiden av nettingsgjerdet (ikke opprinnelig), bedene langs fasaden med stauder (ikke opprinnelig). Innrammet med trerekker av vanlig bjørk, sembrafuru og gran på to sider (opprinnelig). På nordsiden rekke med vanlig bjørk og solitære trær lind, spisslønn, platanlønn markerer avgrensningen av tidligere luftegård (opprinnelig). Arealet er innrammet med et ca. 3 m høyt nettingsgjerdet. Lysthus, bygg 32 og bygg 31 (GAB-nr og ) beskrives i FVP for bygning. Anlegget har bevart struktur, proporsjon og terrengform fra mellomkrigstiden. Noen busker og trær er opprinnelige. Ved oppgradering av bygg 07 (GAB-nr ) eller lysthus vil terrengformen påvirkes. Vegetasjon sårbar særlig opprinnelig trevegetasjon på utsiden av gjerdet. Bevaring av eksisterende opprinnelig struktur, terreng og vegetasjon. Ikke graving i rotsonen til trærne. Dokumentversjon:

18 Historisk flyfoto delområde 1d Eksteriørfoto delområde 1d Delområde fra sør mot hovedbygget Dokumentversjon:

19 Trerekke på vestsiden Dokumentversjon:

20 Delområde sett fra øst Delområdets nordlige del. Dokumentversjon:

21 Overgang hovedhus og det nordlige delområde. Trerekken ved vendehammer er rester av den opprinnelige begrensning mot vest. Dokumentversjon: