Hvordan satse på elbillading i borettslag og boligsameier En veileder fra
Hvorfor tilrettelegge for elbil i borettslag og sameier? Nå som elbil blir mer vanlig, er det naturlig at elbileierne i borettslag og sameier vil ønske seg muligheten til å lade hjemme. Likevel: Selv om andelen elbileiere kan være oppe i 30 prosent av beboerne i et borettslag, betyr det fortsatt at 70 prosent ikke er interesserte i å bruke penger på ladestasjoner. Tross alt, de forventer ikke at borettslaget skal installere bensinstasjoner. Bensinstasjonargumentet er vanlig. Men det blir ikke helt rettferdig når en bensinbil kan fylles opp på noen minutter, mens en elbil må bruke flere timer på å lade opp batteriet. Da er du avhengig av å kunne lade der den står parkert. Samtidig er det bare rett og rimelig at beboerne uten elbil slipper å betale for ladestasjonene som kan koste flere hundre tusen kroner. Heldigvis finnes det løsninger som lar elbileierne betale for alt sammen. Samtidig er det viktig å huske på at elbilandelen hele tiden øker, og etterspørselen etter ladestasjoner vil øke med dem. Om borettslaget eller sameiet dermed går til anskaffelse av en ladeløsning i dag, i stedet for å vente til markedskreftene presser opp prisene, er det mulighet for å spare penger i det lange løp. I tillegg vil ditt borettslag eller boligsameie være mer attraktivt for fremtidige beboere. Alle tipsene i denne boken er utformet av Energiplans erfarne energirådgivere. Er du også interessert i nytenkende metoder for energi og styring av strøm? Da burde du like Energiplan på Facebook og følge oss på LinkedIn. God lesning! Fra 2015 til 2016 økte antallet elbiler og ladbare hybrider i Norge fra 85.000 til 135.000. Innen 2020 kan vi regne med at ca. 400.000 elbiler vil finnes på veiene. 1
Innhold 2 1 ULIKE LADELØSNINGER INSTALLASJON FINANSIERINGSLØSNINGER 5 4 LOVER OG REGLER 3 BEGREP OG FORKORTELSER 2
ulovlig. Både borettslaget eller sameiet og beboerne er tjent med å finne en bedre løsning. Egne ladestasjoner Det finnes flere varianter av ladestasjoner spesielt for elbil. Disse er delt inn i forskjellige typer og moduser, og kan være alt fra et spesialuttak i veggen til lynraske hurtigladestasjoner langs veiene. Du kan lese mer om disse på bloggen vår, men her vil vi først og fremst fokusere på den ideelle løsningen for borettslag og sameier. 1. Ulike ladeløsninger Stikkontakt Standarden for semihurtige ladere er en såkalt type 2-kontakt med modus 3-protokoll. Det vil si at du bruker en mer robust kontakt spesialdesignet for elbil, tilkoblet en stasjon med mulighet til å automatisk tilpasse strømtilførselen etter bilen og strømnettet. I tillegg bør ladestasjonene på samme strømkrets kobles sammen, slik at de kan utføre automatisk lastbalansering. Da unngår du å overbelaste strømnettet ved at hver enkelt ladestasjon går på full effekt, uten å tilpasse seg de andre. Med slike stasjoner kan det ta 3-5 timer å lade elbilen, litt avhengig av strømnettet. En veldig vanlig løsning som fremdeles brukes av over halvparten av elbileiere i Norge, er å lade med en vanlig jordet stikkontakt (Schukokontakt). Da plugger du rett og slett kabelen fra bilen inn i veggen som om du skulle ladet telefonen din. Det kan ta over 30 timer å lade f.eks. en Tesla fra 0-100 prosent med en slik løsning. Denne typen ladestasjoner kommer gjerne med en betalingsløsning, som vi skal gå gjennom litt senere i e-boken. Det er viktig for at hver enkelt beboer betaler for sin bruk. Et vanlig el-anlegg er som regel ikke bygget for å lade noe så kapasitetskrevende som en elbil over så lang tid, og en vanlig stikkontakt er ikke sikret, så denne typen lading medfører også en risiko for overoppheting, brann, og strømbrudd. Siden det er mange forskrifter knyttet til elanlegg for å forhindre denne typen ting, betyr det at lading med stikkontakt faktisk kan være Energiplan bruker nederlandske EV-Box sine ladestasjoner og ladeløsninger for elbil. 3
2. Installasjon 1 Det første du må gjøre er å kartlegge behovet. Hvor mange beboere har elbil i dag? Hvis dere ser på forventet vekst, hvor mange vil dere tilrettelegge for i fremtiden? Er beboerne villige til å dele ladepunktene mellom seg eller vil de betale litt mer for å få sin egen private plass? Alle disse spørsmålene er viktige å stille før dere investerer. 2 Deretter bør dere få en sertifisert elektriker til å se over el-anlegget i borettslaget/sameiet. Kan det takle den økte belastningen som følger med ladeinfrastruktur eller må det forbedres først? Som regel vil leverandøren av ladestasjoner kunne tilby dette som en tjeneste. 3 Finn ut hvor dere vil plassere ladepunktene. Det er smart å sette dem i nærheten av eltavlen, for å slippe å trekke dyr kabel. Samtidig kan det bli upopulært blant beboerne med bensin- og dieselbiler om alle de beste parkeringsplassene er reservert for elbil. Her må dere bestemme dere for hva som veier tyngst. 4 Få leverandøren til å sette opp et løsningsforslag og et pristilbud. Her er det ingenting i veien for å høre med flere, og velge det beste tilbudet. Hvis borettslaget/sameiet skal søke støtte, krever det som regel at dere får den innvilget før dere takker ja til et tilbud. 5 La sertifiserte aktører installere ladepunktene. Det kan ta rundt 4-6 uker, men lenger tid dersom el-anlegget må oppgraderes. 6 Etabler betalingsløsning. Det skal vi ta for oss i neste kapittel. Hvordan går du så fram for å installere ladestasjoner? 4
3. Finansieringsløsninger Ladestasjoner koster penger. Det kommer vi ikke bort fra. En ladeløsning for 10-15 beboere kan fort koste 300.000 kroner å installere. I tillegg kommer økte strømutgifter. Selv om et vanlig batteri gjerne ikke koster mer enn 35 kroner å lade opp, blir det litt penger når du legger sammen alle ladingene som skal gjøres i løpet av et år. Det er i stor grad alt dette som er grunnen til at mange styreledere i borettslag kvier seg for å tilrettelegge for elbileierne, men prisen er ikke et like stort problem som mange frykter. Hvem kan betale? Leverandører av ladeløsninger, Energiplan inkludert, er ofte villige til å bruke sine bankforbindelser til å finansiere installasjonsutgiftene gjennom et lån. Nedbetalingen av dette lånet kan så finansieres ved at man belaster brukerne et fast påslag på f.eks.kr. 10,- for hver ladesesjon som så går til å nedbetale lånet. På denne måten kan installasjon og løpende bruk av ladestasjonene i sin helhet dekkes av elbilbrukerne uten å belaste borettslagets likviditet. Nesten alle moderne ladestasjoner kommer med strømmåler og betalingsløsning Den enkleste måten å gjøre det på er gjennom en RFID-brikke som automatisk registrerer hvem som lader, og knytter strømmengden til den aktuelle beboeren. Hvis du legger til et påslag på eksempelvis 10 kroner per lading, og hvis 15 beboere lader hver natt, vil det komme inn penger. 150 kroner døgnet gjennom et helt år blir nesten 55.000 kroner. I løpet av 5-6 år vil dere ha tjent inn igjen installasjonskostnadene og med en egenandel i forkant vil det ta enda kortere tid. 5
Støtteordninger i Oslo Solceller Oslo Kommune vil, som et ledd i å gjøre byen mer miljøvennlig, bidra til å øke mengden ladepunkter i byen. En mulighet for å dekke noe av strømbruken i borettslaget er å installere solceller på taket som en såkalt plusskunde av strømselskapet. Da kan dere produsere egen strøm og mate den direkte inn i fellesanlegget. I tillegg kan dere selge overskuddet tilbake til strømselskapet. Et borettslag har muligheten til å produsere og selge mye mer strøm enn privatpersoner siden man legger sammen makskvotene til alle beboerne. I fremtiden vil du også kunne lagre strømmen i batterier og bruke den om natten, eller under perioder med høy belastning på strømnettet. Som borettslag eller sameie kvalifiserer dere til å søke støtte fra kommunen. Pass på at dere oppfyller kravene for at søknaden er gyldig, og vent med å takke ja til noe tilbud til etter dere får tilsagnsbrev i posten som bekrefter at borettslaget vil få støtte. 6
Det skal være egen sikringskurs for kontakter og ladestasjoner for elbil. Ÿ De skal også ha jordfeilvern, i praksis alltid Type B. Mange moderne ladestasjoner leveres med jordfeilvern Type B integrert I ladestasjonen. Ÿ Hvis vanlig husholdningskontakt brukes for lading av elbil, skal den ha vern på 10A eller mindre. Ÿ Ladestasjonen skal være rustet mot skade ved for eksempel påkjørsel, og underlaget må ikke risikere å rispe opp ladekabelen. Ÿ 4. Lover og regler Som nevnt i begynnelsen bryter ofte vanlig stikkontaktlading med norsk lov. Det er en hel rekke lover som må overholdes i forbindelse med lavspenningsinstallasjoner, og de er samlet I NEK-forskriften fra 2014, utgitt av Norsk Elektroteknisk Komite. Her følger noen av de viktigste punktene: Det er derfor viktig at du får en sertifisert elektriker til å sørge for at alt gjøres riktig. Det er utrolig surt å bruke flere hundre tusen på ladeløsninger, for så å oppdage at de ikke kan brukes uten å havne på kant med loven. FÅ TILBUD PÅ LØSNINGER FOR LADESTASJONER BLI KONTAKTET 7
5. Begrep og forkortelser EV Electric Vehicle BEV Battery Electric Vehicle (ren elbil). PHEV Plug in Hybrid Electric Vehicle (ladbar hybrid). RFID Radio Frequency IDentification (identifisering av ladekunde via en IDbrikke i kort eller nøkkelring som leses av ladestasjonen. KEYFOB Nøkkelring med RFID-brikke integrert. SCHUKO En vanlig jordet stikkontakt (kommer fra tysk Schutz kontakt). Mye brukt på de første elbilene, samt hvor det ikke er installert egne ladestasjoner. CHAdeMO En internasjonal hurtigladerstandard spesielt i Japan/USA men også en del i Norge. CCS Også kjent som Combo. Internasjonal hurtigladerstandard, spesielt I Europa. TYPE 2 Europeisk standard for ladestasjonkontakttype som kan brukes av alle elbiler som selges I Europa. MODE 3 (Modus 3) Beskrivelse av den mest vanlige protokoll (regelverk) for hvordan en ladestasjon og en elbil oppfører seg under lading. MODE 3 er vanlig sammen med TYPE 2-kontakt. NOBIL Formidler informasjon om ladestasjoner til elbilister som trenger strøm. Finansiert og eid av ENOVA, initiert, utviklet og forvaltet av Norsk Elbilforening. Se info.nobil.no 8
Energiplan AS Regionkontor Oslo: Trelastgata 3, 0191 Oslo Postadresse: Geilovegen 68, 3580 Geilo Oslo/Geilo, Norge http://www.energiplan.com/