Lademuligheter for elbil i Sørås borettslag

Transkript

1 Lademuligheter for elbil i Sørås borettslag Kontaktperson for spørsmål tilknyttet elbillading i brl. er: Geir Sigurd M. Henriksen(nr 334) Mob geir.sigurd.henriksen@gmail.com For å imøtekomme behovet for elbillading har borettslaget nå tilrettelagt for etablering av ladestasjoner på tre ulike parkeringsområder: Øvre garasjerekke og 6 utvendige parkeringsplasser tilknyttet denne. Fellesgarasjen og 6 utvendige parkeringsplasser utenfor denne. Nedre garasjerekker og 11 utvendige parkeringsplasser tilknyttet disse. Det er blitt lagt opp kabelsløyfer i alle garasjer og til de utvendige plassene som er vist på de neste sidene. Disse områdene er valgt for å minimere behovet for graving tilknyttet kabelstrekking og for i størst mulig grad å kunne benytte eksisterende bygningselementer for montering av ladestasjoner. Når det gjelder utvendige parkeringsplasser vil enkelte beboere måtte bytte parkeringsplasser i forhold til hvem som trenger plassene som får strømtilgang. De som har garasjeplass får montere ladepunkt tilknyttet denne. NB: Opprinnelig strømopplegg i garasjer er ikke dimensjonert for lading av hybrid-/elbil. Det er derfor ikke tillatt å lade hybrid-/elbil fra eksisterende stikkontakter i garasjer. Det er heller ikke tillatt å lade vha. skjøteledning fra egen leilighet. Dette handler om personsikkerhet og brannfare. 1

2 Øvre garasjerekke 1 kabelsløyfer på 16 mm2(63a 3-fase/25 kw) som er montert på baksiden av garasjerekke og forsyner garasjeplasser og utvendige plasser. 2

3 Fellesgarasjen 3 kabelsløyfer på 16 mm2(63a 3-fase/25 kw) som forsyner garasjeplasser og utvendige plasser. 3

4 Nedre garasjerekker 2 kabelsløyfer på 16 mm2(63a 3-fase/25 kw) som er montert på baksiden av garasjerekker og forsyner både garasjeplasser og utvendige plasser. 4

5 Kapasitet og begrensninger Det er begrensninger i forhold til hvor mye strøm som er tilgjengelig i borettslaget for lading av elbil. Men ved å utnytte kapasiteten som er tilgjengelig på en smart måte, vil det være nok kapasitet til å dekke behovet de nærmeste årene uten for store innvesteringer. Når behovet i framtiden eventuelt blir for stort for eksisterende kapasitet, vil det være mange å dele en større investering på. Tekniske løsninger Kapasitetsberegninger har vist at det er rom for å etablere ca ladestasjoner på de tre parkeringsområdene med statisk strømtilførsel. 5-6 i og ved fellesgarasjen, 7-8 ved øvre garasjerekke og 5-6 ved nedre garasjerekker. Når behovet blir større etableres dynamisk strømstyring. Dynamisk strømstyring muliggjør å utnytte ledig strømkapasitet som i utgangspunktet er avsatt til å forsyne boligene. Store deler av døgnet vil det være lavt strømforbruk i boligene, og denne kapasiteten kan benyttes til å forsyne ladestasjoner for elbiler(se illustrasjon nedenfor). Med dynamisk strømstyring vil man kunne forsyne ca 45 ladestasjoner på de tre parkeringsområdene. De første ladestasjonene som monteres vil være strømbegrenset på 16 A. Når antall ladestasjoner øker, vil ladestrømmen bli justert ned til 13 A og til slutt 10 A. Dette handler om å utnytte tilgjengelig statisk effekt og utsette investering av dynamisk strømstyring til antall ladestasjoner gjør dette nødvendig. Med en ladestrøm på 10 A i 10 timer vil man tilføre en effekt på ca 20 kwt til batteriet. Ved normal kjøring bruker en elbil ca 1,5 kwt per mil. Dvs. en kjørelengde på ca 13 mil. En gjennomsnittsbil kjører ca 1500 mil per år. Dette gir et gjennomsnittlig ladebehov på ca 6 kwt per døgn, eller ca 3 timer lading per døgn med 10 A ladestrøm. 5

6 Når dynamisk strømstyring etableres vil ladestrømmen kunne variere fra 32 A til 10 A. Når få biler lader samtidig vil man kunne lade med 32 A, og så vil ladestrømmen bli gradvis lavere etter hvert som flere biler kommer til. Ladestasjoner For å kunne nyttiggjøre dynamisk strømstyring, må ladestasjonene som benyttes være beregnet for dette. Videre er følgende egenskaper viktig: Mode 3 lading og type 2 kontakt. Dette handler om sikkerhet. Ladestrøm opptil 32 A og mulighet til å strømbegrense ned til 10 A. Fast strømbegrensning er nødvendig før dynamisk strømstyring installeres. Ladestrøm på opptil 32 A er viktig for å utnytte døgnkapasiteten på strøm etter at dynamisk strømstyring er installert. Innebygd effektmåler, og display som viser strømforbruket. Viktig for fakturering av strømforbruk. Tilrettelagt for skyløsninger. Når det blir mange ladestasjoner er det viktig å kunne administrere systemet både teknisk og administrativt via et nettbasert system. En ladestasjon som innfrir kravene ovenfor er KEBA veggboks p30c /32A NB: Ved kjøp av enkelte elbiler, for eksempel Renault Zoe, følger det med veggmontert ladestasjon i kjøpet. Laderen som per i dag levers sammen med Renault Zoe har ikke nødvendige egenskaper for å fungere i et system med dynamisk laststyring. Dersom man ikke kan få med en lader som er tilpasset ladesystemet i borettslaget, vil man måtte kjøpe dette selv. Man kan eventuelt få mulighet til å benytte annen ladestasjon fram til behovet for dynamisk laststyring melder seg. Elbiler og brannfare Enkelte medieoppslag har gitt inntrykk av at elbiler representerer en større fare ved brann enn biler med bensin eller diesel. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er nasjonal elsikkerhetsmyndighet og forvalter regelverket for sikker utførelse og bruk av elektriske installasjoner og utstyr. Regelverket omfatter også ladestasjoner for elbiler med kabel og plugg frem til kontakten i bilen. Direktoratet er også nasjonal brannsikkerhetsmyndighet med ansvar for forebyggende brannvern og opplæring av brannfolk. 6

7 I en veileder om Elbil lading og sikkerhet, skriver DSB bl.a. følgende: Norge har vært tidlig ute med å ta i bruk elbilteknologi og vi har derfor begrenset erfaring og statistikk når det gjelder elbiler og branner. DSB har derfor, sammen med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), kjørt flere prosjekter hos SP Fire Research for å undersøke forhold rundt brann i elektriske kjøretøy og metoder for slukking. Konklusjonen er at det ikke er grunnlag for å hevde at elbiler representerer en større fare ved brann enn fossile biler den arter seg bare på en annen måte. Mer enn 10 års erfaring med hybridbiler (bensin og el) har heller ikke gitt spesielle problemer. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har ansvar for krav til forebyggende brannsikkerhet i bygninger. Dette er regulert i forskrift om tekniske krav til byggverk med veiledning (TEK 10 (snart TEK 17)). DSB har et tett samarbeid med DiBK om forskjellige brannsikkerhetstiltak, men så langt foreligger det ingen spesielle tekniske krav til bygninger og garasjeanlegg relatert til elbiler og parkering av elbiler. Det er heller ingen konkrete planer om slike tiltak utover det som allerede gjelder for parkering av biler. DSBs klare anbefaling er installasjon av Mode 3 "på-vegg-lader". Denne løsningen ivaretar alle sikkerhetskrav. Borettslaget har valgt å følge anbefalingene fra DSB, og det kreves derfor at lading i brl. benytter Mode 3 lading. Kostnader Kabelsløyfer som er montert, samt gjerde utenfor fellesgarasjen beløper seg til ca kr ,-. Vi når ca 80 parkeringsplasser med disse strømsløyfene. I forhold til kabeldimensjonering vil vi kunne forsyne ca 45 ladestasjoner fra disse kablene. Tilgjengelig strømkapasitet rekker til anslagsvis ladestasjoner uten intelligent strømstyring. 5-6 i og ved fellesgarasjen, 7-8 ved øvre garasjerekke og 5-6 ved nedre garasjerekker. Med intelligent strømstyring(dynamisk aktiv laststyring) vil vi ha strømkapasitet til anslagsvis ladestasjoner i og ved fellesgarasjen, ved øvre garasjerekke og ved nedre garasjerekker. Installering av intelligent strømstyring vil anslagsvis koste kr ,- per ladeplass, Dvs. kr ,- ved 45 ladeplasser. Dersom vi tar utgangspunkt i har vi en investering på ,-. Når dette deles på 45 ladestasjoner får vi kr 7333,- på hver. Dersom ladebehovet blir på mer enn 45 ladestasjoner, blir det nødvendig å strekke nye kabler, også til flere parkeringsområder, og hente ny strøm fra BKK. Vi vil da kunne dekke alle husstander i brl. med lademulighet. Denne siste fasen vil anslagsvis koste kr ,-. Da vil det være naturlig å dele utgiftene på alle husstander. Dette gir følgende regnestykke: = ,-/93 = kr 8 924,- per husstand. Kostnadsfordelingen som er skissert ovenfor tar utgangspunkt i vedtak fra generalforsamlingen i 2016 om at ladeplasser i sin helhet skal finansieres av andelseiere med ladeplass. Når brl. velger å foreta en gradvis utbygging av kapasitet handler dette både om finansieringsmodell og usikkerhet om fremtidig behov. Den teknologiske utviklingen kan endre behovet for ladeplasser, og de økonomiske rammevilkårene for elbil kan bli endret fra politisk hold. Det har vært et mål å få til en mest mulig rettferdig fordeling av kostnader. De første som etablerer ladestasjoner benytter eksisterende strømkapasitet som brl. har bekostet, og det ville være urimelig om de fikk bruke opp denne kapasiteten gratis, mens de som trengte ladestasjon etter at nåværende kapasitet er utnyttet måtte 7

8 finansiere ny utbygging av infrastruktur alene. Tallene ovenfor er anslag (det er størst usikkerhet knyttet til anslaget på kr ,-) og kun ment som en indikasjon på et fremtidig kostnadsbilde. Kostnad for den enkelte ved etablering av ladestasjon: KEBA ladestasjon p30c /32A med nødvendig vern. Kr ,- Innstallasjon av ladestasjon på eksisterende bygningselement som inkluderer inntil Kr 4 400,- 6 mtr 6 m2 kabel, kapsling for vern, sluttkontroll,samsvarserklæring, transport. Tilknytningskostnad for felles infrastruktur Kr 6 000,- )* Sum totalt Kr ,- )*Med utvidelseskostnader til aktiv laststyring, når behovet blir større enn 5-6 i og ved fellesgarasjen, 7-8 ved øvre garasjerekke og 5-6 ved nedre garasjerekker, vil det for den enkelte tilkomme en merkostnad på anslagsvis kr 1 500,- i tillegg til kr 6 000,- som de opprinnelig betalte. Dersom/når behovet for ladeplasser overstiger ca 45, og elbillading skal gjøres tigjengelig for samtlige husstander, vil det tilkomme en tilleggskostnad på anslagsvis kr 1 500,-. Dette betyr at kostnad for felles infrastruktur totalt per ladeplass vil kunne bli anslagsvis kr 9 000,- når alle husstander har fått mulighet for ladepunkt. Besparelser ved hjemmelading Prisen for lading ved hurtigladestasjoner er per i dag på ca 3-5 kroner per kwh. Dagens strømpris gir en pris på under 1 krone ved hjemmelading. Dersom vi tar utgangspunkt i en årlig kjørelengde på km og et strømforbruk på 2 kwh/mil blir den årlige besparelsen på mellom kr ,- ved bruk av hjemmelader. I tillegg kommer at mange biler har liten batterikapasitet og må lades ofte. Det og daglig måtte kjøre innom hurtigladestasjoner, med ventetid, både på ledig hurtiglader og tiden det tar å lade egen bil, er neppe særlig morsomt i lengden. Videre er prisingen på hurtigladestasjonene slik at man betaler mest for medgått tid. Biler med små batterier tåler lavere ladehastighet, og prisen blir dermed høy. Det er også slik at batteriene må lades med lav effekt fra ca % til de er fulladet, noe som både er tidkrevende og dyrt ved hurtigladestasjonene. Dersom vi sammenligner hjemmelading med fossilbil(bensin/diesel) blir regnestykket enda hyggeligere for elbiler. Dersom vi tar utgangspunkt i en fossilbil med et snittforbruk på 0,8 liter/mil og en drivstoffpris på kr 14,- per liter blir besparelsen på ca kr ,- ved en kjørelengde på km. 8

9 Retningslinjer for lading av elbil(omfatter også hybridbiler) og etablering av nye ladepunkter. 1. Elbiler skal kun lades fra godkjent ladepunkt. a. Ladepunkt skal være godkjent for bruk til lading av elbil, og som hovedregel skal det benyttes såkalt Mode 3 lading med Type 2 kontakt. Dette er den europeiske standarden for ladestasjoner, og kan benyttes av alle nyere elbiler. b. I tilfelle en slik ladestasjon av tekniske årsaker ikke kan brukes, skal alternativ lademetode godkjennes av styret. Et minimumskrav er at lading skjer fra en dedikert kurs og at ladepunktet er sikret med overspenningsvern og jordfeilvern type B. Lading fra husholdningskontakter ( schuko ) skal under ingen omstendighet benyttes til lading av elbiler. 2. Installasjon av ladepunkt skal godkjennes av styret. a. Installasjon av ladestasjon skal utføres av autorisert elektroinstallatør. b. Ved utvendige parkeringsplasser vil styre anvise hvilke plasser som gjøres tilgjengelige for ladepunkter. Dette vil kunne medføre ombytte av plasser mellom de som trenger ladepunkt, og de som ikke trenger dette. c. Fysisk plassering av ladestasjon skal forhåndsgodkjennes. 3. Tildeling av ladeplasser og fordeling av tilgjengelig strømkapasitet. a. Det er styret som tildeler rett til ladeplass. Det er en målsetting å legge til rette for at alle som har behov for ladeplass skal få mulighet til å etablere dette. Dette vil skje gjennom gradvis utvidelse av kapasitet som i sin helhet skal bekostes av andelseierne med ladeplasser. Dersom etterspørselen etter ladeplasser blir større enn det er praktisk mulig å legge til rette for, vil ansiennitet i brl avgjøre hvem som får tilgang til ledige ladeplasser. Ladeuttak som er etablert i eiet garasje overtas av ny eier. Ladeuttak tilknyttet utvendige parkeringsplasser kan ikke overdras til ny eier ved salg av boenhet dersom andre andelseiere med lengre ansiennitet venter på å få ladeplass. Alle garasjeplasser har mulighet for ladestasjon. De som har garasjeplass har derfor ikke rett på utvendig ladeplass. b. Det er begrenset strømkapasitet i borettslaget som kan benyttes til ladestasjoner for elbil. Tilgjengelig strømkapasitet vil som hovedregel bli fordelt likt mellom ladestasjonene som er tilknyttet samme strømskap. For å utnytte tilgjengelig strømkapasitet best mulig kan det være aktuelt å ha ulik strømkapasitet på det enkelte ladepunkt. Når eksisterende kapasitet er utnyttet vil det være nødvendig å installere aktiv laststyring eller å fremføre mer strøm fra nettleverandøren. De som først får installert ladepunkt ved hjelp av eksisterende strømkapasitet, forplikter seg til å være med på deling av kostnaden når utvidelse av strømkapasiteten blir nødvendig. Alternativt kan man avvikle sin ladestasjon. Dvs. at elektriker fysisk kobler ladeuttaket fra strømtilførselen. En eventuell frakobling bekostes av andelseieren. c. Ved utvendige parkeringsplasser må andelseieren ha egen bil med behov for ladestasjon for å opprettholde retten til parkeringsplass med ladepunkt. Dette er for å utnytte eksisterende kapasitet best mulig, og unngå kostnadskrevende utbygging av kapasitet før det er nødvendig. Man kan beholde parkeringsplass med ladeuttak inntil 1 år uten ladebehov. Ved mer enn 1 år skal plassen gjøres tilgjengelig for andre som har ladebehov. Man kan se bort i fra denne 1-årsregelen når kapasiteten er tilstrekkelig for alle som har behov for ladeplass. d. Det er ikke tillatt med fremleie av utvendige ladeplasser. 9

10 4. Alle kostnader ved installasjon av ladepunkt dekkes av den enkelte som etablerer ladeplass. a. Kostnader vil være utstyr og montering tilknyttet ladepunktet, for eksempel kabling fra sentral strømtilførsel, ladestasjon, kwt måler, jordfeilvern mm.. b. Borettslaget etablerer sentral elektrisk infrastruktur som vil være felles for flere ladeplasser. Eksempler på dette kan være strømskap, hovedsikring, overspenningsvern, fremføring av hovedstrømkabel som forsyner mer enn et ladepunkt, utvidelse av kapasitet ved hjelp av aktiv laststyring eller fremføring av ny strømkapasitet fra strømleverandør mm. Borettslaget etablerer også nye bygningselementer(gjerder, søyler eller lignende) der dette er nødvendig for å få montert ladestasjoner. Kostnadene til borettslaget skal i sin helhet dekkes inn av de som knytter seg til denne infrastrukturen. Dette gjøres ved at den enkelte betaler en tilkoblingsavgift som er beregnet slik at borettslagets investering er tilbakebetalt når den sentrale infrastrukturen er utnyttet. 5. Reparasjon eller utskifting av ladeutstyr skal utføres av autorisert elektriker. a. Ev. endringer av type ladeutstyr skal godkjennes av styret. b. Det er eier av ladeutstyret som dekker kostnadene tilknyttet den enkelte ladeplass. c. Borettslaget utfører reparasjon av felles infrastruktur. 6. Overtagelse av ladeplass fra annen andelseier. a. Når en andelseier ikke lenger har behov for eller ønsker å beholde en utvendig ladeplass, kan en ny andelseier overta ladeplassen. b. All fast infrastruktur(fundament, kabler mm.) skal bli værende, og ny andelseier kjøper dette til selvkost. Det er valgfritt for ny andelseier å kjøpe selve ladestasjonen. Den som overtar en annens ladeplass betaler også tilkoblingsavgiften tilknyttet felles infrastruktur til andelseieren som avgir plassen. Det er ikke tillatt å selge infrastruktur eller lader med fortjeneste. Ved uenighet om pris vil denne bli fastsatt av styret. 7. Kostnader til strøm og drift dekkes av den enkelte med ladeplass. a. Det skal være strømmåling tilknyttet hvert ladepunkt. b. Hver plass som er utstyrt med ladepunkt knyttes til en konto og faktureres fellesutgifter til administrasjon og drift av ladesystemet og vedlikehold/reparasjoner av felles infrastruktur. Den enkelte faktureres for eget strømforbruk. Den enkelte bekoster også reparasjoner eller utskifting av egen ladestasjon. Sørås borettslag