KJØTT 2 2014 bransjen Økt slakting i 2013 intervjuet: Andreas Viestad temasider: Marinader og krydder Sørlands-samarbeid på Smak 2014 Prosessutstyr og vaskeanlegg til kjøtt- og fiskeindustrien en seriøs samarbeidspartner 67 53 29 70 www.navestad.no
Matnyttig kunnskap om røntgen createurene.no NYHET! DYmond er vår mestselgende maskin og tilbakemeldinger fra våre kunder er at denne maskinen er driftssikker, brukervennlig og har ett meget godt inspeksjonsresultat. I tillegg til deteksjon (av f.eks. metall, glass, stein, bein, keramikk og glass og gummi)er det også funksjoner for manglende produkt, sjekkveier og misdannelser på emballasje. Dymond S, hvor S står for «side view», er maskinen for inspeksjon av høye produkter som f.eks. glass, flasker og hermetikk. Dylog har i mange år vært markedsledende på deteksjon av glass-i-glass og kan dokumentere gode resultater. Finnes også i versjoner med to røntgen generatorer for optimale inspeksjonsresultater selv ved de mest krevende produkter. DYlight er det siste tilskuddet i Dylogs etter hvert store produktserie. Dette er en maskin som er konstruert for å gi god deteksjon til en god pris. Denne maskinen er meget kompakt bygget slik at den vil kunne tilpasses produksjonslinjer hvor det er lite tilgjengelig plass. Scaleit AS har egne teknikere som er utdannet på våre røntgen maskiner. Vi kan tilby oppstart, opplæring og serviceavtaler for alle våre maskintyper. Veiing Inspeksjon Fylling og dosering Prismerking Programvare Scaleit din totalleverandør av vekter og veiesystemer. Scaleit AS www.scaleit.no admin@scaleit.no Hovedkontor Vestvollveien 30 B, 2019 Skedsmokorset, tlf: +47 64 83 67 50 Vi veier Norge
tittel innhold 2 redaktørens spalte 4 Gjestekommentaren 5 Nyheter 10 Virke, som organiserer norsk dagligvarehandel, har fått utarbeidet en rapport om markedsreguleringens betydning for aktørene i matsektoren. 12 Norsk Protein fikk i fjor et resultat før skatt og bonus på vel 23,7 millioner kroner. En tredjedel av dette resultatet betales ut som bonus. 14 De fem største private rødt kjøtt- slakteriene økte sin slakting i fjor, mens de fem største Nortura-slakteriene fikk en tilsvarende tilbakegang. Per a. sleipnes 15 Mattilsynet har stengt Froland Slakteri og det er svært lite som tyder på at slakteriet får gjenåpne i eksisterende lokaler. 16 intervjuet: Kokk, restauranteier og profilert matskribent, Andreas Viestad, om svinekjøtt og norsk matkultur. 18 Styremedlemmene i KLF inviterer til seks bransjesamlinger i sine respektive bedrifter i løpet av våren. 19 For tre år siden ble BM Foodtech til Skala Foodtech. Nå er sistnevnte selskap en vital del av Skala-gruppen med en årlig omsetning på 700 millioner kroner. 20 Kjøttbransjen med fyldig rapport fra messene Mat og emballasje 2014 og Smak 2014. 22 Temasider om marinader, krydder og tilsetningsstoffer. Det er ingen tvil om at Sør-Amerika er i skuddet i år. 34 Forskning: Faktorer som gener, miljø og fôr er med på å bestemme kjøttkvalitetsegenskaper som mørhet, saftighet og smak. Nå kartlegger kjøttforskerne hvorfor. 35 Norges eldste selvbetjente butikk har byttet fra manuell kjøttdisk til ferdigpakket. Veldig positivt, sier butikksjef Stig Henning Haug på Kiwi Skreia. 36 Jusspalten 38 KLF-nytt 48 Kjøttkryss 24 8 Å gå på akkord med virkemidlene som leder fram mot trygg mat, er fullstendig uakseptabelt. 35 leder 2/2014 30 2 2014 I kjøttbransjen I 1
redaktørens spalte KJØTT bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks 163 1319 Bekkestua Riktig inngripen av Mattilsynet Vi har her i bladet ved flere anledninger kritisert Mattilsynet for tilsynets håndtering av aktuelle saker knyttet til bedrifter i kjøttbransjen. Det har bl.a. dreid seg om fravær av enhetlig tilsyn og de konsekvensene det kan få for enkeltbedrifter i bransjen. Vi har også presisert viktigheten av en god og åpen kommunikasjon mellom tilsyn og bedrift. Denne har ikke alltid vært tilstede. Bygningen som virksomheten har vært drevet i fram til den nylig ble stengt, må sies å være lite egnet til slakterivirksomhet. Skal driverne ha håp om å få starte opp igjen, tyder mye på at det må skje i helt andre og mer tidsriktige lokaler. Men det handler selvsagt ikke bare om lokaliteter. Det dreier seg vel så mye om holdninger når slakteriet har utført aktiviteter det ikke foreligger godkjenning for. ansvarlig redaktør Per A. Sleipnes telefon oslo: 23 24 44 70 telefax oslo: 23 24 44 80 mobiltelefon: 922 47 917 e-post: pas@kjottbransjen.no postadresse Østensjøveien 39/41 0667 Oslo besøksadresse Østensjøveien 39/41 4. etasje 0667 Oslo design/layout Morten Hernæs 07 Media 07.no mobiltelefon: 916 98 412 Aurveien 14 1930 Aurskog trykk 07 Media 07.no Etter at Mattilsynet DK Agder nå har valgt å stenge Froland Slakteri på Sørlandet, som følge av alvorlige mangler i driften, er det på sin plass å gi ros til Mattilsynet. Bedriften det her er snakk om har ifølge Mattilsynet gjennom tid vist at den ikke har kontroll på grunnforutsetningen for virksomhet i matvarebransjen. Det er svært alvorlig. Slakting, nedskjæring og bearbeiding av kjøtt krever streng styring og kontroll. Tilsynsrapporter fra Mattilsynet dokumenterer at slik styring og kontroll ikke er tilstede ved Froland Slakteri. Det bidrar til å sette en hel bransje i et dårlig lys. Og er det noe denne bransjen ikke trenger nå, så er det tap av omdømme. Det eneste man kan kritiserer Mattilsynet DK Agder for i denne saken, er at de griper inn vel sent. Mattilsynet innrømmer da også at slakteriet allerede har fått lang tid på seg til å foreta utbedringer uten at dette har gitt nødvendige og varige resultater. Mattrygghet er selve grunnlaget for alle typer virksomheter i kjøtt- og matbransjen. Å gå på akkord med virkemidlene som leder fram mot trygg mat, er fullstendig uakseptabelt. Med den tragiske e.coliskandalen friskt i minne, er det ingen ting å gå på her. Kjøttbransjens aktører må være pinlig nøyaktige i all sin gjøren og laden. I motsatt fall kan tragedier og skandaler ramme og omfanget aner vi ikke rekkevidden av. Også de som kjøper kjøtt fra slakterier som ikke drives forsvarlig har et ansvar. Sporbarhet er stikkordet i så måte. Dersom sporbarhet og identifikasjon av slaktedyr ikke er mulig, vil det være umulig å finne kilden til for eksempel et utbrudd av e-coil. Vi avskriver ikke Froland Slakteri, men forutsetningen for at dørene blir gjenåpnet, er trolig både en holdnings- og en anleggsendring. annonser A2media AS Bjørnulf Lie mobiltelefon: 971 66 507 fax: 62 95 16 56 e-post: bjornulf@a2media.no web: www.a2media.no abonnement kr 750, pr. år medarbeidere: kr 520, pr. år Medlem av Den Norske Fagpresses forening KJØTT 2 2014 bransjen Økt slakting i 2013 intervjuet: Andreas Viestad temasider: Marinader og krydder Prosessutstyr og vaskeanlegg til kjøtt- og fiskeindustrien Rune Svindland og Jens Eide en seriøs samarbeidspartner 67 53 29 70 www.navestad.no markedsførte kjøttprodukter fra Sørlandet på Smak 2014. Foto: per a. sleipnes Sørlands-samarbeid på Smak 2014 2 I kjøttbransjen I 2 2014
Din leverandør av hurtige analysemetoder LABO LYTIC KVALITET KAN MÅLES ANNONSE inn her ATP HYGIENEKONTROLL HURTIGMETODER BIOFILMDETEKSJON PRØVETAKING HYGICULT HYGIENEKONTROLL LISTERIAKONTROLL LABOLYTIC AS Tel 47 77 77 60 info@labolytic.no www.labolytic.no
tittel gj estekommentaren inn Marknadsordningane naudsynt for å auke norsk matproduksjon nils t. bjørke leiar i norsk bondelag Marknadsordningane er ein av bærebjelkane i norsk landbrukspolitikk, ein føresetnad for at me kan ha landbruk over heile landet. Gjennom marknadsordningane er bonden sikra avsetning for sine produkt til tilnærma lik pris uansett kor garden ligg. Om me skal nå målet om auka norsk matproduksjon slik Stortingets næringskomité samrøystes har vedteke, må me ha ein politikk som legg til rette for at me kan nytte alle tilgjengelege arealressursar kring i landet. Tilbod og etterspurnad etter matvarer let seg ikkje like lett styre ved å justere pris. Det tek tre år å produsere ein biff. Og den einskilde sitt behov for mat er nokolunde det same frå dag til dag. Den norske marknaden er også avgrensa og eksportmoglegheitene små. Jordbruket treng difor andre tiltak enn berre pris for å balansere marknaden og hindre store overskot eller underskot. Noko marknadsordningane sørgjer for, og slik bidreg til å redusere risikoen ved å drive og investere i næringa. Både bonden, og slakteri og anna foredlingsindustri er sikra stabil tilgang på råvarer gjennom ordningane. I desse dagar ventar me spent på mandat og oppnemning av utvalet statsråd Sylvi Listhaug er i gang med å setje ned for å sjå på ordningane. Utgangspunkt for arbeidet er eit ynskje om sterkare konkurranse i næringsmiddelindustrien, og å gjera marknadsregulatorordningane meir uavhengig av samvirkeorganisasjonane. Norges Bondelag er invitert med i arbeidet, og vil bidra konstruktivt til å sjå på om noko bør endras for å nå formåla med ordningane enda betre. Eg vil difor minna om at formålet med ordningane er marknadsbalansering og optimal utnytting av dei samla arealressursane i Noreg. At ordningane vert utøva slik at dei ikkje gjev konkurransevriding mellom samvirka og anna matindustri er avgjerande. Ei god ordning tåler godt å gjennomgåast. Eg voner ein gjennomgang vil bidra til å avlive ein del myter og styrke ordninga si legitimitet. I dag, då marknadsreguleringa vert utført av eit produsenteigd samvirke og finansiert av bonden sjølv, er det i felles interesse at dette blir gjort så rimeleg og effektivt som mogeleg. Norges Bondelag meiner dagens ordning har sterke incitament for å halde kostnadene nede. Oppbygging av et statleg byråkrati for å drive marknadsbalansering slik mellom anna KLF har teke til orde for, vil truleg gje både ein høgare kostnad og vera mindre treffsikkert. Eg ser fram til å samarbeide med KLF og andre aktørar for å få ei best mogleg marknadsordning framover til beste for forbrukaren, industrien og bonden. Gjennom marknadsordningane er bonden sikra avsetning for sine produkt til tilnærma lik pris uansett kor garden ligg. Haavind_1/4s_B_Matindustrien:Layout 1 08.12.11 11.44 Page 2 jobbe for vs jobbe med Med mer enn 120 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vi dekker alle forretnings - juridiske og offentligrettslige områder. Ved komplekse oppdrag, setter den ansvarlige partneren sammen et team i tråd med den konkrete problemstillingen. Vår erfaring er at de aller beste løsningene kommer når kundene selv er tett involvert i arbeidet. Velkommen inn i teamet! Løsninger finnes Kontaktpersoner: Nina Melandsø E: n.melandso@haavind.no Marie Vaale-Hallberg E: mvh@haavind.no T: 22 43 30 00 www.haavind.no 4 I kjøttbransjen I 2 2014
nyheter Sterke reaksjoner etter Rendalen-nedleggelse Ikke bare legger Nortura ned sitt anlegg i Rendalen og skaper store utfordringer for Rendalen kommune. Selskapet fjerner også utstyr i anlegget som kunne bidratt til ny aktivitet i lokalene. Per a. sleipnes Dette har skapt kraftige reaksjoner i kommunen og ordføreren i Rendalen er rasende. Han hadde nemlig håp om at en annen aktør skulle inn i anlegget som kommunen vil kjøpe og at arbeidsplasser således kunne berges. Ribbet anlegg Hvis Nortura tar med seg det de har skissert, så står vi egentlig igjen med det jeg vil kalle et ribbet anlegg. Kommunen har lagt inn et bud på 7,5 millioner kroner for anlegget slik det står i dag. Det blir så å si et tomt anlegg, sier ordfører Norvald Illevold. 38 arbeidsplasser Det var i november i fjor at det ble klart at Nortura legger ned virksomheten i Rendalen. Dermed mister den lille kommunen en hjørnesteinsbedrift med 38 arbeidsplasser. Disse arbeidsplassene tilsvarer rundt 8000 arbeidsplasser i Oslo. Siden beskjeden om nedleggelsen kom, har Rendalen kommune jobbet intenst for å redde anlegget og arbeidsplassene. Løsningen er at kommunen kjøper anlegget. Men som Nortura i sin tid gjorde da anlegget i Lillesand ble lagt ned, så fjernes alt utstyr ved anlegget i Rendalen. Ordføreren i Rendalen kaller det slakt av anlegget. NorFrost AS Nylig ble det kjent at kommunen har inngått en samarbeidsavtale med NorFrost AS, som er en betydelig importør og distributør av kjøttvarer, og som videreformidler disse til restaurant- og dagligvarebransjen. Nortura bekrefter at de vil ta med seg mye av utstyret for å bruke det på andre anlegg. Vi har begrensede investeringsmidler til disposisjon, og da er det greit for oss å benytte eksisterende utstyr i andre anlegg, sier direktør for råvarerfabrikker i Nortura, Per Høines til NRK. Usikkerhet Men Nortura møter ikke forståelse hos ordføreren for sin argumentasjon. Han mener at Nortura må ha mer enn nok utstyr etter at de har lagt ned 14 anlegg på fire år. De må jo begynne å få noe utstyr på lager rundt omkring, ellers har de hatt store tomme lokaler stående før, sier Illevold. Han mener det vil ta lengre tid å komme i gang med ny virksomhet på stedet, hvis Nortura tar med seg det som er av utstyr. Det er jo bare med på å skape mer usikkerhet for de ansatte som er der nå og har lyst til å være med å dra denne bedriften videre. Dette er anlegget til Nortura som legges ned i Rendalen kommune. 2 2014 I kjøttbransjen I 5
nyheter Kjøttbransjen med 1000 likes på Facebook Bladet runder i disse dager 1000 likes på Facebook, og fortsetter å øke. Flere ganger i uken legges det ut deler av artiklene fra bladet Kjøttbransjen, men skal man lese alt må man lese papirutgaven. Hvorfor er sosiale medier viktig for bladet? For bladet Kjøttbransjen er sosiale medier en fin arena for å få spredd det glade budskap om bedriftene i kjøttbransjen og hva som skjer på kjøttfronten generelt. Både Facebook og Twitter er gode kanaler for å treffe interesserte, sier web- redaktør for bladet Kjøttbransjen Svein Erik Eide. Facebook oppdateringene er med på å bygge ambassadører av bladet Kjøttbransjen gjennom gode historier og tilhørighet. Når folk liker og deler artikler fra bladet, er det illustrasjonsfoto: colourbox ting som enten engasjerer eller er av interesse for flere. Det har i seg selv en verdi. Og bare for å sammenligne: Mydland AS har 2400 likes, Abrahamsen Kjøtt har 800, Idsøe AS har 2500 og Anni s Pølsemakeri har 2600 likes også på Instagram Grilstad med 7000 likes er i en litt annen klasse med fokus på produkter, dialog og sitt sponsorat for og ski-landslaget som vises frem. Leiv Vidar med 4600 likes bygger stolthet sammen med glade pølsespisere og det samme gjør Vossafår med hele 25 000 følgere. Her er «Vossafårmannen» redaktør og bygger stolthet rundt Vossafår og Voss-regionen. Orkla Foods har til sammenligning 1500 likes og mye å vise frem. Dette konsernet vil opplagt få mange flere i året som kommer. Ica og NorgesGruppen fikk nei fra Konkurransetilsynet Konkurransetilsynet mener avtalen mellom Ica og NorgesGruppen vil svekke konkurransen i det norske dagligvaremarkedet. Tilsynets foreløpige vurdering er at avtalen om innkjøps- og distribusjonssamarbeid mellom Ica og NorgesGruppen er ulovlig, og at samarbeidet derfor må opphøre. Samlet har NorgesGruppen og Ica høye markedsandeler nasjonalt, og de har i tillegg en særlig sterk posisjon i lokale markeder i deler av landet. Avtalen mellom de to kjedene gjør det mulig å utnytte markedsmakt, og dette kan svekke konkurransen til skade for forbrukerne, sier konkurransedirektør Christine Meyer. Konkurransetilsynet mener at avtalen er i strid med konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende avtaler. Gjennom avtalen får Norges- Gruppen muligheter til å begrense konkurransen mellom de to avtalepartene. Årsaken til dette er at NorgesGruppen nå kan bestemme store deler av Icas innkjøpsbetingelser. Avtalen vil også øke faren for koordinering mellom de to kjedene. Begge forholdene vil svekke konkurransen i hele det norske dagligvaremarkedet, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen. I desember offentliggjorde Coop og Rema 1000 at de hadde inngått en innkjøpsavtale, Core. Core-samarbeidet har ikke påvirket vår vurdering om at avtalen mellom Ica og Norges- Gruppen er ulovlig, sier Meyer. Partene har fått frist til 25. april med å gi sine kommentarer til varselet. Kjøttbransjen presiserer I forbindelse med vår omtale av prosjekt «Gode samarbeidspartnere» i forrige utgave av bladet, kom vi i skade for å skrive at Wraamann Consulting har spesialisert seg på opprettelse og avvikling av selskapet. Det korrekte er at selskapet yter bistand ved nyansettelser, utfører rene konsulentoppdrag, utvikling og gjennomføring av kompetansetiltak (internkommunikasjon og bedring av miljøtiltak, operativ lederkurs, butikkutvikling) samt kunde- og medarbeiderundersøkelser. Ingebrigtsen Kjøtt er solgt Ingebrigtsen Eiendom AS, som er 100 prosent eier av Ingebrigtsen Kjøtt as i Tromsø, har solgt bedriften til Kjetil Emil Olsen og Napoleon Invest as. Vi er glade for at vi har funnet en kjøper som kan bringe videre vårt gode merkenavn, og som er i stand til å utvikle det beste ved denne tradisjonsrike bedriften. For oss er det vesentlig at selskapet får en nordnorsk eier med erfaring fra beslektet virksomhet, som dermed kan tilføre bedriften viktig kompetanse, sier styreleder i Ingebrigtsen Eiendom, Bjørn Andreassen, i en pressemelding. Dette er en veldig spennende investering. Brødrene Ingebrigtsen er en anerkjent bedrift som nyter stor respekt og som er kjent for sitt gode håndverk. Jeg ser et stort potensial for vekst og en spennende utvikling, sier kjøper Kjetil Emil Olsen. 6 I kjøttbransjen I 2 2014
nyheter Mugg på pinnekjøtt kostet Nortura 36 millioner Solid økning på Hønefoss i 2013 Muggen som ble oppdaget i pinnekjøttposene fra Gilde før jul i fjor, kostet Nortura 36 millioner kroner. I ukene før jul i fjor, ble det oppdaget mugg i flere av pinnekjøttposene til Gilde, som er ett av merkevarene til Nortura. For å finne årsaken til muggen, måtte ansatte i kjøttsamvirket, gå gjennom tusenvis av pinnekjøttposer på et lager på Tynset, skriver Dagens Næringsliv. Alt kjøttet var produsert der. Vi har funnet ut at det var lekkasje i posene med mugg. Det har vært dårlig sveising når vi har lukket posene, og dermed har annonse-mn2014-februar.pdf 1 19.02.2014 10:15:19 det kommet oksygen inn, sier konserndirektør Kjell S. Rakkenes i Nortura til DN. Mange butikkjeder krevde at Nortura tok tilbake kjøttet fra butikkhyllene, som endte med at kjøttgiganten fikk et tap på 35,8 millioner kroner. Nortura måtte trekke tilbake flere titalls tonn med pinnekjøtt, som fortsatt ligger på et lager på Tynset. Vi kan ikke sende de muggfrie posene ut igjen. Foreløpig ligger de lagret på Tynset, sier Rakkenes til DN. 2013 har vært et særdeles godt år for Leiv Vidar både i KBS- og Dagligvaremarkedet. Bred relansering av pølser med tydelig UTEN-merking i Dagligvare, samt «Wiener 10» på Statoil og flere vellykkede nyhetslanseringer har bidratt til nesten 7,5 prosent volumøkning på egenproduserte varer. Ikke siden 90-tallet har våre produkter vært mer etterspurt enn i 2013. Når vi vet at både KBS og DV har utfordringer med kundetrafikk og overetableringer, er det særdeles gledelig at både forbrukere og kjedekunder ser ut til å velge våre pølser framfor andre. Nå ser det også ut til at trenden internasjonalt er i ferd med å snu i forhold til forbrukernes oppfatning av pølser. Mange spennende smaker og konsepter har funnet veien også til norske ganer det siste året. Vi har derfor hatt mye å feire i 2013, og tror 2014 vil gi oss enda flere muligheter til nye «feiringer», sier daglig leder Tore Tveit (bildet). Grillprodukter - Pølser - Spekemat - Bacon STÅR PRODUKTENE DINE TIL NM-GULL? PÅMELDINGSFRIST 31. MARS Påmeldingen åpner 10. mars HEDERS PRIS kjo produkter.no 2 2014 I kjøttbransjen I 7
nyheter Salgsvekst, men svakere lønnsomhet i Nortura Nortura omsatte for over 20 milliarder kroner i fjor, men til tross for ny salgsrekord, var lønnsomheten svak, og resultatet før skatt ble på 210 millioner kroner. Driftsresultatet (EBIT) ble på 328 millioner kroner mot 403 millioner kroner året før. Nedgangen skyldes i hovedsak ekstraordinære kostnader knyttet til tilbaketrekkingen av pinnekjøtt før jul. Dette kostet Nortura rundt 36 millioner kroner. I tillegg ble underskuddet i kjøttpakkesenteret Norfersk på 89 millioner kroner, langt større enn forventet. I dagligvaremarkedet økte markedsandelene med 1,9 prosentpoeng (merkevare og EMV) mens Nortura på tvers av dyreslagene hadde en liten vekst i markedsandeler i tilførselsmarkedet. Selv om eggproduksjonen gikk marginalt tilbake, økte slaktevolumet av dyr og fjørfe. Jeg er tilfreds med at vi tar nye posisjoner i markedet, men er ikke fornøyd med at lønnsomheten i Nortura går ned. Vi arbeider med å snu underskuddet i Norfersk, samtidig som vi planlegger en ny og mer effektiv industristruktur for rødt kjøtt, sier styreleder Sveinung Svebestad. Resultatet før skatt ble redusert med nesten 40 prosent og endte altså på 210 millioner kroner i 2013, mot 339 millioner året før. Matbørsen nærmer seg halvmilliarden Matbørsen i Sandefjord vil omsetningsmessig i løpet av 2014 trolig passerer den magiske halvmilliard-grensen, og i løpet av de tre neste årene er målsettingen å øke til 700 millioner. Fjoråret ga en salgsøkning på rundt syv prosent og omsetningen endte på 470 millioner kroner. Men daglig leder Jan Erik Henriksen (bildet) hadde sett for seg at halvmilliarden skulle vært passert i fjor. Ja, målsettingen var en omsetning på 500 millioner kroner i løpet av fjoråret. Det klarte vi ikke, men vi legger opp til en heftig vekst de neste tre årene. Så stor blir denne veksten at vi nå er i ferd med å planlegge en utvidelse av eksisterende anlegg. Omfanget av denne utvidelsen, er for tidlig å si noe om nå, presiserer Henriksen. Resultatmessig ligger bedriften også i fremste linje i kjøttbransjesammenheng. Men marginene er ikke fullt så gode som de var i den voldsomme vekstperioden for noen år siden. Vi har god fart og tjener penger på det vi driver med. Men kravene fra vår eier Norges- Gruppen er tøffe og det nytter ikke å hvile på laurbær. Vi må ligge på og gjøre de riktige tingene for å tjene penger. Og jeg kan i den sammenheng love at Matbørsen ikke kommer til å produsere pølser og kutte opp koteletter. KJØTT bransjen Husk temasider i mai! I mai-utgaven av Kjøttbransjen blir det temasider om maskiner og teknisk utstyr. Da presenterer vi stoff om emnet. Har din bedrift spennende ting på gang på dette området? tips /innspill sendes pas@kjottbransjen.no / for annonseplass kontakt bjørnulf lie i A2media på tlf. 971 66 507 eller via e-post: bjornulf@a2media.no 8 I kjøttbransjen I 2 2014
nyheter Justervesenets regelverk endret Justervesenet har gjennom utredninger avdekket at andre tilsynsformer enn periodisk kontroll av måleredskaper vil medføre mer effektivt tilsyn på visse områder. Dette har medført endringer i forskrift om målenheter og måling. Men hva betyr det for brukere av måleredskaper? Det betyr at dersom du har et måleredskap med en gyldighetsperiode som utløper i 2014, og vi ikke kommer på tilsyn i 2014, kan du nå lovlig fortsette å bruke måleredskapet uten å avtale med oss når tilsyn skal gjennomføres, sier avdelings- direktør for Tilsyn i Justervesenet, Nils Magnar Thomassen. Han understreker at bedrifter fremdeles skal melde fra til Justervesenet dersom det er foretatt plombebrudd, reparasjoner eller annet som kan påvirke de måletekniske egenskapene ved måleresultatet. Bedriften er fortsatt ansvarlig for at måleredskapet oppfyller relevante krav, påpeker han. Ingredienser til næringsmiddelindustrien POTEX Et unikt potetfiber med unike egenskaper! Nortura ønsker Jæregg-produsenter Det private eggpakkeriet Jæregg AS reagerer sterkt på at Nortura har kontaktet flere av pakkeriets produsenter med tanke på bytte til eggsamvirket. Dette opplever jeg som dårlig forretningsskikk. Jeg vil ikke bli oppfattet som sutrete, men jeg finner det spesielt at Nortura har tatt telefonisk kontakt med flere av våre viktigste produsenter med tanke på overgang til samvirket. Mye tyder på at Ica-avtalen som Nortura sikret seg på bekostning av Cardinal, har skapt frykt for eggmangel i samvirket. Det skal ikke vi lide for, sier Kim André Salte i Jæregg. Sentrale personer i Nortura SA har bekreftet over Salte at de har henvendt seg til flere Jæregg-produsenter. Han har sendt brev til sine produsenter og bedt disse ta kontakt om de får flere henvendelser fra Nortura. Jæregg AS har stor underdekning av egg og vi trenger flere leveringsavtaler på egg. Som en offensiv bedrift, med nytt og effektivt bygg på plass, sier det seg selv at vi vil være sterkt til stede i markedet i årene som kommer. En viktig forutsetning for at vi skal lykkes med vår satsing, er godt samarbeid og gode relasjoner til våre leverandører. Nortura er godt kjent med Jæreggs behov for egg ettersom vi er en betydelig kjøper av egg fra dem når vi har underdekning fra egne produsenter. At Nortura velger å opptre på denne måten mot en av sine kunder, finner jeg spesielt. Fordeler ved bruk av Potex i kjøtt- og kyllingprodukter: Økt tyggemostand Vann- og fettbinder Høyere utbytte Fryse- og holdbarhetsstabilt Fetterstatter Kontakt oss for en prøve! www.alimenta.no - info@alimenta.no Tel: 67 07 38 00 www.culinar.se - info@culinar.se 2 2014 I kjøttbransjen I 9
marked Ny NILF-rapport med søkelys på markedsreguleringsordningen OSLO Fra før har KLF fått utarbeidet en rapport om markedsreguleringens betydning for aktørene i matsektoren. Nå har Virke, som organiserer norsk dagligvarehandel, gjort det samme. Per a. sleipnes Funnene i denne siste NILF-rapporten gir regjeringen gode argumenter og støtte for en full gjennomgang av markedsreguleringen. Den gir dessuten et klart signal om at dagligvareaktørene vil være tettere på prosessen knyttet til markedsregulering. Forbedringspotensial Det er opplagt et forbedringspotensial her og det er flere grunner til å vurdere markedsreguleringen nærmere. En grunn er variasjon i synet på ordningen. Når konfliktnivået skyldes ulik forståelse av virkemiddelets mål og funksjonsmåte, er det grunn til å tydeliggjøre virkemiddelet, påpekte NILF-direktør Per Christian Rålm da han presenterte NILFrapporten som har fått navnet «Markedsregulering verdsatt, men omstridt». Neste vår Og at den er omstridt er det liten tvil om. Det er også årsaken til at Solberg-regjeringen nå vil granske alle sider ved den. I løpet av våren neste år, vil konklusjonen foreligge og nå er aktørene både innenfor dagligvare, industri og primærleddet spente på sammensetning og mandat. Det ga statssekretær Hanne Marit Blåfjelldal ingen signaler om da hun deltok i panelet under framleggelsen av rapporten hos Virke. Sunn og riktig Nå må aktørene bestrebe seg på å legge alle kort på bordet. Det er den eneste måten å komme til bunns i dette sakskomplekset. Den gjennomgangen vi nå skal ha er både sunn og riktig. Nå jobber vi med å få på plass mandatet. Mer er det ikke å si foreløpig, presiserte Blåfjelldal. For lite kunnskap Helt sikkert er det at dagligvarekjedene nå ønsker å være tettere på denne prosessen. Den siste NILF-rapporten om temaet, understreker dette. Vi har for lite kunnskap om markedsreguleringens konsekvenser. Dette har denne rapporten dokumentert. Og det som er helt klart er at hele verdikjeden må involveres, sier Johanne Kjus i Virke. Fattig Opphavet til markedsreguleringsordningen er å finne i kriseårene i mellomkrigstiden. Den gang var Norge et fattig land med en relativ stor det av befolkningen bosatt i landbruksbygder. Markedsreguleringsordningene i landbruket ble innført som et resultat av en overproduksjonskrise på 1920 og 1930-tallet i Norge. Forsyningen av de raskt voksende byene etter krigen, utløste behovet for samhandling blant norske bønder. De fleste forutsetninger for regulering er vesentlig endret. Vi har færre bønder og bøndenes økonomiske trygghet ligger vel så mye utenfor som innenfor jordbruket. NILF-direktør Per Christian Rålm har laget en rapport på oppdrag fra Virke og Johanne Kjus (innfelt). 10 I kjøttbransjen I 2 2014
Ny annonse Frutarom 2014.indd 1 19.02.2014 15:50:19 En smak av Brasil En smak av Brasil Krydder og marinader Krydder og marinader med sambarytmer med sambarytmer Vår Vår samarbeidspartner samarbeidspartner Frutarom Frutarom Savory Savory Solutions Solutions er er alltid alltid på på utkikk utkikk etter etter Vår Vår innovative innovative samarbeidspartner og og spennende spennende Frutarom smaker. smaker. Savory De De nyeste nyeste Solutions smakene smakene er er alltid er er inspirert inspirert på på utkikk fra fra etter Brasil Brasil hvor hvor 2 innovative Vår av av de de samarbeidspartner største største og og sportsarrangementene sportsarrangementene spennende Frutarom smaker. De Savory De vil vil nyeste finne finne Solutions smakene sted, sted, er Fotball-VM Fotball-VM er alltid er inspirert på utkikk 2014 i 2014 fra fra etter Brasil og og OL OL hvor 2016. i 2016. 2 2 av innovative av de de største og sportsarrangementene spennende smaker. De vil vil nyeste finne smakene sted, Fotball-VM er inspirert i i 2014 fra og Brasil og OL OL i hvor i 2016. 2 Det Det av de er er største grunn grunn god god sportsarrangementene nok nok for for presentere å presentere vil søramerikanske søramerikanske finne sted, Fotball-VM konsepter konsepter i 2014 form i form og av av OL krydder, krydder, i 2016. Det Det samt samt er er fruktige fruktige grunn god god og og nok krydrede krydrede nok for for å å i av marinader. marinader. presentere søramerikanske konsepter i form av krydder, samt Det er fruktige grunn og god og krydrede nok for å marinader. presentere søramerikanske konsepter i form av krydder, Våre Våre samt nye nye fruktige spennende spennende og krydrede smaker: smaker: marinader. Våre nye nye spennende smaker: Våre Copacabana: Copacabana: nye spennende Smak Smak av smaker: av sitron, sitron, appelsin, appelsin, chili. chili. Farge Farge gul. gul. av gul. Cariocas: Cariocas: Copacabana: Smak Smak Smak av av honning, honning, av sitron, tomat, tomat, appelsin, paprika. paprika. chili. Farge Farge rød. rød. gul. Cariocas: Smak av av honning, tomat, paprika. rød. rød. Chimichurry: Chimichurry: Copacabana: Smak Smak av av koriander, koriander, sitron, appelsin, peppermynte. peppermynte. chili. Farge Farge Farge gul. grønn. grønn. Chimichurry: Smak av koriander, peppermynte. Farge grønn. Cariocas: Churrasco: Churrasco: Smak Smak Smak av av av honning, paprika, paprika, tomat, røyk, røyk, sort sort paprika. pepper, pepper, Farge rosa rosa rød. pepper. pepper. Farge Farge rød. rød. Churrasco: Smak av paprika, røyk, sort sort pepper, rosa rosa pepper. Farge rød. rød. Chimichurry: Ceviche: Ceviche: Smak Smak Smak av av koriander, koriander, av koriander, sitron, sitron, peppermynte. pepper. pepper. Farge Farge Farge grønn. grønn. grønn. Ceviche: Churrasco: Smak Smak av av av koriander, paprika, sitron, røyk, sort pepper. pepper, Farge rosa grønn. pepper. Farge rød. Våre Våre Ceviche: produktsjefer produktsjefer Smak av hjelper hjelper koriander, deg deg gjerne gjerne sitron, med med pepper. skreddersy å skreddersy Farge grønn. krydderblandinger krydderblandinger og og Våre produktsjefer hjelper deg deg gjerne med å å skreddersy krydderblandinger og og marinader marinader for for ditt ditt produkt. produkt. marinader Våre produktsjefer for for ditt ditt produkt. hjelper deg gjerne med å skreddersy krydderblandinger og marinader for ditt produkt. Tlf: Tlf: +47 +47 22 22 88 88 46 46 00 00 Tlf: Tlf: +47 +47 22 22 88 88 46 46 00 00 www.abcorneliussen.no www.abcorneliussen.no www.abcorneliussen.no Tlf: +47 22 88 46 00 www.abcorneliussen.no
gjenvinning Norsk Protein betaler ut 7,75 millioner i bonuser OSLO Norsk Protein fikk i fjor et ordinært resultat før skatt og bonus på vel 23,7 millioner kroner. 7,75 millioner kroner av dette resultatet betales ut som bonus. KLF-bedriftenes andel av denne bonusen ble på vel 4,5 millioner kroner. Per a. sleipnes Bonusutbetalingen i 2013 er bare halvparten av tilsvarende utbetaling for 2012. Slik forklarer adm. direktør Lars Aashammer denne nedgangen: Økte kostnader i forbindelse med mottak av råstoff fra slakterier og skjære-bedrifter, bidro til et svakere resultat i fjor sammenlignet med året før. Resultatnedgangen skyldes også en økning i mottak av kadaver som blir finansiert med bakgrunn av kadavermengder året før. Videre har vi hatt tekniske og personellmessige utfordringer ved anlegget vårt på Grødaland, påpeker Aashammer. 300 millioner Styret i Norsk Protein har bestemt at et resultat for 2013 ut over 16 millioner før skatt, skal utbetales som bonus basert på leveranser av kategori tre råstoff i løpet av 2013. Totalt ble det levert 123 556 tonn kategori tre råstoff i 2013. Det betyr at det skal betales ut kr. 62,76 pr. tonn levert kategori tre råstoff i 2013. Fjorårets regnskapstall for Norsk Protein, viser en omsetning på rundt 300 millioner kroner, mot 290 millioner kroner i 2012. Norsk Protein tok imot til sammen 166 000 tonn råstoff fra norske slakterier og skjærebedrifter, det vil si biprodukter disse bedriftene ikke selv kan nyttiggjøre seg av. Økte med 5000 tonn Vi må vel si oss sånn passe tilfreds med fjoråret. Trenden med nedgang i råstofftilførselen fra slakteriene, ble brutt i fjor. Selv om resultatet ble noe svakere enn vi hadde håpet på. Fra 2010 til 2012 fikk vi 24 000 tonn mindre råstoff inn til våre fire anlegg i Balsfjord, Mosvik, Grødaland og Hamar. I 2012 stanset vi på vel 161 000 tonn råstoff, mens vi altså økte med 5000 tonn i fjor. Et positivt trekk i bildet er at råstoffet fra fjørfebransjen har øker, sier Lars Aashammer. Av de 166 000 tonnene som ble tatt i mot i fjor, ble rundt 25 prosent gjenvunnet til mel og 15 prosent til fett. Resten, det vil Jeg er brukbart tilfreds med fjoråret, sier adm. direktør i Norsk Protein, Lars Aashammer. si vann som er renset, går ut som spillvann. Norsk Protein ble etablert i 1997, eies av Nortura, KLF og Den Stolte Hane og fjorårets utbytte på 7,75 millioner kroner blir fordelt i henhold til eierandelen. KLF-bedrifter med mer enn 100 000 i bonus Her er de KLF-bedriftene som får utbetalt mer enn 100 000 kroner i bonus fra Norsk Protein. bedrift bonusbeløp Norsk Kylling 1 170 000 Fatland Gruppen 835 000 Nærbø Kyllingslakt 687 000 Furuseth AS 429 000 NK-slakt 238 000 Prima Slakt 174 000 Axel Andersen 111 000 Slakthuset Eidsmo Dullum 119 000 Ytterøykylling 108 000 12 I kjøttbransjen I 2 2014
Økt verdiskapning med Inline Marinering ValueSpray er spesial utviklet for inline våtmarinering og er Marel`s siste NYHET innen marineringsløsninger. Den sikrer en meget delikat produktpresentasjon med presis marinade påføring. ValueDrum er utviklet for inline tørr- og våtmarinering av ferske produkter. En fleksibel løsning som er enkel å integrere i din pakkelinje og som egner seg godt for større batch. Marel Norge AS Tlf 6483 8000 www.marel.no Valuespray_drum_186x264.5.indd 1 11.2.2013 10:16:30
slakting Kraftig slakteøkning i fjor OSLO De fem største private rødt kjøtt-slakteriene økte sin slakting i fjor, mens de fem største Nortura-slakteriene fikk en tilsvarende tilbakegang i slaktingen i 2013. Per a. sleipnes Det ble totalt slaktet nær 15 000 tonn mer i fjor sammenlignet med 2012. Samlet slaktetonnasje i fjor kom opp i 338 293 tonn (323 500 i 2012). Da er fjørfeslakteriene tatt med. Slakteøkningen tilsvarer drøyt 4,5 prosent, og det er nettopp fjørfeslakteriene som sørger for denne kraftige økningen. Fjørfeslakteriene økte med mer enn 10 500 tonn i fjor og det tilsvarer hele 15 prosent. Storfe økte med rundt syv prosent, mens vi fikk en nedgang på gris på vel tre prosent. Nortura-slakterier tilbake Ferske tall fra Statens Landbruksforvaltning (SLF) viser at de fem største slakteriene her i landet, Nortura-anleggene på Rudshøgda, i Stavanger, Steinkjer, Malvik og Tønsberg, opplevde en liten tilbakegang i slaktingen. Totalt slaktet disse fem slakteriene 95 122 tonn mot 95 496 tonn i 2012. Størst var tilbakegangen ved slakteriet i Steinkjer, mens anlegget i Malvik økte meste. 68 prosent Ser vi på de fem største KLF-slakteriene, fikk disse en økning i slaktingen på 650 tonn. Disse fem slaktet til sammen vel 57 300 tonn i 2012 mot vel 58 000 tonn i fjor. Prima Slakt økte med 500 tonn i fjor mens Furuseth slaktet 470 tonn mer i fjor sammenlignet med 2012. Ser vi på Fatlandgruppen, slaktet de tre slakteriene i denne gruppen 300 tonn mindre i fjor. Økning på Otta Ser vi på de mellomstore og små slakteriene, er det flere interessante poeng å trekke fram. Norturas anlegg i Egersund og på Otta har hatt kraftig økning i slaktingen, mens Røros Slakteri på privat side har hatt fin økning. Det hadde også Slakthuset Eidsmo-Dullum. Slakterier som Helgeland Samvirkeslakteri, Nordfjord og Ole Ringdal opplevde alle tre negativ utvikling i slaktingen i fjor Ytterøy-vekst Negativ slakteutvikling opplevde definitivt ikke fjørfeslakteriene i 2013. Slakteøkningen var stor over hele linja og aller mest ved de to store Nortura-aktørene i Rakkestad og på Elverum. Nøyaktig 5000 tonn var økningen ved disse to slakteriene. Det tilsvarer rundt 11 prosent økning. Men også Ytterøykylling fikk en klar økning. Hele 950 tonn og det er en prosentvis økning på 36 prosent. Slakteutviklingen i tonnasje de fem siste årene. Private slakterier økte markedsandelen på fjørfe og gris, men taper terreng på øvrige dyreslag, slik at samlet slakteandel er 31,91 prosent på privat side, opp med 0,2 prosentpoeng. Slakterier (rødt kjøtt) 2013 2012 2011 2010 2009 Nortura, Rudshøgda 25 767 25 450 25 306 25 711 26 596 Nortura, Stavanger 19 354 19 626 20 381 20 028 19 762 Nortura Malvik 17 849 17 038 16 113 5 848 Nortura, Steinkjer 16 556 17 784 18 456 17 914 17 338 Nortura, Tønsberg 15 596 15 598 15 934 16 065 16 588 Furuseth AS 14 285 13 816 12 811 12 677 11 851 Fatland Jæren 13 744 13 549 13 424 13 658 12 731 Nortura, Førde 11 708 11 444 11 223 9 057 8 453 Fatland, Oslo 10 698 11 205 12 083 10 507 9 053 Nortura, Bjerka 10 038 9 645 9 392 10 045 9 992 Fatland, Ølen 9 732 9 734 10 141 9 553 8 963 Prima Slakt 9 568 9 075 9 427 8 555 7 449 Nortura, Sarpsborg 9 165 9 820 9 602 10 587 11 229 Nortura, Sandeid 9 030 8 921 8 318 8 224 7 917 Nortura, Egersund 7 361 6 577 6 998 7 537 7 884 Midt-Norge Slakteri, Levanger 6 590 6 482 6 483 6 690 6 474 Nortura, Otta 5 003 4 452 5 043 4 163 4 956 Nortura, Målselv 4 727 4 617 4 412 4 632 4 286 Nortura, Gol 3 640 3 412 3 555 3 578 3 595 Slakthuset Eidsmo-Dullum 2 906 2 809 3 139 2 762 2 245 Horns Slakteri AS 2 479 2481 2 571 2 692 2 191 Nordfjord Kjøtt Slakt 2 135 2 187 2 516 2 638 2 457 Helgeland Samvirkeslakteri 1 620 1 740 1 815 1 712 323 Røros Slakteri 1 202 1 136 1 272 1 238 1 313 Ole Ringdal AS 906 937 1 036 990 Nortura, Finnmark 740 704 Jens Eide 709 650 Fjørfeslakterier 2013 2012 2011 2010 Nortura Rakkestad 27 257 24 860 24 841 22 344 Nortura Elverum 24 147 21 546 21 763 22 301 Norsk Kylling 20 763 20 008 19 506 19 551 Nortura, Nærbø 17 211 16 392 14 851 16 265 Den Stolte Hane 4 802 2 693 Ytterøykylling 3 587 2 636 2 186 1 528 Gårdsand 914 14 I kjøttbransjen I 2 2014
slakteri Stengingen av Froland Slakteri trolig permanent froland Mattilsynet har stengt Froland Slakteri og det er svært lite som tyder på at slakteriet får gjenåpne i eksisterende lokaler. Per a. sleipnes Årsaken til stengingen er det Mattilsynet DK Agder kaller massive brudd på regelverket. Distriktssjef Eivind Kile legger ikke skjul på at dette er en problembedrift som tilsynet har fulgt nøye gjennom lang tid og brukt mye ressurser på. Trygg mat Nå har slakteriet mistet alle godkjenninger. I oktober i fjor ble skjæregodkjenningen borte og nå i februar mistet slakteriet slaktegodkjenningen. Regelverksbruddene er knyttet til forhold som manglende internkontroll, sporbarhet, slaktehygiene, vedlikehold av lokaler, skadedyr og dyrevelferd ved oppstalling og avliving av dyr. I tillegg har Mattilsynet registrert store mengder mugg på slakt som var under nedskjæring, og at nedskjæring ble foretatt uten godkjenning. I februar avdekket vi også ulovlig dyrefôrproduksjon og ulovlig slakting av vilt. Samlet utgjør alt dette en så stor trussel mot mattrygghet og dyrevelferd at vi har valgt å stenge helt, sier Kile. Han peker på at en total holdningsendring må til om det skal være håp om ny virksomhet. Mattilsynet har stengt Froland Slakteri og lite tyder på at slakteriet får gjenåpne i eksisterende lokaler. Ansvaret for å produsere trygg mat i henhold til gjeldende regelverk, hviler uansett på bedriften, påpeker Kile. Respektløst Daglig leder ved Froland Slakteri, Stein Eikaas har et litt annet syn på saken: Vi har blitt og blir fortsatt behandlet som skurker av Mattilsynet. Respekten for vår virksomhet er helt borte og når vi ved enkelte anledninger har bedt om hjelp for å forbedre oss, har vi ikke fått denne hjelpen. Jeg innser at vi kan bli bedre på en rekke områder, men da må vi ikke bli behandlet dårlig, sier Eikaas. 300 leverandører Froland-slakterier har rundt 300 leverandører og slaktet fjor om lag 300 tonn. Bedriften har siden oktober i fjor kun hatt anledning til å slakte og grovpartere dette slaktet i maksimum seks deler. Er det realistisk at dere noen gang kan åpne anlegget og drive slakterivirksomhet? Ja, det både håper og tror jeg. Nå må vi sette oss ned å se på muligheter og løsninger. Det som har skjedd må vel uansett skape omdømmeproblemer for dere i forhold til leverandørene? Nei, våre leverandører er stabile og når vi betaler bedre enn de øvrige slakteriene, er produsentene lojale, fastslår Eikaas. Bladet Kjøttbransjen har fått oversendt bilder av muggent kjøtt ved Froland Slakteri, som vi har valgt å ikke publisere. Norsk software for tidens logistikkutfordringer Online Control TM IT-løsninger for næringsmiddel l Lagerstyring/WMS l Elektronisk samhandling (EDI) med kunder og leverandører l Sporbarhet i produksjon og vareflyt l Integrert løsning fra ERP til produksjonslinje l Datafangst og merking WLCOM AS \ Industrivegen 23A \ 2069 Jessheim \ Norway \ Tel.: +47 63 91 20 00 \ www.wlcom.no -to the future
intervjuet Det handler ikke kun om svin, også om norsk matkultur OSLO Norske myndigheter har til nå brydd seg for lite om institusjonsmaten og kvaliteten på denne. At vi nå har en landbruks- og matminister som setter svinekjøtt på dagsorden og legger opp til en debatt om norsk matkultur, er flott. Per a. sleipnes Kokk, restauranteier og profilert matskribent, Andreas Viestad, er tilfreds med at vi nå har begynte å debattere norsk mattradisjon og faktisk oppnådd en smule temperatur på denne debatten. Han er i utgangspunktet ikke bekymret for at nordmenn spiser for lite svinekjøtt. Til det er produkter basert på svinekjøtt for innarbeidet i norske menyer, tror han. Norsk spekeskinke Hva er ditt forhold til svinekjøtt? Jeg er veldig glad i svinekjøtt, men synes nok det er litt dumt at man de siste årene har forsøkt å selge grisen som et magert dyr. Det er ikke fileten som er det mest spennende på grisen, for å si det sånn. Benyttes svinekjøtt i din restaurant i Oslo? Ja, vi serverer deilig langtidsmodnet norsk spekeskinke som vi skjærer opp på en skinkeskjærer i salen. Dessuten har vi øre- og snutesnacks som er veldig populært. Og på vintermenyen har vi deilige svineknoker. Fortsatt svinekjøtt Viestad skrev for et par uker siden en kronikk i Aftenposten der han ga landbruks- og matminister Sylvi Listhaugs betinget støtte for et utspill hun kom med om at vi må fortsette å servere svinekjøtt ved norske barnehager og institusjoner, selv om flere av våre nye landsmenn- og kvinner ikke spiser dette kjøttet. Listhaug møtte en hel del kritikk fra flere hold, bl.a. på lederplass i nettopp Aftenposten. «Listhaugs forfeilede kamp for svinekjøtt» var tittelen på lederkommentaren. Betimelig debatt Hvis man kikker litt nøyere på det, kan man lese Listhaug helt annerledes: Jeg mener at vi nå ser starten på en viktig og høyst betimelig debatt om norsk matkultur i kjølvannet av det faktum at selve norskhetsbegrepet er i endring. Jeg tror dette er et tema som kommer til å bli stadig viktigere i årene som kommer, og jeg mistenker at Listhaug og Frp har «snublet over» løsningen til hvordan vi skal spise og oppføre oss i et flerkulturelt samfunn. Det som i hvert fall er sikkert, er at utspillet markerer at Frp er et annet parti nå enn for bare noen få år siden, påpeker Viestad Paradokser Listhaug argumenterer med at folk må få spise det de er vant til, og at man må gi alternativer til dem som ikke liker svin. Dette er et bra argument. Vi skal ikke være redde for å fornærme andre ved vår kultur, så lenger vi ikke påtvinger dem å ta del i det de ikke liker. Viestad peker også på paradokser ved Listhaugs engasjement i dette spørsmålet. Man kan lure på hvorfor det nettopp er svin som trekkes frem, når det gjøres så lite for matkulturen ellers. Dette er også viktige spørsmål. Respekt Hvorfor er matkulturen så viktig i forhold til det flerkulturelle? Matkulturen forteller om hvem vi er, men også en hel del om hvor vi kommer fra. Det er derfor den engasjerer. I matkulturen ligger det en mulighet til å skape en flerkulturell møteplass. Men det er samtidig et område der det finnes tydelige demarkasjonslinjer. Løsningen er hverken å tvinge andre til å spise vår mat eller å gi opp de delene av vår matkultur som er usmakelig for andre. Løsningen er å vite når man skal dele, utveksle og komme nærmere, og når man skal respektere hverandres grenser, understreker Andreas Viestad. Motstridende ønsker Hva må til for at norske institusjoner skal få godkjent karakter hva matkvalitet angår og klarer vi å håndtere utfordringen som et flerkulturelt samfunn fører med seg? Ikke helt enkelt å svare på, men det vi vet sikkert er at det ikke drøyer lenge før alle institusjoner i Norge, ikke bare barnehager og fengsler, men også sykehus og aldershjem, kommer til å være flerkulturelle. Når norsk-pakistanske eldre mennesker havner på institusjon, kommer de til å ønske å spise den mat de er vant til hjemmefra og som de har spist hele livet. Skal man nekte dem det fordi noen etnisk norske synes at sterke krydder og andre smaker er fremmed og byr dem imot, og ikke engang liker lukten? Hvordan skal vi forholde oss til de motstridende ønskene? Dette er en diskusjon vi kommer til å ta mange ganger i årene som kommer. Jeg mener vi nå ser starten på en viktig og høyst betimelig debatt om norsk matkultur i kjølvannet av det faktum at selve norskhetsbegrepet er i endring, sier Andreas Viestad. 16 I kjøttbransjen I 2 2014
intervjuet foto: jan thomas espedal / scanpix 2 2014 I kjøttbransjen I 17
regionale samlinger KLF-styret inviterer til regionale kjøttsamlinger voss Når KLF-styremedlem og Orkla Foods Norge-ansatt Guro Christensen inviterer til bransjesamling i KLF-regi ved Stabburet Stranda, håper hun det vil bidra til flere medlemmer i bransje-organisasjonen. Per a. sleipnes Selv har hun ennå ikke besøkt pizza-fabrikken etter at Orkla Foods Norge kjøpte Rieber & Søn, som Vossafår har vært en del av siden 1990. Medlems-potensial Det blir spennende for meg å både møte folk ved dette anlegget og andre bransjefolk i regionen. Stranda-området er spesielt sett med kjøttbransje-øyne og jeg tror det er et betydelig potensial for medlemsverving i denne regionen, mener Christensen. Etter at Rieber-anlegget på Voss i fjor ble innlemmet i Orkla-systemet, er hun en av 300 ansatte ved Orklas tre «KLF-anlegg» i henholdsvis Fredrikstad, Stranda og Voss. Felleskapstenkning Opplever du at slike regionale samlinger som nyttige for bransjens aktører? Den private kjøtt- og fjørfebransjens har tradisjon for å utvikle seg både gjennom samarbeid og konkurranse. Vi står last og brast om saker som er viktig for felleskapet, samtidig som vi konkurrerer som topp-idrettsutøvere mot hverandre for å vinne kontrakter i markedet. Over tid har denne kombinasjonen gjort oss sterke og de siste årene har vi tatt betydelige markedsandeler på bekostning av Nortura. Men de fleste av oss kan vokse enda mer og jeg håper samlinger som vi nå legger opp til kan bidra til slik vekst, sier Christensen. 18 millioner Som styremedlem i KLF synes hun det er en glede å vise fram «sin bedrift» som innledning til et fagprogram og en debatt som staker opp kursen for kjøttog fjørfebransjen i året som kommer. Vi i KLF-styret er selvsagt opptatt av å ha medlemmene med på laget når vi går inn i de mange diskusjonene som vil vise seg å bli svært vik- KLF-styret, som består av seks personer fra seks bedrifter, har «sendt ut» denne invitasjonslisten: Husk at påmeldingsfrist er 10. mars. Navn Bedrift Sted Dato Klokkeslett Ståle Gausen Grilstad AS Trøndelag Åsen 18. mars 12 15 Magne Finsbråten Finsbråten AS Eidsvoll 19. mars 9 12 Kurt Mydland H. Mydland AS Tromsø 20. mars 9 12 Torfinn Prytz Higdem Den Stolte Hane Jæren Nærbø 26. mars 9 12 Leif Malvin Knutsen Fatland Sandefjord Sandefjord 27. mars 9 12 Guro K Christensen Orkla Foods Norge, avd. Stabburet Stranda Stranda 1. april 9 12 Den private kjøtt- og fjørfebransjens har tradisjon for å utvikle seg både gjennom samarbeid og konkurranse, påpeker styremedlem i KLF, Guro K. Christensen. tige for våre medlemsbedrifter. I år har vi derfor laget en vri på våre regionale samlinger som vi håper bidrar til at så mange som mulig setter av tid, sier Christensen. Den daglige lederen ved spekematanlegget på Voss innrømmer at overgangen til en større gruppering har vært stor. Men hun er glad for at Orkla satser videre på anlegget på Voss. Det skal nå brukes rundt 18 millioner kroner på oppgradering av anlegget og det tar Christensen som et sikkert tegn på at anlegget blir en viktig del av Orkla Foods Norge sin framtidige satsingsstrategi. 18 I kjøttbransjen I 2 2014