Møteinnkalling Fylkestinget Dato: 21.06.2017 Tid: 12:00 Sted: Revsnes hotell, Byglandsfjord Medlemmene innkalles med dette til møtet. Varamedlemmer innkalles etter nærmere beskjed. Program for dagen: Onsdag 21. juni: Kl. 10.00 11.45: Kl. 10.30 11.45: Kl. 11.45 12.15: Kl. 12.15: Kl. 14.30: Kl. 15.00: Felles gruppemøter Lunsjbuffeten er tilgjengelig Fotografering av begge fylkesting og fylkesrådmenn Fellesmøtet Kaffepause Fylkestinget konstitueres Det er begrenset med parkeringsplasser på Revsnes hotell. Det oppfordres derfor til samkjøring. Oversikt over saksordførere: Saksliste 17/47 Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner Saksordfører Jon-Olav Strand 17/48 Politisk modell i den nye fylkeskommunen Torunn Ostad Eventuelle forfall bes snarest meldt til politisk sekretariat på e-post: aslaug.olea.berg@austagderfk.no side 1 av 20
Saksliste Side Politiske saker 17/47 Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner 3 17/48 Politisk modell i den nye fylkeskommunen 13 Arendal, den 31.05.2017 Tellef Inge Mørland fylkesordfører side 2 av 20
Politiske saker 17/47 Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Aust- Agder og Vest-Agder fylkeskommuner Arkivsak-dok. 16/6704-33 Saksbehandler Dag Ole Teigen Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedsamarbeidsutvalget 06.06.2017 17/11 2 Hovedarbeidsmiljøutvalget 06.06.2017 17/2 3 Administrasjonsutvalget 06.06.2017 17/13 4 Fylkesutvalget 06.06.2017 17/45 5 Fylkestinget 21.06.2017 17/47 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Den nye fylkeskommunens navn skal være Agder fylkeskommune. 2. Det nye fylkestinget skal ha 47 medlemmer. 3. Fellesnemnda skal bestå av 20 medlemmer 9 fra Aust-Agder og 11 fra Vest-Agder. Medlemmer av fylkesutvalgene blir medlemmer av fellesnemnda. Varamedlemmer til fylkesutvalgene blir varamedlemmer til fellesnemnda. Vedlagte reglement for fellesnemnda vedtas. 4. Som revisor for fellesnemnda velges revisor for den fylkeskommune der prosjektregnskapet føres. 5. Det opprettes et partssammensatt utvalg med fem medlemmer. Arbeidsgivers representanter i utvalget velges av og blant fellesnemndas medlemmer. side 3 av 20
2. SAMMENDRAG I henhold til inndelingsloven er det Stortinget som gjør vedtak om sammenslåing av fylker. Regjeringen fremmet i Prop. 84 S (2016 2017) forslag om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå. Foreløpig dato for Stortingets plenumsbehandling av proposisjonen er 8. juni 2017. Stortingsvedtaket om sammenslåing av Agderfylkene vil være en del av dette arbeidet. Dersom det gjøres vedtak om sammenslåing skal departementet som hovedregel kalle sammen til felles fylkestingsmøte, jf. inndelingslovens 25. I dette fellesmøtet skal fylkestingenes medlemmer drøfte forslag til navn på det nye fylket antallet medlemmer i det nye fylkestinget fellesnemndas sammensetning og funksjoner valg av revisor for fellesnemndas virksomhet opprettelse av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen Etter at dette er drøftet i felles fylkestingsmøte, gjør fylkestingene hver for seg vedtak i de fem aktuelle sakene. Fylkesrådmannen foreslår at den nye fylkeskommunen får navnet Agder fylkeskommune, og at det nye fylkestinget skal ha 47 medlemmer. Videre foreslår fylkesrådmannen at fellesnemnda skal bestå av 20 medlemmer 9 fra Aust-Agder og 11 fra Vest-Agder. Medlemmer av fylkesutvalgene blir medlemmer av fellesnemnda, mens varamedlemmer til fylkesutvalgene blir varamedlemmer til fellesnemnda. Vedlagte reglement for fellesnemnda vedtas. Som revisor for fellesnemnda velges revisor for den fylkeskommune der prosjektregnskapet føres. Det opprettes et partssammensatt utvalg med fem medlemmer. Arbeidsgivers representanter i utvalget velges av og blant fellesnemndas medlemmer. Fylkestingenes vedtak danner grunnlag for en kongelig resolusjon hvor beslutningene endelig fastsettes. Navn på den nye fylkeskommunen vedtas ved endring av lov om forandring av rikets inddelingsnavn. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I henhold til inndelingsloven er det Stortinget som gjør vedtak om sammenslåing av fylker, mens vedtak om sammenslåing av kommuner gjøres av Kongen dersom sammenslåingene er frivillige. Regjeringen fremmet i Prop. 84 S (2016 2017) forslag om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå. I tråd med avtalen om regionreformen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 22. februar 2017, foreslår regjeringen at følgende fylkeskommuner blir slått sammen: Hordaland og Sogn og Fjordane Aust-Agder og Vest-Agder Vestfold og Telemark Oppland og Hedmark Buskerud, Akershus og Østfold side 4 av 20
I avtalen blir regjeringen bedt om å gjennomføre en egen prosess for å finne en løsning der Nord-Norge inndeles i ett eller to fylker. Endringer i fylkesstrukturen i Nord-Norge skal tre i kraft fra 1. januar 2020, samtidig med gjennomføringen av regionreformen. Videre foreslår regjeringen at Rogaland fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og Oslo kommune blir videreført som i dag. Stortinget har tidligere vedtatt at Trøndelagsfylkene blir sammenslått med virkning fra 1.1.2018. Foreløpig dato for Stortingets plenumsbehandling av proposisjonen om regionreformen er 8.6.2017. Stortingsvedtaket om sammenslåing av Agderfylkene vil skje som en del av dette arbeidet. Dersom det gjøres vedtak om sammenslåing skal departementet som hovedregel kalle sammen til felles fylkestingsmøte, jf. inndelingslovens 25. I dette fellesmøtet skal fylkestingenes medlemmer drøfte forslag til navn på det nye fylket antallet medlemmer i det nye fylkestinget fellesnemndas sammensetning og funksjoner valg av revisor for fellesnemndas virksomhet opprettelse av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen Fylkestingene har også anledning til å drøfte andre saker som er av betydning for sammenslåingen. Fellesmøtet er av prosessledende karakter. Det skal dermed ikke fattes vedtak. Fylkestingene må dermed hver for seg gjøre vedtak i de aktuelle sakene. Fellesmøtet har imidlertid anledning til å gi en ikke-bindende uttalelse som kan legge til rette for en smidig oppfølging i det enkelte fylkesting. Fylkestingenes vedtak danner grunnlag for en kongelig resolusjon hvor beslutningene endelig fastsettes. Dersom fylkestingene gjør sammenfallende vedtak vil den kongelige resolusjonen tradisjonelt utformes slik at fylkestingenes vedtak bekreftes. Dersom fylkestingenes vedtak ikke er sammenfallende, fattes endelig beslutning av Kongen i statsråd. Navn på de nye fylkeskommunene vedtas ved endring av lov om forandring av rikets inddelingsnavn. Etter Stortingets vedtak i juni vil departementet utbetale støtte til dekning av engangskostnader knyttet til sammenslåingen etter en standardisert modell, jf. Prop. 84 S (2016 2017). side 5 av 20
3.1 Forslag til navn på det nye fylket I henhold til kommuneloven 3 skal navnet på fylkeskommunene (det regionale folkevalgte nivået) være det samme som navnet på fylkene (det geografiske området). Fylkenes navn er fastsatt i lov om forandring av rikets inddelingsnavn 2. Det nye fylkets navn fastsettes dermed gjennom en endring i denne loven. Departementet ønsker å fremme en samlet proposisjon for alle fylkessammenslåingene etter at det er gjennomført felles fylkestingsmøter og fylkestingene har fattet vedtak i henhold til inndelingsloven. Departementet tar sikte på å fremme en slik proposisjon for Stortinget senest våren 2018. I vedlagte brev gir departementet uttrykk for at forslagene i proposisjonen vil bygge på lokale ønsker og vedtak om navn på ny fylkeskommune. Dagens Agderfylker ble opprettet i 1685 da daværende Agdesiden amt ble delt i to, og amtene Nedenes (nåværende Aust-Agder) og Lister og Mandal (nåværende Vest-Agder) ble opprettet. I 1919 ble betegnelsen amt endret til fylke. Samtidig fikk begge Agderfylkene sine nåværende navn. Ifølge Store norske leksikon var Agder opprinnelig navnet på kyststrekningen fra munningen av elven Sira i vest til Rygjarbit dagens Gjernestangen som stikker ut i Skagerrak nord for munningen av Søndeledfjorden sørvest for den nåværende fylkesgrensen mellom Telemark og Aust-Agder. I middelalderen tilsvarte Rygjarbit grensen mellom Eidsivating/Borgarting og Gulating. De nåværende fylkesgrensene til Rogaland og Telemark bygger dermed på den gamle avgrensningen av Agder. Navnet Agder har usikker tolkning. Navnet kan være en avledning av ǫgd, «være skarp», altså «landet som stikker ut i havet». Navnet kan også ha sammenheng med det norrøne ordet for sjøgang: «landet ved det urolige havet». Folket i Agder ble kalt egder. Den yngre betegnelsen Sørlandet ble brukt fra begynnelsen av 1900-tallet, og refererte opprinnelig til kyststrekningen i de to fylkene. I forhandlingsutvalget var det enighet om at navnet på en eventuell ny region bør være Agder. I forbindelse med utarbeidelsen av saksframlegget har fylkesrådmannen innhentet uttalelse fra Språkrådet, som er enig i at dette er det beste alternativet. Språkrådets uttalelse er vedlagt saken. I Prop. 84 S (2016 2017) gjorde regjeringen det klart at begrepet fylkeskommune blir videreført etter gjennomføringen av regionreformen. Som enheter kan imidlertid de nye fylkeskommunene også refereres til som nye folkevalgte regioner på samme måte som Stortinget kan refereres til som en nasjonalforsamling. Disse begrepene benyttes hyppig i arbeidet med regjeringens regionreform. I utredningen «En ny region Agder?» ble regionbegrepet dessuten benyttet bl.a. av språklige hensyn, for eksempel for å skille mellom dagens fylkeskommuner og den nye fylkeskommunen/regionen. 3.2 Antallet medlemmer i det nye fylkestinget Fylkestingsvalget i 2019 kan gjennomføres innenfor den gjeldende valgordningen. Hver nye fylkeskommune vil utgjøre ett valgdistrikt. Valget vil bli gjennomført som om sammenslåingen av fylkene allerede var gjennomført. Fylkeskommunene vil dermed ha ett valgstyre, som kan utpekes av fellesnemnda. Departementet vil sørge for nødvendige endringer av regelverk i forkant av valget i 2019. side 6 av 20
I henhold til kommunelovens 7 er det fylkestinget selv som gjør vedtak om antallet representanter som skal velges. I forbindelse med en sammenslåing er det imidlertid Kongen som har myndighet til å fastsette dette (jf. inndelingslovens 17). I henhold til kommuneloven skal fylkestingets medlemstall være et ulike tall. Gjeldende kommunelov inneholder ingen øvre terskel for antallet fylkestingsmedlemmer. Minstetallet på medlemmer reguleres slik: I fylker med 150 000 innbyggere eller mindre skal fylkestinget ha minst 19 medlemmer. I fylker med over 150 000 innbyggere skal fylkestinget ha minst 27 medlemmer. I fylker med over 200 000 innbyggere skal fylkestinget ha minst 35 medlemmer. I fylker med over 300 000 innbyggere skal fylkestinget ha minst 43 medlemmer. I Prop. 84 S (2016 2017) skriver departementet at man bør vurdere å innføre nye intervaller for forholdet mellom folketall og medlemmer i fylkestinget. Bakgrunnen for dette er at flere av de nye fylkeskommunene kan få doblet eller tredoblet innbyggertallet, og at dagens minstekrav dermed blir mindre relevante. Tabell over antallet medlemmer i landets fylkesting. Fylke Folketall 2016 (SSB) Fylkestingets medlemstall Innbyggere per mandat Østfold 290 000 35 8 286 Akershus 595 000 43 13 837 Oslo* 658 000 59 11 153 Hedmark 195 000 33 5 909 Oppland 189 000 37 5 108 Buskerud 278 000 43 6 465 Vestfold 245 000 39 6 282 Telemark 172 000 41 4 195 Aust-Agder 116 000 35 3 314 Vest-Agder 183 000 35 5 229 Rogaland 470 000 47 10 000 Hordaland 516 000 57 9 053 Sogn og Fjordane 110 000 31 3 548 Møre og Romsdal 265 000 47 5 638 Sør-Trøndelag 313 000 43 7 279 Nord-Trøndelag 136 000 35 3 886 Nordland 242 000 45 5 378 Troms 164 000 37 4 432 Finnmark 76 000 35 2 171 5 213 000 777 6 709** * For Oslo oppgis medlemstall i Oslo bystyre. Lovens minstekrav for medlemstall i Oslo bystyre er 43 medlemmer (kommuner med over 100 000 innbyggere). ** Gjennomsnitt. I dag er minstetallet på medlemmer i fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder henholdsvis 19 og 27. Begge fylkestingene har imidlertid 35 medlemmer. I tre av dagens fylkesting Østfold, Akershus og Sør-Trøndelag er medlemstallet likt lovens minstekrav. Samlet har fylkestingene (inkl. Oslo bystyre) 777 medlemmer. Det side 7 av 20
samlede minstekravet er 601. Samlet har fylkestingene dermed om lag 30 prosent flere medlemmer enn minstekravet. Det er de minste fylkeskommunene som prosentvis har flest medlemmer i forhold til minstekravet: Aust-Agder, Nord-Trøndelag og Finnmark har alle 35 fylkestingsmedlemmer, mens Sogn og Fjordane har 31. Minstekravet for alle disse fylkeskommunene er 19. Det ser ikke ut til å være en klar sammenheng mellom valg av formannskapsmodell/ parlamentarisme og antall medlemmer i fylkestingene. Fylkeskommunene som praktiserer formannskapsmodellen har i gjennomsnitt 33 prosent flere fylkestingsmedlemmer enn minstekravet. Fylkeskommunene som praktiserer parlamentarisme har i gjennomsnitt 43 prosent flere fylkestingsmedlemmer enn minstekravet (Oslo ikke medregnet). Alle de fire fylkeskommunene som praktiserer parlamentarisme har imidlertid lave (Troms, Nord- Trøndelag og Hedmark) eller middels (Nordland) innbyggertall. Ettersom fylkeskommunene med lavest innbyggertall har relativt flest fylkestingsmedlemmer kan det dermed være mer hensiktsmessig å sammenligne antallet fylkestingsmedlemmer i fylkeskommunene som praktiserer parlamentarisme med antallet fylkestingsmedlemmer i andre fylkeskommuner med om lag samme folketall. I så fall ser det ikke ut til å være en klar sammenheng mellom valg av formannskapsmodell/parlamentarisme og antallet fylkestingsmedlemmer. En ny region Agder vil ha om lag 300 000 innbyggere og være noe mindre enn dagens Sør- Trøndelag med 313 000 innbyggere, og noe større enn Østfold med 290 000 innbyggere. Fylkestingene i Sør-Trøndelag og Østfold har i inneværende periode henholdsvis 43 og 35 medlemmer. Stortinget vedtok 8.6.2016 at Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke slås sammen til Trøndelag fylke fra 1.1.2018. Frem til konstitueringen etter fylkestingsvalget i 2019 skal det nye fylkestinget bestå av dagens 78 fylkestingsmedlemmer i Nord- og Sør-Trøndelag. Deretter skal fylkestinget ha 59 medlemmer. Netto utgifter til fylkesting og fylkesutvalg i Aust-Agder fylkeskommune tilsvarer om lag 10,2 mill. kroner. Tilsvarende kostnader for Vest-Agder fylkeskommune er om lag 17,1 mill. kroner når hovedutvalgene tas med. At de økonomiske kostnadene er noe lavere i Aust-Agder enn i Vest-Agder kan bl.a. ha sammenheng med at fylkestinget i Aust-Agder har et fast møtested. Kostnadene til politiske formål omfatter bl.a. møtegodtgjørelser, faste godtgjørelser og erstatning for tapt arbeidsinntekt, samt kostnader knyttet til overnatting, bevertning og møtelokaler mv. Den samlede gjennomsnittskostnaden per fylkestingsmedlem i Aust-Agder og Vest-Agder er om lag 390 000 kroner. Dette inkluderer bl.a. godtgjørelser, reise- og oppholdsutgifter. Det er vesentlige forskjeller mellom kostnadene for politikere med og uten faste godtgjørelser. Samtidig kan det være naturlig å legge til grunn at et økt antall fylkestingsmedlemmer også kan gi et økt antall medlemmer av fylkesutvalget og dermed også et økt antall frikjøpte politikere. Uavhengig av fylkestingets størrelse kan det dermed være naturlig å ta utgangspunkt i en økonomisk kostnad på om lag 390 000 kroner per fylkestingsmedlem. Ettersom det foreløpig ikke er gjort vedtak om politisk struktur og politiske reglementer, er anslaget gjort på usikkert grunnlag. side 8 av 20
3.3 Fellesnemndas sammensetning og funksjoner Sammensetning Etter inndelingslovens 26 skal det opprettes en fellesnemnd til å samordne og forberede sammenslåingen. Nemnda skal ha minimum tre medlemmer fra hver fylkeskommune. Fellesnemnda velger selv leder og nestleder. Fellesnemndas medlemmer skal velges av og blant fylkestingenes medlemmer. Varamedlemmer til fylkestingene kan velges som varamedlemmer til fellesnemnda. Kommunelovens bestemmelser om valg og saksbehandling i folkevalgte organer gjelder tilsvarende ved sammensetning av fellesnemnda. Kommuneloven inneholder regler om balanse mellom antallet kvinner og menn i folkevalgte organer. Dette kravet knytter seg ikke til den totale sammensetningen av fellesnemnda, men til valg av fellesnemnd i den enkelte fylkeskommunen. I henhold til inndelingsloven bør fellesnemnda avspeile innbyggertallet fra hver fylkeskommune. I praksis har likevel sammensetningen av fellesnemnda variert i de siste sammenslåingene. Ved sammenslåing av kommunene Frei og Kristiansund var begge kommunene representert med 11 medlemmer, selv om det var stor forskjell i innbyggertall i de opprinnelige kommunene. Den midlertidige fellesnemnda for Nye Lindesnes kommune har fem medlemmer fra hver av kommunene Lindesnes, Marnardal og Mandal. I forbindelse med sammenslåingen av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner vedtok de respektive fylkestingene at fellesnemnda skulle bestå av 78 medlemmer, og være sammensatt av de 43 medlemmene i fylkestinget i Sør-Trøndelag og de 35 medlemmene i fylkestinget i Nord-Trøndelag. Videre ble det vedtatt at fellesnemnda skal ha et arbeidsutvalg med totalt 15 medlemmer, med leder fra Nord-Trøndelag. Et høyt antall medlemmer i fellesnemnda kan gi en mer krevende prosess og økte økonomiske kostnader. Funksjoner Fellesnemnda skal ta hånd om det forberedende arbeidet med økonomiplan og budsjett for 2020 det første driftsåret etter iverksettelse av sammenslåingen og avgi uttalelse til departementet om fylkeskommunenes budsjetter og økonomiplaner. Utover dette kan fylkestingene selv velge hvorvidt øvrige oppgaver skal legges til fellesnemnda. Fellesnemndas leder skal innkalle til konstituerende fylkestingsmøte innen 1.11.2019 året før sammenslåingens ikrafttredelse. Fellesnemndas funksjonstid utgår når det nye regiontinget er konstituert. Det nye fylkestinget skal vedta den nye fylkeskommunens budsjett innen 31.12.2019. Fellesnemndas fullmakter fastsettes i reglement som må vedtas av begge fylkestingene. I henhold til utredningen «En ny region Agder?» kan det være hensiktsmessig å gi fellesnemnda et tydelig, men vidt mandat, for å sikre god politisk styring og en effektiv prosess. Å begrense dette vil medføre at fylkestingene må samordne seg med hensyn til å fatte likelydende vedtak i de aktuelle sakene frem til sammenslåingen trer i kraft. Som en del av arbeidet med å bygge den nye fylkeskommunen vil fellesnemnda måtte fatte vedtak og inngå avtaler som gjelder den nye fylkeskommunen. side 9 av 20
Fylkestingene er ansvarlige for fylkeskommunenes daglige virksomhet. Fellesnemnda skal dermed ikke få innvirkning på fylkeskommunenes drift. I henhold til inndelingsloven kan fellesnemnda også få delegert myndighet til å tilsette revisor og administrasjonssjef i den nye fylkeskommunen til tross for kommunelovens delegasjonsforbud. Om ønskelig kan fylkeskommunene også opprette et arbeidsutvalg. Fellesnemnda kan gi arbeidsutvalget myndighet til å gjøre vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikke er av prinsipiell art. 3.4 Valg av revisor for fellesnemndas virksomhet I henhold til kommuneloven skal fylkestinget selv velge revisor etter innstilling fra kontrollutvalget. Inndelingsloven omtaler imidlertid ikke kontrollutvalgets rolle i forbindelse med valg av revisor for fellesnemndas virksomhet. I dag utføres revisjon for Aust-Agder fylkeskommune av Aust-Agder Revisjon IKS, mens revisjon for Vest-Agder fylkeskommune utføres av Agder Kommunerevisjon IKS. Aust-Agder Revisjon IKS er et interkommunalt revisjonsselskap hvor Aust-Agder fylkeskommune og ti av fylkets kommuner er eiere. Aust-Agder Revisjon IKS utfører regnskapsrevisjon for fylkeskommunen og de aktuelle kommunene, i tillegg til å gjennomføre forvaltningsrevisjon og selskapskontroll etter vedtak i de respektive kontrollutvalgene. Agder Kommunerevisjon IKS er et interkommunalt selskap eid av Vest-Agder fylkeskommune, fire kommuner i Vest-Agder og fem kommuner i Aust-Agder. Selskapet utfører regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for alle eierkommunene. Fellesnemndas revisor rapporterer til begge fylkeskommunene. Med hensyn til revisjon for den nye fylkeskommunen kan fellesnemnda få delegert myndighet til å inngå avtale med ny revisor, videreføre deltagelsen i interkommunalt samarbeid om revisjon eller videreføre avtale med annen revisor. Tilsvarende gjelder for kontrollutvalgssekretariatet. Slike vedtak skal skje med bakgrunn i innstilling fra kontrollutvalgene. 3.5 Opprettelse av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen I henhold til inndelingsloven kan fylkeskommunene opprette et partssammensatt utvalg som behandler saker vedrørende forholdet mellom den nye fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Et partssammensatt utvalg sammensettes av representanter fra fellesnemnda og tillitsvalgte. De fleste kommuner som har valgt å slå seg sammen har også valgt å etablere partssammensatte utvalg. I forbindelse med sammenslåingen av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner ble det oppnevnt et partssammensatt utvalg med til sammen fem medlemmer tre representanter fra fellesnemnda og to representanter for de ansatte. side 10 av 20
4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Forslag til navn på det nye fylket Agder er et tradisjonsrikt navn med historie tilbake til middelalderen. I tillegg er navnet Agder dekkende for hele det nye fylket både kyststrekning og innland. Navnet er dessuten godt innarbeidet bl.a. ved å inngå i begge dagens fylkesnavn. Fylkesrådmannen anbefaler at den nye fylkeskommunen får navnet Agder fylkeskommune. Antallet medlemmer i det nye fylkestinget Hensynet til at folkevalgte forsamlinger gjenspeiler befolkningen med hensyn til politisk, geografisk og sosial representasjon taler generelt i favør av et høyere antall valgte representanter. Et høyere antall representanter gir dessuten større politisk kapasitet og mulighet til økt politisk spesialisering. Samtidig kan det hevdes at en utvikling i retning av færre folkevalgte muliggjør mer strategisk og helhetlig styring. Dette kan oppleves mer meningsfylt for de folkevalgte selv (Klausen, J.E. (2015). Kommunestyrets størrelse). I den norske valgordningen som er basert på prinsippet om proporsjonal representasjon vil de mindre partienes mulighet til representasjon øke med antallet representanter. Et økt antall representanter kan dermed på den ene siden øke det politiske mangfoldet, men på den andre siden gi politisk fragmentering og styringsutfordringer. Samtidig ser det ut til at et høyere antall medlemmer av kommunestyrer og fylkesting også øker den politiske «konsentrasjonen», ved at det største partiet oppnår en større andel av representantene enn i mindre kommunestyrer og fylkesting. Dermed er det ikke nødvendigvis en sammenheng mellom antallet representanter og mulighetene til å danne en flertallskoalisjon (Klausen, 2015). Kommunesammenslåinger har gjerne medført at antallet folkevalgte samlet blir redusert. Mønsteret er at nye kommunestyrer får om lag samme antall medlemmer som det største kommunestyret hadde før sammenslåingen. Gjennomsnittlig antall kommunestyremedlemmer er redusert fra nær 30 ved begynnelsen av 1990-tallet til 25 i 2015 (Klausen, 2015). Dagens fylkesting (medregnet Oslo bystyre) har i gjennomsnitt 41 medlemmer. I fylker med over 300 000 innbyggere skal fylkestinget ha minst 43 medlemmer. Den nye fylkeskommunen vil ha om lag 300 000 innbyggere, og folketallet er i økning. Det nye fylkestinget må dermed ha minst 43 medlemmer. På landsbasis står det om lag 6700 innbyggere bak hvert fylkestingsmedlem. Etter en samlet vurdering foreslår fylkesrådmannen at det nye fylkestinget får 47 medlemmer. Dermed vil det stå om lag 6400 innbyggere bak hvert fylkestingsmedlem i Agder. Fellesnemndas sammensetning og funksjoner Fylkesrådmannen ser behovet for at fylkestingenes politiske sammensetning gjenspeiles i sammensetningen av fellesnemnda. Samtidig bør fellesnemnda etter fylkesrådmannens vurdering få et medlemstall som sikrer en effektiv og smidig sammenslåingsprosess. Fylkesrådmannen anbefaler ikke en løsning som er basert på modellen i Trøndelag. Alle beslutninger som ligger utenfor fellesnemndas mandat bør i stedet forankres i begge fylkesting. I denne sammenheng viser fylkesrådmannen til at en sammenslåing av side 11 av 20
Agderfylkene 1.1.2020 vil gjennomføres etter et ordinært valg og som del av en nasjonal regionreform, mens sammenslåingen av Trøndelagsfylkene 1.1.2018 gjennomføres midt i en valgperiode og etter en særskilt politisk prosess. Avstanden i tid fra fylkestingenes sammenslåingsvedtak til ikrafttredelse blir dessuten om lag tre år i Agder, sammenlignet med om lag halvannet år i Trøndelag. Etter en samlet vurdering foreslår fylkesrådmannen at medlemmene av fylkesutvalgene blir medlemmer av fellesnemnda. Dermed vil fellesnemnda bestå av 20 medlemmer 9 fra Aust- Agder og 11 fra Vest-Agder. Antallet medlemmer i fellesnemnda blir dermed et partall. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. Videre foreslår fylkesrådmannen at vedlagte reglement for fellesnemnda vedtas. Valg av revisor for fellesnemndas virksomhet Fylkesrådmannen foreslår at revisor for den fylkeskommune der prosjektregnskapet føres velges som revisor for fellesnemnda. Fellesnemnda avgjør hvor prosjektregnskapet føres. Denne saken sendes kontrollutvalgene til uttalelse før behandling i felles fylkestingsmøte. Opprettelse av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen Fylkesrådmannen anbefaler at det opprettes et partssammensatt utvalg (PSU) med fem medlemmer tre representanter fra fellesnemnda og to representanter for de ansatte. Dette vil tilsvare løsningen i Trøndelag. PSU skal ivareta ansattes rettigheter på vanlig måte og i henhold til gjeldende lovverk og avtaler. Videre foreslår fylkesrådmannen at arbeidsgivers representanter i PSU velges av og blant fellesnemndas medlemmer. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen foreslår at den nye fylkeskommunen får navnet Agder fylkeskommune, og at det nye fylkestinget får 47 medlemmer. Videre foreslår fylkesrådmannen at fellesnemnda skal bestå av 20 medlemmer 9 fra Aust-Agder og 11 fra Vest-Agder. Medlemmer av fylkesutvalgene blir medlemmer av fellesnemnda, mens varamedlemmer til fylkesutvalgene blir varamedlemmer til fellesnemnda. Vedlagte reglement for fellesnemnda vedtas. Som revisor for fellesnemnda velges revisor for den fylkeskommune der prosjektregnskapet føres. Det opprettes et partssammensatt utvalg med fem medlemmer. Arbeidsgivers representanter i utvalget velges av og blant fellesnemndas medlemmer. Vedlegg Informasjon om videre prosess for fylkeskommuner som skal (1) Notat reglement for fellesnemnda Agder som navn på ny fylkeskommune Melding om vedtak: Kontrollutvalgets uttalelse til fylkestinget vedrørende regionsammenslåing - valg a17_01356-11melding om vedtak Kontrollutvalgets uttalelse til fylkestinget vedrørende regionsammenslåing - valg av revisor for fellesnemnda med vedlegg Nærmere regler om valg av fellesnemnd side 12 av 20
17/48 Politisk modell i den nye fylkeskommunen Arkivsak-dok. 16/6704-38 Saksbehandler Dag Ole Teigen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 06.06.2017 17/46 2 Fylkestinget 21.06.2017 17/48 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak Den nye fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. side 13 av 20
2. SAMMENDRAG Regjeringen har foreslått at Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune blir slått sammen 1. januar 2020. Fylkesrådmannen foreslår at den nye fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkesrådmannen har anbefalt å ta stilling til valg av formannskapsmodell eller parlamentarisme allerede i løpet av 2017. Etter fylkesrådmannens vurdering vil dette være formålstjenlig med hensyn til gjennomføringen av partienes nominasjonsprosesser. I tillegg har spørsmålet vesentlig betydning for den administrative organisering i den aktuelle perioden, bl.a. med hensyn til ansettelse av prosjektleder/ny fylkesrådmann. Både Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune styres i dag etter formannskapsmodellen. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Regjeringen fremmet i Prop. 84 S (2016 2017) forslag om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå. I proposisjonen foreslår regjeringen at Aust-Agder fylkeskommune og Vest- Agder fylkeskommune blir slått sammen 1. januar 2020. Ved en fylkessammenslåing kan det være naturlig å vurdere hvilken styreform som passer i den nye fylkeskommunen. I forhandlingsutvalgets utredning En ny region Agder? heter det at spørsmålet om formannskapsmodell eller parlamentarisme må utredes videre slik at en raskt kan ta en beslutning om hvilken styringsform en ønsker. Etter kommuneloven kan fylkestinget selv med alminnelig flertall vedta å innføre parlamentarisme. Forslag om innføring av parlamentarisk styringsform må være fremmet og votert over i fylkestinget senest 31. desember i nest siste år av valgperioden. Det kreves ikke at forslaget oppnår flertall. Innføring av parlamentarisk styringsform kan tidligst vedtas på det nyvalgte fylkestingets konstituerende møte. Styringsformen må være vedtatt og satt i verk når det andre året av den nye valgperioden tar til. Både Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune styres i dag etter formannskapsmodellen. Dersom det skal innføres parlamentarisme i den nye fylkeskommunen, må spørsmålet om parlamentarisme dermed være behandlet i begge fylkesting før 31. desember 2018, jf. Rundskriv til lov av 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova). For øvrig kan Kongen fastsette en annen frist med hjemmel i inndelingslovens 17. I notatet som ble drøftet i fylkesutvalget 4. april 2017 anbefalte fylkesrådmannen å ta stilling til valg av formannskapsmodell eller parlamentarisme allerede i løpet av 2017. Etter fylkesrådmannens vurdering vil dette være formålstjenlig med hensyn til gjennomføringen av partienes nominasjonsprosesser. I tillegg har spørsmålet vesentlig betydning for den administrative organisering i den aktuelle perioden, bl.a. med hensyn til ansettelse av prosjektleder/ny fylkesrådmann. Fylkesordførerne har bedt om at saken utredes allerede til felles fylkesting 21. juni 2017. side 14 av 20
3.2 Formannskapsmodellen Formannskapsmodellen innebærer at fylkestinget selv velger et fylkesutvalg med minimum fem medlemmer. Medlemmene og varamedlemmene til fylkesutvalget velges for fire år av og blant fylkestingets medlemmer. Fylkesutvalget velges etter forholdsvalg eller avtalevalg. I henhold til kommuneloven skal fylkesutvalget behandle forslag til økonomiplan og budsjett. For øvrig fastsetter fylkestinget selv området for fylkesutvalgets virksomhet. Fylkesutvalget kan tildeles beslutningsmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Fylkestinget velger videre fylkesordføreren og fylkesvaraordføreren blant fylkesutvalgets medlemmer. Fylkesordføreren leder møtene i fylkestinget og fylkesutvalget. Valgene foretas for hele valgperioden. Formannskapsmodellen innebærer at administrasjonssjefen fylkesrådmannen som hovedregel er den øverste leder for den fylkeskommunale administrasjon. Administrasjonssjefen har ansvar for forsvarlig utredning av sakene som legges frem for politisk behandling iverksettelse av vedtak at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser at administrasjonen er gjenstand for betryggende kontroll Administrasjonssjefen har møte- og talerett personlig eller ved en av sine underordnede i alle fylkeskommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget. Fylkeskommunale folkevalgte organer kan hvis fylkestinget ikke har bestemt noe annet gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 3.3 Parlamentarisme I en parlamentarisk modell oppretter fylkestinget et fylkesråd som øverste ledelse av fylkeskommunens administrasjon. Dermed bortfaller ordningen med administrasjonssjef. Dersom fylkesrådet ikke har fylkestingets tillit, må fylkesrådet fratre. Forslag om at rådet skal fratre må fremsettes i et fylkestingsmøte. Forslaget skal behandles i neste møte med mindre to tredjedeler av de møtende krever umiddelbar avstemning. I fylkeskommuner som har innført parlamentarisme bortfaller fylkesutvalget. Fylkesordfører og fylkesvaraordfører velges blant fylkestingets medlemmer. I fylkeskommuner med parlamentarisk styreform er det fylkesrådet som legger frem økonomiplan og budsjett for fylkestinget. Videre har fylkesrådet ansvar for oppgavene som fylkesrådmannen har ansvar for i formannskapsmodellen. Fylkestingets møter ledes av fylkesordføreren, mens fylkesrådets møter ledes av fylkesrådslederen. I henhold til kommuneloven kan det parlamentariske systemet praktiseres på to forskjellige måter: Etter 19 velges fylkesrådet av fylkestinget i det konstituerende møtet etter et fylkestingsvalg. Når fylkesrådet fratrer, enten av eget initiativ eller etter vedtak i fylkestinget, side 15 av 20
skal valg av nytt fylkesråd foretas senest i neste fylkestingsmøte. Forslag til fylkesråd skal inneholde det antallet navn som ønskes i rådet og må angi hvem som skal være rådets leder og nestleder. Etter 19a skal fylkesordføreren på fylkestingets vegne når den parlamentariske situasjonen i fylkestinget tilsier det gi en fylkesrådslederkandidat i oppdrag å danne nytt fylkesråd. Den utpekte kandidaten utnevner kollegiet selv, og det nye fylkesrådet konstituerer seg selv. Fylkesrådets funksjonstid er uavhengig av fylkestingets valgperiode. Ettersom den første ordningen innebærer en ordning med tillitsvotum, vil denne formodentlig øke sjansene for å få et fylkesråd støttet av et flertall i fylkestinget. I en slik votering er det imidlertid anledning til å stemme blankt. Det er dermed ikke gitt at man får et flertallsråd. 3.4 Forskjeller mellom formannskapsmodellen og den parlamentariske modellen Det er flere forskjeller mellom formannskapsmodellen og en parlamentarisk styreform: I formannskapsmodellen velges fylkesutvalget for fire år av gangen. I en parlamentarisk modell må fylkesrådet fratre hvis fylkestinget uttrykker mistillit. I formannskapsmodellen velges fylkesutvalget ved forholdsvalg, slik at partisammensetningen i fylkestinget gjenspeiles i fylkesutvalget. I et parlamentarisk system velges fylkesrådet med flertallsvalg, slik at fylkestingets flertall avgjør partisammensetningen i rådet. I formannskapsmodellen må fylkesutvalgets medlemmer velges blant fylkestingets medlemmer. Dette sikrer at fylkeskommunens politiske ledelse består av folkevalgte politikere. I en parlamentarisk modell trenger ikke fylkesrådets medlemmer å være folkevalgte. I formannskapsmodellen leder fylkesrådmannen administrasjonen. I et parlamentarisk system har fylkesrådet ansvar for iverksetting av politikken. En naturlig konsekvens av å innføre et parlamentarisk system er at fylkesordføreren får en mindre fremtredende rolle. Samtidig overtar fylkesrådslederen funksjoner som fylkesordføreren og fylkesrådmannen har i formannskapsmodellen. Innføring av parlamentarisme påvirker opposisjonens rolle. I formannskapsmodellen er opposisjonspartiene representert i fylkesutvalget. I en parlamentarisk modell består opposisjonen av de partiene som ikke deltar i fylkesrådet. Med hensyn til møteoffentlighet er hovedregelen at enhver har rett til å overvære møtene i folkevalgte organer. Et fylkesråd bestemmer derimot selv om deres møter skal være åpne eller ikke. 3.5 Erfaringer med parlamentarisme i fylkeskommuner og kommuner Parlamentarismen benyttes som styreform i Oslo og Bergen kommuner, og i Nordland, Hedmark, Nord-Trøndelag og Troms fylkeskommuner. De øvrige kommuner og fylkeskommuner har valgt å basere sine politiske systemer på formannskapsmodellen. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner er enige om å styre nye Trøndelag fylkeskommune etter formannskapsmodellen når sammenslåingen trer i kraft 1.1.2018. side 16 av 20
I intensjonsplanen for sammenslåing av Sogn og Fjordane og Hordaland går man inn for at formannskapsmodellen blir lagt til grunn som politisk styringsform for den nye Vestlandsregionen. Hans Petter Saxi ved Nord universitet undersøker bl.a. erfaringer med parlamentarisme i artikkelen Formannskap eller kommuneråd? Passer parlamentarisme i vår kommune? (2015). Artikkelen følger som vedlegg til saken. I hovedsak har den parlamentariske modellen virket etter formålet. Flertallet av folkevalgte mener at målsetningene om å klargjøre det politiske ansvaret og om å tydeliggjøre politiske skillelinjer langt på veg er realisert. Samtidig viser erfaringer følgende ulemper med den parlamentariske modellen: En høy andel av opposisjonspolitikerne opplever å ha manglende påvirkning på politikkutformingen. Representanter for flertallspartiene må i større grad stemme på tvers av egen overbevisning for å sikre flertallet bak rådet. Modellen er mindre åpen enn formannskapsmodellen ved at fylkesrådet selv avgjør om møtene i rådet er åpne eller ikke. Kostnadene til politisk styring øker. Å innføre en parlamentarisk modell vil påvirke forholdet mellom politikerne og administrasjonen, og forholdet mellom representantene for posisjonen og opposisjonen. I henhold til kommuneloven skal opposisjonen sikres nødvendig utredningsmessig og kontormessig assistanse. Ifølge Saxi følges dette opp i varierende grad. Videre nevner han fire forhold som taler for at den parlamentariske modellen bare bør innføres i forholdsvis store kommuner og fylkeskommuner: Kompetanse: Fylkesrådsmedlemmer får lederansvar over større administrative systemer. Dette lederansvaret krever administrativ kapasitet. I større kommuner og fylkeskommuner er det flere politiske ledere å velge blant. Politisering: I store kommuner og fylkeskommuner er det større grad av politisk polarisering langs nasjonale politiske skillelinjer. Autonomi: Større kommuner og fylkeskommuner har større grad av selvstyre i den forstand at disse enhetene har flere stordriftsfordeler, større budsjetter og større administrasjon. Større kommuner og fylkeskommuner er dermed mindre avhengige av andre. Kostnader: I større kommuner og fylkeskommuner vil kostnadene ved den parlamentariske modellen per innbygger bli lavere enn i mindre kommuner og fylkeskommuner. I doktorgradsavhandlingen Fra konsensus til majoritetsstyre? Fylkesparlamentarisme i Nordland i komparativt perspektiv undersøker Saxi blant annet hvordan overgangen fra formannskapsmodellen til den parlamentariske modellen påvirker politikkutformingen, maktfordelingen og den offentlige debatten. Avhandlingen viser at valgdeltagelsen ikke økte i fylkeskommunene med parlamentarisme sammenlignet med fylkeskommunene med formannskapsmodell. En studie av avisenes omtale av Nordland fylkeskommune viste at innføring av parlamentarisme ikke ledet til økt omtale av fylkeskommunen eller fylkespolitikken. side 17 av 20
3.6 Økonomiske konsekvenser Erfaringer med den parlamentariske modellen viser at kostnadene til politisk styring øker. Nivået på kostnadsøkningen avhenger av flere forhold: Antallet medlemmer i fylkesrådet. Antallet politiske rådgivere. Hvordan man sikrer kommunelovens krav om at opposisjonen skal sikres nødvendig utredningsmessig og kontormessig assistanse. De økonomiske kostnadene øker med antallet medlemmer av fylkesrådet. Samtidig vil et fylkesråd med flere medlemmer gi økt kapasitet og mulighet for representasjon av flere partier. I de fylkeskommunene og kommunene som praktiserer den parlamentariske modellen har rådene 4 8 medlemmer: Hedmark fylkeskommune: 4 fylkesråder. Nord-Trøndelag fylkeskommune: 4 fylkesråder. Nordland fylkeskommune: 6 fylkesråder. Troms fylkeskommune: 5 fylkesråder. Bergen kommune: 7 byråder. Oslo kommune: 8 byråder. Erfaringer fra fylkeskommunene som praktiserer parlamentarisme taler for at det i tilknytning til fylkesrådet vil være behov for minst én politisk rådgiver. Ved innføring av parlamentarisme er det naturlig å legge til grunn at en rekke heltidspolitikere fylkesordfører, fylkesråder og politisk rådgiver fordeles mellom posisjonspartiene. For å balansere forholdet mellom posisjon og opposisjon kan det også være naturlig at innføring av parlamentarisme ledsages av økt frikjøp av representanter fra opposisjonen. I Oslo og Bergen fordeles bystyrekomiteenes ledere og nestledere gjerne forholdsmessig mellom partiene. Dette tilsvarer tradisjonen i nasjonalforsamlingen. For perioden 2011 2015 ble også varaordføreren i Oslo valgt fra et opposisjonsparti. Dette baseres imidlertid på en gjensidig forståelse mellom partiene, og gir opposisjonen ingen garanti for en slik fordeling. Et høyere antall heltidspolitikere kan også lede til høyere kostnader knyttet til bokostnader og etterlønn. Bokostnadene utgjør anslagsvis 100 000 til 150 000 kroner i året for hver heltidspolitiker som bor langt unna administrasjonsstedet. Hyppige skifter av fylkesrådsmedlemmer vil øke kostnadene knyttet til etterlønn. Det ser ikke ut til å være en klar sammenheng mellom valg av formannskapsmodell eller parlamentarisme og antall medlemmer i fylkestingene. Fylkeskommunene som praktiserer formannskapsmodellen har i gjennomsnitt 33 prosent flere fylkestingsmedlemmer enn minstekravet. Fylkeskommunene som praktiserer parlamentarisme har i gjennomsnitt 43 prosent flere fylkestingsmedlemmer enn minstekravet (Oslo ikke medregnet). Alle de fire fylkeskommunene som praktiserer parlamentarisme har imidlertid lave (Troms, Nord- Trøndelag og Hedmark) eller middels (Nordland) innbyggertall. Ettersom fylkeskommunene med lavest innbyggertall har relativt flest fylkestingsmedlemmer kan det dermed være mer hensiktsmessig å sammenligne antallet fylkestingsmedlemmer i fylkeskommunene som praktiserer parlamentarisme med antallet fylkestingsmedlemmer i andre fylkeskommuner med om lag samme folketall. I så fall ser det ikke ut til å være en klar sammenheng mellom valg av formannskapsmodell eller parlamentarisme og antallet fylkestingsmedlemmer. side 18 av 20
Dersom antallet medlemmer i det nye fylkestinget blir mindre enn summen av medlemmer i dagens to fylkesting, vil dette gi innsparinger som eventuelt kan benyttes ved eventuell innføring av parlamentarisme. Isolert vil innføring av parlamentarisme imidlertid medføre økte kostnader til politisk virksomhet. Tromsø kommune praktiserte parlamentarisme fra 2011 2016. I forbindelse med innføringen ble merkostnadene beregnet til mellom 10 og 12 mill. kroner. Anslaget var basert på en modell med fem byråder og fem politiske rådgivere. Antallet byråder og rådgivere ble senere økt til seks. Etter en samlet vurdering anslår fylkesrådmannen at innføring av parlamentarisme vil øke kostnadene med om lag 10 12 mill. kroner sammenlignet med å videreføre formannskapsmodellen. Anslaget er basert på en modell med fem fylkesråder og til sammen 8 10 flere heltidspolitikere enn i formannskapsmodellen. Anslaget er gjort på usikkert grunnlag. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER De fleste kommuner og fylkeskommuner styres etter formannskapsmodellen. Parlamentarismen benyttes i fire fylkeskommuner og i de to mest folkerike kommunene. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner er enige om at nye Trøndelag fylkeskommune skal styres etter formannskapsmodellen. I intensjonsplanen for sammenslåing av Sogn og Fjordane og Hordaland støtter man formannskapsmodellen også i denne regionen. Etter fylkesrådmannens vurdering er erfaringene med formannskapsmodellen gode både i Aust-Agder fylkeskommune og i Vest-Agder fylkeskommune. I sak 59/2014 behandlet Aust- Agder fylkesting en rapport fra en arbeidsgruppe om Aust-Agder fylkeskommunes politiske organisering. Arbeidsgruppen uttalte bl.a. følgende: «Å gå over til en parlamentarisk modell vil være en stor endring i forhold til dagens formannskapsmodell. Fordelen med parlamentarismen er at den tydeliggjør det politiske ansvaret. Men det er en krevende modell, og det er også en kostnadskrevende modell ettersom det blir flere heltidspolitikere i posisjon (fylkesrådet) og der man også da bør sikre opposisjonen større kapasitet. Man kan også stille spørsmål om det er «nok politikk» i en liten fylkeskommune til at det er politisk hensiktsmessig å skifte til parlamentarismen. [ ] Arbeidsgruppen har på denne bakgrunn valgt å ikke foreslå en overgang til parlamentarisme.» I april 2015 behandlet Vest-Agder fylkesting anbefalingene fra et politisk utvalg som gjennomgikk den politiske organiseringen i Vest-Agder fylkeskommune. Den politiske modellen ble i hovedsak videreført. Fylkesrådmannen ser at parlamentarisme kan øke den politiske innflytelsen, klargjøre det politiske ansvaret og tydeliggjøre politiske skillelinjer. Etter fylkesrådmannens vurdering taler imidlertid følgende forhold til fordel for formannskapsmodellen: side 19 av 20
Formannskapsmodellen bidrar i større grad til konsensusorienterte forhandlinger mellom partiene. Parlamentarismen forsterker skillet mellom posisjons- og opposisjonspartiene. Flere forhold taler for at den parlamentariske modellen bare bør innføres i de største kommunene og fylkeskommunene. I henhold til regjeringens forslag supplert med avtalen i Stortinget om at Troms og Finnmark sammenslås vil Agder bli nummer syv av ti nye fylkeskommuner rangert etter folketall (Oslo ikke medregnet). I formannskapsmodellen består fylkeskommunens politiske ledelse av folkevalgte politikere. Dette skaper nærhet mellom velgere og valgte. At fylkesrådets medlemmer i en parlamentarisk modell ikke behøver å være folkevalgte øker tilfanget av potensielle medlemmer, men kan samtidig svekke velgernes bånd til fylkeskommunens politiske ledelse. Formannskapsmodellen er mer åpen enn den parlamentariske modellen. Mens møtene i fylkesutvalget er åpne, avgjør fylkesrådet selv om møtene i rådet er åpne eller ikke. Formannskapsmodellen gir opposisjonen bedre muligheter til å påvirke politikkutformingen, og sikrer et balansert forhold mellom antallet posisjons- og opposisjonspolitikere i fylkeskommunens politiske ledelse. Formannskapsmodellen bidrar til et tydelig skille mellom politikk og administrasjon, i tråd med dagens godt innarbeidede praksis. Ved innføring av parlamentarisme vil de økonomiske kostnadene øke med anslagsvis 10 12 mill. kroner sammenlignet med å videreføre formannskapsmodellen. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen foreslår at den nye fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Vedlegg Notat formannskap eller parlamentarisme side 20 av 20