Sakskart til møte med felles fylkesting starter på side 3.

Transkript

1 Sakskart til møte med felles fylkesting starter på side 3. 1

2 2

3 Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesting Møtested: Drøftingsmøte fylkestingene i Akershus, Østfold og Buskerud Møterom: Olympia i Sonja Henie-salen, Oslo Plaza Møtedato: Tid: 09:30 3

4 Saksliste Saksnr PS 108/17 Tittel Regionreform felles drøftingsmøte 4

5 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 108/17 Fylkesting Regionreform felles drøftingsmøte for Østfold, Buskerud og Akershus fylkesting Anbefaling 1. Den nye fylkeskommunens navn skal være Viken fylkeskommune. 2. Det nye fylkestinget skal ha 87 medlemmer. 3. Spørsmålet om fellesnemndas størrelse og sammensetning forelegges det enkelte fylkesting og avgjøres av Kommunal- og moderningsdepartementet. Reglement for fellesnemnda fremmes slik den følger vedlagt. 4. Som revisor for fellesnemnda velges felles revisor for Østfold og Akershus fylkeskommuner. 5

6 SAMMENDRAG I henhold til inndelingsloven er det Stortinget som gjør vedtak om sammenslåing av fylker. Regjeringen fremmet i Prop. 84 S ( ) forslag om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå. Stortinget vedtok følgende, jmf. vedtak II i Innst. 385 S ( ): Buskerud fylkeskommune, Akershus fylkeskommune og Østfold fylkeskommune blir slått saman frå 1. januar Etter vedtak om sammenslåing skal departementet som hovedregel kalle sammen til felles fylkestingsmøte, jf. inndelingslovens 25. I dette fellesmøtet skal fylkestingenes medlemmer drøfte: a) forslag til navn på det nye fylket b) antallet medlemmer i det nye fylkestinget c) kriterier for sammensetning av og funksjoner til fellesnemnda etter 26 i inndelingsloven d) valg av revisor for fellesnemndas virksomhet e) Opprettelse av partssammensatte utvalg. Etter at dette er drøftet i felles fylkestingsmøte, gjør fylkestingene hver for seg vedtak i de fem aktuelle sakene. Det legges opp til at dette kan skje i fylkestingsmøtene i de tre fylkeskommunene senere i høst. Fylkesrådmennene foreslår at den nye fylkeskommunen får navnet Viken fylkeskommune, og at det nye fylkestinget skal ha 87 medlemmer. Fellesnemndas størrelse og sammensetning avventes til fylkestingenes behandling. Fellesnemnda nedsetter partssammensatte utvalg jf. foreslått reglement. Likeledes andre underutvalg. Som revisor for fellesnemnda velges felles revisor for Østfold og Akershus fylkeskommuner. Fylkestingenes vedtak danner grunnlag for en kongelig resolusjon hvor beslutningene endelig fastsettes. Navn på den nye fylkeskommunen vedtas ved endring av lov om forandring av rikets inddelingsnavn. BAKGRUNN FOR SAKEN I henhold til inndelingsloven er det Stortinget som gjør vedtak om sammenslåing av fylker, mens vedtak om sammenslåing av kommuner gjøres av Kongen dersom sammenslåingene er frivillige. Regjeringen fremmet i Prop. 84 S ( ) forslag om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå. Stortinget har ved behandlingen av Innst. 385 S ( ) vedtatt at følgende fylkeskommuner blir slått sammen: Hordaland og Sogn og Fjordane Aust-Agder og Vest-Agder Vestfold og Telemark Oppland og Hedmark Buskerud, Akershus og Østfold Troms og Finnmark 6

7 Rogaland fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Oslo kommune blir videreført som i dag. Stortinget har tidligere vedtatt at Trøndelagsfylkene blir sammenslått med virkning fra Etter vedtak om sammenslåing skal departementet som hovedregel innkalle til felles fylkestingsmøte (herværende møte), jf. inndelingslovens 25. I dette fellesmøtet skal fylkestingenes medlemmer drøfte: a) forslag til navn på det nye fylket b) antallet medlemmer i det nye fylkestinget c) kriterier for sammensetning av og funksjoner til fellesnemnda etter 26 i inndelingsloven d) valg av revisor for fellesnemndas virksomhet e) opprettelse av partssammensatte utvalg. Fylkestingene har også anledning til å drøfte andre saker som er av betydning for sammenslåingen. Det skal ikke fattes vedtak i fellesmøtet. Fylkestingene må dermed hver for seg gjøre vedtak i de aktuelle sakene. Fellesmøtet har imidlertid anledning til å gi en ikke-bindende uttalelse som kan legge til rette for en smidig oppfølging i det enkelte fylkesting. Fylkestingenes vedtak danner grunnlag for en kongelig resolusjon hvor beslutningene dels refereres, dels fastsettes fastsettes. Dersom fylkestingene gjør sammenfallende vedtak vil den kongelige resolusjonen utformes slik at fylkestingenes vedtak bekreftes. Dersom fylkestingenes vedtak ikke er sammenfallende, fattes endelig beslutning av Kongen i statsråd. Navn på de nye fylkeskommunene vedtas ved endring av lov om forandring av rikets inddelingsnavn. Etter Stortingets vedtak i juni har departementet utbetale støtte til dekning av engangskostnader knyttet til sammenslåingen etter en standardisert modell, jf. Prop. 84 S ( ). Samlet støtte til de tre fylkeskommunene er 45 mill. kr. Forslag til navn på det nye fylket I henhold til kommuneloven 3 skal navnet på fylkeskommunene (det regionale folkevalgte nivået) være det samme som navnet på fylkene (det geografiske området). Fylkenes navn er fastsatt i lov om forandring av rikets inddelingsnavn 2. Det nye fylkets navn fastsettes dermed gjennom en endring i denne loven. Departementet ønsker å fremme en samlet proposisjon for alle fylkessammenslåingene etter at det er gjennomført felles fylkestingsmøter og fylkestingene har fattet vedtak i henhold til inndelingsloven. Departementet tar sikte på å fremme en slik proposisjon for Stortinget senest våren I vedlagte brev gir departementet uttrykk for at forslagene i proposisjonen vil bygge på lokale ønsker og vedtak om navn på ny fylkeskommune. Historikk om Viken: Viken er det historiske navnet på områdene rundt Oslofjorden, i alminnelig bruk i vikingtiden og middelalderen. Det er hovedsakelig sagalitteraturen som gir informasjon om den geografiske utstrekningen. Grensene var trolig lite konkrete og varierte over tid. Rygjarbit (trolig ved Risør) og Lindesnes omtales som Vikens grenser på vestsiden, og på østsiden Svinesund og Gøta elv. 7

8 Lenge aksepterte norske historikere og arkeologer i stor grad Snorres fremstilling av (særlig Vestfold og) Viken som «Norges vugge», med Ynglinge-ætten som utgangspunkt. I de senere tiår er dette utfordret, med vekt på de mange kildene som viser dansk herredømme over regionen. At Viken i vikingtid og tidlig middelalder stort sett var styrt av danske konger, eventuelt med lokale vasallkonger, er nå veletablert blant forskerne. I forhandlingsutvalget var det høsten 2016 enighet om at navnet på en eventuell ny region bør være Viken. Det foreslås at dette legges til grunn som navn på den nye fylkeskommunen. I Prop. 84 S ( ) gjorde regjeringen det klart at begrepet fylkeskommune blir videreført etter gjennomføringen av regionreformen. Som enheter kan imidlertid de nye fylkeskommunene også refereres til som nye folkevalgte regioner på samme måte som Stortinget kan refereres til som en nasjonalforsamling. Antallet medlemmer i det nye fylkestinget Fylkestingsvalget i 2019 kan gjennomføres innenfor den gjeldende valgordningen. Hver nye fylkeskommune vil utgjøre ett valgdistrikt. Valget vil bli gjennomført som om sammenslåingen av fylkene allerede var gjennomført. Fylkeskommunene vil dermed ha ett valgstyre. Det er fylkestingene selv som velger valgstyre. Dette betinger likelydende vedtak i de tre fylkestingene. Valgstyret kan være personidentisk med fellesnemnda selv. Departementet vil sørge for nødvendige endringer av regelverk i forkant av valget i I henhold til kommunelovens 7 er det fylkestinget selv som gjør vedtak om antallet representanter som skal velges. I forbindelse med en sammenslåing er det imidlertid Kongen som har myndighet til å fastsette dette (jf. inndelingslovens 17). I henhold til kommuneloven skal fylkestingets medlemstall være et ulike tall. Gjeldende kommunelov inneholder ingen øvre terskel for antallet fylkestingsmedlemmer. Minstetallet på medlemmer reguleres slik: I fylker med innbyggere eller mindre skal fylkestinget ha minst 19 medlemmer. I fylker med over innbyggere skal fylkestinget ha minst 27 medlemmer. I fylker med over innbyggere skal fylkestinget ha minst 35 medlemmer. I fylker med over innbyggere skal fylkestinget ha minst 43 medlemmer. I Prop. 84 S ( ) skriver departementet at man bør vurdere å innføre nye intervaller for forholdet mellom folketall og medlemmer i fylkestinget. Bakgrunnen for dette er at flere av de nye fylkeskommunene kan få doblet eller tredoblet innbyggertallet, og at dagens minstekrav dermed blir mindre relevante. Fylke Folketall 1/7-17 Medlemmer i fylkestinget Innbyggere pr. mandat Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland

9 Fylke Folketall 1/7-17 Medlemmer i fylkestinget Innbyggere pr. mandat Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum I dag er tallet på medlemmer i fylkestingene i Østfold, Buskerud og Akershus henholdsvis 35, 43 og 43. I tre av dagens fylkesting Østfold, Akershus og Sør-Trøndelag er medlemstallet likt lovens minstekrav. Samlet har fylkestingene (inkl. Oslo bystyre) 777 medlemmer. Det samlede minstekravet er 601. Samlet har fylkestingene dermed om lag 30 prosent flere medlemmer enn minstekravet. Det er de minste fylkeskommunene som prosentvis har flest medlemmer i forhold til minstekravet: Aust-Agder, Nord-Trøndelag og Finnmark har alle 35 fylkestingsmedlemmer, mens Sogn og Fjordane har 31. Minstekravet for alle disse fylkeskommunene er 19. Det ser ikke ut til å være en klar sammenheng mellom valg av formannskapsmodell/ parlamentarisme og antall medlemmer i fylkestingene. Fylkeskommunene som praktiserer formannskapsmodellen har i gjennomsnitt 33 prosent flere fylkestingsmedlemmer enn minstekravet. Fylkeskommunene som praktiserer parlamentarisme har i gjennomsnitt 43 prosent flere fylkestingsmedlemmer enn minstekravet (Oslo ikke medregnet). Alle de fire fylkeskommunene som praktiserer parlamentarisme har imidlertid lave (Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark) eller middels (Nordland) innbyggertall. Ettersom fylkeskommunene med lavest innbyggertall har relativt flest fylkestingsmedlemmer kan det dermed være mer hensiktsmessig å 9

10 sammenligne antallet fylkestingsmedlemmer i fylkeskommunene som praktiserer parlamentarisme med antallet fylkestingsmedlemmer i andre fylkeskommuner med om lag samme folketall. I så fall ser det ikke ut til å være en klar sammenheng mellom valg av formannskapsmodell/parlamentarisme og antallet fylkestingsmedlemmer. Viken fylkeskommune har pr. 1. juli innbyggere og være den største fylkeskommunen målt i antall innbyggere. Stortinget vedtok at Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke slås sammen til Trøndelag fylke fra Frem til konstitueringen etter fylkestingsvalget i 2019 skal det nye fylkestinget bestå av dagens 78 fylkestingsmedlemmer i Nord- og Sør-Trøndelag. Deretter skal fylkestinget ha 59 medlemmer. Netto utgifter til hver fylkestingsrepresentant i Østfold fylkeskommune er kr pr. år. Tilsvarende kostnader for Buskerud fylkeskommune er om lag kr , men det for Akershus fylkeskommune er kr pr. år. Med andre tall koster hver representant Akershus kr. 0,98 pr. innbygger pr. år, Østfold kr. 1,16 og Østfold kr. 1,42 pr. år. Kostnadene omfatter bl.a. møtegodtgjørelser, faste godtgjørelser og erstatning for tapt arbeidsinntekt, sosiale utgifter, pensjon, samt kostnader knyttet til reise, bevertning og møtelokaler mv. Den samlede gjennomsnittskostnaden per fylkestingsmedlem i Østfold, Buskerud og Akershus er ca kroner. Akershus har flere heltidspolitikere og har en partistøtteordning som er rommeligere. Fellesnemndas sammensetning og funksjoner Sammensetning Etter inndelingslovens 26 skal det opprettes en fellesnemnd til å samordne og forberede sammenslåingen. Nemnda skal ha minimum tre medlemmer fra hver fylkeskommune. Fellesnemnda velger selv leder og nestleder. Fellesnemndas medlemmer skal velges av og blant fylkestingenes medlemmer. Varamedlemmer til fylkestingene kan velges som varamedlemmer til fellesnemnda. Kommunelovens bestemmelser om valg og saksbehandling i folkevalgte organer gjelder tilsvarende ved sammensetning av fellesnemnda. Kommuneloven inneholder regler om balanse mellom antallet kvinner og menn i folkevalgte organer. Dette kravet knytter seg ikke til den totale sammensetningen av fellesnemnda, men til valg av fellesnemnd i den enkelte fylkeskommunen. I henhold til inndelingsloven bør fellesnemnda avspeile innbyggertallet fra hver fylkeskommune. I praksis har likevel sammensetningen av fellesnemnda variert i de siste sammenslåingene. Et høyt antall medlemmer i fellesnemnda kan gi en mer krevende prosess og økte økonomiske kostnader. Funksjoner Fellesnemnda skal ta hånd om det forberedende arbeidet med økonomiplan og budsjett for 2020 det første driftsåret etter iverksettelse av sammenslåingen og avgi uttalelse til departementet om fylkeskommunenes budsjetter og økonomiplaner. Utover dette kan fylkestingene selv velge hvorvidt øvrige oppgaver skal legges til fellesnemnda. Fellesnemndas leder skal innkalle til konstituerende fylkestingsmøte innen året før sammenslåingens ikrafttredelse. Fellesnemndas funksjonstid utgår når det nye regiontinget er konstituert. Det nye fylkestinget skal vedta den nye fylkeskommunens budsjett innen

11 Fellesnemndas fullmakter fastsettes i reglement som må vedtas av alle tre fylkestingene. Som en del av arbeidet med å bygge den nye fylkeskommunen vil fellesnemnda måtte fatte vedtak og inngå avtaler som gjelder den nye fylkeskommunen. Det er ikke fremmet forslag på sammensetning og størrelse av fellesnemnda i dette saksframlegget. Det er imidlertid lagt ved et forslag til felles reglement som beskriver hvilke myndighet fellesnemnda får. Fylkestingene er ansvarlige for fylkeskommunenes daglige virksomhet. Fellesnemnda skal dermed ikke få innvirkning på fylkeskommunenes drift. I henhold til inndelingsloven kan fellesnemnda også få delegert myndighet til å tilsette revisor og administrasjonssjef i den nye fylkeskommunen til tross for kommunelovens delegasjonsforbud. Om ønskelig kan fylkeskommunene også opprette arbeidsutvalg. Fellesnemnda kan gi arbeidsutvalget myndighet til å gjøre vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikke er av prinsipiell art. Valg av revisor for fellesnemndas virksomhet I henhold til kommuneloven skal fylkestinget selv velge revisor etter innstilling fra kontrollutvalget. Inndelingsloven omtaler imidlertid ikke kontrollutvalgets rolle i forbindelse med valg av revisor for fellesnemndas virksomhet. I dag utføres revisjon for Østfold fylkeskommune og Akershus fylkeskommune av felles revisjon, mens revisjon for Buskerud fylkeskommune utføres av Buskerud Kommunerevisjon IKS. De utfører regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll etter vedtak i de respektive kontrollutvalgene. Med hensyn til revisjon for den nye fylkeskommunen kan fellesnemnda få delegert myndighet til å inngå avtale med ny revisor, videreføre deltagelsen i interkommunalt samarbeid om revisjon eller videreføre avtale med annen revisor. Tilsvarende gjelder for kontrollutvalgssekretariatet. Slike vedtak skal skje med bakgrunn i innstilling fra kontrollutvalgene. Opprettelse av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen I henhold til inndelingsloven kan fylkeskommunene opprette et partssammensatt utvalg som behandler saker vedrørende forholdet mellom den nye fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Et partssammensatt utvalg sammensettes av representanter fra fellesnemnda og tillitsvalgte. De fleste kommuner som har valgt å slå seg sammen har også valgt å etablere partssammensatte utvalg. I forbindelse med sammenslåingen av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner ble det oppnevnt et partssammensatt utvalg med til sammen fem medlemmer tre representanter fra fellesnemnda og to representanter for de ansatte. I det foreslåtte reglementet for fellesnemnda er nemnda gitt myndighet i å opprette andre fellesorgan. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Forslag til navn på det nye fylket Viken er et tradisjonsrikt navn med lang historie. Fylkesrådmennene anbefaler at den nye fylkeskommunen får navnet Viken fylkeskommune. 11

12 Antallet medlemmer i det nye fylkestinget Hensynet til at folkevalgte forsamlinger gjenspeiler befolkningen med hensyn til politisk, geografisk og sosial representasjon taler generelt i favør av et høyere antall valgte representanter. Et høyere antall representanter gir dessuten større politisk kapasitet og mulighet til økt politisk spesialisering. Samtidig kan det hevdes at en utvikling i retning av færre folkevalgte muliggjør mer strategisk og helhetlig styring. Dette kan oppleves mer meningsfylt for de folkevalgte selv (Klausen, J.E. (2015). Kommunestyrets størrelse). I den norske valgordningen som er basert på prinsippet om proporsjonal representasjon vil de mindre partienes mulighet til representasjon øke med antallet representanter. Et økt antall representanter kan dermed på den ene siden øke det politiske mangfoldet, men på den andre siden gi politisk fragmentering og styringsutfordringer. Samtidig ser det ut til at et høyere antall medlemmer av kommunestyrer og fylkesting også øker den politiske «konsentrasjonen», ved at det største partiet oppnår en større andel av representantene enn i mindre kommunestyrer og fylkesting. Dermed er det ikke nødvendigvis en sammenheng mellom antallet representanter og mulighetene til å danne en flertallskoalisjon (Klausen, 2015). Kommunesammenslåinger har gjerne medført at antallet folkevalgte samlet blir redusert. Mønsteret er at nye kommunestyrer får om lag samme antall medlemmer som det største kommunestyret hadde før sammenslåingen. Gjennomsnittlig antall kommunestyremedlemmer er redusert fra nær 30 ved begynnelsen av 1990-tallet til 25 i 2015 (Klausen, 2015). Dagens fylkesting (medregnet Oslo bystyre) har i gjennomsnitt 41 medlemmer. I fylker med over innbyggere skal fylkestinget ha minst 43 medlemmer. Den nye fylkeskommunen vil ha om lag innbyggere 1. januar 2020 (ref: SSB), og folketallet er i økning. Det nye fylkestinget må dermed ha minst 43 medlemmer. På landsbasis står det om lag 6700 innbyggere bak hvert fylkestingsmedlem. Etter en samlet vurdering foreslår fylkesrådmennene at det nye fylkestinget får 87 medlemmer. Dermed vil det stå om lag innbyggere bak hvert fylkestingsmedlem i Viken. Fellesnemndas sammensetning og funksjoner Fellesnemndas størrelse og sammensetning avventes. Vedlagte reglementutkast angir hvilke fullmakter nemnda får. Fellesnemnda er foreslått vide fullmakter med den begrensning i saksbehandling hvor fylkestingene selv har kompetanse etter kommuneloven. Valg av revisor for fellesnemndas virksomhet Fylkesrådmennene foreslår at revisor for Østfold og Akershus fylkeskommuner velges som revisor for fellesnemnda i henhold til tidligere overensstemmelse i forhandlingsutvalget. Fellesnemnda avgjør hvor prosjektregnskapet føres. Denne saken sendes kontrollutvalgene til uttalelse før behandling i felles fylkestingsmøte. Opprettelse av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen Det er foreslått i fellesnemndas reglement at de har kompetanse til å opprette andre fellesorgan. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmennene foreslår at den nye fylkeskommunen får navnet Viken fylkeskommune, og at det nye fylkestinget får 87 medlemmer. Som revisor for fellesnemnda velges felles revisor Østfold og Akershus fylkeskommuner. Fellesnemndas sammensetning og funksjoner behandles 12

13 av fylkestingene. Fellesnemnda gis myndighet til å opprette andre fellesorgan. Resultatet av disse drøftingene vil bli lagt fram for behandling i det enkelte fylkesting senere i høst. Saksbehandler: Ole Kjendlie Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 13

14 1 Reglement for fellesnemnda Vedtatt av fylkestinget i Akershus xx.xx.xxxx, fylkestinget i Buskerud xx.xx.xxxx og fylkestinget i Østfold xx.xx.xxxx Innledning Fellesnemnda skal, i samsvar med bestemmelsene i reglementet her, samordne og lede prosessen med etableringen av Viken fylkeskommune, jf. inndelingsloven (LOV ) kapittel VI, kommuneloven (LOV ) 3 nr. 1 og Stortingets vedtak om sammenslåing av fylkene Østfold, Buskerud og Akershus. Fellesnemnda skal utføre sitt oppdrag på vegne av de tre eksisterende fylkeskommunene og samarbeide nært med disse. Hver av de tre fylkeskommunene har ansvar for sin drift frem til sammenslåingen. Saker av prinsipiell eller stor økonomisk betydning for Viken fylkeskommune, bør likevel, i henhold til bestemmelsene i reglementet her, drøftes i fellesnemnda før vedtak fattes i vedkommende fylkeskommune. Fellesnemnda og arbeidsutvalget Fellesnemnda skal bestå av xx medlemmer, hvorav xx medlemmer fra Buskerud, xx medlemmer fra Østfold og xx medlemmer fra Akershus. Fellesnemnda oppnevner et arbeidsutvalg bestående av xxx medlemmer. Fellesnemnda kan gi arbeidsutvalget myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker og i saker som ikke er av prinsipiell karakter. Saksbehandling m. v. Reglene i kommuneloven om valg til og saksbehandling i folkevalgte organer gjelder tilsvarende for fellesnemnda så langt ikke annet følger av inndelingsloven. Fellesnemnda bør tilstrebe konsensus ved sine avgjørelser. Hvis konsensus ikke oppnås, fattes beslutningen i henhold til kapittel 6 i kommuneloven. Fellesnemndas oppgaver og fullmakter Fellesnemda kan fatte de vedtak som er nødvendige i alle saker for å etablere Viken fylkeskommune. Fellesnemnda kan likevel ikke fatte vedtak i saker hvor de eksisterende fylkestingene, i henhold til bestemmelse i lov eller forskrift, ikke har anledning til å delegere sin kompetanse eller hvor kompetansen til å fatte vedtak vil ligge hos fylkestinget i Viken. Fellesnemnda kan ikke gripe inn i de eksisterende fylkeskommunenes virksomhet. Saker som vil ha betydning for Viken fylkeskommune, bør drøftes i fellesnemnda før det fattes vedtak i vedkommende fylkesting. Fellesnemnda bør ta initiativ til samordning mellom fylkeskommunene for å tilrettelegge for en god overgang til Viken fylkeskommune. 14

15 2 Fellesnemnda har fullmakt til å inngå enhver nødvendig avtale, blant annet om lokaler og ansettelse, som binder Viken fylkeskommune, for at organisasjonen skal være funksjonsdyktig fra Fellesnemnda skal, blant annet, ta hånd om følgende oppgaver: a) Fellesnemnda skal utrede den overordnede styringsmodellen for Viken fylkeskommune med utgangspunkt i kommunelovens rammer. b) Fellesnemnda skal fremme forslag til budsjett og økonomiplan for budsjettåret 2020, som skal behandles av fylkestinget i Viken. c) Fellesnemnda skal utarbeide forslag til delegasjonsreglement, reglement for folkevalgte organer, godtgjørelsesreglement og øvrige nødvendige reglementer for Viken fylkeskommune, som skal behandles av fylkestinget i Viken. d) Fellesnemnda skal foreslå fylkesvåpen/fylkesordførerkjede for Viken. e) Fellesnemnda skal vedta overordnede retningslinjer for personalpolitikken ved etableringen av Viken fylkeskommune. Retningslinjene kan ikke gi arbeidstakere et dårligere vern enn det som følger av hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. f) Fellesnemnda skal utarbeide en plan («omstillingsdokument») for relevante arbeidsgiverpolitiske spørsmål, herunder hvordan omstillingen til en enhetlig organisasjon skal foregå. g) Fellesnemnda skal vedta retningslinjer for organiseringen av pensjonsordning for Viken fylkeskommune. h) Fellesnemnda skal ansette administrasjonssjef for Viken fylkeskommune. i) Fellesnemnda skal ansette revisor for Viken fylkeskommune etter innstilling fra kontrollutvalgene i de eksisterende fylkeskommunene. j) Fellesnemnda kan opprette utvalg til å ivareta bestemte saksområder, ved siden av arbeidsutvalget.. k) Fellesnemnda skal velge representanter til arbeidsgiversiden i et felles partssammensatt utvalg, jf. inndelingsloven 26 annet ledd. l) Fellesnemnda skal etablere et administrativt prosjektråd bestående av fylkesrådmennene for de tre eksisterende fylkeskommunene. Prosjektrådet skal være et rådgivende organ for prosjektlederen. m) Prosjektsekretariatet skal ledes av en prosjektleder (prosjektrådmann), som ansettes/ leies inn av fellesnemnda. Øvrige ansettelser i prosjektsekretariatet, samt innleie av personell fra fylkeskommunene eller andre, foretas også av fellesnemnda. n) Fellesnemnda skal fastsette et reglement for saksbehandlingen i partssammensatt utvalg, arbeidsutvalg og andre utvalg oppnevnt av fellesnemnda. Reglementet skal også inneholde bestemmelser om godtgjøring for innehavere av verv i slike utvalg. o) Fellesnemnda skal etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer med kommunene. p) Fellesnemnda skal utarbeide en helhetlig kommunikasjonsplan for arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune. q) Fellesnemnda skal avgi uttalelse til departementet om vedtak i de tre eksisterende fylkeskommunene om budsjett og økonomiplan for 2018 og r) Fellesnemnda skal foreslå et felles styringsdokument for økonomiforvaltningen, herunder investeringer, frem til , som skal godkjennes av de tre eksisterende fylkestingene. s) Fellesnemnda skal koordinere beslutningsprosesser knyttet til regionale planer og økonomiplaner i de eksisterende fylkeskommunene frem til t) Fellesnemnda skal sørge for en hensiktsmessig og forsvarlig organisering og drift av dokumentarkivet i forbindelse med sammenslåingsprosessen. Nemnda skal opprette dokumentarkiv for Viken fylkeskommune samt beslutte hvordan depotansvaret for arkivene til de tre eksisterende fylkeskommunene skal ivaretas. 15

16 3 u) Fellesnemnda skal disponere engangstilskudd og reformstøtte fra staten i forbindelse med sammenslåingen. Kostnader som fellesnemnda påfører den enkelte fylkeskommune, belastes fellesnemnda. Det skal føres eget regnskap for fellesnemnda. 16