Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Like dokumenter
FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER. Utvalg Møtedato Saksnr.

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet

Saksframlegg. Detaljregulering for Vammaveien 129, gnr/bnr 55/8, Plan-ID

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Boligbyggeprogram for Sørum kommune

Utkast til kommuneplanens arealdel

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Bærekraftig hytteplanlegging

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 57/17 Det faste utvalg for plansaker PS

Saksframlegg. Detaljregulering for Solveien 4, gbnr 81/77, PlanID Sluttbehandling

Arealstrategi bolig. Kommuneplanens arealdel

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Boligbyggeprogram for Sørum kommune Oppdatering vedtatt

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 009/18 Formannskapet PS

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av Lagmann Lindboes vei 24, r , sluttbehandling

Hvilket samfunn skal vi bli?

UTBYGGINGSAVTALE FOR OMRÅDET MELLOM BAKKEGATA, LØVSTIEN OG TRØGSTADVEIEN I ASKIM

Planlegging av fritidsbebyggelse

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Vedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven

Boligbyggeprogram for Sørum kommune Vedtatt i kommunestyret

«Et boligområde blir aldri helt ferdig»

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning

Deres ref Vår ref Dato

Gnr 111 Bnr 37 - Kjærnesstranda 3 - Dispensasjon - Nybygg enebolig - KLAGE. Saksbehandler: Inger Torild Hågensen Saksnr.

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig»

Detaljreguleringsplan for Grålum allé 2 / Tuneveien 97 - sluttbehandling

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/ Etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /6

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANREVISJONEN I PORSGRUNN KOMMUNE HOLTA

PLANINITIATIV FOR PRIVAT REGULERINGSSAK SOLBERGFOSSVEIEN 72

Kommentarer til merknader til søknad om deling av eiendom og ny frittliggende enebolig i Barlindveien 34, gnr. 148, bnr.154, 3118 Tønsberg.

Forslag til retningslinjer for FORTETTING I VILLAOMRÅDENE - presentasjon i Formannskapsmøte

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GBNR 8/132, BERGEN KOMMUNE

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.: 13/

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Reguleringsplan for "Brøttet": - politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøte (etter PBL 12-8)

Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15 2 Bystyret /15

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

Saksbehandler: Roy Vindvik Arkiv: REG Arkivsaksnr: 08/10830 Løpenummer: 48573/09. Utvalg Planutvalg Planutvalg Bystyret

RPBA Hovedstrategien i planforslaget

Nedre Myra forslag til regulering 2. gangs behandling

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

i" *. ;, Askim kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT Postboks MOSS

Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn

Sluttbehandling - detaljregulering for Sagåa øvre - planid

LINGELEMVEIEN 17 (gbnr. 46/9). PlanID Rettet i henhold til vedtak i Plan- og utbyggingsutvalget (sak 24/14).

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Svartskog gbnr 32/70, Oppegård kommune Varsel om oppstart av detaljreguleringsplan og planprogram til offentlig ettersyn

Detaljreguleringsplan for boligområde B6 i reguleringsplan for Hørte

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMENTARER. Regionalt prioritert utbyggingsmønster. Revisjon av RPBA - Administrativ styringsgruppe 2. mai 2018

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Plan for utvikling av Ås sentrum

Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune

Varsel om oppstart- Detaljregulering Kisatunet

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Krydderveien 11 Fredrikstad kommune

Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret

Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Områdereguleringsplan for Tumyrhaugen - oppstart av planarbeid og behandling av høringsutkast til planprogram

Hvordan følges RPR-BATP arbeidet opp på regionalt og lokalt nivå? Innlegg nettverk for regional og kommunal planlegging

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

Fyllingsdalen Gnr 22 Bnr 36 Ture Nermans vei. Boliger, Arealplan-ID Forslag til Detaljregulering. 1.gangs behandling

Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta - oppstart av detaljregulering

Planbeskrivelse tilknyttet. Detaljreguleringsplan for konsentrert bebyggelse nordvest for Løberg, Lyefjell Plan nr

R-310 Detaljreguleringsplan for Brekkeveien 19 m.m. - Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Saksbehandler: Solveig Viste Saksnr.

SÆRUTSKRIFT. Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: REGPL Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/14 Formannskapet

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus

Kommuneplanens arealdel for perioden

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Saksframlegg. Detaljregulering for del av Løkenskogen, 54/216, felt B5, B6 og B7, PlanID

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.: 13/

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT Datert: Sist revidert:

1. presentasjon av tiltaket/planområdet

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrensen på plankart datert

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato:

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Planmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal

Transkript:

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse i boligområder (2.2.b): Ved utbygging i nye byggeområder for boliger skal det tilstrebes en høy arealutnytting. Utbygging skal gjennomføres med ulike boligtyper: eneboliger, rekkehus, boligblokker og annen konsentrert boligbebyggelse. Veiledende gjennomsnittlig tetthet i nye byggeområder for boliger er 3 boliger pr. dekar 1. Ved boligbygging i sentrumsområdene skal det tilstrebes en høyere tetthet. Gjennom reguleringsplanleggingen og ved øvrig tilrettelegging skal det stimuleres til fortetting og høy arealutnyttelse i eksisterende boligområder. I kommuneplanens arealdel er det satt av ca. 700 dekar til nye byggeområder for boliger. Med den angitte veiledende tettheten gir disse arealreservene mulighet for ca. 2.100 nye boliger. Når det gjelder fortetting i eksisterende boligområder angir ikke retningslinjene til kommuneplanens arealdel 2008-2019 veiledende gjennomsnittlig tetthet, slik det er angitt for nye byggeområder (3 boliger pr. dekar). Fylkesplan for Østfold, forutsetninger for befolkningsvekst og fortettingsbehov Arealstrategien i fylkesplanen forutsetter en felles arealkvote, og rekkefølgebestemmelser for utbygging, for kommunene i Indre Østfold fram til 2050. Hensikten med arealkvoten er å redusere nedbyggingen av dyrka mark og å redusere klimagassutslippene, ved å utvikle kompakte tettsteder. Dette medfører arealeffektivisering ved fortetting, transformasjon (ny bruk av tidligere utbygde områder) og høy utbyggingstetthet i nye byggeområder. Forutsetningene i fylkesplanens arealstrategi kan medføre at Askim kommune fram mot 2050 ikke får godkjent nye byggeområder, ut over de byggeområdene som allerede er lagt inn i gjeldene arealdel. I Askim kommunes Visjonsplan 2006-2017 (kommuneplanens samfunnsdel) er målsettingen en årlig befolkningsvekst på 100-200 nye innbyggere. Den vedtatte fylkesplanen legger også til rette for en slik befolkningsvekst. Med det høyeste målet for befolkningsvekst vil Askim kommunes folketall være opp mot 25.000 i 2050. Det vil da være behov for ca. 5.000 nye boliger. Med de areareservene som er satt av i gjeldende arealdel må opp mot 3.000 nye boliger bygges i sentrumsområdene og ved fortetting i eksisterende boligområder. 1 Gjennomsnittlig tetthet omfatter byggeområdens bruttoareal, inkludert veier, plasser, friområder og lekeplasser (grønne områder) og fellesareal. 1

Bærekraftig byutvikling tilsier fortetting Miljøverndepartementet har utarbeidet en veileder om fortetting (T-1267): Fortetting med kvalitet. Bebyggelse og grønnstruktur. Veilederen angir syv gode grunner til å satse på fortetting: 1. Fortetting gir relativt mindre transport. 2. Fortetting kan bety forholdsvis mindre energi til bygningsoppvarming. 3. Fortetting skåner landbruksområder, bevarer biologisk mangfold og sammenhengende friluftsområder. 4. Fortetting betyr mindre ressurser til drift av tettstedet. 5. Fortetting kan gi urbane kvaliteter. 6. Fortetting kan gi et alternativt botilbud. 7. Fortetting kan gi bedre servicetilbud Veilederen angir fire farer ved fortetting: 1. Fortetting kan føre til at grønne lunger bygges ned. 2. Fortetting kan gi uheldige trafikkbelastninger. 3. Fortetting kan gi reduserte bokvaliteter. 4. Fortetting kan forstyrre eller ødelegge tettstedets særpreg, kulturhistoriske elementer og landskapstrekk. Ulike typer fortetting Fortetting i eksisterende boligområder er ikke noe nytt i Askim. Erfaringene til nå er knyttet til to typer fortetting med moderat utnyttelse: Fradeling fra en stor eneboligtomt for å bygge en ny enebolig (endring til opp mot 2 boliger pr. dekar). Bygging av rekkehus i to etasjer på en eller fler eneboligtomter (endring til 3-4 boliger pr. dekar). Forutsetningene i gjeldende reguleringsplaner medfører krav om nye reguleringsplaner for fortetting med rekkehus. I enkelte tilfeller er det nødvendig med nye reguleringsplaner for å kunne fradele til nye eneboligtomter. I den senere tid har det oppstått ønsker/søknader om en tredje type fortetting med høy utnyttelse: Bygging av nye boliger med tre eller fler etasjer på en eller fler eneboligtomter (endring til mer enn 4 boliger pr. dekar). Forutsetningene i gjeldende reguleringsplaner medfører krav om nye reguleringsplaner for denne type fortetting. 2

Reguleringsplaner for fortetting i eksisterende boligområder skaper stort engasjement fra boligeiere, som ikke ønsker endringer i boligområdet sitt. Både i Askim og i øvrige kommuner skaper utfordringene knyttet til fortettingsprosjekter stort politisk engasjement. Det er ikke uvanlig med omfattende saksbehandling og politisk debatt, som i enkelte saker til slutt ender med avslag på søknader om fortetting. Fortetting i kommuneplanens arealdel Gjeldende arealdel angir bare generelle forutsetninger for arealeffektivitet og fortetting. Ved utarbeidelse av ny arealdel må det utarbeides mer detaljerte bestemmelser og retningslinjer enn det som er angitt i gjeldende plan. Dette vil være nødvendig for å fastsette overordnede bestemmelser og retningslinjer for opp mot 3.000 nye boliger i sentrumsområdene og ved fortetting i eksisterende boligområder. Som en innledning til arbeidet med kommuneplanens arealdel må det gjennomføres en politisk debatt for å utvikle aktuelle strategier og retningslinjer for fortetting. Fortetting i reguleringsplaner Konkrete og detaljerte forutsetninger for fortetting må vedtas ved behandling av områdereguleringsplaner eller detaljreguleringsplaner. Ved behandlingen må det tas standpunkt til plantype. Det må også tas standpunkt om hvert enkelt reguleringsområde skal omfatte det aktuelle utbyggingsområdet eller om reguleringsområdet skal omfatte et større sammenhengende område. En privat utbygger har nå igangsatt arbeidet med å utarbeide detaljreguleringsplan for en boligblokk på fire etasjer på en eneboligtomt ved Gamle Kirkevei. Boligeiere i naboområdene har uttrykt sterk skepsis til planforslaget. I et område ved Osloveien/Volleneveien er det igangsatt reguleringsarbeid der det foreslås nye boliger med høy utnyttelse på tre eiendommer (to av eiendommer eies av Askim kommune). Områdereguleringsplan skal omfatte eiendommer i et sammenhengende område omkring de tre eiendommene der utbygger foreslår høy utnyttelse. Det er enda ikke utarbeidet forslag til reguleringsplan for dette området. Med utgangspunkt i forutsetninger og retningslinjer i kommuneplanens arealdel 2008-2019 kan både detaljreguleringsplan og områdereguleringsplan være aktuelt. Det må likevel i hver enkelt sak/søknad om fortetting vurderes hvilken type reguleringsplan som er aktuell. I mange saker/søknader vil det være hensiktsmessig å utarbeide og vedta ny reguleringsplan for et sammenhengende område og ikke bare utarbeide og vedta ny reguleringsplan for et begrenset område. Fortetting med høy utnyttelse har større betydning for omkringliggende eiendommer og infrastruktur, enn fortetting med lav utnyttelse. 3

Det er uttrykt et politisk ønske om å vurdere fortetting i eksisterende boligområder i en større sammenheng, før det tas standpunkt til det aktuelle reguleringsforslaget ved Gamle Kirkevei. Mulige områder for fortetting i Askim Sentrumsnære boligområder er mest aktuelle for fortetting med høy utnyttelse (mer enn 4 boliger pr. dekar). De sentrumsnære boligområdene er stort sett bebygd med eneboliger med store tomter (gjennomsnittlig tetthet ned mot 0,5 boliger pr. dekar). I første omgang bør det gjennomføres vurderinger og utvikles strategier og retningslinjer for fortetting i utvalgte sentrumsnære boligområder. Hensikten med å starte med et begrenset antall områder er å få til en effektiv administrativ og politisk prosess. Det er dessuten viktig å få administrative og politiske erfaringer med de utfordringer fortetting medfører, før det gjennomføres tilsvarende prosesser for øvrige eksisterende boligområder som en del av arbeidet med å revidere kommuneplanens arealdel. Vedlagt kartskisse datert 08.01.12, viser hvilke eksisterende boligområder der det foreslås å utvikle strategier og retningslinjer for fortetting i første omgang. Utvikling av strategier og retningslinjer for fortetting Arbeidet med å utvikle aktuelle politiske strategier for fortetting kan igangsettes tidlig i 2013. Siktemålet vil være å utvikle overordnede strategier som både kan benyttes som grunnlag for revidering av kommuneplanens arealdel og for utarbeidelse av nye reguleringsplaner. Målene for arbeidet med å utvikle strategier og retningslinjer for fortetting i eksisterende boligområder er: Beskrive alternative mulighetene for fortetting i eksisterende boligområder Avklare behovet for ny teknisk og grønn infrastruktur 2 ved alternative typer fortetting Avklare i hvilke områder det skal legges til rette for fortetting og hvilken type fortetting som er aktuell Avklare i hvilke områder eller deler av områder der det ikke ligger til rette for fortetting Avklare om detaljerte forutsetninger for fortetting skal fastsettes ved detalregulering for hvert enkelt byggeprosjekt eller ved områderegulering for større sammenhengende områder Fastsette strategier og retningslinjer, som gir grunnlag for at fortetting kan skje med kvalitet Legge til rette for at strategiene og retningslinjene gir muligheter for en effektiv og forutsigbar plan- og byggesaksbehandling for utbyggere og boligeiere 2 Teknisk infrastruktur omfatter vei-, vann- og avløpsanlegg og øvrige ledninger (energiforsyning, tele og data). Grønn infrastruktur omfatter lekeplasser, parker og friområder. 4

Syv gode grunner og fire farer i veilederen fra Miljøverndepartementene inngår som en del av grunnlaget for utarbeidelse og behandling av strategier og retningslinjer for fortetting i eksisterende boligområder. Det administrative og politiske arbeidet gjennomføres i fire faser: Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 a) Kartlegging og beskrivelse av eksisterende situasjon i utvalgte boligområder b) Innhenting av erfaringer fra andre kommuner c) Sak til det faste utvalg for plansaker for å fastsette rammer og føringer for arbeidet i fase 2 og om framdriftsplan for fase 2, 3 og 4. a) Beskrive muligheter og alternativer for fortetting i hvert enkelt boligområde b) Informasjons- og dialogmøte med boligeiere og utbyggere i berørte boligområder om muligheter og alternativer for fortetting (politisk og administrativ deltakelse) d) Uttalelser fra boligeiere og utbyggere i berørte boligområder e) Sak til det faste utvalg for plansaker for å fastsette rammer og føringer for arbeidet i fase 3 a) Utarbeidelse av forslag til strategier og retningslinjer for fortetting i utvalgte boligområder b) Sak til det faste utvalg for plansaker med forslag til strategier og retningslinjer a) Informasjons- og dialogmøte med boligeiere og utbyggere i berørte boligområder om politisk vedtatt forslag til retningslinjer og strategier for fortetting i utvalgte boligområder (politisk og administrativ deltakelse). f) Uttalelser fra boligeiere og utbyggere i berørte boligområder g) Politisk sluttbehandling i det faste utvalg for plansaker og i bystyret Askim kommune team arealutvikling bolig og næring, 07.01.13 Sølve Bjørkevoll Spesialrådgiver/teamleder 5