Hva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser 1. Om matrikkelførings-seksjonen og arbeidet med eksisterende veggrenser 2. Føring av eldre saker (fram til 2010) Arnulf Haugland (Siri-Linn Ektvedt), Trondheim 25. oktober 2017
1. Om matrikkelførings-seksjonen og arbeidet med eksisterende veggrenser
Bakgrunn for matrikkelføring i Kartverket
Bakgrunn for matrikkelføring i Kartverket Matrikkellova 5a loven åpner for at kommuner kan overlate matrikkelføringen til Kartverket Brukerundersøkelsen 2011 ca. 80 kommuner ønsket bistand Ønske fra viktige interessenter Heve kvaliteten i matrikkelen
Bakgrunn for matrikkelføring i Kartverket For kommuner som har utfordringer Saker det ikke kan tas direkte gebyr for Saker hvor kommuner og andre interessenter har bedt Kartverket følge opp Kun føre for kommuner som ønsker det
Matrikkelføringsseksjonen Nyetablert i januar 2017 7 årsverk 12 kommuner med avtale Hele saksbehandlingsprosessen 9 kommuner med avtale om føring av «ikke søknadspliktige bygg» Noen avtaler om enkeltsaker ved behov for føring i administrative grenser Kun selve den tekniske føringen
Sakstyper Jordskiftesaker Nye Gamle Kvalitetsheving Sirkeleiendommer Matrikkelenheter uten teig Kvalitetsheving Eksisterende veigrenser
Kvalitetsheving eksisterende veigrenser Samarbeidsavtale mellom Kartverket og Vegvesenet Eksisterende veigrenser hvor det finnes dokumentasjon for grensene, men hvor grensene ikke er registrert i matrikkelen Enkeltvedtak Saksbehandlingsreglene i matrikkelloven og forvaltningsloven må følges Retting av opplysninger i matrikkelen jf. ml 26 Metodikk for retting av eiendomsgrenser Eget kapittel for eksisterende veggrenser kommer Regelverk og vilkår, historikk, krav til dokumentasjon, forslag til fremgangsmåte, tips og erfaringer Nyttig for både kommuner og Statens vegvesen? Ønsker at vegkontorene og fylkeskartkontor avventer arbeid til metodikken er på plass
Kvalitetsheving eksisterende veigrenser Matrikkelføring for Fyresdal kommune Tatt tid å knekke koden Sørge for riktig dokumentasjon Forstå dokumentasjon Kjøpekontrakter, hjemmelsdokumenter, skjønn, grunnmålingsprofiler, kartvedlegg Manglende dokumentasjon fra kartforretninger (protokoller, målebrev) FV 401 målt opp i ulike år 1978, 1979, 1989 og 1995
Kvalitetsheving eksisterende veigrenser Kombinasjon av flere problemstillinger Sirkeleiendommer Matrikkelenheter uten teig Ting har skjedd siden matrikkelenhetene ble målt (sammenslåinger, fradeleringer, nye hjemmelshavere osv.) Involverer mange grenser og parter Varierende dokumentasjon Samme strekning flere erverv fra ulike årstall overlappende innmålinger og dokumentasjon bruker tid på å finne det siste gjeldende
FV 401 Fyresdal kommune Statens vegvesen Finner frem og leverer dokumentasjon sortert på gårds- og bruksnummer Leverer SOSI-filer (basert på kartforretninger eller f.eks. tachymetrimålinger som er georeferert) Statens kartverk saksbehandler etter ml 26 om retting og som enkeltvedtak etter forvaltningsloven Kontrollerer dokumentasjon Testfører i testbase i matrikkelen Forhåndsvarsler (Statens vegvesen får ett forhåndsvarsel per strekning, ikke per nabo) Håndterer tilbakemeldinger på forhåndsvarsler Matrikkelfører Utsteder matrikkelbrev og underretter berørte parter Behandler eventuelle klager som første instans
FV 401 Fyresdal kommune Målinger fra 1978, 1979, 1989, 1995 og 1997 Totalt ca. 70.000 meter veggrenser Eksempler på dokumentasjon Målinger 1978-1980 Hjemmelsdokument som enten er en kjøpekontrakt eller henviser til skjønn Kartvedlegg Målinger etter 1980 Kjøpekontrakt Kartvedlegg (Protokoll) Målinger etter 1980 bør dokumenteres med protokoll fra oppmålingsforretning. I Fyresdal har kun målinger fra 1997 protokoll
FV 401 Fyresdal kommune Eksempel på kart som vedlegges forhåndsvarsel Blå = grense/det som vil bli lagt inn i matrikkelen Rød= hjelpelinje veg/det som ligger i matrikkelen fra før
2010 BRA i matrikkelen
2. Føring av eldre saker (fram til 2010)
Eiendomsregistreringshistorie (1) Fra boka Hans Sevatdals bok Eigedomshistorie
Eiendomsregistreringshistorie (2)
Eiendomsregistreringshistorie (3) 1965 Bygningsloven 62. Oppmåling. I tettbygd strøk og i områder hvor det er fastsett ved vedtekt, skal oppmåling og kartlegging av grunn vere foretatt før eigedom avhendes 1980 Delingsloven 1-1. Formål og virkeområde. Lovens formål er å sørge for at grensene for grunneiendom og festegrunn blir nøyaktig merket, målt og kartfestet, og dessuten at det blir ført oversiktlige og pålitelige registre over grunneiendom og festegrunn og data knyttet til dem. 2010 Matrikkelloven 1.Formålet med lova Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde
Utfordringer med «gammel» veggrunn Feil og mangler Ligger i matrikkelen som «mnr. mangler» Registrert med hjelpelinje veg Ikke registrert i det hele tatt Registrert med feil matrikkelnummer Ikke registrert grenser mellom riks og fylkesveg Andre utfordringer Grenser målt i lokalt nett Registrering når nabo er «kommabruk» eller uregistrert jordsameie Nabo som «sirkeleiendom» eller kun i registerdelen (uten teig)
Generelle rammer Forvaltningsloven (enkeltvedtak): Det skal forhåndsvarsles før vedtak treffes, jf. FVL 16 Det skal underrettes i etterkant av vedtaket, jf. FVL 27 Offentligrettslige regler om at matrikkelenheten må være lovlig opprettet etter reglene på etableringstidspunktet (tillatelse), evt. unntak jf. byggesaksforskriftens 4-3 Egenerklæring av eierskap (hjemmel) til offentlig veggrunn (privatretten)
De mest relevante sakstypene 1.Opprettelse av nye enheter 2.Arealoverføring til/fra offentlig veggrunn 3.(Grensejustering) 4.Klarlegging av eksisterende grense 5.Retting 6.Matrikulering av umatrikulert grunn 7.Avtale om eksisterende grense https://www.kartverket.no/eiendom/saksb ehandling/veiledning-og-kurs/veiledningfor-lokal-matrikkelmyndighet/
De mest relevante sakstypene 1.Opprettelse av nye enheter 2.Arealoverføring til/fra offentlig veggrunn 3.(Grensejustering) 4.Klarlegging av eksisterende grense 5.Retting (ml 26) 6.Matrikulering av umatrikulert grunn 7.Avtale om eksisterende grense https://www.kartverket.no/eiendom/saksb ehandling/veiledning-og-kurs/veiledningfor-lokal-matrikkelmyndighet/
Vilkår for retting (1) Retting av opplysninger i matrikkelen er hjemlet i ml 26 og mf 10. Kommunen kan rette av eget initiativ jf. ml 26 første ledd, men dette er begrenset til retting av opplysninger som ikke krever oppmålingsforretning: Kommunen kan rette, endre og leggje til opplysningar som kommunen fører i matrikkelen, når det kan gjerast utan å halde oppmålingsforretning. Andre organ som fører opplysningar i matrikkelen, kan tilsvarande rette, endre og leggje til vedkommande opplysningar.
Vilkår for retting (2) Parter kan kreve retting jf. ml 26 tredje ledd: Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det blir dokumentert at opplysningane er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringa er falle bort. Dersom det er behandla opplysningar som er urette, ufullstendige eller som det ikkje er høve til å behandle, skal det organet, som har lagt inn opplysningane, av eige tiltak rette opplysningane. Opplysningar om grenser som er fastlagde i oppmålingsforretning eller i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, kan berre rettast på grunnlag av ny oppmålingsforretning eller rettskraftig avgjerd ved domstolane.
Vilkår for retting (3) Parten(e) må dokumentere at opplysningene i matrikkelen ikke er riktig. Egne vilkår for å rette informasjon om eiendomsgrenser: Retting av grenser som er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning kan ikke rettes etter ml 26. Slike opplysninger kan kun rettes ved ny oppmålingsforretning eller rettskraftige avgjørelse fra domstolene.
Vilkår for retting (4) ml 26 fjerde ledd: Part som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast. Retting er i all hovedsak enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette medfører at det både skal underrettes før og etter matrikkelføring om vedtaket. Kommunen og de berørte parter kan ha ulik oppfatning om hva som er rett. Det er viktig at opplysninger i matrikkelen ikke rettes uten at berørte parter blir informert.
Vilkår for retting (5) Det kan ikke tas gebyr for retting jf. mf 16 andre ledd bokstav d. Før en foretar retting må en alltid arkivere før-situasjonen jf. arkivloven 9 bokstav d). Tidligere har det vært krav om å arkivere før-situasjonen i form av samlet rapport/matrikkelbrev. Etter 1. januar 2015 ble det innført historikk i matrikkelen, kommunen kan derfor henvende seg til Kartverket og be om historisk matrikkelbrev. (NB! Be om historisk matrikkelbrev fra dagen før aktuell føring).
Klargjøring og retting av eksisterende eiendomsgrenser (1) «Rundskriv H-18/15 Endringer i matrikkelforskriften fra 1. januar 2016 mv.» punkt 5, erstatter prinsipputtalelse fra Miljøverndepartementet (MD) 22.06.2012 punkt 4 om forhold rundt retting av eiendomsgrenser. Rundskriv H-18/15 omtaler klargjøring og retting av eksisterende eiendomsgrenser: Klargjøring (-legging) av eksisterende grense, jf. ml 17 og mf 36. Føring av referanse til avtale om eksisterende grense jf. ml 19 og mf 44. Part krever retting av matrikkelen jf. ml 26 tredje ledd. Lokal matrikkelmyndighet retter på eget initiativ jf. ml 26 første ledd.
Klargjøring og retting av eksisterende eiendomsgrenser (2) Referanse til avtale om eksisterende grense er presisert på følgende måte i Rundskriv H-18/15: Dersom vedkommende grense ikke er klarlagt i tidligere oppmålingsforretning, eller tilsvarende forretning etter annen eller tidligere lovgivning, kan opplysninger om grensen alternativt legges inn etter reglene om referanse til privat avtale om eksisterende grense, jf. matrikkellova 19. Alle berørte hjemmelshavere må stå bak begjæringen. Kommunen avgjør om den vil legge grensebeskrivelsen inn i matrikkelen. Det må godtgjøres at avtalen ikke innebærer en faktisk endring av eksisterende grense i strid med reglene om arealoverføring eller grensejustering.
Klargjøring og retting av eksisterende eiendomsgrenser (3) Part krever retting av matrikkelen jf. ml 26 tredje ledd. Partene må dokumentere at det foreligger enighet, jf. Rundskriv H-18/15 fra KMD: Retting kan kreves av en av partene, men det må dokumenteres at det foreligger enighet mellom alle berørte registrerte eiere og festere om rettingen. Rettingen kan ikke medføre endring av eksisterende grense i strid med reglene om arealoverføring og grensejustering.
Klargjøring og retting av eksisterende eiendomsgrenser (4) Matrikkelmyndigheten retter på eget initiativ jf. ml 26 første ledd. Registrert eier og fester skal underrettes om rettingen jf. mf 10 Kommunen skal forhåndsvarsle eller be om partenes tilslutning før endelig vedtak fattes. Forhåndsvarsel er ikke nødvendig dersom føringen gjelder rent tekniske forhold.
Klargjøring og retting av eksisterende eiendomsgrenser (5) Hovedregelen er oppmålingsforretning Finnes ikke noen form for dokumentasjon for hvor grensene til veien faktisk er, kreves det oppmålingsforretning for å få fastlagt grensene. Matrikkelloven 26 er ment for å rette opp i feil eller få registrert manglende (faktiske) opplysninger. Det er ikke et smutthull for å få registrert nye opplysninger. Det er kun når grenser er gjenstand for oppmålingsforretning at man kan kode grenser som omtvistet jf. mf 39. Det er ikke anledning til dette i rettesaker etter ml 26.
De mest relevante sakstypene 1.Opprettelse av nye enheter 2.Arealoverføring til/fra offentlig veggrunn 3.(Grensejustering) 4.Klarlegging av eksisterende grense 5.Retting 6.Matrikulering av umatrikulert grunn (ml 13) 7.Avtale om eksisterende grense https://www.kartverket.no/eiendom/saksb ehandling/veiledning-og-kurs/veiledningfor-lokal-matrikkelmyndighet/
Matrikulering av umatrikulert grunn Definert i mf 2 bokstav l): Grunneiendom eller festegrunn som var lovlig opprettet før grunneiendomsdelen av grunneiendomsadresse- og bygningsregisteret (GAB-registeret) ble satt i kraft i vedkommende kommune og som ikke er tildelt eget matrikkelnummer.
Vilkår for å matrikulere umatrikulert grunn (1) jf. ml 13 og mf 31 1. Ikke krav om tillatelse etter pbl 20-1 bokstav m) ml 13 sier at eksisterende umatrikulert grunn må være lovlig oppretta på opprettelsestidspunktet Lovleg oppretta umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn, kan matrikulerast når eigedoms- eller festeretten kan dokumenterast gjennom avtale eller anna rettsgrunnlag Dette kan være etter tidligere jordlover, bygningslover etc. Var det ikke behov for tillatelser på etableringstidspunktet anses dette som lovlig opprettet.
Vilkår for å matrikulere umatrikulert grunn (2) jf. ml 13 og mf 31 1. Ikke krav om tillatelse etter pbl 20-1 bokstav m) forts.: Dersom det ikke kan dokumenteres at matrikkelenheten er lovlig opprettet må det søkes om tillatelse etter pbl. Matrikkelføring skal ikke legalisere forhold som var i strid med ordninger som gjaldt på etableringstidspunktet
Vilkår for å matrikulere umatrikulert grunn (3) jf. ml 13 og mf 31 Eksempel: Etter utbygging ligger det igjen areal på 1/1. Dette kan for eksempel være vegareal/grøntareal. Vegen her kan ikke matrikuleres som umatrikulert grunn dersom den ikke er lovlig opprettet som egen matrikkelenhet.
Vilkår for å matrikulere umatrikulert grunn (4) jf. ml 13 og mf 31 2. Rekvisisjon Hvem som kan fremsette rekvisisjon fremgår av ml 9 andre ledd: Matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller festegrunn kan også krevjast av: a) nokon som har gjort det sannsynleg at dei eig, fester eller har del i grunneigedom eller festegrunn, eller b) staten, fylkeskommune eller kommune.
Vilkår for å matrikulere umatrikulert grunn (5) jf. ml 13 og mf 31 2. Rekvisisjon forts.: Lovleg oppretta umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn, kan matrikulerast når eigedoms- eller festeretten kan dokumenterast gjennom avtale eller anna rettsgrunnlag. Den som krever matrikkelenheten matrikkelført skal dokumentere eiendomsretten/festeretten med avtale eller annet hjemmelsgrunnlag. For grunn brukt til offentlig veg- eller jernbaneformål kan eiendomsrett dokumenteres med egenerklæring. Obs! Egenerklæringen skal bekrefte at man allerede er eier.
Vilkår for å matrikulere umatrikulert grunn (6) jf. ml 13 og mf 31 3. Krav om oppmålingsforretning jf. ml 6 første ledd bokstav b) Men det er ikke satt krav til oppmåling og merking av grensene, jf. ml 34, tredje ledd: For matrikulering av umatrikulert grunneigedom, umatrikulert festegrunn og registrering av jordsameige, er det tilstrekkeleg at grensene blir viste på kart godkjent av kommunen for slik bruk.
Vilkår for å matrikulere umatrikulert grunn (7) jf. ml 13 og mf 31 4. Matrikkelføring inkl. kontroll før matrikkelføring: Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt Kontroller at alle vilkårene i mf 27 er oppfylt Kontroller at rekvisisjonen enten gjelder festegrunn eller grunneiendom og ingen andre matrikkelenhetstyper Kontroller at det foreligger dokumentasjon på at enheten er lovlig opprettet. Evt. forhør deg med kommunen som pbl-myndighet. Kontroller at det foreligger dokumentasjon på eiendomsrett Mye av aktivitetsplikten er altså lagt til den som krever. Kommunen skal kontrollere og ta stilling til fremlagt dokumentasjon.
Vilkår for å matrikulere umatrikulert grunn (8) jf. ml 13 og mf 31 5. Tinglysing Skal kun skje dersom det er krevd særskilt. jf. ml 24 femte ledd Tilsvarende som ved registrering av jordsameie Det skal altså ikke tas ut melding til tinglysing i slike saker. Partene må selv sørge for tinglysing i etterkant av matrikkelføringen. 6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretting Reglene i ml 24 og mf 9. 7. Arkivering
Vilkår for å matrikulere umatrikulert grunn (8) jf. ml 13 og mf 31 En liten obs til slutt! Vær oppmerksom på at ikke alle Mnr mangler i matrikkelen er umatrikulert grunn. Noen matrikkelenheter ligger kun i registerdelen og mangler kobling til matrikkelkartet.
De mest relevante sakstypene 1.Opprettelse av nye enheter 2.Arealoverføring til/fra offentlig veggrunn 3.(Grensejustering) 4.Klarlegging av eksisterende grense 5.Retting 6.Matrikulering av umatrikulert grunn 7.Referanse til avtale om eksisterende grense (ml 19) https://www.kartverket.no/eiendom/saksb ehandling/veiledning-og-kurs/veiledningfor-lokal-matrikkelmyndighet/
Hva er referanse til avtale om eksisterende grense? (1) Lovutvalget ville stimulere til å friske opp eksisterende grenselinjer og grensemerker Partene kan selv gå opp eksisterende grenser, og om nødvendig sette ned nye grensemerker og sette opp avtale som beskriver grensa Referansen til avtalen blir registrert i matrikkelen Grenseforløpet kan registreres i matrikkelen på vilkår En rask og rimelig måte å løse opp i f.eks. utfordringer knyttet til kommabruk/ teig med flere matrikkelenheter.
Hva er referanse til avtale om eksisterende grense? (2) I matrikkelloven heter det at kommunen kan ta inn i matrikkelen referanse til avtale om eksisterende grense, når grensen ikke tidligere er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning etter tidligere lovgivning. Behov for noen begrepsavklaringer: Departementet har bevisst benyttet begrepet referanse. Dette for å gjøre det klart at matrikkelen ikke gir en slik avtale en mer offisiell status enn den ellers har på rent privatrettslig grunnlag Det å inngå avtale knyttet til eksisterende grense har alltid vært en del av den alminnelige private avtalefriheten Men denne kan nå få referanse i det offentlige registeret
Hva er referanse til avtale om eksisterende grense? (3) Med tilsvarende forretning menes forretning der grensene er tilsvarende nøyaktig målt og kartfesta som etter kravene i matrikkelloven. Kartforretning etter delingsloven. Forretning i tettsteder etter tidligere bygningslover og i områder der det var vedtektsfestet oppmålingsforretning, jf. kap. VIII i bygningsloven av 18. juni 1965. Sak for jordskifteretten der grensene er nøyaktig kartfestet Skylddelingsforretning etter skylddelingsloven av 1909 og tilsvarende tidligere lover og eldre saker fra jordskifteretten blir ikke regnet som tilsvarende forretning. Grenser som er markert som omstridde gjennom oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning, skal i forhold til denne bestemmelsen regnes som klarlagt grense.
Vilkår for å få referert avtale om eksisterende grense (1) jf. ml 19 og mf 44 1. Ikke krav om tillatelse etter pbl eller annet lovverk 2. Krav om matrikkelføring Kontroll om kravet har feil eller mangler. Krav kan fremsettes av dem som er nevnt i mf 44 tredje ledd: Kommunen skal kontrollere at kravet settes fram av dem som har grunnbokshjemmel som eiere av vedkommende enheter, og at avtalen ikke innebærer at grensen blir endret. Dersom avtalen berører festegrunn, skal registrert fester slutte seg til kravet.
Vilkår for å få referert avtale om eksisterende grense (2) jf. ml 19 og mf 44 2. Krav om matrikkelføring forts: Kravet skal dokumenteres med kart over grenser og grensemerker for den grensestrekning som saken gjelder avtalen som det kreves referanse til i matrikkelen dokumentasjon som viser at avtalen gjelder en eksisterende grense. 3. Ikke krav om oppmålingsforretning jf. ml 6.
Vilkår for å få referert avtale om eksisterende grense (3) jf. ml 19 og mf 44 4. Matrikkelføring Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt Kontroller at alle vilkårene i mf 27 er oppfylt Kontroll av at påkrevd dokumentasjon foreligger Avtalen må gjelde matrikulerte enheter Avtale kan kun gjelde for eksisterende grenser som ikke tidligere er fastsatt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning Det kan ikke settes ned offentlig godkjente grensemerker som er godkjent brukt ved offisiell oppmålingsforretning Kan kun brukes for grunneiendom, festegrunn eller jordsameie Kommunen skal arkivere kopi av avtalen med kartvedlegg Avtaler som gjelder punktfeste, kan ikke få referanse i matrikkelen
Vilkår for å få referert avtale om eksisterende grense (4) jf. ml 19 og mf 44 5. Tinglysing Skal ikke tinglyses Det er kun snakk om konstatering av eksisterende grenser, og det vil ikke skje noen endring som får konsekvenser for grunnboken. 6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretting Reglene i ml 24 og mf 9 7. Arkivering
De mest relevante sakstypene 1.Opprettelse av nye enheter 2.Arealoverføring til/fra offentlig veggrunn 3.(Grensejustering) 4.Klarlegging av eksisterende grense (ml 17) 5.Retting 6.Matrikulering av umatrikulert grunn 7.Avtale om eksisterende grense https://www.kartverket.no/eiendom/saksb ehandling/veiledning-og-kurs/veiledningfor-lokal-matrikkelmyndighet/
Hva er klarlegging av eksisterende grense? Det kan være aktuelt ved: Behov for klarlegging av gamle grenser som ikke tidligere er fastsatt i oppmålingsforretning Kommabruk/ teig med flere matrikkelenheter Utstikking av grensemerker som har blitt borte
Vilkår for klarlegging av eksisterende grense jf. ml 17 og mf 36 1. Ikke krav om tillatelse etter pbl 2. Rekvisisjon Kontroll om rekvisisjonen har feil eller mangler. Rekvisisjon kan fremsettes av dem som er nevnt i ml 17 Følgjande kan krevje klarlegging av eksisterande grenser utført som særskilt forretning: a) nokon som har grunnboksheimel som eigar eller festar til den aktuelle matrikkeleininga, eller b) staten, fylkeskommune eller kommune.
Vilkår for klarlegging av eksisterende grense jf. ml 17 og mf 36 3. Krav om oppmålingsforretning, jf. ml 6 bokstav d) Også der det kun er snakk om utsetting av grensemerker i henhold til tidligere oppmålingsforretning jf. merknad til mf 36 Det bør i varselet om oppmålingsforretningen orienteres om at forretningen gjelder klarlegging av eksisterende grense basert på dokumentasjon fra tidligere gjennomført forretning. 4. Matrikkelføring Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt Kontroller at alle vilkårene i mf 27 er oppfylt Kommunen kan kreve at registrert eier og registrert fester som får klarlagt eksisterende grense kvitterer for klarleggingen jf. mf 36 første ledd
Vilkår for klarlegging av eksisterende grense jf. ml 17 og mf 36 5. Tinglysing Skal ikke tinglyses Det er kun snakk om konstatering av eksisterende grenser, og det vil ikke skje noen endring som får konsekvenser for grunnboken. 6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretting Dersom klarleggingen gjelder grense som er koordinatbestemt i tidligere oppmålingsforretning, og nye koordinater ikke avviker fra tidligere koordinater med mer enn 10 cm, skal matrikkelbrev bare utstedes når dette er særskilt krevd. Kommunen skal i så fall bare underrette partene om at forretningen er gjennomført. 7. Arkivering
Kvalitet, noen tanker til slutt Hva er viktigst? Hva skal prioriteres? Hvem skal bestemme? Grunneiere og rettighetshavere Kommunene Kartverket Politikere Digitalisering/Matrikkelen som felleskomponent Store aktører (Statens vegvesen, Statskog osv.) 1.150 midlertidige forretninger etter delingsloven er ikke fullført 2.340 ikke-fullførte oppmålingsforretninger utgått på dato 225.500 matrikkelenheter helt uten grenser på landsbasis 632.000 matrikkelenheter delvis uten grenser på landsbasis 142.050 nordmenn er bosatt uten veiadresse 13 kommuner uten en eneste veiadresse Generelt dårlig utfyllingsgrad på bygninger (fullstendighet) BRA: 92,4 % BYA: 85,9 % BTA: 17,9 %
Takk for meg DET FINNES VISSE TING MAN MÅ LA VÆR AT HASTE FOR AT NÅ PIET HEIN